Hater å være alene

[Gjest trauma and recovery]

Jeg trives ikke lenger i mitt eget selskap. Og jeg som alltid likte å ha tid for meg selv, se på tv og pusle litt i huset helt alene.

Men etter voldtekten hater jeg å være alene. Jeg er ikke redd, men jeg virkelig hater å være alene. Da tar det også ofte lengre tid før jeg sovner om kvelden. Og jeg som er så mye alene! Det blir ikke bedre heller, det kveler meg mer og mer. Skjønner ikke hva jeg skal gjøre med det.

[XbellaX]

Å ikke trives alene er helt normalt med tanke på hva du har opplevd.

Når du sier det kveler deg mer og mer er det et tydelig tegn på at du må gjøre noe med det, har du fått/får du hjelp til bearbeiding?

[Gjest trauma and recovery]

Å ikke trives alene er helt normalt med tanke på hva du har opplevd.

Når du sier det kveler deg mer og mer er det et tydelig tegn på at du må gjøre noe med det, har du fått/får du hjelp til bearbeiding?

Jeg går i behandling og har det på mange måter mye bedre enn for et år siden og fungerer i hverdagen. Men denne mistrivselen jeg føler når jeg er alene blir verre for hver dag. Det er smertefullt.

Noe i meg ble knust etter voldtekten. Jeg var singel da og er det nå. Håpet om at jeg kunne finne meg en ny kjæreste ble knust. Samtidig ble savnet etter en å dele livet med mye, mye større. Men så har jeg ikke møtt noen potensielle menn å dele livet med, og kanskje er jeg også litt redd for å inngå nytt forhold nå. Men jeg trenger virkelig en å dele livet med. Kan jeg få det til?

[XbellaX]

Jeg går i behandling og har det på mange måter mye bedre enn for et år siden og fungerer i hverdagen. Men denne mistrivselen jeg føler når jeg er alene blir verre for hver dag. Det er smertefullt.

Noe i meg ble knust etter voldtekten. Jeg var singel da og er det nå. Håpet om at jeg kunne finne meg en ny kjæreste ble knust. Samtidig ble savnet etter en å dele livet med mye, mye større. Men så har jeg ikke møtt noen potensielle menn å dele livet med, og kanskje er jeg også litt redd for å inngå nytt forhold nå. Men jeg trenger virkelig en å dele livet med. Kan jeg få det til?

Klart du kan. Men det du går igjennom nå tar tid, lang tid. Mange som har vært utsatt for det samme som deg sier de på mange måter må bli kjent med seg selv igjen. Forsøk å jobb med at du skal kunne være ok alene før du går inn i noe seriøst. Ikke ta til takke med hvem som helst som selskap fordi du har det helt miserabelt alene, det er dette du vokser på (over tid). Bruk venner, familie (om du har), bli kjent med nye mennesker.

Alt det fine som hører livet til kommer til deg, gi det og deg litt mer tid.

[Gjest trauma and recovery]

Klart du kan. Men det du går igjennom nå tar tid, lang tid. Mange som har vært utsatt for det samme som deg sier de på mange måter må bli kjent med seg selv igjen. Forsøk å jobb med at du skal kunne være ok alene før du går inn i noe seriøst. Ikke ta til takke med hvem som helst som selskap fordi du har det helt miserabelt alene, det er dette du vokser på (over tid). Bruk venner, familie (om du har), bli kjent med nye mennesker.

Alt det fine som hører livet til kommer til deg, gi det og deg litt mer tid.

Jeg tar ikke med meg hvem som helst som selskap. Jeg har gode venner og jeg har familie. Jeg har datet og hatt noe kontakt med en som kanskje kunne bli kjæreste, men jeg skjønner at vi ikke nok felles til at vi kommer til å bli et par. Det er nok viktig å ikke bli desperat og bli sammen med noen bare for å bli det - det er jeg veldig bevisst på.

Men sukk, denne ensomheten og følelsen av å være knust innvendig er vond å leve med. Og jeg blir så sint fordi jeg ikke får leve det livet jeg vil.

[Sør]

Klart du kan. Men det du går igjennom nå tar tid, lang tid. Mange som har vært utsatt for det samme som deg sier de på mange måter må bli kjent med seg selv igjen. Forsøk å jobb med at du skal kunne være ok alene før du går inn i noe seriøst. Ikke ta til takke med hvem som helst som selskap fordi du har det helt miserabelt alene, det er dette du vokser på (over tid). Bruk venner, familie (om du har), bli kjent med nye mennesker.

Alt det fine som hører livet til kommer til deg, gi det og deg litt mer tid.

XbellaX,

Du skriver nydelig, klokt og med stor visdom og følelse.

Takk for at du er du!

Med vennlig hilsen

[Gjest trauma and recovery]

XbellaX,

Du skriver nydelig, klokt og med stor visdom og følelse.

Takk for at du er du!

Med vennlig hilsen

Enig :-)

[Gjest fantastisk beskrivende]

Klart du kan. Men det du går igjennom nå tar tid, lang tid. Mange som har vært utsatt for det samme som deg sier de på mange måter må bli kjent med seg selv igjen. Forsøk å jobb med at du skal kunne være ok alene før du går inn i noe seriøst. Ikke ta til takke med hvem som helst som selskap fordi du har det helt miserabelt alene, det er dette du vokser på (over tid). Bruk venner, familie (om du har), bli kjent med nye mennesker.

Alt det fine som hører livet til kommer til deg, gi det og deg litt mer tid.

Godt beskrevet, det med å "måtte bli kjent med seg selv igjen".

Sånn har jeg det også, riktignok ikke voldtekt, men to år med vold.

Utrolig godt å se det satt ord på på den måten der.

[Gjest fantastisk beskrivende]

Jeg har det også sånn.

Nicket ditt, er det etter boken "trauma and recovery"? Har du lest den?

[XbellaX]

Jeg tar ikke med meg hvem som helst som selskap. Jeg har gode venner og jeg har familie. Jeg har datet og hatt noe kontakt med en som kanskje kunne bli kjæreste, men jeg skjønner at vi ikke nok felles til at vi kommer til å bli et par. Det er nok viktig å ikke bli desperat og bli sammen med noen bare for å bli det - det er jeg veldig bevisst på.

Men sukk, denne ensomheten og følelsen av å være knust innvendig er vond å leve med. Og jeg blir så sint fordi jeg ikke får leve det livet jeg vil.

Mente ikke å si at du tok til takke med hvem som helst, jeg er bare veldig redd for at du skal finne på å gjøre det, skjønner du? Du har hele livet foran deg, du skal velge og vrake og finne akkurat den ene du vil tilbringe tid med og som faktisk er verdt din tid.

"Og jeg blir så sint fordi jeg ikke får leve det livet jeg vil." Så bra! Sunnhetstegn. Du skal få leve det livet akkurat du vil, - og du er på vei dit. Du våger å kjenne på ensomheten og smerten i det å være alene men du holder ut, du synes det å sitte alene er helt forferdelig men du klarer det. Det er akkurat dette du vil vokse på (over tid). Hang in there, ting vil snu, jeg lover deg.

[XbellaX]

XbellaX,

Du skriver nydelig, klokt og med stor visdom og følelse.

Takk for at du er du!

Med vennlig hilsen

Skal sette en stjerne i boken min på deg så du har litt å gå på neste gang vi barker sammen :-)

[Gjest trauma and recovery]

Klart du kan. Men det du går igjennom nå tar tid, lang tid. Mange som har vært utsatt for det samme som deg sier de på mange måter må bli kjent med seg selv igjen. Forsøk å jobb med at du skal kunne være ok alene før du går inn i noe seriøst. Ikke ta til takke med hvem som helst som selskap fordi du har det helt miserabelt alene, det er dette du vokser på (over tid). Bruk venner, familie (om du har), bli kjent med nye mennesker.

Alt det fine som hører livet til kommer til deg, gi det og deg litt mer tid.

Å bli kjent med seg selv igjen... Jeg har aldri tenkt på det på den måten, men det er kanskje slik?

Det har gått to år, og jeg lurer på om ikke alt snart blir som før. At tre timer skal ødelegge så mye i mange år fremover er bare helt for jævlig. I to år har jeg følt at livet er over, selv om jeg utad holder på som før og har progresjon på mange områder i livet. Men følelesene mine sier at livet tok slutt for to år siden og jeg er redd for å dø.

[Gjest trauma and recovery]

Jeg har det også sånn.

Nicket ditt, er det etter boken "trauma and recovery"? Har du lest den?

Jeg har ikke lest boka, men tenker å gjøre det.

Trist hvis du har opplevd det samme. :-(

[Sør]

Skal sette en stjerne i boken min på deg så du har litt å gå på neste gang vi barker sammen :-)

:ler meg skakk:

:-)

Med vennlig hilsen

[Gjest trauma and recovery]

Mente ikke å si at du tok til takke med hvem som helst, jeg er bare veldig redd for at du skal finne på å gjøre det, skjønner du? Du har hele livet foran deg, du skal velge og vrake og finne akkurat den ene du vil tilbringe tid med og som faktisk er verdt din tid.

"Og jeg blir så sint fordi jeg ikke får leve det livet jeg vil." Så bra! Sunnhetstegn. Du skal få leve det livet akkurat du vil, - og du er på vei dit. Du våger å kjenne på ensomheten og smerten i det å være alene men du holder ut, du synes det å sitte alene er helt forferdelig men du klarer det. Det er akkurat dette du vil vokse på (over tid). Hang in there, ting vil snu, jeg lover deg.

Ja, jeg skjønte du mente du bare var redd for at jeg skulle gjøre sånn. :-)

[XbellaX]

Å bli kjent med seg selv igjen... Jeg har aldri tenkt på det på den måten, men det er kanskje slik?

Det har gått to år, og jeg lurer på om ikke alt snart blir som før. At tre timer skal ødelegge så mye i mange år fremover er bare helt for jævlig. I to år har jeg følt at livet er over, selv om jeg utad holder på som før og har progresjon på mange områder i livet. Men følelesene mine sier at livet tok slutt for to år siden og jeg er redd for å dø.

"Å bli kjent med seg selv igjen... Jeg har aldri tenkt på det på den måten, men det er kanskje slik?" Jeg tror at dersom man opplever noe så traumatisk som det trådstarter og du selv har vært igjennom er man nødt, fordi dersom man kommer seg levende fra det hele er man en annen. Veldig lite, om noe, er som det engang var.

"Det har gått to år, og jeg lurer på om ikke alt snart blir som før. At tre timer skal ødelegge så mye i mange år fremover er bare helt for jævlig. I to år har jeg følt at livet er over, selv om jeg utad holder på som før og har progresjon på mange områder i livet. Men følelesene mine sier at livet tok slutt for to år siden og jeg er redd for å dø." Livet og tiden stoppet opp, på mange måter lever du i den fortiden enda noe som overhodet ikke er rart etter det helvete du har opplevd. Jeg vil at du skal ta tilbake livet ditt men jeg vet at det ikke skjer i løpet av et døgn. Første bud er å skaffe deg god hjelp, noen som vil deg vel, jeg håper du har dette. Livet ligger å venter på deg, du kan til og med be det om å sakke farten om du ikke klarer hoppe på karusellen i fart. Jeg håper på det beste for deg i fremtiden.

[Gjest trauma and recovery]

"Å bli kjent med seg selv igjen... Jeg har aldri tenkt på det på den måten, men det er kanskje slik?" Jeg tror at dersom man opplever noe så traumatisk som det trådstarter og du selv har vært igjennom er man nødt, fordi dersom man kommer seg levende fra det hele er man en annen. Veldig lite, om noe, er som det engang var.

"Det har gått to år, og jeg lurer på om ikke alt snart blir som før. At tre timer skal ødelegge så mye i mange år fremover er bare helt for jævlig. I to år har jeg følt at livet er over, selv om jeg utad holder på som før og har progresjon på mange områder i livet. Men følelesene mine sier at livet tok slutt for to år siden og jeg er redd for å dø." Livet og tiden stoppet opp, på mange måter lever du i den fortiden enda noe som overhodet ikke er rart etter det helvete du har opplevd. Jeg vil at du skal ta tilbake livet ditt men jeg vet at det ikke skjer i løpet av et døgn. Første bud er å skaffe deg god hjelp, noen som vil deg vel, jeg håper du har dette. Livet ligger å venter på deg, du kan til og med be det om å sakke farten om du ikke klarer hoppe på karusellen i fart. Jeg håper på det beste for deg i fremtiden.

Tusen takk for det flotte svaret! :')

Det beroliger meg litt og gir meg litt mer håp. Jeg er fornøyd med psykologen min og fortsetter nok der en god stund til.

[Gjest fantastisk beskrivende]

Jeg har ikke lest boka, men tenker å gjøre det.

Trist hvis du har opplevd det samme. :-(

Jeg har "bare" opplevd et to års langt helvete med vold, og han holdt på å ta livet av meg et par ganger.

Likevel kjenner jeg meg utrolig godt igjen i det både du og bella beskriver, og det er en stor lettelse å se det beskrevet så godt som dere gjør. Jeg sliter nemlig fremdeles med å finne ordene.