Psykologens privatliv

[Gjest h3o+]

Får dere vite ting om psykologen deres?

En jeg gikk hos for mange år siden var ganske avslappet, fortalte ting som om at han var skilt, hadde en voksen sønn, osv.

Han jeg er hos nå sier ingen ting. En gang prøvde jeg å spørre litt på slutten av timen for å være hyggelig, men fikk bare unnvikende svar tilbake, så jeg skjønte at det ikke var et ønsket tema.

Hva er vanlig?

[Bella Dotte]

Tror det er vanlig med alt fra stramme tryner til konstant plaprende om seg og sitt og sine. Jeg har opplevd begge deler, og noen midt imellom.

[jassy]

Jeg vet ingenting om min psykolog. Har aldri spurt og har heller ikke fått fortalt fra terapautens privatliv. Synes det er befriende og fritt :-)

Om det er normalt vet jeg ikke, men på meg virker dette mest fornuftig i hvert fall.

[Gjest Shilapila]

Jeg har antageligvis en psykolog midt i mellom. Jeg vet at hun er gift og har to døtre, men jeg vet f.eks. ingenting om hennes politiske standpunkter. Jeg synes det passer helt fint.

[Madelenemie]

Hei!

jeg vet en del om min psykiater.

jeg vet hvor mange barn og barnebarn hun har, hva de heter, hva hun gjør med dem, hva hennes barn er utdannet, om hennes svigersønner, hvem hun er gift med, hvor hun bor, hvor hun ferierer (3 stk steder stort sett) hvordan hun reiser til jobb, bilen hennes, hva hun ville bli, interesser, hvor hun er født, når hun tok embedseksamen, hvor, hva hun gjorde feil på eksamensdagen osv osv...mye mer.

Jeg elsker alt jeg vet, det gjør henne til den fuglen som flyr der trygt over meg, den får farger og form og det gjør meg glad og trygg, jeg har skrevet til henne om det og da sa hun "Det er lærerrikt for meg også å vite dette".

jeg vet hva hun mener om ting, verdier og at hun er akademisk og filosofisk anlagt. Mest av alt kjenner jeg at hun har et sånt hjertet som er der for andre, det er det jeg liker aller best ved henne.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kompetente behandlere forteller ikke om sitt privatliv i terapien.

På den annen side er det vanligvis ikke lenger slik at en går inn for å være usynlig i det offentlige liv. Pasientene får jo vanligvis vite noe om en på samme måte som en får vite noe om andre.

[rose23]

Jeg var borti et ekstremtilfelle, der psykologen la ut om hennes egne traumatiske oppvekst, den oppfucka familien hennes, hvor irritert hun ofte var på moren o,s.v. På en måte var det nyttig for meg at hun fortalte meg dette, da det ga meg håp om at det også var håp for meg liksom. Men den negative biten ble at jeg syntes synd på psykologen min, og det blir helt feil..,.

[Gjest Trauma and recovery]

Jeg vet hvor h*n er fra og hvilken bunad h*n har.

[XbellaX]

Det er et tegn på at du har en proff terapeut. Skulle du være så uheldig å treffe på en behandler som drar deg med inn i sin "hverdag" og sin personlige sfære så løp i den andre retningen. Fort.

[XbellaX]

Jeg vet hvor h*n er fra og hvilken bunad h*n har.

Du har en god behandler tror jeg :-)

[Gjest trauma and recovery]

Du har en god behandler tror jeg :-)

Hmmm. Jeg håper det. :-)

[Gjest trauma and recovery]

Du har en god behandler tror jeg :-)

Og sist time satt jeg og lurte på om hun bruker botox. Men det spør jeg ikke om. ;-)

[XbellaX]

Og sist time satt jeg og lurte på om hun bruker botox. Men det spør jeg ikke om. ;-)

lol! Herlig :-)