Upresisheter fører til misforståelser

[Kalevaala]

Hei!

ja vel da vet jeg det.

jeg tror jo andre vil høre detaljene, for jeg ser min sønn, han forteller også detaljer fra ting ingenting om sin egen opplevelse, den er vanskelig å sette ord på. Jeg er mere interessert i faktaene, det er de som evt, gjør meg interessert i noe.

Men jeg kan jo si, ble så glad, fin utstilling.

Mener du virkelig at jeg ikke skal fortelle selve faktaene som jeg lærte på en utstilling eller så i en dokumentar? da jeg så en dokumentar som jeg fortalte om til min psykiater, ble hun så interessert og jeg trodde dette skyldtes at jeg fortalte hva det handlet om, mer enn hva jeg følte, men jeg utrykte også glede, det husker jeg for jeg var ganske begeistret da jeg fortalte dette, skikkelig glad for jeg hadde hatt det så bra da jeg så denne dokumentaren.

''Mener du virkelig at jeg ikke skal fortelle selve faktaene som jeg lærte på en utstilling eller så i en dokumentar? ''

Det mallet sier er helt riktig. Du kan først fortelle at du gjorde en ting, og at du likte det godt. Da skjer vanligvis en av disse tingene:

1. Den andre begynner å snakke om noe annet/forteller om noe hun har gjort. Da trenger du ikke fortelle mer om den tingen, men kan lytte til henne.

eller

2. Hun spør mer om det du fortalte. Da kan du fortelle et par ting om det du opplevde.

[Madelenemie]

Det kommer an på hvem du snakker om og hva du snakker om. Mannen min kan fortelle meg om en dokumentar har han sett på TV - eller noe fra en artikkel han har lært eller fakta fra et kurs han har vært. Da forteller han noe han slev synes er interessant, men også noe han tror jeg er interessert i. Det hender han forteller meg ting jeg ikke er interessert i - da kan jeg enten respondere med oppfølgingsspørsmål (= da forteller han enda mer), eller jeg kan svare "ja" og "Hmmmm" og så forstår han at jeg kanskje ikek er så interessert. Men når jeg ser at han er veldig begeistret, så er det kanskje like mye opplevelsen av det han har lært/opplevd/erfart som han vil formidle - og det synes jeg er spennende å høre om.

Ungene mine, særlig han eldste, forteller gjerne veldig detaljert om ting han synes er interessante. Og når han har holdt på en stund, skjer det ofte at vi sier til ham "Det var gøy å høre, men nå må noen andre få snakke" - fordi han holder på veldig lenge.

Jeg synes ikke det er gøy å høre om detaljene i en film (hva som skjedde) fordi en film har så mye med opplevelse og stemning å gjøre - og når en ikke har deltatt, så har ikke faktaene så mye å si heller, tenker jeg.

Hei!

jeg sier hmm når jeg er interessert også jeg, det er et tegn på at jeg lytter.

Før sa jeg ingenting, men dette førte til at mennesker fikk panikkfølelse og derfor har jeg lagt til småord og lyder, samt nikker og gjør slike ytre tegn som får den andre til å skjønne at jeg både lytter og syns det er interessant.

Mannen til min bestevenninne sa nemlig til henne en gang at han følte panikk av å snakke med meg, dette fordi jeg ikke ga utrykk for hva jeg syntes om det han sa, han følte det ubehagelig for han lurte på om jeg syns han var dum. Jeg ble overrasket for jeg lyttet med interesse da jeg syns han er et av få mennesker som har noe interessant å fortelle meg, han leser mye.

Etter dette la jeg til ordene: jaså sier du det?, ja ha ja, akkurat ja, hmm, sier du det ?(det siste er vanskelig for meg å si/skrive da det jo ble sagt/skrevet også skal man spørre om det likevel?) Men dette er også gode råd fra min psykiater.

Takk for hjelpen og oppklaringen

[Madelenemie]

''Mener du virkelig at jeg ikke skal fortelle selve faktaene som jeg lærte på en utstilling eller så i en dokumentar? ''

Det mallet sier er helt riktig. Du kan først fortelle at du gjorde en ting, og at du likte det godt. Da skjer vanligvis en av disse tingene:

1. Den andre begynner å snakke om noe annet/forteller om noe hun har gjort. Da trenger du ikke fortelle mer om den tingen, men kan lytte til henne.

eller

2. Hun spør mer om det du fortalte. Da kan du fortelle et par ting om det du opplevde.

Hei!

Takk for oppklaringen

[Madelenemie]

Jeg pleier ikke å le av vennene mine eller andre som jeg treffer. Jeg kan kanskje msile litt for meg selv etterpå dersom noen responderer veldig annerledes enn det som er vanlig, men det er absolutt ikke av ondskap - bare fordi det er uvant og spennende å møte noen som er litt annerledes.

Hei!

jeg tror ikke det er vondt ment, jeg blir jo stadig invitert med på ting, men jeg pleier ikke gå da jeg syns jeg har nok å tenke på.

[Gjest Nickløsheletida]

Hei!

Jeg sier ikke til noen om toalettbesøk! Jeg er heller ikke opptatt av måltidene skrev jeg jo! Men jeg gjør MYE hver helg og hele tiden ellers, jeg har mange prosjekter jeg driver med, samt gjør ting og går som sagt på utstillinger og i skogen og jeg opplever mye på alle disse tingene, de gjør meg glade.

Og feks da jeg var på en omvisning på teknisk museum med en guide som fortalte i detaljer om teknisk drift/utvikling og forskning under 2 verdens krig i Tyskland så har jeg ikke 2.3 setninger å si om denne tingen hvis jeg begynner å nevne det.

Håper du forstår.

Jeg vet hva "få det inn med teskje" betyr

Jeg trodde heller ikke du fortalte om dobesøk. Jeg bare satte det spissen:-) Du kan jo bare fortelle kort om det du gjorde, uten å gå i detaljer.

[Lillemus]

Når noen spør hva man har gjort i helgen så pleier man å svare f.eks. at man var ute og handlet på lørdag, at man var på besøk hos noen på lørdagskvelden og på søndag gikk man en fin tur i skogen. Man forteller ikke i detalj hva man gjorde fra fredag kveld til søndag kveld. ) Om du spiste hvitost eller brunost på frokostbrødskiva er det ingen som bryr seg om. )

[Madelenemie]

Når noen spør hva man har gjort i helgen så pleier man å svare f.eks. at man var ute og handlet på lørdag, at man var på besøk hos noen på lørdagskvelden og på søndag gikk man en fin tur i skogen. Man forteller ikke i detalj hva man gjorde fra fredag kveld til søndag kveld. ) Om du spiste hvitost eller brunost på frokostbrødskiva er det ingen som bryr seg om. )

Hei!

Oppklaring: Hvis du leser teksten så skrev jeg at jeg ikke er opptatt av måltider og detaljer rundt dette!

Men at jeg finner feks både en stålorm, slettesnok, buorm og hoggorm samt uvanlig farge på disse tror jeg jo andre er interessert i. (dette skjedde i sommer i Sverige i et område nær karlstad med et usedvaling rikt dyreliv, jeg så også padde og frosk på samme tur, og dette ga meg regnskogfølelsen, håper du skjønner)

noen er da også det, feks en biolog jeg kjenner, men mange andre sier rare ting som at " Jøss viste ikke at det fantes sånne dyr", hvis du skjønner!! Sånt gjør meg irritert inni meg, men på utsiden syns ikke dette. De tuller med meg når de sier sånt istedet for å høre hva jeg forteller.

Men jeg tar til meg rådene, jeg skal forholde meg til dette, skal finne en løsning melleom overfladisk smaltalk og min egen personlighet.

Takk

[Gjest prust]

Hei!

Oppklaring: Hvis du leser teksten så skrev jeg at jeg ikke er opptatt av måltider og detaljer rundt dette!

Men at jeg finner feks både en stålorm, slettesnok, buorm og hoggorm samt uvanlig farge på disse tror jeg jo andre er interessert i. (dette skjedde i sommer i Sverige i et område nær karlstad med et usedvaling rikt dyreliv, jeg så også padde og frosk på samme tur, og dette ga meg regnskogfølelsen, håper du skjønner)

noen er da også det, feks en biolog jeg kjenner, men mange andre sier rare ting som at " Jøss viste ikke at det fantes sånne dyr", hvis du skjønner!! Sånt gjør meg irritert inni meg, men på utsiden syns ikke dette. De tuller med meg når de sier sånt istedet for å høre hva jeg forteller.

Men jeg tar til meg rådene, jeg skal forholde meg til dette, skal finne en løsning melleom overfladisk smaltalk og min egen personlighet.

Takk

Jeg er veldig interessert i naturen - både dyr, planter, fulger og litt fisk - og har prøvd å lære ungene mye av det jeg kan. Min far lærte meg mye som barn og ungdom, og jeg har lært meg en del som voksen også.

Men det er ikke så mange av de jeg kjenner som er interessert i dette... så det er ikke så ofte jeg snakker med andre enn familien om fugler eller planter vi ser når vi er ute.

Jeg fortalte med entusiasme om at jeg hadde hørt hubro i vår til noen i helga som jeg ikke egentlig kjente - og de viste overraskende nok litt interesse for det - og fortalte tilbake om fulger de hadde sett på samme sted, om rådyr som stadig kom der osv. Hadde ikke forventet det, men jeg ble glad da jeg opplevde at de var interessert i det samme som meg.

[Bella Dotte]

Hei!

Oppklaring: Hvis du leser teksten så skrev jeg at jeg ikke er opptatt av måltider og detaljer rundt dette!

Men at jeg finner feks både en stålorm, slettesnok, buorm og hoggorm samt uvanlig farge på disse tror jeg jo andre er interessert i. (dette skjedde i sommer i Sverige i et område nær karlstad med et usedvaling rikt dyreliv, jeg så også padde og frosk på samme tur, og dette ga meg regnskogfølelsen, håper du skjønner)

noen er da også det, feks en biolog jeg kjenner, men mange andre sier rare ting som at " Jøss viste ikke at det fantes sånne dyr", hvis du skjønner!! Sånt gjør meg irritert inni meg, men på utsiden syns ikke dette. De tuller med meg når de sier sånt istedet for å høre hva jeg forteller.

Men jeg tar til meg rådene, jeg skal forholde meg til dette, skal finne en løsning melleom overfladisk smaltalk og min egen personlighet.

Takk

''Men jeg tar til meg rådene, jeg skal forholde meg til dette, skal finne en løsning melleom overfladisk smaltalk og min egen personlighet.''

Veldig bra konklusjon, synes jeg! Kjempefint at du spør om disse tingene. Jeg sitter jo også her med min Asperger, og det er veldig lærerikt å høre hva som kommer ut av dette. Jeg forstår mye av det, men det er likevel ikke alltid mulig å gjennomføre. For eksempel kan jeg bli så ivrig at jeg ikke slipper den andre til. Eller det jeg har en "forsinkelse" fører til at samtalen faller litt sammen. Jaja, vi har alle vårt...!

[Madelenemie]

Jeg er veldig interessert i naturen - både dyr, planter, fulger og litt fisk - og har prøvd å lære ungene mye av det jeg kan. Min far lærte meg mye som barn og ungdom, og jeg har lært meg en del som voksen også.

Men det er ikke så mange av de jeg kjenner som er interessert i dette... så det er ikke så ofte jeg snakker med andre enn familien om fugler eller planter vi ser når vi er ute.

Jeg fortalte med entusiasme om at jeg hadde hørt hubro i vår til noen i helga som jeg ikke egentlig kjente - og de viste overraskende nok litt interesse for det - og fortalte tilbake om fulger de hadde sett på samme sted, om rådyr som stadig kom der osv. Hadde ikke forventet det, men jeg ble glad da jeg opplevde at de var interessert i det samme som meg.

Hei!

Da har vi noe felles.

Når jeg gikk i fjellet i sommer så jeg lemen og røyskatt, flere/mange utrolig flott og som min sønn sa "dette er jo en opplevelse for livet".

Vi satt i en steinrøys og spiste da to små røyskattunger dukket opp, og de var nysjerrige på oss, vi var der lenge, over en time og vi ga dem skinke og brød og det var kjempegøy.

Også så vi ravn og fjellmus og alt det man pleier å se av sopp og planter og stein, det er gøy

[Madelenemie]

''Men jeg tar til meg rådene, jeg skal forholde meg til dette, skal finne en løsning melleom overfladisk smaltalk og min egen personlighet.''

Veldig bra konklusjon, synes jeg! Kjempefint at du spør om disse tingene. Jeg sitter jo også her med min Asperger, og det er veldig lærerikt å høre hva som kommer ut av dette. Jeg forstår mye av det, men det er likevel ikke alltid mulig å gjennomføre. For eksempel kan jeg bli så ivrig at jeg ikke slipper den andre til. Eller det jeg har en "forsinkelse" fører til at samtalen faller litt sammen. Jaja, vi har alle vårt...!

Hei!

hva mener du med forsinkelse?

Lurer for jeg har også en type forsinkelse?

Ja man kan ta til seg råd, dessverre glemmer man, eller man ikke husker i øyeblikket, må bli minnet om, eller se i en bok osv... Men det er fint å skrive med andre mennesker, særlig når de har svar som vi med asperger kanskje ikke selv kan få og utveksle.

[Katt-ja]

Folk flest vil aldri interessere seg for tidspunkter og detaljer i fortellinger med mindre det er viktig for selve fortellingen.

Tidspunktet for en hendelse f.eks. - hvis man bare skal fortelle hva man gjorde, spiller det liten rolle hva klokken var - men hvis klokkeslettet hadde noe å si for å fortelle at det var fryktelig tidlig eller sent og at dette påvirket andre ting, da kan man jo si at det var sent/tidlig.

Hvis alle skulle være så detaljerte i sine svar, ville man jo aldri bli ferdig - og man ville knapt orke å spørre noen om "hvordan de har hatt det i helgen".

Jeg kan skjønne at du synes det er sårende at folk ler av deg - men jeg forstår også _at_ folk (som ikke kjenner til din diagnose, og hva den består i) kan le, for det er virkelig veldig uventet å få et sånt svar som du tydeligvis gir :-)

[Gjest prust]

Hei!

Da har vi noe felles.

Når jeg gikk i fjellet i sommer så jeg lemen og røyskatt, flere/mange utrolig flott og som min sønn sa "dette er jo en opplevelse for livet".

Vi satt i en steinrøys og spiste da to små røyskattunger dukket opp, og de var nysjerrige på oss, vi var der lenge, over en time og vi ga dem skinke og brød og det var kjempegøy.

Også så vi ravn og fjellmus og alt det man pleier å se av sopp og planter og stein, det er gøy

Spennende! Svigermor hadde sett to røyskatter som hun hadde matet på stølen uka før vi var der - men de kom ikke de dagene vi var der.

Men vi så to majestetiske kongeørner som sirklet først nedenfor oss, så langt over oss da vi gikk tur i fjellet. Og DET var en opplevelse for livet! Og tiåringen gikk omtrent rett på ei rype i buskene.

Når vi går, viser jeg ungene hvordan de kan gni på porsblader for å få frem den gode lukta, forteller dem om romeplanten, som er farlig for sauene (som lammene ofte spiser, og da blir de blinde og får sykdommen alveld fordi et stoff i planten reagerer med sollyset) - forteller dem det jeg vet om nytteplanter og kulturlandskap, hvordan folk jobbet i gamle dager i skogen og på fjellet - og hva som gjøres nå.

Ungene er med når mannen min og jeg hogger ved, de er med og lør veden, vi ser på gamle utløer, leser inskripsjoner fra før bestefaren deres ble født, ser på steiner i bekken og av og til forteller vi dem om hva slags typer steiner som finnes og hvorfor osv.

Men - som jeg fortalte deg en annen gang - så synes jeg også det er deilig noen ganger å bare VÆRE i naturen - bare kjenne lufta og luktene og høre lydene - uten å analysere, uten å lære noe til meg selv eller til ungene.

Men begge deler er bra :-)

[Madelenemie]

''Men jeg tar til meg rådene, jeg skal forholde meg til dette, skal finne en løsning melleom overfladisk smaltalk og min egen personlighet.''

Veldig bra konklusjon, synes jeg! Kjempefint at du spør om disse tingene. Jeg sitter jo også her med min Asperger, og det er veldig lærerikt å høre hva som kommer ut av dette. Jeg forstår mye av det, men det er likevel ikke alltid mulig å gjennomføre. For eksempel kan jeg bli så ivrig at jeg ikke slipper den andre til. Eller det jeg har en "forsinkelse" fører til at samtalen faller litt sammen. Jaja, vi har alle vårt...!

Hei!

Syns du jeg spør om mye rart?

Min psykiater sa at jeg er heldig som er så direkte og åpen om vanskene mine, vel, jeg vet ikke om jeg er det egentlig, det er lett å spørre om ting på nettet, men det hender jeg spør ellers også.

jeg har lært at av andre kan jeg lære ting jeg ikke kan, jeg vil fungere bedre, mange har svar jeg trenger, i tilegg blir jeg på denne måten kjenet med mennesker, ser litt sånn hva som er inni dem av.

Hjelpsomhet

vennlighet

godhet

Håper du skjønner.

jeg var på et autismeforum, men jeg syns disse menneskene her inne som ikke har autisme har svar som vi med autisme ikke så lett kan gi hverandre.

hyggelig å skrive med noen med samme syndrom.

jeg kjenner ikke så mange i RL.

[Madelenemie]

Folk flest vil aldri interessere seg for tidspunkter og detaljer i fortellinger med mindre det er viktig for selve fortellingen.

Tidspunktet for en hendelse f.eks. - hvis man bare skal fortelle hva man gjorde, spiller det liten rolle hva klokken var - men hvis klokkeslettet hadde noe å si for å fortelle at det var fryktelig tidlig eller sent og at dette påvirket andre ting, da kan man jo si at det var sent/tidlig.

Hvis alle skulle være så detaljerte i sine svar, ville man jo aldri bli ferdig - og man ville knapt orke å spørre noen om "hvordan de har hatt det i helgen".

Jeg kan skjønne at du synes det er sårende at folk ler av deg - men jeg forstår også _at_ folk (som ikke kjenner til din diagnose, og hva den består i) kan le, for det er virkelig veldig uventet å få et sånt svar som du tydeligvis gir :-)

Hei!

Når min venninne ler eller som hun liker å gjøre/si "jeg henger bare det på asperger knaggen jeg", så vet jeg det ikke er vondt ment.

Noen dager blir jeg lei av asperger knaggen, men jeg lurer på om det er sånn å være menneske, det er ikke alt som er like gøy hele tiden.

noen dager er man bare lei av at andre har det så morsomt fordi man bare sier noe.

Jeg har snille venner, uansett hva de er, jeg har bare ikke begreper om dette med venner, skjønner meg ikke på det. Blir fort trøtt av dem,

Da jeg presenterte en dame som min venn til søstrene før sommeren så sier damen "jeg er en bekjent" da tenkte jeg, hmm så er det altså en forskjell, men jeg skjønner det ikke.

jeg liker damen, men hun ser på meg som en bekjent. Jeg inviterte henne på en sommerfest hos søstrene, hun er mor til en i min datters klasse, jeg tror jeg skal skrive en sms til henne og beklage at jeg kalte henne min venn.

En dag sa min datter til denne mammaen, høyt i gangen på skolen, "Min mamma har asperger syndrom og tåler ikke bråk" slik at det er mulig hun hørte dette, det er sannsynlig, kanskje hun dermed ville hjelpe meg i situasjonen og fortelle søstrene noe jeg ikke viste at hun bare er en bekjent, selv om hun en periode sendte meg så mange sms.

Jeg blir ikke helt klok på dette, men det vet dere vel nå, slik at når jeg skriver venn kan det være bekjent og når jeg skriver bekjent kan det være naboen to hus bortenfor som jo egentlig ikke er nabo, men nabo til huset ved siden av osv... ikke akkurat enkelt?

Håper du skjønner ?

[Madelenemie]

Spennende! Svigermor hadde sett to røyskatter som hun hadde matet på stølen uka før vi var der - men de kom ikke de dagene vi var der.

Men vi så to majestetiske kongeørner som sirklet først nedenfor oss, så langt over oss da vi gikk tur i fjellet. Og DET var en opplevelse for livet! Og tiåringen gikk omtrent rett på ei rype i buskene.

Når vi går, viser jeg ungene hvordan de kan gni på porsblader for å få frem den gode lukta, forteller dem om romeplanten, som er farlig for sauene (som lammene ofte spiser, og da blir de blinde og får sykdommen alveld fordi et stoff i planten reagerer med sollyset) - forteller dem det jeg vet om nytteplanter og kulturlandskap, hvordan folk jobbet i gamle dager i skogen og på fjellet - og hva som gjøres nå.

Ungene er med når mannen min og jeg hogger ved, de er med og lør veden, vi ser på gamle utløer, leser inskripsjoner fra før bestefaren deres ble født, ser på steiner i bekken og av og til forteller vi dem om hva slags typer steiner som finnes og hvorfor osv.

Men - som jeg fortalte deg en annen gang - så synes jeg også det er deilig noen ganger å bare VÆRE i naturen - bare kjenne lufta og luktene og høre lydene - uten å analysere, uten å lære noe til meg selv eller til ungene.

Men begge deler er bra :-)

Hei!

Ja da hadde jeg nok likt å gå en tur med deg.

Jeg viste ikke om at lam kunne bli blinde av det, skal lese om det på wikipedia. Eller så kan du forklare meg mer.

Det er fint å bare være i naturen også, jeg var det den dagen jeg var lei meg, plukket bare med meg en stor bukett med rognebær, men jeg åtte jo løpe etter min hund innover i skogen fordi han plutselig ikke ville høre på meg.

[Katt-ja]

Hei!

Når min venninne ler eller som hun liker å gjøre/si "jeg henger bare det på asperger knaggen jeg", så vet jeg det ikke er vondt ment.

Noen dager blir jeg lei av asperger knaggen, men jeg lurer på om det er sånn å være menneske, det er ikke alt som er like gøy hele tiden.

noen dager er man bare lei av at andre har det så morsomt fordi man bare sier noe.

Jeg har snille venner, uansett hva de er, jeg har bare ikke begreper om dette med venner, skjønner meg ikke på det. Blir fort trøtt av dem,

Da jeg presenterte en dame som min venn til søstrene før sommeren så sier damen "jeg er en bekjent" da tenkte jeg, hmm så er det altså en forskjell, men jeg skjønner det ikke.

jeg liker damen, men hun ser på meg som en bekjent. Jeg inviterte henne på en sommerfest hos søstrene, hun er mor til en i min datters klasse, jeg tror jeg skal skrive en sms til henne og beklage at jeg kalte henne min venn.

En dag sa min datter til denne mammaen, høyt i gangen på skolen, "Min mamma har asperger syndrom og tåler ikke bråk" slik at det er mulig hun hørte dette, det er sannsynlig, kanskje hun dermed ville hjelpe meg i situasjonen og fortelle søstrene noe jeg ikke viste at hun bare er en bekjent, selv om hun en periode sendte meg så mange sms.

Jeg blir ikke helt klok på dette, men det vet dere vel nå, slik at når jeg skriver venn kan det være bekjent og når jeg skriver bekjent kan det være naboen to hus bortenfor som jo egentlig ikke er nabo, men nabo til huset ved siden av osv... ikke akkurat enkelt?

Håper du skjønner ?

''slik at når jeg skriver venn kan det være bekjent og når jeg skriver bekjent kan det være...''

Det er ikke en klar definisjon på grensen mellom bekjent og venn, synes jeg. Jeg synes heller ikke du trenger sende sms til denne damen og beklage at du kalte henne venn :-)

[Gjest prust]

Hei!

Ja da hadde jeg nok likt å gå en tur med deg.

Jeg viste ikke om at lam kunne bli blinde av det, skal lese om det på wikipedia. Eller så kan du forklare meg mer.

Det er fint å bare være i naturen også, jeg var det den dagen jeg var lei meg, plukket bare med meg en stor bukett med rognebær, men jeg åtte jo løpe etter min hund innover i skogen fordi han plutselig ikke ville høre på meg.

Det stod ikke mye om rome her:

http://no.wikipedia.org/wiki/Rome

Men her var det mer om alveld:

http://no.wikipedia.org/wiki/Alveld

Jeg var avløser på en gård en sommer, det var da jeg lærte om det ordentlig (hadde lest litt kort om det tidligere). Ett av lammene var blitt sykt, og jeg husker det så fælt ut stakkar. Behandlingen var å stå mørkt i en uke eller to, og så hendte det at lammene ble friske. Ofte ble de ike friske, og måtte avlives.

jeg ble fortalt at voksne sauer "vet" dette, men at lammene ofte spiser planten.

Rome får en nydelig rødoransje farge om høsten :-) Gleder meg til vi skal på fjellet om et par uker!

Vi hadde sikkert kunne ha noen fine turer i skogen eller på fjellet sammen, ja! Men vi kan jo også fortelle hverandre her om ting vi har sett.

[trollemor;o)]

Hei!

Oppklaring: Hvis du leser teksten så skrev jeg at jeg ikke er opptatt av måltider og detaljer rundt dette!

Men at jeg finner feks både en stålorm, slettesnok, buorm og hoggorm samt uvanlig farge på disse tror jeg jo andre er interessert i. (dette skjedde i sommer i Sverige i et område nær karlstad med et usedvaling rikt dyreliv, jeg så også padde og frosk på samme tur, og dette ga meg regnskogfølelsen, håper du skjønner)

noen er da også det, feks en biolog jeg kjenner, men mange andre sier rare ting som at " Jøss viste ikke at det fantes sånne dyr", hvis du skjønner!! Sånt gjør meg irritert inni meg, men på utsiden syns ikke dette. De tuller med meg når de sier sånt istedet for å høre hva jeg forteller.

Men jeg tar til meg rådene, jeg skal forholde meg til dette, skal finne en løsning melleom overfladisk smaltalk og min egen personlighet.

Takk

Om du hadde svart at du hadde vært på tur i skogen og på museum så hadde de som stilte spørsmålet fått mer enn godt nok svar :-) Nevn de tingene som er litt utenom det vanlige. (Jeg går ikke på musem og tur i skogen hver helg iallefall:-)

Grunnen til at enkelte ler er at de rett og slett syns du er festlig:-) Disse gjennomtenkte svarene dine kan virke vittige selv om det ikke er din intensjon.

[Madelenemie]

''slik at når jeg skriver venn kan det være bekjent og når jeg skriver bekjent kan det være...''

Det er ikke en klar definisjon på grensen mellom bekjent og venn, synes jeg. Jeg synes heller ikke du trenger sende sms til denne damen og beklage at du kalte henne venn :-)

Hei!

Okey,

men syns ikke, betyr det at det er unødvendig, noe jeg ikke skal gjøre?

tenkte siden jeg først sa "dette er min venn...", også sa damen "jeg er en bekjent", jeg tenkte da en del, at så det er sånn nå, det er jo fint for meg å vite, men kanskje hun ikke skjønner hvorfor jeg kalte henne min venn. ja for jeg vet jo ikke når grensen for venn kommer, men som du sier er det ingen klar grense og da er det jo ikke rart kasnkje at jeg kalte henne venn.

Jeg prøvde bare å være hyggelig, og presenterte henne for søstrene fordi hun ikke kjente dem.