Gjest tikita1234 Skrevet 31. august 2011 Skrevet 31. august 2011 håper dere kan svare fortest mulig, for eg vet ikke kor og kossen eg skal begynne angående denne saken??? johnny 0 Siter
XbellaX Skrevet 31. august 2011 Skrevet 31. august 2011 Da kontakter du din fastlege og legger frem problemet for ham, all hjelp starter hos fastlegen din. 0 Siter
Gjest Sosial angst her også.. Skrevet 1. september 2011 Skrevet 1. september 2011 Da kontakter du din fastlege og legger frem problemet for ham, all hjelp starter hos fastlegen din. ''Da kontakter du din fastlege og legger frem problemet for ham, all hjelp starter hos fastlegen din.'' Men hva om du har så mye sosial angst at du har angst for å kontakte fastlegen? 0 Siter
Gjest SMIRnøff Skrevet 1. september 2011 Skrevet 1. september 2011 ''Da kontakter du din fastlege og legger frem problemet for ham, all hjelp starter hos fastlegen din.'' Men hva om du har så mye sosial angst at du har angst for å kontakte fastlegen? En må nok gjøre ting selv om man har angst for de, for å bli frisk fra angst. :-) 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 1. september 2011 Skrevet 1. september 2011 ''Da kontakter du din fastlege og legger frem problemet for ham, all hjelp starter hos fastlegen din.'' Men hva om du har så mye sosial angst at du har angst for å kontakte fastlegen? Det heter seg at hvis du tør å si at du har sosial angst, så har du det ikke. (Det er en fleip, men den passet nå, ikke sant?) I sånne tilfeller må man bare bestemme seg for at dette må man igjennom. Og det går helt sikkert bra. Leger får inn pasienter med angst hele tiden og vet hvordan de skal håndtere dette. Får du psykolog, må du også gjennom en første time med ham eller henne. 0 Siter
XbellaX Skrevet 1. september 2011 Skrevet 1. september 2011 ''Da kontakter du din fastlege og legger frem problemet for ham, all hjelp starter hos fastlegen din.'' Men hva om du har så mye sosial angst at du har angst for å kontakte fastlegen? Da kan telefon være en midlertidig løsning. Be om å bli oppringt av din lege når vedk. har tid. 0 Siter
Gjest Sosial angst her også.. Skrevet 1. september 2011 Skrevet 1. september 2011 Da kan telefon være en midlertidig løsning. Be om å bli oppringt av din lege når vedk. har tid. Har ekstrem telefonangst også... Hehe, jeg må høres ut som et håpløst tilfelle 0 Siter
Gjest Sosial angst her også.. Skrevet 1. september 2011 Skrevet 1. september 2011 En må nok gjøre ting selv om man har angst for de, for å bli frisk fra angst. :-) Du vet vel like godt som meg at dette er mye letere sagt enn gjort.. 0 Siter
Gjest Sosial angst her også.. Skrevet 1. september 2011 Skrevet 1. september 2011 Det heter seg at hvis du tør å si at du har sosial angst, så har du det ikke. (Det er en fleip, men den passet nå, ikke sant?) I sånne tilfeller må man bare bestemme seg for at dette må man igjennom. Og det går helt sikkert bra. Leger får inn pasienter med angst hele tiden og vet hvordan de skal håndtere dette. Får du psykolog, må du også gjennom en første time med ham eller henne. ''Det heter seg at hvis du tør å si at du har sosial angst, så har du det ikke. (Det er en fleip, men den passet nå, ikke sant?)'' Dette utsagnet har jeg aldri hørt før. Og vet ikke helt om jeg forstod det. Jeg har venner, men blir uvel av å tilbringe for mye tid med dem om ganger. Jeg misliker også sterkt å gå på kafè og spise ute på resturant sammen med folk. Dette startet i tenårene, men skjønte nok ikke at dette handlet om en angstdiagnose før jeg var godt voksen. 0 Siter
Gjest valg 2011 Skrevet 1. september 2011 Skrevet 1. september 2011 Du vet vel like godt som meg at dette er mye letere sagt enn gjort.. Kan det være en trøst at det helt sikkert ikke er en dødelig lidelse? 0 Siter
Gjest TonjaA Skrevet 1. september 2011 Skrevet 1. september 2011 Jeg har hatt sosial fobi, og senere unnvikende personlighetsforstyrrelse hele livet mitt. SSRI har aldri hjulpet meg. 0 Siter
Gjest Sosial angst her også.. Skrevet 1. september 2011 Skrevet 1. september 2011 Kan det være en trøst at det helt sikkert ikke er en dødelig lidelse? Ja det er faktisk en veldig god trøst Synes dessuten jeg stort sett har det greit med angsten min, selv om den virker litt hemmende på mange områder.. 0 Siter
Nøtteskall Skrevet 1. september 2011 Skrevet 1. september 2011 Det heter seg at hvis du tør å si at du har sosial angst, så har du det ikke. (Det er en fleip, men den passet nå, ikke sant?) I sånne tilfeller må man bare bestemme seg for at dette må man igjennom. Og det går helt sikkert bra. Leger får inn pasienter med angst hele tiden og vet hvordan de skal håndtere dette. Får du psykolog, må du også gjennom en første time med ham eller henne. Jeg hadde sosialt angst og gikk i terapi for dette. Men den gang tok jeg ikke medisiner. Tror det kan være lurt av det å prøve det. Er skeptisk til medisiner selv, men vet jo at det har en effekt. Og dessuten trenger ikke behandlingen var livet ut, men for en periode. 0 Siter
Gjest SMIRnøff Skrevet 1. september 2011 Skrevet 1. september 2011 Du vet vel like godt som meg at dette er mye letere sagt enn gjort.. Er det noen alternativer, da? 0 Siter
Gjest Sosial angst her også.. Skrevet 1. september 2011 Skrevet 1. september 2011 Er det noen alternativer, da? Klage vår nød her på psykiatriforumet? .. 0 Siter
Gjest SMIRnøff Skrevet 1. september 2011 Skrevet 1. september 2011 Klage vår nød her på psykiatriforumet? .. Det hjelper vel ikke noe? 0 Siter
Gjest Sosial angst her også.. Skrevet 1. september 2011 Skrevet 1. september 2011 Det hjelper vel ikke noe? Nei selvfølgelig ikke.. Men noen ganger fungerer det som litt trøst og støtte 0 Siter
Gjest SMIRnøff Skrevet 1. september 2011 Skrevet 1. september 2011 Nei selvfølgelig ikke.. Men noen ganger fungerer det som litt trøst og støtte Vel, har aldri hatt så stor angst at jeg ikke har klart å dra til legen, så jeg vet vel ikke åssen det er... Men jeg kan ikke tenke meg at det finnes noe alternativ. 0 Siter
Gjest Sosial angst her også.. Skrevet 1. september 2011 Skrevet 1. september 2011 Vel, har aldri hatt så stor angst at jeg ikke har klart å dra til legen, så jeg vet vel ikke åssen det er... Men jeg kan ikke tenke meg at det finnes noe alternativ. Leve med angsten så godt som mulig! Tenker at mange har det verre enn meg. Jeg blir kanskje litt ensom av å ha det sånn, men har det veldig fint ellers! 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 1. september 2011 Skrevet 1. september 2011 ''Det heter seg at hvis du tør å si at du har sosial angst, så har du det ikke. (Det er en fleip, men den passet nå, ikke sant?)'' Dette utsagnet har jeg aldri hørt før. Og vet ikke helt om jeg forstod det. Jeg har venner, men blir uvel av å tilbringe for mye tid med dem om ganger. Jeg misliker også sterkt å gå på kafè og spise ute på resturant sammen med folk. Dette startet i tenårene, men skjønte nok ikke at dette handlet om en angstdiagnose før jeg var godt voksen. ''Jeg har venner, men blir uvel av å tilbringe for mye tid med dem om ganger. Jeg misliker også sterkt å gå på kafè og spise ute på resturant sammen med folk.'' Dette høres mer ut som Asperger enn som angst! Ved angst skal ubehaget synke etter hvert som du eksponerer deg for en ubehagelig situasjon. Ved Asperger er ubehaget uforandret eller verre jo lenger du er i situasjonen. Å spise samme med andre er også et velkjent problem ved Asperger. Sjekk det ut. Du kan lese om det på nettet i første omgang. http://www.autismeforeningen.no/index.php?option=com_content&view=article&id=43:hva-er-asperger-syndrom&catid=92:generelt&Itemid=162 (Det at du ikke skjønte vitsen, kan også være en bitteliten indikator.) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.