Deprimert eller fortsatt bare sur?

[Attekattenoa]

1. Har jeg vært deprimert, og kan det være at jeg fortsatt er det?

2. Hva slags hjelp får man ved lett depresjon? Eller går det over av seg selv. Orker ikke gå til legen med mindre det kan gjøres noe.

Hvis dere ikke gidder sette dere inn i bakgrunnsinformasjonen, så setter jeg pris på svar på spørsmål 2 på generelt grunnlag også.

Bakgrunnsinformasjon:

For ett år siden skrev jeg dette innlegget: http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=4421693

Hvor jeg lurte på om jeg muligens var deprimert.

3 mnd. senere begynte jeg å jobbe igjen, og ting har vel blitt en del bedre. Men

- jeg har også grått ved flere anledninger på jobben det siste året, og det har aldri tidligere skjedd i de 17 årene jeg har vært i arbeid.

- Min arbeidsgiver har også kommentert at jeg virker veldig emosjonell i forhold til tidligere.

- Nå nylig sa pluttselig mannen min at han lurer på om jeg har en depresjon, for jeg virker så sint hele tiden. På både han og alle andre. Etter at har sagt det går jeg med gråten i halsen til langt ut på neste dag. Det er som om han triggete de negative følelsene igjen/mer ved bare å nevne dem.

Men det virker som jeg "blomstrer" opp ved miljøforandring. Jeg kan liksom glemme sinne og tristheten når jeg blir satt i situasjoner som avviker fra dagliglivet. Er jeg på fest, eller deltar jeg på noen typer av arrangment så er alt bra og jeg har det både hyggelig og gøy, med mindre noen kommer med en "feil" kommentar, da kjemper jeg med gråten igjen.

Dessverre deltar jeg sjelden på sosiale ting, da jeg ikke har noe initiativ igjen i kroppen. Fest går jeg på fordi jeg føler jeg må. Tiltaket mangler hovedsaklig på hjemmebane, det er enklere på jobben, men også der ser det ut til at jeg har problemer med gjennomføringen av oppgavene mine.

Jeg har ikke hatt en eneste sykedag siden jeg begynte på jobb, og er ikke ute etter det heller.

[FGT]

Jeg hang meg bare opp i tittelen på innlegget. Det å være sur har mye med å være selvopptatt, være barnslig, eller som voksen, ha en barnslig holdning, som viser det tydelig for andre. Ofte går det på ikke å få viljen sin, og bruke surhet for å styre, eller få oppmerksomhet av andre. Er det slik du føler at du er ?

Det å være kronisk lett depressiv er noe helt annet. vi kalte det depressiv nevrose før i tiden, men nå blir ofte kalt for Dystymi. Selv har jeg fått den diagnosen, og jeg er ikke det minste sur. Du kan ha dystymi og være et posivt menneske, ikke å være sur, men du sliter selvfølgelig. Hvis du sliter i hverdagen med manglende glede, der du ikke ser noen rimelig grunn til å være deprimert, bør du oppsøke legen.