Gå til innhold

sosial angst


Anbefalte innlegg

Gjest tikita1234
Skrevet

håper dere kan svare fortest mulig, for eg vet ikke kor og kossen eg skal begynne angående denne saken??? johnny

Skrevet

Da kontakter du din fastlege og legger frem problemet for ham, all hjelp starter hos fastlegen din.

Gjest Sosial angst her også..
Skrevet

Da kontakter du din fastlege og legger frem problemet for ham, all hjelp starter hos fastlegen din.

''Da kontakter du din fastlege og legger frem problemet for ham, all hjelp starter hos fastlegen din.''

Men hva om du har så mye sosial angst at du har angst for å kontakte fastlegen?

Gjest SMIRnøff
Skrevet

''Da kontakter du din fastlege og legger frem problemet for ham, all hjelp starter hos fastlegen din.''

Men hva om du har så mye sosial angst at du har angst for å kontakte fastlegen?

En må nok gjøre ting selv om man har angst for de, for å bli frisk fra angst. :-)

Skrevet

''Da kontakter du din fastlege og legger frem problemet for ham, all hjelp starter hos fastlegen din.''

Men hva om du har så mye sosial angst at du har angst for å kontakte fastlegen?

Det heter seg at hvis du tør å si at du har sosial angst, så har du det ikke. (Det er en fleip, men den passet nå, ikke sant?)

I sånne tilfeller må man bare bestemme seg for at dette må man igjennom. Og det går helt sikkert bra. Leger får inn pasienter med angst hele tiden og vet hvordan de skal håndtere dette. Får du psykolog, må du også gjennom en første time med ham eller henne.

Skrevet

''Da kontakter du din fastlege og legger frem problemet for ham, all hjelp starter hos fastlegen din.''

Men hva om du har så mye sosial angst at du har angst for å kontakte fastlegen?

Da kan telefon være en midlertidig løsning. Be om å bli oppringt av din lege når vedk. har tid.

Gjest Sosial angst her også..
Skrevet

Da kan telefon være en midlertidig løsning. Be om å bli oppringt av din lege når vedk. har tid.

Har ekstrem telefonangst også...

Hehe, jeg må høres ut som et håpløst tilfelle ;)

Gjest Sosial angst her også..
Skrevet

En må nok gjøre ting selv om man har angst for de, for å bli frisk fra angst. :-)

Du vet vel like godt som meg at dette er mye letere sagt enn gjort..

Gjest Sosial angst her også..
Skrevet

Det heter seg at hvis du tør å si at du har sosial angst, så har du det ikke. (Det er en fleip, men den passet nå, ikke sant?)

I sånne tilfeller må man bare bestemme seg for at dette må man igjennom. Og det går helt sikkert bra. Leger får inn pasienter med angst hele tiden og vet hvordan de skal håndtere dette. Får du psykolog, må du også gjennom en første time med ham eller henne.

''Det heter seg at hvis du tør å si at du har sosial angst, så har du det ikke. (Det er en fleip, men den passet nå, ikke sant?)''

Dette utsagnet har jeg aldri hørt før. Og vet ikke helt om jeg forstod det.

Jeg har venner, men blir uvel av å tilbringe for mye tid med dem om ganger. Jeg misliker også sterkt å gå på kafè og spise ute på resturant sammen med folk.

Dette startet i tenårene, men skjønte nok ikke at dette handlet om en angstdiagnose før jeg var godt voksen.

Gjest valg 2011
Skrevet

Du vet vel like godt som meg at dette er mye letere sagt enn gjort..

Kan det være en trøst at det helt sikkert ikke er en dødelig lidelse?

Skrevet

Jeg har hatt sosial fobi, og senere unnvikende personlighetsforstyrrelse hele livet mitt. SSRI har aldri hjulpet meg.

Gjest Sosial angst her også..
Skrevet

Kan det være en trøst at det helt sikkert ikke er en dødelig lidelse?

Ja det er faktisk en veldig god trøst ;)

Synes dessuten jeg stort sett har det greit med angsten min, selv om den virker litt hemmende på mange områder..

Skrevet

Det heter seg at hvis du tør å si at du har sosial angst, så har du det ikke. (Det er en fleip, men den passet nå, ikke sant?)

I sånne tilfeller må man bare bestemme seg for at dette må man igjennom. Og det går helt sikkert bra. Leger får inn pasienter med angst hele tiden og vet hvordan de skal håndtere dette. Får du psykolog, må du også gjennom en første time med ham eller henne.

Jeg hadde sosialt angst og gikk i terapi for dette. Men den gang tok jeg ikke medisiner. Tror det kan være lurt av det å prøve det. Er skeptisk til medisiner selv, men vet jo at det har en effekt. Og dessuten trenger ikke behandlingen var livet ut, men for en periode.

Gjest SMIRnøff
Skrevet

Du vet vel like godt som meg at dette er mye letere sagt enn gjort..

Er det noen alternativer, da?

Gjest Sosial angst her også..
Skrevet

Er det noen alternativer, da?

Klage vår nød her på psykiatriforumet? .. ;)

Gjest SMIRnøff
Skrevet

Klage vår nød her på psykiatriforumet? .. ;)

Det hjelper vel ikke noe?

Gjest Sosial angst her også..
Skrevet

Det hjelper vel ikke noe?

Nei selvfølgelig ikke..

Men noen ganger fungerer det som litt trøst og støtte :)

Gjest SMIRnøff
Skrevet

Nei selvfølgelig ikke..

Men noen ganger fungerer det som litt trøst og støtte :)

Vel, har aldri hatt så stor angst at jeg ikke har klart å dra til legen, så jeg vet vel ikke åssen det er...

Men jeg kan ikke tenke meg at det finnes noe alternativ.

Gjest Sosial angst her også..
Skrevet

Vel, har aldri hatt så stor angst at jeg ikke har klart å dra til legen, så jeg vet vel ikke åssen det er...

Men jeg kan ikke tenke meg at det finnes noe alternativ.

Leve med angsten så godt som mulig!

Tenker at mange har det verre enn meg. Jeg blir kanskje litt ensom av å ha det sånn, men har det veldig fint ellers!

Skrevet

''Det heter seg at hvis du tør å si at du har sosial angst, så har du det ikke. (Det er en fleip, men den passet nå, ikke sant?)''

Dette utsagnet har jeg aldri hørt før. Og vet ikke helt om jeg forstod det.

Jeg har venner, men blir uvel av å tilbringe for mye tid med dem om ganger. Jeg misliker også sterkt å gå på kafè og spise ute på resturant sammen med folk.

Dette startet i tenårene, men skjønte nok ikke at dette handlet om en angstdiagnose før jeg var godt voksen.

''Jeg har venner, men blir uvel av å tilbringe for mye tid med dem om ganger. Jeg misliker også sterkt å gå på kafè og spise ute på resturant sammen med folk.''

Dette høres mer ut som Asperger enn som angst! Ved angst skal ubehaget synke etter hvert som du eksponerer deg for en ubehagelig situasjon. Ved Asperger er ubehaget uforandret eller verre jo lenger du er i situasjonen. Å spise samme med andre er også et velkjent problem ved Asperger. Sjekk det ut. Du kan lese om det på nettet i første omgang. http://www.autismeforeningen.no/index.php?option=com_content&view=article&id=43:hva-er-asperger-syndrom&catid=92:generelt&Itemid=162

(Det at du ikke skjønte vitsen, kan også være en bitteliten indikator.)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...