Blir deprimert av å besøke svigers.

[Gro Helen]

Jeg er gift med deres sønn, som har voksne barn fra 1. ekteskap. Det er 16 år siden min mann ble skilt fra sin ekskone.

Jeg opplever at svigermor tar etter min mening unødvendig og ubedt hensyn til visse voksne barna. Hun gir bursdagspresang til sin ekssvigerdatter forran meg, viser bilder av henne og min mann mens de fortsatt var gift, og "kjemper" for disse vokse barna.

Men vi, min mann og jeg tar vare på barna hans. Vi ønsker å ha huset åpent slik at de alltid skal være velkomne. Jeg tilstreber det å ha et godt forhold til dem.

Det er flere episoder jeg kunne nevnt som er sårende.

Min mann mener om sin mor at hun "glemte" at disse bildene var i dette albumet, og at det tross alt er barnas mor. Men det var jo jeg og min mann som ble vist dem, ikke hans barn...

Jeg er nok følsom, har så inderlig behov for å bli inkludert. Jeg prøver å bite det i meg. Men blir altså deprimert hver gang en slik episode intreffer. Moren hans er høflig og hyggelig også, og vi får servert mye god mat. Men det er noe annet jeg trenger for å bli trygg.

Min mann mener jeg overreagerer, og det kommer heftige krangler ut av dette.

Dette gjør meg vondt, og jeg klarer visst ikke takle det, selv om jeg gjør så godt jeg kan.

Jeg vil for ordensskyld nevne at jeg er nygift.

Hva gjør jeg?

[Gjest gratulerer som nygift :)]

Du får din mann til å snakke med sin mor. Han må si klart ifra at han og du ikke tålererer at hun viser bilder ifra tidligere forhold foran deg. Dette synes jeg er veldig ondskapsfullt gjort. Noen ganger hjelper det å snakke med trebokstaver til slike mennesker.

[Gro Helen]

Du får din mann til å snakke med sin mor. Han må si klart ifra at han og du ikke tålererer at hun viser bilder ifra tidligere forhold foran deg. Dette synes jeg er veldig ondskapsfullt gjort. Noen ganger hjelper det å snakke med trebokstaver til slike mennesker.

Min mann prøver å unngå å snakke med sin mor om dette. I deres familie er de ikke flinke til å snakke om følelser, og de er ikke vant til konflikter, slik vi har en del av i min familie.

Jeg tror ikke hans mor bevisst prøver å såre meg, men jeg tror hun er sneversynt. Min mann synes jeg har tunellsyn.

Han vil helst at jeg skal gjøre dette mindre og ikke tolke alt så negativt. Det har jo vært en historie.

Jeg har nå sagt at når jeg er premenstruell og som mest sårbar, så får han dra alene til svigers.

Det er på nød og neppe jeg fikk dette igjennom. Men det er visst lettere for ham å si dem at jeg har menstruasjon og er dårlig.

Helst vil han ha meg med hver gang, fordi det kan virke rart om jeg ikke er det, og han vi at jeg og han skal være sammen der.

Jeg har aldri lyst å dra dit. Ikke etter den andre gangen jeg var der, og disse vonde tingene begynte å skje.

Jeg våger ikke si i fra til henne...I allefall ikke enda...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har valgt en mann som har en fortid. Han er ikke en pingle (mannlig jomfru). Det må du forholde deg til. Du kan ikke forvente at han, hans barn og hans familie skal forholde seg som om fortiden ikke har eksistert.

[100%ull]

.

Jeg forstår hvordan du har det...

Jeg har en svigermor av samme sorten som din...og visst er det deprimerende...

Jeg har vært gift en del år nå...men jeg har ikke turde si eller gjøre noe når plapringa på svigermor er som verst...jeg har bare blitt så innmari deprimert av det...det har blitt sånn at jeg gruer meg for hvert et besøk sammen med henne...

Jeg har bestemt meg for at ved neste besøk hos svigermor...og plapringa starter...så skal jeg si det rett fram at "siden de er så opptatt med dette samtaleemnet...så vil jeg forlate selvskapet så de kan fortsette å prate om eksen uten at jeg er tilstede fordi jeg blir rett og slett deprimert av denne samtalen"...

Så får vi se hva de velger: om de vil at jeg skal være tilstede...eller om de velger eksens "nærvær"...med praten sin...

Kanskje dette er et tips for deg også?

[Gro Helen]

.

Jeg forstår hvordan du har det...

Jeg har en svigermor av samme sorten som din...og visst er det deprimerende...

Jeg har vært gift en del år nå...men jeg har ikke turde si eller gjøre noe når plapringa på svigermor er som verst...jeg har bare blitt så innmari deprimert av det...det har blitt sånn at jeg gruer meg for hvert et besøk sammen med henne...

Jeg har bestemt meg for at ved neste besøk hos svigermor...og plapringa starter...så skal jeg si det rett fram at "siden de er så opptatt med dette samtaleemnet...så vil jeg forlate selvskapet så de kan fortsette å prate om eksen uten at jeg er tilstede fordi jeg blir rett og slett deprimert av denne samtalen"...

Så får vi se hva de velger: om de vil at jeg skal være tilstede...eller om de velger eksens "nærvær"...med praten sin...

Kanskje dette er et tips for deg også?

Jeg har valgt å trekke med fra besøkene med svigermor, da det gjør meg dårlig.

Jeg forholder meg til at min partner har barn og en fortid og bygger god relasjon til dem.

Men svigermor tråkker i alle bed, i stedet for å gå gjennom sin sønn. Jeg klarer ikke slikt samsurium og synes det er respektløst overfor meg.

Den sunne balansegangen i dette er ikke tilstede.

[Gro Helen]

.

Jeg forstår hvordan du har det...

Jeg har en svigermor av samme sorten som din...og visst er det deprimerende...

Jeg har vært gift en del år nå...men jeg har ikke turde si eller gjøre noe når plapringa på svigermor er som verst...jeg har bare blitt så innmari deprimert av det...det har blitt sånn at jeg gruer meg for hvert et besøk sammen med henne...

Jeg har bestemt meg for at ved neste besøk hos svigermor...og plapringa starter...så skal jeg si det rett fram at "siden de er så opptatt med dette samtaleemnet...så vil jeg forlate selvskapet så de kan fortsette å prate om eksen uten at jeg er tilstede fordi jeg blir rett og slett deprimert av denne samtalen"...

Så får vi se hva de velger: om de vil at jeg skal være tilstede...eller om de velger eksens "nærvær"...med praten sin...

Kanskje dette er et tips for deg også?

Takk for forståelse. Det er nok flere enn oss som føler på vanskeligheten med dette. Det er vanskelig med mennesker uten takt og tone.

Jeg har valgt å bli hjemme når min mann drar på helgebesøk til svigers. svigermpr har rett til å gjøre sine valg, og av valg blir det alltid konsekvenser. Konsekvensen her er at jeg ikke kan være hos dem.

Men takk for rådet:) Lykke til. Du er ikke alene.

[Gro Helen]

Du får din mann til å snakke med sin mor. Han må si klart ifra at han og du ikke tålererer at hun viser bilder ifra tidligere forhold foran deg. Dette synes jeg er veldig ondskapsfullt gjort. Noen ganger hjelper det å snakke med trebokstaver til slike mennesker.

Takk for at du ser min situasjon. Viser til innlegg til NHD og "bananflue", så ser du hva jeg vil gjøre.