Overdreven opplevelse av krenkelse/NHD

[Gjest tilskuerene]

Hvordan kan man forstå at en mann, flere år etter en skilsmisse, fortsatt er fullstendig oppslukt i en opplevelse av å være et offer som har blitt krenket på det groveste ? Det virker som det snarere blir verre og ikke bedre for hvert år som går. I samarbeidsmøter er han så preget av emosjonalitet at kroppen hans dirrer og utspillene han kommer med er usakelige; alt handler om at han mener at hans tidligere ektefelle ikke gjør det han mener hun burde. Han har urealistiske forventninger til hva som er rimelige krav til ham, han mener f.eks. at han skal kunne slippe å betale bidrag (som allerede er avtalt svært lavt) for sine to barn selv om de bor fast hos mor. Det virker som om hans utvikling går i feil retning, han spiller seg mer og mer ut i de årlige møtene (slik at det virker oppsiktsvekkende på nøytrale parter) samtidig som han ser ut til å ha mistet interessen/engasjementet for barna. Virker også "tung" og uten særlig selvkontroll.

Han har alltid hatt tendens til å være mistenksom samtidig som han mener at han selv alltid har rett. Rigid i sin tenkning om andre mennesker.Velger kun jobber som gir han makt/overtak i forhold til andre mennesker. Uforsonlig; legger andre mennesker for hat.

Hans emosjonalitet, hans fokus på krenkelse og urealistiske forventninger til at hans behov skal imøtekommes i ett og alt ser ut til å øke og ikke minske, ga en ekkel følelse ved siste møte. Kjentes skremmende ut. Kan det være grunn til å frykte at han kan bli farlig siden han fortsatt primært ønsker å "ramme" sin eks ?

[Gjest Ja man kan undre]

Dette lurer sannelig jeg også på. Far har vært veldig opphengt i brukt mye negativ energi på barnebidrag. Etter at kontakten nå kun går mellom han og mitt store barn, har han overført den negative kommunikasjonen vedrørende barnebidrag over til barnet. Barnet baksnakkes hver gang barnet er der. Barnet overhører at far snakker om at barnet er bortskjemt og legger ut om barnebidrag til resten av familien. Barnet har ikke lenger lyst til å dra til far.

Dette vil jeg tro oppfattes som at barnet kun er ute etter penger. Barnet kommer ikke. Far ser nok ikke selv hvordan han oppfører seg. Hvem er det egentlig som baksnakker sitt barn som en ser sjelden?

Det ser ut til at barnebidrag rammer noen mens stolthet på en forunderlig måte.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du beskriver svært tydelig en mann med en eller flere personlighetsforstyrrelser.

Om han kan bli farlig? Den beste prediktor er om han har vært voldelig frem til nå.

Det er sjelden at slike blir voldelige uten at det har vært episoder med trusler på forhånd.

[Lillemus]

Dette lurer sannelig jeg også på. Far har vært veldig opphengt i brukt mye negativ energi på barnebidrag. Etter at kontakten nå kun går mellom han og mitt store barn, har han overført den negative kommunikasjonen vedrørende barnebidrag over til barnet. Barnet baksnakkes hver gang barnet er der. Barnet overhører at far snakker om at barnet er bortskjemt og legger ut om barnebidrag til resten av familien. Barnet har ikke lenger lyst til å dra til far.

Dette vil jeg tro oppfattes som at barnet kun er ute etter penger. Barnet kommer ikke. Far ser nok ikke selv hvordan han oppfører seg. Hvem er det egentlig som baksnakker sitt barn som en ser sjelden?

Det ser ut til at barnebidrag rammer noen mens stolthet på en forunderlig måte.

''Det ser ut til at barnebidrag rammer noen mens stolthet på en forunderlig måte.''

Enkelte menn, kanskje helst de som ikke er vant til å ha barnet i "daglig kost" ser ut til å tro at det ikke koster mange kronene å ha et barn eller to og at mor bruker opp barnebidraget på sminke, røyk og å fly på byen de helgene ungen er hos far.