Hvorfor stjeler og lyver min datter?

[Gjest fortvilende utvikling]

Datteren min er 19 år, bor hjemme ennå. Hun har en kjæreste hun overnatter ofte hos i perioder. Hun er en av fire søsken, der den eldste er 27 og yngste 11 år. Hun har dessverre et dårlig forhold til sin far, og hun er veldig bitter på manglende engasjement og oppfølging i livet hennes. Hun har vært jente som var i opposisjon i fra hun var 13 til hun var 17 år og gjort en del ting hun i ettertid tydelig sier var dumt og at hun har angret på mye. Hun har slitt med motivasjon på skolen og henger derfor nå etter på videregående. Tar nå siste året og vil gjøre en innsats. Hun betaler ingenting for å bo hjemme, og det synes jeg er greit så lenge hun går på skolen. Hun har ingen jobb, men har hatt noen kafejobber der hun har sluttet etter en stund og mistanken er at hun har stjålet fra jobben. Hun er ofte fri for penger, bruker dem ikke helt fornuftig og lever fra dag til dag. Jeg som mor og min samboer har hjulpet henne ut av en del kriser, samt at hun har bestilt ting fra nett, opprettet mastecard og meldt seg inn i treningsstudio som hun ikke fulgte opp. Dette resulterte i flere inkassoer og hun gjorde ingenting selv for å ordne opp. Bli ble enige til slutt at hun måtte bruke sparepengene (barnekontoen) for å få betalt gjelden sin. Vi har vel kanskje vært litt oppofrende, og burde ha stilt et større krav til henne. Vi har gjort henne oppmerksom på at hun nå må ta ansvar selv da hun er voksnen.

Det har vært ett problem fra tidligere at hun var langfingret. Det var alt fra penger, klær og gjenstander. Dette stjal hun både fra oss foreldre og venner. Til slutt ble jeg så bekymret at jeg tok kontakt med politiet da hun var 13 år, der vi fikk en samtale og at hun skulle skrive under en kontrakt med meg som forelder at dette skulle hun ikke gjøre. Dette så ut til å ha litt effekt, men det tok ikke helt slutt. Det har fortsatt med jevne mellomrom. I vår skulle jeg på jobb og fant ikke de nye sandalene mine. Dagen etter var jeg å besøkte henne på den siste jobben hun hadde og så at hun hadde mine sandaler på seg. Jeg konfronterte henne, hun ble sint og sa at disse var noen hun hadde lånt på jobben. Jeg kom ingen vei og hun var kjempepåståelig. Det blir stadig borte småting hjemme, og hun nekter hardnakket. Jeg blir nesten skremt over hennes påståelighet når beviset er så synlig. Hun stjeler fra lillesøsteren også, det kan være hårprodukter ovs for etterpå å nekte fullstendig på at hun har gjort det. Jeg har sagt til henne at når hun ikke er hjemme på en uke blir det aldri noe borte. Hun trekker bare på skuldrene og sier jeg har et problem og jeg får tru hva jeg vil. Jeg mener hun er respektløs og ett dårlig forbilde for lillesøster. Da kan hun for eksempel si: ” Ja jeg skal innrømme at jeg ikke har vært det beste forbilde for søsteren min, og det har jeg slitt mye med” for i neste øyeblikk si til meg: ”Skjønner ikke hva du mener, og hvor henter du alt fra. Du gjør ikke akkurat det så mye bedre og det er ditt problem at du trur jeg stjeler”. I neste øyeblikk sier hun at hun har nok av folk som trykker henne ned i hverdagen, og sier hun ikke vil ha flere. Da mener hun meg. Plutselig sier hun at hun er skremt over meg som bare blir mer og mer lik hennes egen far.

Dette mener jeg er en form for ansvarsfraskrivelse og manipulering fra hennes side. Hun viser ingen tegn på anger eller ber om unnskyldning. Det virker som om hun legger skylden over på andre på en måte. I går fløt begret over. Hun var hjemme, sjal med en del mat fra kjøleskapet uten å spørre. Det var samboeren min som spurte hva hun gjorde da han plutselig kom opp. Da spurte hun om å få en ting. Etterpå så vi hun hadde tatt flere ting uten å spørre. Dette nektet hun for å ha tatt selv om det var borte. I tillegg var den nye hårpastaen til samboeren min borte fra badet. Samboeren min hadde i tillegg kjørt henne til kjæresten i god tro med det hun hadde stjålet med i bilen. Samboeren dro senere tilbake til hennes kjæreste og sa han skulle ha tilbake hårpastaen. Til slutt kom hun ut og slengte den sint til samboeren min som om det var hans feil. Vi er så pass frustrert over denne oppførselen at nå vet jeg ikke legre hva som skal til. Har uttallige ganger tatt dette opp med henne og hva konsekvensene kan bli, men det når ikke inn.

[Gjest En "slem, ondskapsfull og egoistisk" stemor]

Dette høres ut som en kopi av mitt stebarn, som fikk denne diagnosen:

http://no.wikipedia.org/wiki/Antisosial_personlighetsforstyrrelse

[Gjest fortvilende utvikling]

Dette høres ut som en kopi av mitt stebarn, som fikk denne diagnosen:

http://no.wikipedia.org/wiki/Antisosial_personlighetsforstyrrelse

Problemet er stjeling og lyving når hun har blitt avslørt. Det er på dette området det låser seg, og viser ingen anger eller vilje til å innse sine handlinger, i tillegg til at hun på en måte legger skylden på andre. Ellers i hverdagen er hun snill og hjelpsom. Hun innrømmer gjerne feil på mange andre områder hvor hun selv ser hva hun burde ha gjort noe annerledes. Hjelper gjerne andre hvis de sliter med noe, og stiller opp. Hun viser følelser. Er sosial og vanligvis stabilt og godt humør og har venner. Bruker ikke stoff og drikker lite alkohol (kun med måte).

På den siden er hun en god jente, og hun har mange positive sider også som ikke er nevnt nå.

[Gjest En "slem, ondskapsfull og egoistisk" stemor]

Problemet er stjeling og lyving når hun har blitt avslørt. Det er på dette området det låser seg, og viser ingen anger eller vilje til å innse sine handlinger, i tillegg til at hun på en måte legger skylden på andre. Ellers i hverdagen er hun snill og hjelpsom. Hun innrømmer gjerne feil på mange andre områder hvor hun selv ser hva hun burde ha gjort noe annerledes. Hjelper gjerne andre hvis de sliter med noe, og stiller opp. Hun viser følelser. Er sosial og vanligvis stabilt og godt humør og har venner. Bruker ikke stoff og drikker lite alkohol (kun med måte).

På den siden er hun en god jente, og hun har mange positive sider også som ikke er nevnt nå.

''Problemet er stjeling og lyving når hun har blitt avslørt. Det er på dette området det låser seg, og viser ingen anger eller vilje til å innse sine handlinger, i tillegg til at hun på en måte legger skylden på andre. ''

Klassisk. Angrer ikke, for det er alltid en eller annens oppførsel, noe som er sagt eller gjort som gjør at man stjeler. Jeg fikk ikke 500 kroner ag deg til buksa jeg ønsker meg, derfor tok jeg kredittkortet ditt. Det er jo helt logisk! Kan jo ikke angre når det ikke var min skyld. Avslørt, mangel på anger, innser ikke sine handligner, typiske trekk.

'' Ellers i hverdagen er hun snill og hjelpsom. Hun innrømmer gjerne feil på mange andre områder hvor hun selv ser hva hun burde ha gjort noe annerledes. Hjelper gjerne andre hvis de sliter med noe, og stiller opp. Hun viser følelser. Er sosial og vanligvis stabilt og godt humør og har venner''

Stebarnet er også snill og hjelpsom, nesten litt for mye. Sier unnskyld for dumme ting etter hvert, men ikke ved konfrontasjoner. Må få "tid til å tenke over det" først.

Hypersosial, mange venner, men mest overfladiske bekjentskaper. Kan bli litt slitsom i lengden. Stebarnet har gått til psykolog ett år, og ting har blitt mye bedre, samt at h*n får medisiner, husker ikke helt hva de heter.