God morgen

[Gjest Nickløsheletida]

Hei. Jeg har i det siste lest alt du skriver. Du blir såret når noen mener du ikke er velfungerende, og det er det jo ingen andre enn deg selv som vet det rette svaret på. Men jeg tror du "gjemmer" deg litt bak din høye intelligens. Du skriver at du har 164 i iq. Bra for deg. Men hvorfor, når du har så høy iq, vet du ikke hva du skal gjøre når et barn på to år gråter, eller våkner en time for tidlig enn du forventet? Når du har så høy iq, hvorfor lurer du da på så mange ting? Du burde heller vært en person som VI kunne spurt om hjelp fra, da du jo innehar større kunnskap enn oss andre.

For å si det sånn, jeg har IKKE så høy intelligens, men jeg hadde visst hva jeg skulle gjøre i en sånn situasjon. I andre situasjoner så hadde du visst mer enn meg.

Dette var noe som jeg har begynt å lure på i det siste, og håper ikke du blir såret igjen.

''For å si det sånn, jeg har IKKE så høy intelligens, men jeg hadde visst hva jeg skulle gjøre i en sånn situasjon''

Det er fordi du ikke har Asperger. Er det så veldig vanskelig å forstå?

[Lillemus]

Hei. Jeg har i det siste lest alt du skriver. Du blir såret når noen mener du ikke er velfungerende, og det er det jo ingen andre enn deg selv som vet det rette svaret på. Men jeg tror du "gjemmer" deg litt bak din høye intelligens. Du skriver at du har 164 i iq. Bra for deg. Men hvorfor, når du har så høy iq, vet du ikke hva du skal gjøre når et barn på to år gråter, eller våkner en time for tidlig enn du forventet? Når du har så høy iq, hvorfor lurer du da på så mange ting? Du burde heller vært en person som VI kunne spurt om hjelp fra, da du jo innehar større kunnskap enn oss andre.

For å si det sånn, jeg har IKKE så høy intelligens, men jeg hadde visst hva jeg skulle gjøre i en sånn situasjon. I andre situasjoner så hadde du visst mer enn meg.

Dette var noe som jeg har begynt å lure på i det siste, og håper ikke du blir såret igjen.

''Men hvorfor, når du har så høy iq, vet du ikke hva du skal gjøre når et barn på to år gråter, eller våkner en time for tidlig enn du forventet?''

Iq har vel fint lite med sosial intelligens å gjøre og det er vel ganske vanlig at jo høyere intelligens man har jo mer kan man slite sosialt?

[frosken]

Hei. Jeg har i det siste lest alt du skriver. Du blir såret når noen mener du ikke er velfungerende, og det er det jo ingen andre enn deg selv som vet det rette svaret på. Men jeg tror du "gjemmer" deg litt bak din høye intelligens. Du skriver at du har 164 i iq. Bra for deg. Men hvorfor, når du har så høy iq, vet du ikke hva du skal gjøre når et barn på to år gråter, eller våkner en time for tidlig enn du forventet? Når du har så høy iq, hvorfor lurer du da på så mange ting? Du burde heller vært en person som VI kunne spurt om hjelp fra, da du jo innehar større kunnskap enn oss andre.

For å si det sånn, jeg har IKKE så høy intelligens, men jeg hadde visst hva jeg skulle gjøre i en sånn situasjon. I andre situasjoner så hadde du visst mer enn meg.

Dette var noe som jeg har begynt å lure på i det siste, og håper ikke du blir såret igjen.

''Dette var noe som jeg har begynt å lure på i det siste, og håper ikke du blir såret igjen.''

Madelenemie får selv svare for om hun blir såret eller ikke såret av måten du svarer henne på. Jeg har imidlertid lyst til å si at etter min oppfatning er din måte å svare på egnet til å såre.

[Gjest Nickløsheletida]

''Men hvorfor, når du har så høy iq, vet du ikke hva du skal gjøre når et barn på to år gråter, eller våkner en time for tidlig enn du forventet?''

Iq har vel fint lite med sosial intelligens å gjøre og det er vel ganske vanlig at jo høyere intelligens man har jo mer kan man slite sosialt?

''Iq har vel fint lite med sosial intelligens å gjøre og det er vel ganske vanlig at jo høyere intelligens man har jo mer kan man slite sosialt?''

Nei, det tror jeg ikke er ganske vanlig.

[Kalevaala]

Hei. Jeg har i det siste lest alt du skriver. Du blir såret når noen mener du ikke er velfungerende, og det er det jo ingen andre enn deg selv som vet det rette svaret på. Men jeg tror du "gjemmer" deg litt bak din høye intelligens. Du skriver at du har 164 i iq. Bra for deg. Men hvorfor, når du har så høy iq, vet du ikke hva du skal gjøre når et barn på to år gråter, eller våkner en time for tidlig enn du forventet? Når du har så høy iq, hvorfor lurer du da på så mange ting? Du burde heller vært en person som VI kunne spurt om hjelp fra, da du jo innehar større kunnskap enn oss andre.

For å si det sånn, jeg har IKKE så høy intelligens, men jeg hadde visst hva jeg skulle gjøre i en sånn situasjon. I andre situasjoner så hadde du visst mer enn meg.

Dette var noe som jeg har begynt å lure på i det siste, og håper ikke du blir såret igjen.

''For å si det sånn, jeg har IKKE så høy intelligens, men jeg hadde visst hva jeg skulle gjøre i en sånn situasjon.''

Har du asperger? Hvis ikke, hvorfor sammenligner du deg selv på en nedlatende måte med en som har?

[laban]

Hei. Jeg har i det siste lest alt du skriver. Du blir såret når noen mener du ikke er velfungerende, og det er det jo ingen andre enn deg selv som vet det rette svaret på. Men jeg tror du "gjemmer" deg litt bak din høye intelligens. Du skriver at du har 164 i iq. Bra for deg. Men hvorfor, når du har så høy iq, vet du ikke hva du skal gjøre når et barn på to år gråter, eller våkner en time for tidlig enn du forventet? Når du har så høy iq, hvorfor lurer du da på så mange ting? Du burde heller vært en person som VI kunne spurt om hjelp fra, da du jo innehar større kunnskap enn oss andre.

For å si det sånn, jeg har IKKE så høy intelligens, men jeg hadde visst hva jeg skulle gjøre i en sånn situasjon. I andre situasjoner så hadde du visst mer enn meg.

Dette var noe som jeg har begynt å lure på i det siste, og håper ikke du blir såret igjen.

Det er nettopp i forhold til uventede forandringer og andre ting der man må fravike forhåndsdefinerte regler, problemene ligger.

Ref. behovet for og nytten av lister.

Jeg så et svensk TV-program for lenge siden om en som hadde liknende vansker (men ikke nøyaktig samme diagnose). Hun jobbet som flyvertinne, noe som passet henne glimrende. Hun kunne alle flytyper "utenat", visste nøyaktig hvor alt befant seg, hvordan flyet var innredet, antall ditt og datt, osv. Sa du flytype, avgangssted og destinasjon til henne, kunne hun simulere hele flyturen - ramse opp hva som ville skje til hvilket tidspunkt, alt inkludert. Flyselskap har rutiner for alt fra innlasting av mat til nødlanding, så det fungerte glimrende. Flyansatte skal jo også smile og komme med høflighetsfraser uansett hvor ekle passasjerene er, så den delen gikk også greit.

Men hun hadde store kvaler når hun fikk innkalling til foreldremøte med lite spesifikk dagsorden. Da visste hun ikke hva hun gikk til og lurte veldig på om hun ville mestre det.

[Madelenemie]

Men Madeleinemie, en liste kan hjelpe for/mot mye. Jeg bruker også lister for å huske hva jeg skal gjøre, for at ander skal huske hva de skal gjøre, osv. Og de aller fleste bruker lister i en eller annen form, for eksempel handlelister.

Men når det kommer til barn, så fungerer ikke en liste. Dersom noe skjer, så må du vite hva du skal gjøre - for du rekker ikke å sjekke listen. Dersom barnet skader seg, eller gråter - eller trenger noe, så kan ikke listen fortelle deg hvordan du skal løse det, eller hva barnet trenger.

Hva et barn trenger kan være vanskelig å vite, ofte vet ikke foreldrene det heller, men du må være rolig, trygg og omsorgsfull.

Når jeg sier du ikke burde ha ansvaret for et barn, så er ikke det fordi du er dårlig menneske, eller du ikke klarer å sette opp en liste over hva du _burde_ gjøre. Det er fordi du ikke reagerer naturlig på situasjoner som oppstår. Du blir stresset og ute av fokus av ting som er helt normale for barn å gjøre, f.eks gråte. Barn følger ikke klokker, de våkner når de våkner og slår seg når de faller - når det får deg ut av fatning, så er terskelen din for å håndtere uforutsette situasjoner lav.

Og for å sammenligne deg med meg selv da, som ikke har noen diagnose og har veldig mye med barn å gjøre: jeg kan ikke jobbe i en barnehage. Det er alt for slitsomt for meg, det er for mye støy, jeg har ikke tålmodigheten, og jeg liker ikke alle barna. Derfor kan jeg ikke jobbe i en barnehage. Jeg kan besøke den (det er veldig koselig!), og jeg kan være i den innimellom. Men det kan ikke være jobben min.

Og jeg opplever det samme med deg. Du kan fint være med barn, du kan besøke dem, snakke med dem og ha dem på besøk. Men ikke over tid, ikke hele dagen eller natten og ikke alene. Det blir for mye for deg.

At du ikke bør passe barn fordi det blir for mye for deg gjør ikke deg noe dårligere enn andre, det er veldig mange som ikke kan passe barn av forskjellige årsaker. Du er snill og godhjertet, mange er ikke det. Så du er bedre enn mange på enkelte ting, men akkurat det å være alene med barn er ikke riktig for deg.

Selv om du viser listen til psykiateren din, så endrer ikke det situasjonen. Listen din er flott! Den viser at du har tenkt gjennom de elementene man bør være forberedt på når man har med barn å gjøre. Men den hjelper deg ikke i selve situasjonen, den hjelper deg ikke med å få barnet til å slutte og gråte, eller til å være trygg når dere er ute. Det kan en liste aldri gjøre.

Lister er veldig bra til sitt bruk, men du kan aldri aldri aldri stole på en liste når det kommer til å passe barn.

Hei!

jeg er enig med deg, men i dag er jeg lei meg så jeg skal bare lese en bok.

Ville bare fortelle deg at jeg satte pris på ditt svar nå.

[Madelenemie]

Kan jeg spørre om en ting; du skriver at du kjører bil. Har du liste i bilen også, som viser hva du må gjøre i situasjoner som kan oppstå?

Hei!

Nei jeg trenger ingen, jeg liker å kjøre bil.

[Madelenemie]

Hei. Jeg har i det siste lest alt du skriver. Du blir såret når noen mener du ikke er velfungerende, og det er det jo ingen andre enn deg selv som vet det rette svaret på. Men jeg tror du "gjemmer" deg litt bak din høye intelligens. Du skriver at du har 164 i iq. Bra for deg. Men hvorfor, når du har så høy iq, vet du ikke hva du skal gjøre når et barn på to år gråter, eller våkner en time for tidlig enn du forventet? Når du har så høy iq, hvorfor lurer du da på så mange ting? Du burde heller vært en person som VI kunne spurt om hjelp fra, da du jo innehar større kunnskap enn oss andre.

For å si det sånn, jeg har IKKE så høy intelligens, men jeg hadde visst hva jeg skulle gjøre i en sånn situasjon. I andre situasjoner så hadde du visst mer enn meg.

Dette var noe som jeg har begynt å lure på i det siste, og håper ikke du blir såret igjen.

Hei!

Det er derfor jeg har lurt på om jeg orker mer mange dager for kravene til meg er høye på noe vis, de forventer nesten at jeg skal bli professor.

Jeg er flink på visse teoretiske ting, men jeg tviler selv på den IQ, men den gikk bare ut på en type tenkning slik jeg husker den, og det var lett, men alt med mennesker er ikke så logisk.

derfor er jeg veldig lei meg i dag.

[laban]

''Men hvorfor, når du har så høy iq, vet du ikke hva du skal gjøre når et barn på to år gråter, eller våkner en time for tidlig enn du forventet?''

Iq har vel fint lite med sosial intelligens å gjøre og det er vel ganske vanlig at jo høyere intelligens man har jo mer kan man slite sosialt?

Tror nok diagnosen her er viktigere enn IQen.

[Gjest grublendeikveld]

Hei!

Nei jeg trenger ingen, jeg liker å kjøre bil.

men hvis du kommer i en stressende situasjon, vet du da hva du skal gjøre? f.eks. noen kan rygge på deg, du kan rygge på noen, noen kan "kjefte" på deg fordi de tror at du snappet parkeringsplassen deres. osv.

grunnen til at jeg spør, er at min sønn har lyst til å klare billappen. men jeg har ikke lyst til at han skal kjøre bil i det hele tatt, da jeg ikke vet hvordan han vil reagere i stressituasjoner. dette vil han ikke innse selv. og jeg spurte ndh her engang om dette, og han mente at min sønn bør aldri ha lappen pga diagnosen.

[PieLill]

Hei. Jeg har i det siste lest alt du skriver. Du blir såret når noen mener du ikke er velfungerende, og det er det jo ingen andre enn deg selv som vet det rette svaret på. Men jeg tror du "gjemmer" deg litt bak din høye intelligens. Du skriver at du har 164 i iq. Bra for deg. Men hvorfor, når du har så høy iq, vet du ikke hva du skal gjøre når et barn på to år gråter, eller våkner en time for tidlig enn du forventet? Når du har så høy iq, hvorfor lurer du da på så mange ting? Du burde heller vært en person som VI kunne spurt om hjelp fra, da du jo innehar større kunnskap enn oss andre.

For å si det sånn, jeg har IKKE så høy intelligens, men jeg hadde visst hva jeg skulle gjøre i en sånn situasjon. I andre situasjoner så hadde du visst mer enn meg.

Dette var noe som jeg har begynt å lure på i det siste, og håper ikke du blir såret igjen.

''For å si det sånn, jeg har IKKE så høy intelligens, men jeg hadde visst hva jeg skulle gjøre i en sånn situasjon. I andre situasjoner så hadde du visst mer enn meg. ''

Hvor stor del av en IQ-test tror du omhandler tolkning av barnegråt og nonverbal kommunikasjon? IQ tar kun for seg et smalt spekter av det som utgjør menneskelig intelligens. Det går på det matematiske og logiske.

Den tar ikke for seg den type intelligens som gjør noen i stand til å huske navn og ansikter etter første møte. Heller ikke det som gjør at noen klarer å gjøre rent et hotellrom fire ganger raskere enn andre. Absolutt gehør eller øyemål som gjør målbånd og vater nesten overflødig.

Hva er så merkelig med at noen er kløppere på en ting og strever med noe annet?

Med sine innlegg her på DOL viser Madelenemie en beundringsverdig evne til å reflektere, tenke utenfor egen boks og bevege seg utenfor egen komfortsone.

mvh

[Madelenemie]

''For å si det sånn, jeg har IKKE så høy intelligens, men jeg hadde visst hva jeg skulle gjøre i en sånn situasjon. I andre situasjoner så hadde du visst mer enn meg. ''

Hvor stor del av en IQ-test tror du omhandler tolkning av barnegråt og nonverbal kommunikasjon? IQ tar kun for seg et smalt spekter av det som utgjør menneskelig intelligens. Det går på det matematiske og logiske.

Den tar ikke for seg den type intelligens som gjør noen i stand til å huske navn og ansikter etter første møte. Heller ikke det som gjør at noen klarer å gjøre rent et hotellrom fire ganger raskere enn andre. Absolutt gehør eller øyemål som gjør målbånd og vater nesten overflødig.

Hva er så merkelig med at noen er kløppere på en ting og strever med noe annet?

Med sine innlegg her på DOL viser Madelenemie en beundringsverdig evne til å reflektere, tenke utenfor egen boks og bevege seg utenfor egen komfortsone.

mvh

Hei!

Det er akkurat sånn det er på mange måter,

Jeg finner mennesker uhyre vanskelige å forstå,

hele livet har jeg slitt med det,

Sett jentene leke, sett guttene leke, men mest sett linjene rundt meg, symetrien og fargene, det var mye lettere å forstå enn den vanskelige leken eller den vanskelige kommunikasjonen.

Det var gøy å lage veier i sandkassen se bilene forsvinne inn, å komme ut på den andre siden, det satt noen der ved siden av meg alltid, han het Roy og jeg har bilde av han. det var en morsom lek, bilene gjorde alt og vi trengte bare å grava, lage flere veier og flere tunneller som bilene kunne kjøre inn i.

jeg husker lukten av sand og vann, alt fint, alt bra, helt til lydene ødela det fine, knuste noe inni meg, og man må holde seg for ørene; Spsetid, alle inn, synge sang, mye bråk, ikke gøy mer.

Da var leken på sitt enkleste, men den ble mye mer vanskelig med årene.

Jeg er ikke flink med mennesker, det er dumt, men jeg vil gjerne forstå mer, det er litt nøkkelen til en del av livet som jeg ikke viste så mye om før jeg fikk diagnosen.

Men noen ganger får jeg vondt i magen, blir usikker på om glade ord eller sinte ord, da tenker jeg, tror glade ord, også prøver jeg å forstå det som blir skrevet til meg.

Noen mennesker er bare snille, noen er litt skarpe, noen er bløte og myke og søte og skriver sånne ord som er ufarlige og trygge. men uansett er det noe å lære også fra de sinte, men de kan man få vondt i magen av litt sånn som hvis man spiser for mye sjokolade, for da får jeg vondt i magen.

Når man er lei seg er det fint med bløte, søte mennesker som man vet man ikke får vondt i magen av i vertfall.

Håper du skjønner.

Takk

[PieLill]

Hei!

Det er akkurat sånn det er på mange måter,

Jeg finner mennesker uhyre vanskelige å forstå,

hele livet har jeg slitt med det,

Sett jentene leke, sett guttene leke, men mest sett linjene rundt meg, symetrien og fargene, det var mye lettere å forstå enn den vanskelige leken eller den vanskelige kommunikasjonen.

Det var gøy å lage veier i sandkassen se bilene forsvinne inn, å komme ut på den andre siden, det satt noen der ved siden av meg alltid, han het Roy og jeg har bilde av han. det var en morsom lek, bilene gjorde alt og vi trengte bare å grava, lage flere veier og flere tunneller som bilene kunne kjøre inn i.

jeg husker lukten av sand og vann, alt fint, alt bra, helt til lydene ødela det fine, knuste noe inni meg, og man må holde seg for ørene; Spsetid, alle inn, synge sang, mye bråk, ikke gøy mer.

Da var leken på sitt enkleste, men den ble mye mer vanskelig med årene.

Jeg er ikke flink med mennesker, det er dumt, men jeg vil gjerne forstå mer, det er litt nøkkelen til en del av livet som jeg ikke viste så mye om før jeg fikk diagnosen.

Men noen ganger får jeg vondt i magen, blir usikker på om glade ord eller sinte ord, da tenker jeg, tror glade ord, også prøver jeg å forstå det som blir skrevet til meg.

Noen mennesker er bare snille, noen er litt skarpe, noen er bløte og myke og søte og skriver sånne ord som er ufarlige og trygge. men uansett er det noe å lære også fra de sinte, men de kan man få vondt i magen av litt sånn som hvis man spiser for mye sjokolade, for da får jeg vondt i magen.

Når man er lei seg er det fint med bløte, søte mennesker som man vet man ikke får vondt i magen av i vertfall.

Håper du skjønner.

Takk

Ja, vi trenger de menneskene som vil oss vell.

Sinte ord er ikke alltid sanne. Noen ganger fordi ordene i seg selv er usanne. Andre ganger mest fordi følelsene de gir kommer av usanne tanker. Tanker om at vi er udugelige, håpløse og mindre verdt.

mvh

[Gjest grublendeikveld]

Hei!

Endring kan ta tid, men jeg lærer av det mennesker sier, men forandring skjer ikke momentant, men er ofte gradvis.

Når det gjelder det med lege så er det vanskelig med sånne drømmer som blir knust....

Ja, jeg skjønner at endring tar tid. Men i en barnepass situasjon, så kan ikke endring ta tid! Da må ting skje akkurat der og da.

[Gjest grublendeikveld]

Hei!

Det er akkurat sånn det er på mange måter,

Jeg finner mennesker uhyre vanskelige å forstå,

hele livet har jeg slitt med det,

Sett jentene leke, sett guttene leke, men mest sett linjene rundt meg, symetrien og fargene, det var mye lettere å forstå enn den vanskelige leken eller den vanskelige kommunikasjonen.

Det var gøy å lage veier i sandkassen se bilene forsvinne inn, å komme ut på den andre siden, det satt noen der ved siden av meg alltid, han het Roy og jeg har bilde av han. det var en morsom lek, bilene gjorde alt og vi trengte bare å grava, lage flere veier og flere tunneller som bilene kunne kjøre inn i.

jeg husker lukten av sand og vann, alt fint, alt bra, helt til lydene ødela det fine, knuste noe inni meg, og man må holde seg for ørene; Spsetid, alle inn, synge sang, mye bråk, ikke gøy mer.

Da var leken på sitt enkleste, men den ble mye mer vanskelig med årene.

Jeg er ikke flink med mennesker, det er dumt, men jeg vil gjerne forstå mer, det er litt nøkkelen til en del av livet som jeg ikke viste så mye om før jeg fikk diagnosen.

Men noen ganger får jeg vondt i magen, blir usikker på om glade ord eller sinte ord, da tenker jeg, tror glade ord, også prøver jeg å forstå det som blir skrevet til meg.

Noen mennesker er bare snille, noen er litt skarpe, noen er bløte og myke og søte og skriver sånne ord som er ufarlige og trygge. men uansett er det noe å lære også fra de sinte, men de kan man få vondt i magen av litt sånn som hvis man spiser for mye sjokolade, for da får jeg vondt i magen.

Når man er lei seg er det fint med bløte, søte mennesker som man vet man ikke får vondt i magen av i vertfall.

Håper du skjønner.

Takk

hvis du mener at jeg er en av de "sinte" så tar du feil. Jeg er vel det minst sinte mennesket som finnes. Jeg blir aldri sint.

Og jeg skjønner at det ikke er enkelt å ha asperger, som jeg har sagt før: jeg kjenner to jenter med asperger. den ene klarer seg utrolig bra, den andre er kronisk deprimert og sover hele døgnet, så og si.

og min sønn har diagnosen høytfungerende autisme, med grenser til asperger. men han "virker" ikke slik som deg. han ville bl.a. aldri tatt på seg å passe et barn, da han vet selv at det klarer han ikke.

derfor har jeg skrevet at ingen med asperger er like, ingen med autisme er like. du har problemer med å si nei, det har ikke han. han ser også helt normal ut. men en skjønner at noe er galt når en snakker lenge med han.

[Madelenemie]

men hvis du kommer i en stressende situasjon, vet du da hva du skal gjøre? f.eks. noen kan rygge på deg, du kan rygge på noen, noen kan "kjefte" på deg fordi de tror at du snappet parkeringsplassen deres. osv.

grunnen til at jeg spør, er at min sønn har lyst til å klare billappen. men jeg har ikke lyst til at han skal kjøre bil i det hele tatt, da jeg ikke vet hvordan han vil reagere i stressituasjoner. dette vil han ikke innse selv. og jeg spurte ndh her engang om dette, og han mente at min sønn bør aldri ha lappen pga diagnosen.

Hei!

Jeg har vært i noen situasjoner som ikke var bra. jeg ble redd og fortalte dette til min psykiater, da jeg lurte på om jeg ikke var egnet for å ha sertifikat

Den ene gangen traff jeg en syklist fordi døren på bilen plutselig åpnet seg, jeg ble svært stresset, men parkerte bilen et sikkert sted, for det tenkte jeg på. Men jeg gikk ikke ut av bilen først for jeg tenkte "regel 1 ikke lage trafikk kaos for andre, parker på sikkert sted".

Når jeg så kom ut av min bil var syklisten borte, jeg fikk ikke sagt unnskyld og jeg så på bakken om det var noe glass eller blod, men det var det ikke. Så tenkte jeg at jeg reagerte feil, jeg skulle slett ikke kjørt for å parkere, men nok gått ut av bilen først. Det forundret meg at jeg ikke tenkte på det. Nå vil jeg tenke på det.

En annen situasjon var da noen gjorde gravearbeider og jeg ikke oppdaget dette før jeg hørte lyden av asfaltknuser inn i ørene mine. Jeg hadde liten fart, det var i oslo sentrum, jeg stoppet bilen og holdt meg for ørene til jeg fikk bitt i meg smerten og klarte å holde i rattet igjen.

Jeg er likevel en bedre sjåfør enn mange, jeg følger alle regler, hjelper andre frem i trafikken, både ved å bruke blinklys og hender, står ikke på min rett. Ser jeg det er vanskelig å komme ut på hovedvei slipper jeg alltid frem en eller to biler. Slik at man får god trafikkflyt. Og jeg smiler til mennesker for jeg liker å være hyggelig og hjelpsom.

Jeg liker å kjøre bil, er teknisk flink, og stod på første forsøk både på teori og oppkjøring, på bil og buss og tilhenger.

Jeg tror mange gjør langt flere feil enn meg i trafikken, da tenker jeg på, kjører for fort, kjører for sakte og kaper irritasjon, er aggresive og uvennlige og slipper ikke frem osv... Jeg gjør ikke slike ting.

En gang tutet jeg på en mann, han gikk på rødt lys, meget sakte over en vei, hånd i hånd med en dame, jeg syns oppførselen virket litt respektløs, for de gikk svært sakte. Da jeg tutet, hoppet han frem mot meg og knyttet nevene. Jeg ble redd og tenkte "Skal han slå meg?", men så gikk han og jeg var glad, han hadde tattoveringer og ørering og så egentlig litt skummel ut. hadde han slått meg, så hadde nok det vært lett for jeg tar ikke igjen, jeg er heller ikke stor.

Jeg tror man fint kan ha sertifikat og ha asperger syndrom, selv om det nok må vurdereres i hvert enkelt tilfelle. Jeg kjørte bil med en dame med As en gang og hun kjørte så sakte at jeg mest ville gå ut av bilen, sånt syns jeg er forferdelig irriterende, 30 km/h i 60 sone ? Andre billister blir jo sinte og gjør farlige forbikjøringer når man kjører slik.

I villaområder kjører jeg saktere enn de fleste dette fordi jeg vet hvor liten fart man skal før man ikke får stoppet og barn kan jo komme løpende fort ut av sine innkjørsler.

Andre sier jeg er en god sjåfør, selv syns jeg det, men jeg unngår å kjøre når jeg er sliten, for da blir jeg fjern og jeg er så redd for å skade noen.

Viste ikke at NHD anbefalte det, tror han mener man fint kan ha sertifikat og asperger syndrom, men at det må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

[Madelenemie]

hvis du mener at jeg er en av de "sinte" så tar du feil. Jeg er vel det minst sinte mennesket som finnes. Jeg blir aldri sint.

Og jeg skjønner at det ikke er enkelt å ha asperger, som jeg har sagt før: jeg kjenner to jenter med asperger. den ene klarer seg utrolig bra, den andre er kronisk deprimert og sover hele døgnet, så og si.

og min sønn har diagnosen høytfungerende autisme, med grenser til asperger. men han "virker" ikke slik som deg. han ville bl.a. aldri tatt på seg å passe et barn, da han vet selv at det klarer han ikke.

derfor har jeg skrevet at ingen med asperger er like, ingen med autisme er like. du har problemer med å si nei, det har ikke han. han ser også helt normal ut. men en skjønner at noe er galt når en snakker lenge med han.

Hei!

jeg fester meg ikke alltid ved hvem som er sinte, da må det være at det er veldig ofte at en og samme er sint

men jeg ser navnene på dem som er helt trygge å lese.

Jeg er veldig hjelpsom av natur, jeg trenger hjelp til å sette grenser, jeg er ikke flink til å si nei, jeg øver meg på det fordi min psykiater sier det er viktig å klare det.

Dessuten har jeg jo barn og klarer det fint, så hvorfor skulle jeg ikke da fint klare å passe noens barn? Jeg blir av andre oppfattet som snill, jeg er snill også, men jeg blir fort stresset.

Min sønn vil nok verken si ja til å passe noens barn, men så er han heller ikke opptatt av å være snill, han tenker hele tiden på seg selv. Han ser lite andres behov, der er jeg forskjellig.

derfor blir jeg kanskje så fortvilt også fordi jeg vil, men får ikke til, det er som om noe ikke faller så naturlig og da tenker jeg fort, bedre rutiner/lister så ordner alt seg, for mye ordner seg nettopp ved lister.

Jeg vet ikke hvor gamle de jentene du kjenner er, men jeg klarte meg jo både så bra at jeg ble novise, senere ble gift, jobbet og fikk barn og lever et ordnet liv, noe ganske få med asperger syndrom gjør, derfor mener nok jeg selv og andre som kjenner meg i RL at jeg er godtfungerende, inkludert mennesker jeg kjenner med asperger syndrom, som både ønsker å være gift, ha barn, men som ikke får det til likevel, dem er det langt flere av.

[Madelenemie]

Ja, vi trenger de menneskene som vil oss vell.

Sinte ord er ikke alltid sanne. Noen ganger fordi ordene i seg selv er usanne. Andre ganger mest fordi følelsene de gir kommer av usanne tanker. Tanker om at vi er udugelige, håpløse og mindre verdt.

mvh

Hei!

Okey, det skal jeg prøve å huske på

[Gjest Nickløsheletida]

hvis du mener at jeg er en av de "sinte" så tar du feil. Jeg er vel det minst sinte mennesket som finnes. Jeg blir aldri sint.

Og jeg skjønner at det ikke er enkelt å ha asperger, som jeg har sagt før: jeg kjenner to jenter med asperger. den ene klarer seg utrolig bra, den andre er kronisk deprimert og sover hele døgnet, så og si.

og min sønn har diagnosen høytfungerende autisme, med grenser til asperger. men han "virker" ikke slik som deg. han ville bl.a. aldri tatt på seg å passe et barn, da han vet selv at det klarer han ikke.

derfor har jeg skrevet at ingen med asperger er like, ingen med autisme er like. du har problemer med å si nei, det har ikke han. han ser også helt normal ut. men en skjønner at noe er galt når en snakker lenge med han.

''og min sønn har diagnosen høytfungerende autisme, med grenser til asperger. men han "virker" ikke slik som deg. han ville bl.a. aldri tatt på seg å passe et barn, da han vet selv at det klarer han ikke''

Og hvor mange sønner uten Asperger/autisme ville sagt nei til å passe et barn, fordi de mener det ikke klarer det (gidder det), tror du?