Upresisheter fører til misforståelser

[Madelenemie]

Hei!

Er det ikke rart at andre spør feks "Hva har du gjort i helgen ?" også vil de ikke vite det?

Før begynte jeg å forklare fra fredag til søndag, jeg tok med tider, samt hendelser jeg syns var en slags prosjekter, jeg tok ikke med måltider, stort sett.

Når jeg sa dette til min psykiater fordi hun lurer på om andre går når jeg snakker, så sa hun (dette er mange år siden) At det andre vil vite er om man har gjort noe hyggelig i helgen. Det jeg syns er rart er at man så ikke spør om det, men spør generelt hva man har gjort i helgen, hva skal man vite å plukke ut?

Jeg har svart noen ganger at "Jeg vet ikke hva du vil vite?" da har mennesker sagt "Om du har gjort noe hyggelig". Jeg har da svart "jeg har gjort flere hyggelige ting i helgen" så tenker jeg på hva jeg skal begynne å fortelle. Det kan være vanskelig sånn der og da å vurdere om soppturen var hyggeligere enn utstillingen på teknisk museum, man må jo få tenke seg om.

det hender da at mennesker ler, og hvorfor de ler, det får jeg aldri helt noen god forståelse for.

I går skulle vi bort, men fordi jeg var sliten, ble jeg hjemme, da damen spurte meg hvorfor jeg var sliten gikk jeg gjennom avtaler og ting jeg gjorde i går, men før jeg var ferdig så lo hun ?

jeg blir litt usikker av dette, altså at man ikke får snakke ferdig før andre ler eller avbryter.

Tror dette kan være grunner til at jeg fikk diagnosen asperger syndrom, for jeg misforstår også hva andre spør om.

[Gjest Elextra]

Du stiller interessante spørsmål om de fleste andre aldri tenker over :-).

Når noen spør hva jeg har gjort i helgen nevner jeg gjerne en ting eller to, og sjelden mer enn et par setninger til sammen. De fleste jeg kjenner gjør det på samme måte. Svaret kan f.eks. være "Hadde en rolig helg, fulgte barna til fotballkamp lørdag, og søndag var vi en tur i skogen". De færreste ønsker en detaljert utlegning om alt man foretok seg - det har svært begrenset interesse for de fleste.

Dette gjelder også en hel del andre spørsmål folk stiller hverandre - de er ikke helt retoriske, men mer av sosial art, og en forventer et ganske enkelt svar.

[Gjest mallet]

Folk ler fordi du svarer på en uventet måte. Det er litt som med vitser - de er morsomme fordi de har en overraskende slutt.

Når folk spør om noe er de gjerne ikke interessert i alle detaljene. De vil ha en oppsummering. Om noen spør hvorfor du er sliten, er det ikke interessant for dem å vite nøyaktig hva du gjorde i går. Forklaringen på at du er sliten er jo ikke at du gjorde nøyaktig disse tingene, men det at du gjorde så mye. Da holder det å si det; "Jeg hadde en fryktelig travel dag i går, derfor er jeg sliten i dag".

Det kan sikkert være vanskelig for deg å vite nøyaktig hvor detaljert du bør svare på ulike spørsmål. Da kan du kanskje tenke at hvert svar bør være på mellom en og tre setninger. Så følger den andre opp med nye spørsmål hvis hun gjerne vil vite mer. Slik får man en samtale med fram-og-tilbake der begge får snakket, i stedet for en lang monolog. Det fleste synes det er mye hyggeligere å snakke fram og tilbake enn å stå og høre på noen som snakker uavbrutt i ti minutter.

[Gjest Nickløsheletida]

Når folk spør om dette, ønsker de svar på kun det viktigste. De ønsker ikke å høre at du var på do 3 minutter over 14 og at du startet å spise kjøttkaker 17 min over 16 og hvor langt tid du brukte på middagen. Slike ting er uvesentlig. Hvis du var på konsert, skitur, sopptur o.l er dette noe de ønsker svar på.

Det vel vanlig for Aspergere at de er svært detaljerte i forhold til oss andre. Det kan jo være en fordel noen ganger. Jeg tror det er derfor sønnen min alltid går til han i klassen med Asperger når han trenger mattehjelp. Da får han det inn med t-skje :-)

ps. å få det inn med t-skje betyr at han får det grundig og detaljert forklart.

[EnolaGay]

For de aller fleste er slike spørsmål bare høflighetsfraser. De betyr egentlig ikke at personen er interessert, man bare later som!

Eller i beste fall spør man fordi man kun er hyggelig og vil bare høre om en enkelt hyggelig ting.

"Hei, så hyggelig å se deg, har du hatt en fin helg?"

Man forventer et svar som "I like måte, ja takk, vi var på hytta og hadde det bra. Været var jo så fint!"

Når noe avviker fra dette overfladiske så reagerer de fleste med å le, trekke seg vekk, oppleve situasjonen som pinlig. For de vil egentlig ikke ha alle detaljene, eller vite om du har hatt det trasig. Det er bare et sosialt spill. en måte å omgåes andre mennesker på, uten å egentlig omgåes. Man ønsker å beholde andres syn på en selv som omsorgsfull og hyggelig. Det betyr at vedkommende spør, egentlig ikke av omsorg for deg, men for at du skal føle at vedkommende selv er en omsorgsfull person.

Og man trenger slett ikke ha asperger for å oppleve det som rart eller til og med galt. Mange blir ensomme på grunn av denne typen "etikette". Man tør ikke si fra at man egentlig har det vondt.

Jeg må gjenta meg selv når jeg sier til deg, at du ikke må prøve så hardt å være "normal". For det er helt ok å være deg, med asperger. Det er ikke galt, du er ikke feil. Det er like gjerne en påminnelse til "normale" (meg og) at man ikke bør være så overfladisk og selvsentrert. Neste gang jeg tar meg i å stille et slikt "sosialt" spørsmål, så skal jeg ta meg bryet med å høret etter svaret! :0)

[Gjest mallet]

For de aller fleste er slike spørsmål bare høflighetsfraser. De betyr egentlig ikke at personen er interessert, man bare later som!

Eller i beste fall spør man fordi man kun er hyggelig og vil bare høre om en enkelt hyggelig ting.

"Hei, så hyggelig å se deg, har du hatt en fin helg?"

Man forventer et svar som "I like måte, ja takk, vi var på hytta og hadde det bra. Været var jo så fint!"

Når noe avviker fra dette overfladiske så reagerer de fleste med å le, trekke seg vekk, oppleve situasjonen som pinlig. For de vil egentlig ikke ha alle detaljene, eller vite om du har hatt det trasig. Det er bare et sosialt spill. en måte å omgåes andre mennesker på, uten å egentlig omgåes. Man ønsker å beholde andres syn på en selv som omsorgsfull og hyggelig. Det betyr at vedkommende spør, egentlig ikke av omsorg for deg, men for at du skal føle at vedkommende selv er en omsorgsfull person.

Og man trenger slett ikke ha asperger for å oppleve det som rart eller til og med galt. Mange blir ensomme på grunn av denne typen "etikette". Man tør ikke si fra at man egentlig har det vondt.

Jeg må gjenta meg selv når jeg sier til deg, at du ikke må prøve så hardt å være "normal". For det er helt ok å være deg, med asperger. Det er ikke galt, du er ikke feil. Det er like gjerne en påminnelse til "normale" (meg og) at man ikke bør være så overfladisk og selvsentrert. Neste gang jeg tar meg i å stille et slikt "sosialt" spørsmål, så skal jeg ta meg bryet med å høret etter svaret! :0)

Jeg er uenig i det du sier om at det bare er høflighetsfraser og at den andre personen ikke er interessert og bare sier det for å framstå som hyggelig. Det ER hyggelig å ha en samtale om "enkle ting" som f.eks hva som har skjedd siden sist man så hverandre, det er ikke noe falskt som folk bare gjør for å late som. Men poenget er at det må være en samtale der begge deltar med jevne og ikke for lange mellomrom, ikke en lang enetale fra den ene personen.

[EnolaGay]

Jeg er uenig i det du sier om at det bare er høflighetsfraser og at den andre personen ikke er interessert og bare sier det for å framstå som hyggelig. Det ER hyggelig å ha en samtale om "enkle ting" som f.eks hva som har skjedd siden sist man så hverandre, det er ikke noe falskt som folk bare gjør for å late som. Men poenget er at det må være en samtale der begge deltar med jevne og ikke for lange mellomrom, ikke en lang enetale fra den ene personen.

Avhengig av hvor nær man er den andre, ja. Et familiemedlem eller venn man treffer jevnlig. Men da hadde nok forståelsen for at den ene parten "har sitt" vært større.

Men folk flest, bekjente. Oftest bare overfladisk.

[Madelenemie]

Du stiller interessante spørsmål om de fleste andre aldri tenker over :-).

Når noen spør hva jeg har gjort i helgen nevner jeg gjerne en ting eller to, og sjelden mer enn et par setninger til sammen. De fleste jeg kjenner gjør det på samme måte. Svaret kan f.eks. være "Hadde en rolig helg, fulgte barna til fotballkamp lørdag, og søndag var vi en tur i skogen". De færreste ønsker en detaljert utlegning om alt man foretok seg - det har svært begrenset interesse for de fleste.

Dette gjelder også en hel del andre spørsmål folk stiller hverandre - de er ikke helt retoriske, men mer av sosial art, og en forventer et ganske enkelt svar.

Hei!

takk, skal tenke på det.

[Madelenemie]

Folk ler fordi du svarer på en uventet måte. Det er litt som med vitser - de er morsomme fordi de har en overraskende slutt.

Når folk spør om noe er de gjerne ikke interessert i alle detaljene. De vil ha en oppsummering. Om noen spør hvorfor du er sliten, er det ikke interessant for dem å vite nøyaktig hva du gjorde i går. Forklaringen på at du er sliten er jo ikke at du gjorde nøyaktig disse tingene, men det at du gjorde så mye. Da holder det å si det; "Jeg hadde en fryktelig travel dag i går, derfor er jeg sliten i dag".

Det kan sikkert være vanskelig for deg å vite nøyaktig hvor detaljert du bør svare på ulike spørsmål. Da kan du kanskje tenke at hvert svar bør være på mellom en og tre setninger. Så følger den andre opp med nye spørsmål hvis hun gjerne vil vite mer. Slik får man en samtale med fram-og-tilbake der begge får snakket, i stedet for en lang monolog. Det fleste synes det er mye hyggeligere å snakke fram og tilbake enn å stå og høre på noen som snakker uavbrutt i ti minutter.

Hei!

takk det var oppklarende.

Skal notere meg setningen, håper jeg ikke nå roter bort den og andre råd da jeg er så rotete til tider.

[Gjest prust]

For de aller fleste er slike spørsmål bare høflighetsfraser. De betyr egentlig ikke at personen er interessert, man bare later som!

Eller i beste fall spør man fordi man kun er hyggelig og vil bare høre om en enkelt hyggelig ting.

"Hei, så hyggelig å se deg, har du hatt en fin helg?"

Man forventer et svar som "I like måte, ja takk, vi var på hytta og hadde det bra. Været var jo så fint!"

Når noe avviker fra dette overfladiske så reagerer de fleste med å le, trekke seg vekk, oppleve situasjonen som pinlig. For de vil egentlig ikke ha alle detaljene, eller vite om du har hatt det trasig. Det er bare et sosialt spill. en måte å omgåes andre mennesker på, uten å egentlig omgåes. Man ønsker å beholde andres syn på en selv som omsorgsfull og hyggelig. Det betyr at vedkommende spør, egentlig ikke av omsorg for deg, men for at du skal føle at vedkommende selv er en omsorgsfull person.

Og man trenger slett ikke ha asperger for å oppleve det som rart eller til og med galt. Mange blir ensomme på grunn av denne typen "etikette". Man tør ikke si fra at man egentlig har det vondt.

Jeg må gjenta meg selv når jeg sier til deg, at du ikke må prøve så hardt å være "normal". For det er helt ok å være deg, med asperger. Det er ikke galt, du er ikke feil. Det er like gjerne en påminnelse til "normale" (meg og) at man ikke bør være så overfladisk og selvsentrert. Neste gang jeg tar meg i å stille et slikt "sosialt" spørsmål, så skal jeg ta meg bryet med å høret etter svaret! :0)

Jeg er litt enig med deg at det _kan_ være et sosialt spill. Men når jeg treffer vennene mine, så er jeg faktisk interessert i hva de har gjort i helga eller i ferien, eller hvordan det går med eldstedattera på videregående, eller med venninna mi i den nye jobben - ikke bare fordi det er et sosialt spill.

Men det må være en veksling mellom de som snakker, ikke monolog.

[Gjest prust]

Hei!

takk det var oppklarende.

Skal notere meg setningen, håper jeg ikke nå roter bort den og andre råd da jeg er så rotete til tider.

Ja, dette synes jeg var et godt råd. 1-3 setninger på hvert svar, så kan motparten si noe.

[Madelenemie]

Når folk spør om dette, ønsker de svar på kun det viktigste. De ønsker ikke å høre at du var på do 3 minutter over 14 og at du startet å spise kjøttkaker 17 min over 16 og hvor langt tid du brukte på middagen. Slike ting er uvesentlig. Hvis du var på konsert, skitur, sopptur o.l er dette noe de ønsker svar på.

Det vel vanlig for Aspergere at de er svært detaljerte i forhold til oss andre. Det kan jo være en fordel noen ganger. Jeg tror det er derfor sønnen min alltid går til han i klassen med Asperger når han trenger mattehjelp. Da får han det inn med t-skje :-)

ps. å få det inn med t-skje betyr at han får det grundig og detaljert forklart.

Hei!

Jeg sier ikke til noen om toalettbesøk! Jeg er heller ikke opptatt av måltidene skrev jeg jo! Men jeg gjør MYE hver helg og hele tiden ellers, jeg har mange prosjekter jeg driver med, samt gjør ting og går som sagt på utstillinger og i skogen og jeg opplever mye på alle disse tingene, de gjør meg glade.

Og feks da jeg var på en omvisning på teknisk museum med en guide som fortalte i detaljer om teknisk drift/utvikling og forskning under 2 verdens krig i Tyskland så har jeg ikke 2.3 setninger å si om denne tingen hvis jeg begynner å nevne det.

Håper du forstår.

Jeg vet hva "få det inn med teskje" betyr

[EnolaGay]

Jeg er litt enig med deg at det _kan_ være et sosialt spill. Men når jeg treffer vennene mine, så er jeg faktisk interessert i hva de har gjort i helga eller i ferien, eller hvordan det går med eldstedattera på videregående, eller med venninna mi i den nye jobben - ikke bare fordi det er et sosialt spill.

Men det må være en veksling mellom de som snakker, ikke monolog.

Enig, men om du vet at venninnen din ikke fungerer helt som deg. Så godtar du vel en liten tale, eller du kan fortelle henne det pent, uten å le?

Jeg oppfattet M sitt innlegg som at dette gjelder "den jevne hop", ikke personlige venner. Men.. jeg burde vel ikke bli overrasket egentlig. Skjønt i min verden er venner inneforstått med at jeg er den jeg er. Og går derav ut fra at M sine venner er det og.

[Madelenemie]

For de aller fleste er slike spørsmål bare høflighetsfraser. De betyr egentlig ikke at personen er interessert, man bare later som!

Eller i beste fall spør man fordi man kun er hyggelig og vil bare høre om en enkelt hyggelig ting.

"Hei, så hyggelig å se deg, har du hatt en fin helg?"

Man forventer et svar som "I like måte, ja takk, vi var på hytta og hadde det bra. Været var jo så fint!"

Når noe avviker fra dette overfladiske så reagerer de fleste med å le, trekke seg vekk, oppleve situasjonen som pinlig. For de vil egentlig ikke ha alle detaljene, eller vite om du har hatt det trasig. Det er bare et sosialt spill. en måte å omgåes andre mennesker på, uten å egentlig omgåes. Man ønsker å beholde andres syn på en selv som omsorgsfull og hyggelig. Det betyr at vedkommende spør, egentlig ikke av omsorg for deg, men for at du skal føle at vedkommende selv er en omsorgsfull person.

Og man trenger slett ikke ha asperger for å oppleve det som rart eller til og med galt. Mange blir ensomme på grunn av denne typen "etikette". Man tør ikke si fra at man egentlig har det vondt.

Jeg må gjenta meg selv når jeg sier til deg, at du ikke må prøve så hardt å være "normal". For det er helt ok å være deg, med asperger. Det er ikke galt, du er ikke feil. Det er like gjerne en påminnelse til "normale" (meg og) at man ikke bør være så overfladisk og selvsentrert. Neste gang jeg tar meg i å stille et slikt "sosialt" spørsmål, så skal jeg ta meg bryet med å høret etter svaret! :0)

Hei!

takk

Og takk for det med at du sier jeg ikke trenger å streve med å være så normal, jeg strever så jeg blir ordentlig sliten i blent.

Når jeg var på sykehuset sist og forklarte for den legen og min sønns og hans hypersensitive luftveier, om behandling slik jeg selv tenkte det, så hørte jeg ordene og setningene som begynte å overstige 5-10-15, jeg tenkte så "å nei her står jeg og ser alle andre steder enn inn i øynene til legen" også sluttet jeg å snakke, plutselig. Da så jeg legen inn i øynene og prøvde å høre etter svaret, men mens jeg strevde med den øyekontakten så skjer det at jeg ikke hører svaret for jeg blir helt usikker av å se sånn, jeg vil ikke, men må for alt annet sies å være unormalt.

Da skulle jeg med ønske legen viste at jeg også har asperger syndrom sånn som min sønn har, for det vet de, det må vi si for han motsetter seg at noen kommer for nært eller for brått på og alt må forklares og avklares før han godtar feks en undersøkelse.

Så jeg strever med å være normal, hele tiden.

[Madelenemie]

Ja, dette synes jeg var et godt råd. 1-3 setninger på hvert svar, så kan motparten si noe.

Hei!

Okey, det husker jeg i vertfall. Men jeg må nok øve meg, skal si hvordan det går videre.

[Gjest mallet]

Hei!

Jeg sier ikke til noen om toalettbesøk! Jeg er heller ikke opptatt av måltidene skrev jeg jo! Men jeg gjør MYE hver helg og hele tiden ellers, jeg har mange prosjekter jeg driver med, samt gjør ting og går som sagt på utstillinger og i skogen og jeg opplever mye på alle disse tingene, de gjør meg glade.

Og feks da jeg var på en omvisning på teknisk museum med en guide som fortalte i detaljer om teknisk drift/utvikling og forskning under 2 verdens krig i Tyskland så har jeg ikke 2.3 setninger å si om denne tingen hvis jeg begynner å nevne det.

Håper du forstår.

Jeg vet hva "få det inn med teskje" betyr

En ting som kan være lurt å tenke på er at den som spør ofte er mer interessert i å høre _hvordan_ du opplevde noe (dvs hva du syntes om det), enn nøyaktig _hva_ du opplevde. F.eks om omvisningen du nevner her, kan du si "Jeg var på en veldig interessant omvisning på Teknisk museum. Den handlet om 2. verdenskrig, som jeg synes er spennende". Du trenger ikke å gjengi alt du lærte der.

[Gjest Elextra]

En ting som kan være lurt å tenke på er at den som spør ofte er mer interessert i å høre _hvordan_ du opplevde noe (dvs hva du syntes om det), enn nøyaktig _hva_ du opplevde. F.eks om omvisningen du nevner her, kan du si "Jeg var på en veldig interessant omvisning på Teknisk museum. Den handlet om 2. verdenskrig, som jeg synes er spennende". Du trenger ikke å gjengi alt du lærte der.

''En ting som kan være lurt å tenke på er at den som spør ofte er mer interessert i å høre _hvordan_ du opplevde noe (dvs hva du syntes om det), enn nøyaktig _hva_ du opplevde. ''

Viktig poeng (for flere).

[Madelenemie]

En ting som kan være lurt å tenke på er at den som spør ofte er mer interessert i å høre _hvordan_ du opplevde noe (dvs hva du syntes om det), enn nøyaktig _hva_ du opplevde. F.eks om omvisningen du nevner her, kan du si "Jeg var på en veldig interessant omvisning på Teknisk museum. Den handlet om 2. verdenskrig, som jeg synes er spennende". Du trenger ikke å gjengi alt du lærte der.

Hei!

ja vel da vet jeg det.

jeg tror jo andre vil høre detaljene, for jeg ser min sønn, han forteller også detaljer fra ting ingenting om sin egen opplevelse, den er vanskelig å sette ord på. Jeg er mere interessert i faktaene, det er de som evt, gjør meg interessert i noe.

Men jeg kan jo si, ble så glad, fin utstilling.

Mener du virkelig at jeg ikke skal fortelle selve faktaene som jeg lærte på en utstilling eller så i en dokumentar? da jeg så en dokumentar som jeg fortalte om til min psykiater, ble hun så interessert og jeg trodde dette skyldtes at jeg fortalte hva det handlet om, mer enn hva jeg følte, men jeg utrykte også glede, det husker jeg for jeg var ganske begeistret da jeg fortalte dette, skikkelig glad for jeg hadde hatt det så bra da jeg så denne dokumentaren.

[Gjest prust]

Hei!

ja vel da vet jeg det.

jeg tror jo andre vil høre detaljene, for jeg ser min sønn, han forteller også detaljer fra ting ingenting om sin egen opplevelse, den er vanskelig å sette ord på. Jeg er mere interessert i faktaene, det er de som evt, gjør meg interessert i noe.

Men jeg kan jo si, ble så glad, fin utstilling.

Mener du virkelig at jeg ikke skal fortelle selve faktaene som jeg lærte på en utstilling eller så i en dokumentar? da jeg så en dokumentar som jeg fortalte om til min psykiater, ble hun så interessert og jeg trodde dette skyldtes at jeg fortalte hva det handlet om, mer enn hva jeg følte, men jeg utrykte også glede, det husker jeg for jeg var ganske begeistret da jeg fortalte dette, skikkelig glad for jeg hadde hatt det så bra da jeg så denne dokumentaren.

Det kommer an på hvem du snakker om og hva du snakker om. Mannen min kan fortelle meg om en dokumentar har han sett på TV - eller noe fra en artikkel han har lært eller fakta fra et kurs han har vært. Da forteller han noe han slev synes er interessant, men også noe han tror jeg er interessert i. Det hender han forteller meg ting jeg ikke er interessert i - da kan jeg enten respondere med oppfølgingsspørsmål (= da forteller han enda mer), eller jeg kan svare "ja" og "Hmmmm" og så forstår han at jeg kanskje ikek er så interessert. Men når jeg ser at han er veldig begeistret, så er det kanskje like mye opplevelsen av det han har lært/opplevd/erfart som han vil formidle - og det synes jeg er spennende å høre om.

Ungene mine, særlig han eldste, forteller gjerne veldig detaljert om ting han synes er interessante. Og når han har holdt på en stund, skjer det ofte at vi sier til ham "Det var gøy å høre, men nå må noen andre få snakke" - fordi han holder på veldig lenge.

Jeg synes ikke det er gøy å høre om detaljene i en film (hva som skjedde) fordi en film har så mye med opplevelse og stemning å gjøre - og når en ikke har deltatt, så har ikke faktaene så mye å si heller, tenker jeg.

[Gjest prust]

Enig, men om du vet at venninnen din ikke fungerer helt som deg. Så godtar du vel en liten tale, eller du kan fortelle henne det pent, uten å le?

Jeg oppfattet M sitt innlegg som at dette gjelder "den jevne hop", ikke personlige venner. Men.. jeg burde vel ikke bli overrasket egentlig. Skjønt i min verden er venner inneforstått med at jeg er den jeg er. Og går derav ut fra at M sine venner er det og.

Jeg pleier ikke å le av vennene mine eller andre som jeg treffer. Jeg kan kanskje msile litt for meg selv etterpå dersom noen responderer veldig annerledes enn det som er vanlig, men det er absolutt ikke av ondskap - bare fordi det er uvant og spennende å møte noen som er litt annerledes.