Utestenge barn

[tzatziki1365380058]

Nei, foreldrene sier ikke det samme til barnet, og jeg har verken ork eller lyst til å være med i leken eller ta denne samtalen hver eneste dag. Jeg har et liv, som ikke innbefatter å bedrive detaljoppdragelse av andres barn. Vi snakker ikke om en 3-åring her, altså, men et barn i småskolen.

Foreldrene mener at barnet er gulli søtt og nydelig, at alt det gjør er digg, og at andre barn skal stelle varsomt med det. Når jeg forteller hvordan det oppfører seg her, så blir de lett fornærmet og mener jeg overdriver.

Slikt gidder jeg ikke.

Jeg hadde snakket med skolen.

Jeg skjønner at du ikke har lyst til å oppdra barnet på jevnlig basis, men jeg kan vedde ganske mye på at dette barnet kommer til å lage mer og mer trøbbel for alle, dersom ikke noen får hjulpet det snart.

[Gjest bruk skjønn!]

Det må være lov å bruke skjønn, kommer det to på døra og det er kun en som får lov å komme inn vil den andre bli dypt såret, samme hvis det kommer en gjeng på 6 barn, og kun en av de ikke får bli med...

Husker selv da jeg var barn, jeg og en venninne ringte på hos en jente i klassen og spurte om vi fikk komme på besøk. Da sa hun at hun kun fikk lov å ha besøk av en om gangen... og da ble det venninna mi som fikk komme. Gjett om jeg følte meg utestengt, ble skikkelig deppa, ja faktisk sliter jeg med dette ennå...

[morsan]

Naboen stenger nemlig konsekvent gutten min ute... Jeg kommer til å gi beskjed til frøkna at da får hun heller finne noen andre å leke med, eller leke med broren. Det der gidder jeg ikke.

Er det slik at datteren din leker med nabojenta, og så får ikke sønnen din lov til å være med på leken?

[EnolaGay]

Er det slik at datteren din leker med nabojenta, og så får ikke sønnen din lov til å være med på leken?

Ja etter det vi kan se, og dette er det foreldrene som bestemmer tenker jeg. Datteren er litt yngre enn mine.

[Mammantil3]

Jeg hadde snakket med skolen.

Jeg skjønner at du ikke har lyst til å oppdra barnet på jevnlig basis, men jeg kan vedde ganske mye på at dette barnet kommer til å lage mer og mer trøbbel for alle, dersom ikke noen får hjulpet det snart.

Siden jeg har et kronisk sykt barn, har jeg tilbragt mye tid på skolen og sett barnet der. Det oppfører seg likt i friminuttene, så jeg tipper skolen er klar over problematikken.

Og forøvrig tror jeg du har rett.

[morsan]

Ja etter det vi kan se, og dette er det foreldrene som bestemmer tenker jeg. Datteren er litt yngre enn mine.

Jeg tror jeg her heller ville fokusert på å prøve å hjelpe gutten til å finne venner på samme alder og av eget kjønn. Jeg skjønner at det føles kjipt når han stenges ute, men jeg forstår den andre familien/datteren også.

Da min sønn var liten skjedde det nesten alt for ofte at en venn kom med en mer enn to år yngre lillebror på slep. Foreldrene syntes dette var en grei ordning, fremfor å følge barna til hver sin kompis, og den minste gutten syntes nok det var stas å være med de to største. Og det var greit for både de to største og for meg at han var her _en gang i blant_, men jeg irriterte meg over at foreldrene tok det for gitt at han nesten alltid skulle få være med. Han var tross alt drøyt to år yngre, det kunne hende at enda flere på alder med de største gutta kom og da var det ikke alltid like greit at det var en såpass liten gutt med, og det ble også mer oppfølging på meg, da den minste lettere ble sutrete og sladrete osv. Jeg avviste aldri denne gutten, men jeg irriterte meg, og jeg syntes disse foreldrene gjorde han en bjørnetjeneste.

Jeg kjenner også noen som har tvillinger, gutt og jente. Da de var små var det slik at jenta var mest utadvent og skaffet seg nye venner (jenter). Gutten fant det nok både lettvint og greit at søsteren liksom skaffet venner for dem begge, så han hang seg på leken her. Men disse jentene så nok oftest på tvillingjenta som _sin_ venn, og broren som en som bare "var med" når det passet seg slik. De var derfor ikke sjelden at når det ble bursdag, ble bare tvillingjenta invitert og ikke broren. Foreldrene var veldig opprørt over dette, for fra deres synspunkt var bursdagsbarnet venn av begge tvillingene. Jeg skjønner at det er leit å oppdage at vennskapet ikke var så gjensidig som man trodde, men også her synes jeg foreldrene gjorde gutten en bjørnetjeneste ved å hele tiden legge opp til at tvillingene skulle behandles som en gruppe (gjaldt flere områder).

Jeg forsvarer ikke at naboen (foreldrene evt på oppfordring av jenta) avviser gutten din, og ihvertfall ikke dersom dette skjer på en kjip måte (lar være å åpne døra mm,eller slipper inn datteren din og ikke sønnen når de begge to komemr på døra samtidig), men jeg synes du bør vurdere å legge til rette for at han finner venner som er _sine_, også om det innebærer at du må følge han til et hus lenger bort fremfor å bare la han lettvint løpe over til naboen.

Dernest synes jeg synd på datteren din som skal "straffes" ved at hun nektes å leke med venninna i nabohuset fordi broren ellers blir uten noen å leke med.

[Mammantil3]

Jeg tror jeg her heller ville fokusert på å prøve å hjelpe gutten til å finne venner på samme alder og av eget kjønn. Jeg skjønner at det føles kjipt når han stenges ute, men jeg forstår den andre familien/datteren også.

Da min sønn var liten skjedde det nesten alt for ofte at en venn kom med en mer enn to år yngre lillebror på slep. Foreldrene syntes dette var en grei ordning, fremfor å følge barna til hver sin kompis, og den minste gutten syntes nok det var stas å være med de to største. Og det var greit for både de to største og for meg at han var her _en gang i blant_, men jeg irriterte meg over at foreldrene tok det for gitt at han nesten alltid skulle få være med. Han var tross alt drøyt to år yngre, det kunne hende at enda flere på alder med de største gutta kom og da var det ikke alltid like greit at det var en såpass liten gutt med, og det ble også mer oppfølging på meg, da den minste lettere ble sutrete og sladrete osv. Jeg avviste aldri denne gutten, men jeg irriterte meg, og jeg syntes disse foreldrene gjorde han en bjørnetjeneste.

Jeg kjenner også noen som har tvillinger, gutt og jente. Da de var små var det slik at jenta var mest utadvent og skaffet seg nye venner (jenter). Gutten fant det nok både lettvint og greit at søsteren liksom skaffet venner for dem begge, så han hang seg på leken her. Men disse jentene så nok oftest på tvillingjenta som _sin_ venn, og broren som en som bare "var med" når det passet seg slik. De var derfor ikke sjelden at når det ble bursdag, ble bare tvillingjenta invitert og ikke broren. Foreldrene var veldig opprørt over dette, for fra deres synspunkt var bursdagsbarnet venn av begge tvillingene. Jeg skjønner at det er leit å oppdage at vennskapet ikke var så gjensidig som man trodde, men også her synes jeg foreldrene gjorde gutten en bjørnetjeneste ved å hele tiden legge opp til at tvillingene skulle behandles som en gruppe (gjaldt flere områder).

Jeg forsvarer ikke at naboen (foreldrene evt på oppfordring av jenta) avviser gutten din, og ihvertfall ikke dersom dette skjer på en kjip måte (lar være å åpne døra mm,eller slipper inn datteren din og ikke sønnen når de begge to komemr på døra samtidig), men jeg synes du bør vurdere å legge til rette for at han finner venner som er _sine_, også om det innebærer at du må følge han til et hus lenger bort fremfor å bare la han lettvint løpe over til naboen.

Dernest synes jeg synd på datteren din som skal "straffes" ved at hun nektes å leke med venninna i nabohuset fordi broren ellers blir uten noen å leke med.

Veldig bra innlegg som støttes 100 %.

[Gjest verdt strevet]

Her har vi åpent hus for alle barn som kommer. Det eneste jeg krever er at de holder seg på loftsstua eller rommet til ungene. Jeg er bare glad for alle barn som kommer selv om det noen ganger kan være litt slitsomt. Jeg tenker allikevel at vi har mye igjen for det, både med tanke på å følge med på hva barna mine driver på med og for at barna mine skal ha venner og ikke bli mobbet. Jeeg tror nok at de som ikke er så gjestfrie for barn selv taper mye på det, ihvertfall på sikt.

[EnolaGay]

Jeg tror jeg her heller ville fokusert på å prøve å hjelpe gutten til å finne venner på samme alder og av eget kjønn. Jeg skjønner at det føles kjipt når han stenges ute, men jeg forstår den andre familien/datteren også.

Da min sønn var liten skjedde det nesten alt for ofte at en venn kom med en mer enn to år yngre lillebror på slep. Foreldrene syntes dette var en grei ordning, fremfor å følge barna til hver sin kompis, og den minste gutten syntes nok det var stas å være med de to største. Og det var greit for både de to største og for meg at han var her _en gang i blant_, men jeg irriterte meg over at foreldrene tok det for gitt at han nesten alltid skulle få være med. Han var tross alt drøyt to år yngre, det kunne hende at enda flere på alder med de største gutta kom og da var det ikke alltid like greit at det var en såpass liten gutt med, og det ble også mer oppfølging på meg, da den minste lettere ble sutrete og sladrete osv. Jeg avviste aldri denne gutten, men jeg irriterte meg, og jeg syntes disse foreldrene gjorde han en bjørnetjeneste.

Jeg kjenner også noen som har tvillinger, gutt og jente. Da de var små var det slik at jenta var mest utadvent og skaffet seg nye venner (jenter). Gutten fant det nok både lettvint og greit at søsteren liksom skaffet venner for dem begge, så han hang seg på leken her. Men disse jentene så nok oftest på tvillingjenta som _sin_ venn, og broren som en som bare "var med" når det passet seg slik. De var derfor ikke sjelden at når det ble bursdag, ble bare tvillingjenta invitert og ikke broren. Foreldrene var veldig opprørt over dette, for fra deres synspunkt var bursdagsbarnet venn av begge tvillingene. Jeg skjønner at det er leit å oppdage at vennskapet ikke var så gjensidig som man trodde, men også her synes jeg foreldrene gjorde gutten en bjørnetjeneste ved å hele tiden legge opp til at tvillingene skulle behandles som en gruppe (gjaldt flere områder).

Jeg forsvarer ikke at naboen (foreldrene evt på oppfordring av jenta) avviser gutten din, og ihvertfall ikke dersom dette skjer på en kjip måte (lar være å åpne døra mm,eller slipper inn datteren din og ikke sønnen når de begge to komemr på døra samtidig), men jeg synes du bør vurdere å legge til rette for at han finner venner som er _sine_, også om det innebærer at du må følge han til et hus lenger bort fremfor å bare la han lettvint løpe over til naboen.

Dernest synes jeg synd på datteren din som skal "straffes" ved at hun nektes å leke med venninna i nabohuset fordi broren ellers blir uten noen å leke med.

Han har egne venner og det har jentungen og. Jeg kommer allikevel til å si fra.

[black wealch]

Naboen stenger nemlig konsekvent gutten min ute... Jeg kommer til å gi beskjed til frøkna at da får hun heller finne noen andre å leke med, eller leke med broren. Det der gidder jeg ikke.

Men det kan jo hende at jentene synes det er fint å kunne leke uten broren noen ganger da?

Ikke alltid at søsken vil leike med hverandre. Og det må vi foreldre akseptere, selv om det er mer lettvindt å kreve det..

[laban]

Jeg tror jeg her heller ville fokusert på å prøve å hjelpe gutten til å finne venner på samme alder og av eget kjønn. Jeg skjønner at det føles kjipt når han stenges ute, men jeg forstår den andre familien/datteren også.

Da min sønn var liten skjedde det nesten alt for ofte at en venn kom med en mer enn to år yngre lillebror på slep. Foreldrene syntes dette var en grei ordning, fremfor å følge barna til hver sin kompis, og den minste gutten syntes nok det var stas å være med de to største. Og det var greit for både de to største og for meg at han var her _en gang i blant_, men jeg irriterte meg over at foreldrene tok det for gitt at han nesten alltid skulle få være med. Han var tross alt drøyt to år yngre, det kunne hende at enda flere på alder med de største gutta kom og da var det ikke alltid like greit at det var en såpass liten gutt med, og det ble også mer oppfølging på meg, da den minste lettere ble sutrete og sladrete osv. Jeg avviste aldri denne gutten, men jeg irriterte meg, og jeg syntes disse foreldrene gjorde han en bjørnetjeneste.

Jeg kjenner også noen som har tvillinger, gutt og jente. Da de var små var det slik at jenta var mest utadvent og skaffet seg nye venner (jenter). Gutten fant det nok både lettvint og greit at søsteren liksom skaffet venner for dem begge, så han hang seg på leken her. Men disse jentene så nok oftest på tvillingjenta som _sin_ venn, og broren som en som bare "var med" når det passet seg slik. De var derfor ikke sjelden at når det ble bursdag, ble bare tvillingjenta invitert og ikke broren. Foreldrene var veldig opprørt over dette, for fra deres synspunkt var bursdagsbarnet venn av begge tvillingene. Jeg skjønner at det er leit å oppdage at vennskapet ikke var så gjensidig som man trodde, men også her synes jeg foreldrene gjorde gutten en bjørnetjeneste ved å hele tiden legge opp til at tvillingene skulle behandles som en gruppe (gjaldt flere områder).

Jeg forsvarer ikke at naboen (foreldrene evt på oppfordring av jenta) avviser gutten din, og ihvertfall ikke dersom dette skjer på en kjip måte (lar være å åpne døra mm,eller slipper inn datteren din og ikke sønnen når de begge to komemr på døra samtidig), men jeg synes du bør vurdere å legge til rette for at han finner venner som er _sine_, også om det innebærer at du må følge han til et hus lenger bort fremfor å bare la han lettvint løpe over til naboen.

Dernest synes jeg synd på datteren din som skal "straffes" ved at hun nektes å leke med venninna i nabohuset fordi broren ellers blir uten noen å leke med.

Jeg tenkte å skrive noe liknende i går, men orket ikke. Takk, jeg er helt enig.

[Tonette]

Det kunne ikke falt meg inn å utestenge et barn. Her er alle velkommen.

Jeg synes ikke det er greit å utestenge et barn uansett på hvilken måte det gjøres.

[PieLill]

Jeg synes ikke det er greit.

Våre barn har hatt venner der foreldrene kan finne på å slippe inn kun 2 av 3 selv om de kommer samlet. De fant seg andre venner...

mvh

[PieLill]

Hvis det er snakk om ett barn som hele tiden møter denne forklaringen, synes jeg ikke det er greit.

Hvis det er en fast regel om at bare en skal være på besøk, og dette gjelder alle som vil på besøk (alle blir avvist like mye...) så synes jeg det er "lov" til å gjøre dette.

Selv har vi ingen regler på hvor mange som kan være på besøk, men hvis støynivået blir høyere enn jeg aksepterer, sender jeg dem ut.

''Hvis det er en fast regel om at bare en skal være på besøk, og dette gjelder alle som vil på besøk (alle blir avvist like mye...) så synes jeg det er "lov" til å gjøre dette. ''

I praksiss blir selvsagt ikke 'alle avvist like mye'. Det er ofte de samme barna som slipper gjennom nåløyet og de samme som må gå igjen.

Og hva når to stykker kommer samtidig?

mvh

[PieLill]

kommer an på. Om det kommer to på døra slipper man jo ikke inn den ene og ikke den andre. Men om det da kommer to til, ville jeg nok kanskje si at nå er det allerede to inne, to til blir for mye, da får dere heller gå ut. Nå er imidlertid jeg så heldig at jeg har en kjellerstue, og jeg kan sende "hele gjengen" ned der hvis de blir for mange. Nå er de 13 år og det går mer i prating, facebook, spill og musikk, og ikke så mye "bråk". Men mener det må være lov å begrense besøket man orker/vil ha inne. Men ikke utestenge bevisst eller urettferdig.

''Om det kommer to på døra slipper man jo ikke inn den ene og ikke den andre. ''

Noe gjør faktisk det, dessverre.

mvh

[PieLill]

Så hard og hjerteløs du er.

Før jeg sto midt oppi det selv, kunne jeg sverget på at absolutt alle barn ville være velkomne hos oss.

Men med et barn kom det dessverre til et punkt der jeg måtte sette ned foten av hensyn til mine egne barn.

Vi kom ikke med noen du-er-ikke-velkommen-erklæring, men vi lagde noen interne kjøreregler for å holde dette barnet ute av huset vårt på en mest mulig diskret og skånsom måte.

mvh

[Bookworm]

''Hvis det er en fast regel om at bare en skal være på besøk, og dette gjelder alle som vil på besøk (alle blir avvist like mye...) så synes jeg det er "lov" til å gjøre dette. ''

I praksiss blir selvsagt ikke 'alle avvist like mye'. Det er ofte de samme barna som slipper gjennom nåløyet og de samme som må gå igjen.

Og hva når to stykker kommer samtidig?

mvh

Nja, blir det de samme barna som blir avvist - i så fall er det ikke regelen med "bare én på besøk om gangen" som gjelder, men at det er noen barn man ikke vil at ens barn skal leke med.

Jeg mener at regelen er noe enhver familie har "rett" til å bestemme, av plasshensyn, sykdom i familien eller andre ting... Hvis det kommer to (eller flere samtidig) så skal ikke én inn og resten gå igjen - da skal alle ut...

Men altså, jeg benytter meg ikke av en slik regel selv - her er det åpent hus for alle... Men det hender at jeg pga formen må avvise besøk her, men da gjelder det alle... én venninne kan være på rommet med min datter, men kommer det flere må de alle gå et annet sted...

[PieLill]

Nja, blir det de samme barna som blir avvist - i så fall er det ikke regelen med "bare én på besøk om gangen" som gjelder, men at det er noen barn man ikke vil at ens barn skal leke med.

Jeg mener at regelen er noe enhver familie har "rett" til å bestemme, av plasshensyn, sykdom i familien eller andre ting... Hvis det kommer to (eller flere samtidig) så skal ikke én inn og resten gå igjen - da skal alle ut...

Men altså, jeg benytter meg ikke av en slik regel selv - her er det åpent hus for alle... Men det hender at jeg pga formen må avvise besøk her, men da gjelder det alle... én venninne kan være på rommet med min datter, men kommer det flere må de alle gå et annet sted...

''Nja, blir det de samme barna som blir avvist - i så fall er det ikke regelen med "bare én på besøk om gangen" som gjelder, men at det er noen barn man ikke vil at ens barn skal leke med. ''

Det behøver ikke nødvendigvis stemme. Foreldrene tvinger barna til å velge mellom venner. Og barna velger da selvsagt sin favoritt.

Barn kan også bruke slike regler til å fryse ut andre. "Vi går hjem til meg, men bare dere to kan bli med for jeg får ikke lov til å ha med flere."

Alle har selvsagt rett til å bestemme hvem og hvor mange som skal komme på besøk til dem. Hvor fornuftig slike regler er og hva de gjør med barnas holdninger og sosiale liv er en annen sak.

Jeg ser at mine barn prioriterer bort venner som har det slik. De liker selvsagt ikke å være den som blir utelatt og heller ikke dilemmaene ved å måtte utelate noen om man selv skal være med.

mvh

[EnolaGay]

Jeg synes ikke det er greit.

Våre barn har hatt venner der foreldrene kan finne på å slippe inn kun 2 av 3 selv om de kommer samlet. De fant seg andre venner...

mvh

Jeg gravde litt og fant at damen bruker frasen; " I dag er det jentenes tur å leke sammen". Da vil de rett og slett ikke ha annen type lek fordi gutten slipper aldri inn.

Snakket litt med vesla om hva hun tenker om det. Og jeg skjønner jo at det er deilig å bare leke mor, far og barn med dukkevogna uten at det er en som plutselig er sinna hund, eller bruker dokka som romrakett.

Men hun var såre enig i at dersom hans kompiser stenger henne ute fordi de synes dokker suger. Så blir det et jædra leven...

Vi er enige i at naboen får styre seg selv, det er masse andre unger på feltet her. Og vi holder oss til de vi vet leker med alle, og alle får komme inn her.

[MHC]

Nei- men må inrømme at vi har sagt "alle får leke ute i hagen i dag" når noen av pøblene i nabolaget har vært på døren. Har da gjerne jaget ut mine barn og evnt. lekekamerater som allerede var inne.

Ikke alle barn som er like greie å ha i hus når det blir mange sammen.

Sånn ellers så prøver vi å tolerere det meste her hjemme, selv om det kan holde hardt noen ganger. Enkelte barn har tydeligvis overhodet ingen grenser hjemmeifra. Da forklarer vi hva som gjelder hos oss. (Vi har ikke hoppekonkuranse fra bordet eller bokhykken til sofaen, vi spiser ikke all spagettisausen rett fra gryten før noen andre har forsynt seg, vi trenger ikke en hel flaske ketchup på fire spagettitråder, vi tar av oss sølete støvler i gangen, vi har ikke vannkrig på soverommet osv....... )