Når noen våkner med feil øyelokk

[Gjest prust]

Uff, i dag hadde vi en pyton morgen :-(

Vanligvis så er rytmen slik at vi voksne har klokka på 7 og vekker ungene enten med en gang (eldstemann som har rom i samme etasjo som oss) eller etter vi har vært på badet (jentene nede), ca 7.15 - og vil ungene stå opp tidligere for å ha bedre tid, må de ha på klokka selv.

Eldstemann hadde alarm på 6.45, og var ferdig på badet da vi stod opp, yngstemor hadde kommet i senga vår på slutten av natta, og stod opp samtidig med oss litt over 7.

Tuppa på 10 hadde glemt alarmen, og ble vekket av storebror 7.10. mens jeg var på badet, ropte hun og ropte hun på meg at jeg skulle komme ned til henne og kose med henne i senga og vekke henne - men jeg har sagt klart i fra at jeg vil ikke ha sånn roping - og overhørte henne. Pappaen gikk inn til henne da han var ferdig på badet og sa at hun måtte stå opp - jeg gikk rett på kjøkkenet.

Så begynte vi frokosten, og hadde det koselig - vi to voksne og 7 og 12 åringen. Helt til 10 åringen kom - pottesur og sint som ei fele fordi "hun var blitt vekket for seint, fordi mamma ikke hadde kommet og vekket henne og forid storebroren hadde vekket henne og fordi det var kaldt og fordi maten var ekkel". Hun hyyyyyylte da hun satte seg ved bordet.

Jeg gav henne en advarsel, men hun fortsatte. Da tok jeg henne i armen og sa at hun fikk gå på skolen uten frokost (det vet jeg jo ikke er lurt, men jeg orket bare ikke ha henne på kjøkkenet). Det gikk et par minutter, så fikk faren stanset hylingen og hun lovet å være grei. Hun fikk lov til å sette seg å spise, men var fortsatt pottesur.

Etter maten fortsatte hylingen (faren var da gått på jobb), og hun ville ikke gjøre lekser når hun hjem fra skolen, hun ville ikke gå på trening, hun hadde ingen venner, regnbuksa var på skolen, osv osv osv.

Jeg prøvde å holde bånd på meg, men ble veldig oppgitt, og utbrøt: " Du kan ikke slutte på alle aktivitetene dine, du kommer til å ende opp som en særing uten venner hvis du ikke er med på noen ting og hvis du ikke gidder å gå til venninner om ettermiddagen (hun har nettopp sluttet i korps, truer med å slutte i volleyball, og leker ofte med de små i gata)!"

Dette var ikke noe fint sagt av meg, men jeg sa nå det. Og hun ble enda mer lei seg. Jeg sa da til henne veldig rolig at det jeg ønsket mest av alt for henne, var at hun skulle ha det bra med seg selv, hjemme og med venner - at hun skulle trives og være glad.

Så gikk hun da... Og jeg sitter med en stor klump i magen.

Hvordan skal en takle sånne morgener? Vi må slevsagt passe på at hun har alarm på 6.45, slik at hun får den tiden hun trenger for å få en god start (for da er hun i mye bedre humør) - men når en nå først får en pyton morgen - hva skal en gjøre? De to andre søskene gjør jo det de skal med godt humør, men de blir jo oppgitte de og av henne - og jeg synes det vanskelig å gi de to det de trenger av gode ord - når hun på ti holder sånn leven :-(

[frosken]

Du kjenner jo jenta di og vet at hun kan ha et vanskelig temperament. Jeg lurer litt på hvorfor du valgte å fullstendig overse henne inntil hun hadde hauset seg selv opp så mye at hun ikke klarte å stoppe. Hvorfor ikke gi fem minutters oppmerksomhet for å hjelpe henne i gang i stedet?

[Gjest prust]

Du kjenner jo jenta di og vet at hun kan ha et vanskelig temperament. Jeg lurer litt på hvorfor du valgte å fullstendig overse henne inntil hun hadde hauset seg selv opp så mye at hun ikke klarte å stoppe. Hvorfor ikke gi fem minutters oppmerksomhet for å hjelpe henne i gang i stedet?

Fordi pappaen gjorde det. Han gikk inn til henne, fikk henne opp av senga og inn på badet. Han fikk også roet henne da jeg hadde sendt henne ut fra kjøkkenet.

Hun vil gjerne ha hjelp til å bli kledt og pusse tennene, og "være liten" - men det vil jeg ikke hjelpe henne med.

Ja, jeg kjenner jenta mi, men jeg forventer at en oppfører seg ordentlig og ikke ødelegger morgenen for fem personer.

Hvis jeg hadde gitt etter, hadde hun jo bare lært at så lenge hun skriker og oppfører seg pyton, så får hun mamma for seg selv til slutt likevel :-(

[Gjest Elextra]

Ingen gode råd herfra, men en mager trøst er at din beskrivelse ligner svært på tiåringen min for tiden. Ikke hele tiden, men av og til. Klager og syter og vil slutte med alt (annen hver dag/gang). Vanskelig ikke å være sur tilbake, men det er jo bare å stålsette seg og forsøke.

Egentlig litt godt å høre at det er flere...

[Gjest prust]

Ingen gode råd herfra, men en mager trøst er at din beskrivelse ligner svært på tiåringen min for tiden. Ikke hele tiden, men av og til. Klager og syter og vil slutte med alt (annen hver dag/gang). Vanskelig ikke å være sur tilbake, men det er jo bare å stålsette seg og forsøke.

Egentlig litt godt å høre at det er flere...

Jeg blir så lei av at jeg skal oppmuntre henne til å gå på trening. Det er da for søren hun som skal ha det gøy og som har valgt volleyball. Og hvis jeg bare driter i det, og lar hun bestemme, så vet jeg jo at hun taper på det - både ift venner (de er fire jenter i klassen som går der, og hun trenger så absolutt de vennene), fysisk form og det positive treningen gir ift å gå på noe fast og organisert, en lagidrett der hun MÅ samarbeide osv.

Og så vil hun sikekrt klandre meg om noen år for at jeg lot henne slutte (det vil hun sikekrt si om korpset - jeg er ordentlig lei meg for at hun har sluttet der).

[Gjest Elextra]

Jeg blir så lei av at jeg skal oppmuntre henne til å gå på trening. Det er da for søren hun som skal ha det gøy og som har valgt volleyball. Og hvis jeg bare driter i det, og lar hun bestemme, så vet jeg jo at hun taper på det - både ift venner (de er fire jenter i klassen som går der, og hun trenger så absolutt de vennene), fysisk form og det positive treningen gir ift å gå på noe fast og organisert, en lagidrett der hun MÅ samarbeide osv.

Og så vil hun sikekrt klandre meg om noen år for at jeg lot henne slutte (det vil hun sikekrt si om korpset - jeg er ordentlig lei meg for at hun har sluttet der).

Akkurat slike tanker har jeg gjort meg også :-) (om det er noe trøst...)

[Gjest prust]

Akkurat slike tanker har jeg gjort meg også :-) (om det er noe trøst...)

Akkurat i dag er det liten trøst, men jeg skal lese det igjen i morgen...

Sitter bare med den vonde klumpen i magen og tenker på jenta mi som fikk så dårlig start på dagen, og vet at hun sliter med vennene sine både på skolen og på fritida, og søsknene hjemme...

Men vi hadde det fint i helga, hun fikk låne symaskinen min for første gang og sydde masse med den, vi var på tur i skogen og hun var i kjempeform og humør - og hun og lillesøstera lekte masse i hagen og i ei hytte i et tre :-)

[frosken]

Fordi pappaen gjorde det. Han gikk inn til henne, fikk henne opp av senga og inn på badet. Han fikk også roet henne da jeg hadde sendt henne ut fra kjøkkenet.

Hun vil gjerne ha hjelp til å bli kledt og pusse tennene, og "være liten" - men det vil jeg ikke hjelpe henne med.

Ja, jeg kjenner jenta mi, men jeg forventer at en oppfører seg ordentlig og ikke ødelegger morgenen for fem personer.

Hvis jeg hadde gitt etter, hadde hun jo bare lært at så lenge hun skriker og oppfører seg pyton, så får hun mamma for seg selv til slutt likevel :-(

Jeg reagerer litt på måten du skriver om henne på. Det er ganske krevende "å skulle være glad" som du forteller henne at du vil, og det er kjipt av deg å true henne med at hun kan komme til å ende opp som en særing uten venner (slike utsagn kommer hun til å huske lenge). Hun er jo en jente med et vanskelig temperament (mye av dette er medfødt) og hun trenger mer intelligent grensesetting enn du beskriver foregikk denne morgenen.

Ikke bli altfor sur på meg for det jeg sier, det er godt ment. Du vet jo at jeg ofte tar jentas parti ;-)

[Gjest prust]

Jeg reagerer litt på måten du skriver om henne på. Det er ganske krevende "å skulle være glad" som du forteller henne at du vil, og det er kjipt av deg å true henne med at hun kan komme til å ende opp som en særing uten venner (slike utsagn kommer hun til å huske lenge). Hun er jo en jente med et vanskelig temperament (mye av dette er medfødt) og hun trenger mer intelligent grensesetting enn du beskriver foregikk denne morgenen.

Ikke bli altfor sur på meg for det jeg sier, det er godt ment. Du vet jo at jeg ofte tar jentas parti ;-)

Jeg blir ikke sur på deg frosken, det vet du. Og jeg er jo helt enig med deg.

Jeg har jo tenkt den setningen så mange ganger, men ikke sagt det før. Og det var stygt sagt av meg - men det er jo det jeg er så fryktelig redd for skal skje.

I går var hun bort til den mest populære jenta i klassen og lekte med henne en liten time (de gikk tur med en hund), og hun var like lykkelig som jeg var da den mest populære jenta i min klasse aller nådigst ville leke med meg (dersom ingen andre var tilgjengelige....)

Her ligger det nok en del grums fra min egen barndom kjenner jeg....

[EnolaGay]

Jeg ville sagt som Jesper Juuel. Jeg elsker deg, men dette her orker jeg ikke være med på. Og nå må du ta mer ansvar for deg selv.

Og så hadde jeg latt henne gjøre nettopp det. Selv om det betyr at hun "mister" en hel masse. Inkludert venner. Kanskje hun trenger erfaringen av å stå alene og møte veggen for å skjønne at hun selv faktisk kan få til noe på egen hånd.

[frosken]

Jeg blir ikke sur på deg frosken, det vet du. Og jeg er jo helt enig med deg.

Jeg har jo tenkt den setningen så mange ganger, men ikke sagt det før. Og det var stygt sagt av meg - men det er jo det jeg er så fryktelig redd for skal skje.

I går var hun bort til den mest populære jenta i klassen og lekte med henne en liten time (de gikk tur med en hund), og hun var like lykkelig som jeg var da den mest populære jenta i min klasse aller nådigst ville leke med meg (dersom ingen andre var tilgjengelige....)

Her ligger det nok en del grums fra min egen barndom kjenner jeg....

Holder dere på med foreldreveiledningen på familiesenteret ennå?

Jeg har en venninne som har jobbet en god del med foreldreveiledning. Hun forteller at hun i like stor grad veileder foreldre til mer fleksibel grensesetting som til mer rigid. Noen barn blir bare mer rigide (og vrange) av rigid grensesetting, og da gjelder det å finne andre tilnærmingsmåter. Og mest av alt så gjelder det for deg å holde godt fast i den delen av deg som er like glad i vrangjenta di som solskinnsungene. Jeg er ganske sikker på at hun på sett og vis føler seg som den stygge andungen.

Du har en utfordrende jente, prust; hun krever vesentlig mer av deg enn de andre ungene, men du kan ikke gi opp av den grunn.

Håper dere får en bedre ettermiddag :-)

[Gjest Nickløsheletida]

''men når en nå først får en pyton morgen - hva skal en gjøre?''

Prøve å se på hva som gjør at det utvikler seg slik. Jeg mener at du startet på feil måte og at dette var årsaken til alt sammen. Vi har jenter på samme alder og jeg mener at du ikke hadde fått denne pyton morgenen hvis du hadde gått inn til henne da hun ba deg om det, sagt f.eks "morgen jenta mi", kost og klemt og gitt henne det hun hadde behov for.

[EnolaGay]

''men når en nå først får en pyton morgen - hva skal en gjøre?''

Prøve å se på hva som gjør at det utvikler seg slik. Jeg mener at du startet på feil måte og at dette var årsaken til alt sammen. Vi har jenter på samme alder og jeg mener at du ikke hadde fått denne pyton morgenen hvis du hadde gått inn til henne da hun ba deg om det, sagt f.eks "morgen jenta mi", kost og klemt og gitt henne det hun hadde behov for.

Men hva om jenta da hadde fortsatt med krav?

[Gjest Nickløsheletida]

Du kjenner jo jenta di og vet at hun kan ha et vanskelig temperament. Jeg lurer litt på hvorfor du valgte å fullstendig overse henne inntil hun hadde hauset seg selv opp så mye at hun ikke klarte å stoppe. Hvorfor ikke gi fem minutters oppmerksomhet for å hjelpe henne i gang i stedet?

''Jeg lurer litt på hvorfor du valgte å fullstendig overse henne inntil hun hadde hauset seg selv opp så mye at hun ikke klarte å stoppe. Hvorfor ikke gi fem minutters oppmerksomhet for å hjelpe henne i gang i stedet?''

Ja, her tror jeg årsaken til alt sammen ligger.

[Gjest prust]

''men når en nå først får en pyton morgen - hva skal en gjøre?''

Prøve å se på hva som gjør at det utvikler seg slik. Jeg mener at du startet på feil måte og at dette var årsaken til alt sammen. Vi har jenter på samme alder og jeg mener at du ikke hadde fått denne pyton morgenen hvis du hadde gått inn til henne da hun ba deg om det, sagt f.eks "morgen jenta mi", kost og klemt og gitt henne det hun hadde behov for.

Pappaen gikk jo inn til henne etter at hun hadde blitt vekket av broren.

jeg har mange ganger gått inn til henne når hun har ropt for å kose, men som regel hjelper det ikke - hun vil helst våkne og stå opp selv før alle andre - og det var hovedårsaekn til at alt gikk galt i dag.

Jeg er så inderlig lei av å dille ekstra for henne for at Prinzillaen skal få det slik hun vil...

[Gjest prust]

Men hva om jenta da hadde fortsatt med krav?

Nettopp - det har skjedd mange ganger før, selv om det heldigvis ikke ofte er så ille som i dag.

Jeg mener at hun må godtå å bli vekket av broren, og i alle fall være fornøyd når pappaen kommer inn til henne.

[Gjest prust]

Jeg ville sagt som Jesper Juuel. Jeg elsker deg, men dette her orker jeg ikke være med på. Og nå må du ta mer ansvar for deg selv.

Og så hadde jeg latt henne gjøre nettopp det. Selv om det betyr at hun "mister" en hel masse. Inkludert venner. Kanskje hun trenger erfaringen av å stå alene og møte veggen for å skjønne at hun selv faktisk kan få til noe på egen hånd.

''Jeg ville sagt som Jesper Juuel. Jeg elsker deg, men dette her orker jeg ikke være med på. Og nå må du ta mer ansvar for deg selv.

Og så hadde jeg latt henne gjøre nettopp det. Selv om det betyr at hun "mister" en hel masse. Inkludert venner. Kanskje hun trenger erfaringen av å stå alene og møte veggen for å skjønne at hun selv faktisk kan få til noe på egen hånd.

''

Ja - det er jo en metode vi ikke har prøvd ennå. Men blir ikke det veldig feil ift de to andre søsknene - de støtter vi jo og hjelper, men de gir jo positiv respons tilbake, og da er det jo mye lettere.

[frosken]

Pappaen gikk jo inn til henne etter at hun hadde blitt vekket av broren.

jeg har mange ganger gått inn til henne når hun har ropt for å kose, men som regel hjelper det ikke - hun vil helst våkne og stå opp selv før alle andre - og det var hovedårsaekn til at alt gikk galt i dag.

Jeg er så inderlig lei av å dille ekstra for henne for at Prinzillaen skal få det slik hun vil...

''

Jeg er så inderlig lei av å dille ekstra for henne for at Prinzillaen skal få det slik hun vil...''

Alle ungene dine er forskjellige, selv om de to andre er mer like og jenta har et mye vanskeligere temperament. Mye av det du skriver tyder på at ditt hovedprosjekt i oppdragelsen er å få henne til å bli lik de to andre. Men hva om hun kort og godt har et for ulikt utgangspunkt til at det kan fungere?

Jeg lurer av og til på hvor mye du reflekterer over hvordan det er å være henne. Det kan virke som om hovedfokuset er på hvordan hun er problematisk for dere andre.

[Gjest prust]

Holder dere på med foreldreveiledningen på familiesenteret ennå?

Jeg har en venninne som har jobbet en god del med foreldreveiledning. Hun forteller at hun i like stor grad veileder foreldre til mer fleksibel grensesetting som til mer rigid. Noen barn blir bare mer rigide (og vrange) av rigid grensesetting, og da gjelder det å finne andre tilnærmingsmåter. Og mest av alt så gjelder det for deg å holde godt fast i den delen av deg som er like glad i vrangjenta di som solskinnsungene. Jeg er ganske sikker på at hun på sett og vis føler seg som den stygge andungen.

Du har en utfordrende jente, prust; hun krever vesentlig mer av deg enn de andre ungene, men du kan ikke gi opp av den grunn.

Håper dere får en bedre ettermiddag :-)

''Og mest av alt så gjelder det for deg å holde godt fast i den delen av deg som er like glad i vrangjenta di som solskinnsungene. Jeg er ganske sikker på at hun på sett og vis føler seg som den stygge andungen.

''

Ja, jeg er jo veldig glad i henne - men hun er så slitsom å være glad i... Tapper meg for krefter og glede når hun er sånn. Men så gir hun jo meg veldig mye positivt når hun ikke viser vrangsida ut da.

Ja - hun føler seg nok som den stygge andungen. Det var så dumt det med korpset - for det var HENNES arena, der hun fikk min udelte oppmerksomhet og mitt engasjement, bare HUN kunne spille klarinett, og bare HUN fikk dra på de turene. Nå er det slutt - og lillesøstera gleder seg til neste år når hun kan begynne, og da er det jo hun som får mitt engasjement på det området, og hun mellomste har ingenting av det hvis hun slutter på sine aktiviteter...

Hun burde jo tenke taktisk at det er lurt å holde fast med noe som både hun og jeg liker sammen, hvis hun vil ha meg rundt seg. Samtidig som jeg ser at hun fikk så veldig mye positivt av korpset ift samspill, samarbeid, kreativitet, dispiplin og ikke minste bli kjent med barn fra andre skolen og utikle nye vennskap. Nå treffer hun jo ikke dem lenger.

[....AV]

Uff, det er vanskelig med slike morgener, det kan nok mange kjenne seg igjen i.

Jeg tror jeg i din situasjon ville gitt henne det hun ønsket og kost litt med henne slik at starten på dagen ble bedre. Erfaringsmessig er det mye vanskeligere å snu humøret på ungene når ting først har skåret seg skikkelig.

Hvis dette er en gjentagende situasjon, hva med at en av dere voksne står opp fem minutter før og vekker henne med litt kos på sengen? Det er mulig dere ville få mer tid til også de andre barna og totalt sett en hyggeligere morgen hvis 10-åringen hadde fått en mykere start på dagen.