Å late som man er normal

[mirami]

Som mange sier, så kan det være en fordel om du sier det, men kanskje bare i en kort kommentar.. Men du kan jo si det på en fin måte, feks at du har asperger og derfor synes det er slitsomt med mye nytt og har problemer med å huske ansikter, men at du fungerer bra når du får gjøre ting på din måte. Ikke dvel lenge med det, men kanskje bare si det som en forklaring?

Jeg tror mange kanskje vil oppdage at det er "noe" som ikke stemmer, og da er det bedre å være åpen, tror jeg.

[PieLill]

Hei!

ja men så må jeg si det hver gang, kanskje, men kanskje best sånn.

Men slitsomt å skjule at jeg ikke kjenner igjen ansikter og vet hvem mennesker er, og at jeg ikke hører hva som blir sagt når jeg ser inn i øynene, det er så mye...

Takk for svar

''Men slitsomt å skjule at jeg ikke kjenner igjen ansikter og vet hvem mennesker er, og at jeg ikke hører hva som blir sagt når jeg ser inn i øynene, det er så mye...''

Du kan si med et lite smil at du er dårlig på navn og ansikter. Det er du ikke alene om.

Forsøk å unngå og knytte diagnosen til hver eneste ting du strever med, når du snakker med andre. Selv om det er en åpenbar sammenheng.

Har du forsøkt å se rett overfor øyebrynene til folk i stedet for å se dem rett i øynene? Ofte virker det da som man ser dem i øynene. Du kan jo teste det på din mann. - Se på ulike punkter i pannen hans i ulike avstander og spørre ham hvor han tror du ser. (Dette er noe du kan prøve om du synes det blir lettere. Er selvsagt ikke noe du må gjøre.)

mvh

[PieLill]

Hei!

ja jeg vet ikke selv heller.

kanskje kommer det an på hvordan andre mennesker vil reagere på det.

1) Vil ikke de skal behandle meg annerledes

2) Vil ikke bli sett mer på

3) Vil bare slippe å streve for jeg er ikke så flink på den øyekontakten

4) Vil ikke snakke mere om det bare opplyse om situasjonen, bare at andre skal vite hvorfor jeg ikke ser i øynene nok ant. sek/min.

5) Jeg vil bare være meg og er så sliten av å late som, være flink, tenke på øyekontakt, osv

Jeg blir så sliten.

Men hvis andre bare tenker på dette som ja leddgikt,. og det ikke blir mer spørsmål og prat så er det greit, da vet de hvorfor jeg feks lukker øynene, eller bare går fordi jeg ikke er så flink på å vite når og hvordan man sier hade.

''Men hvis andre bare tenker på dette som ja leddgikt,. og det ikke blir mer spørsmål og prat så er det greit, da vet de hvorfor jeg feks lukker øynene, eller bare går fordi jeg ikke er så flink på å vite når og hvordan man sier hade.''

Mange vet ikke så mye om hva Asberger innebærer og enda mindre om hvilke utslag det gjør hos deg. Derfor er det ikke sikkert at du er i nærheten av å forklare det som er nødvendig bare ved å si du har asberger.

Du kan også ende opp med å måtte forklare en hel del om hva det _ikke_ er.

mvh

[nitty-gritty]

Hei!

Okey, men burde man så si autisme eller asperger syndrom?

Det hender jo mennesker oppdager det, men da er det grunner som at de kjenner noen andre eller at de vet jeg har barn med asperger syndrom også tenker de seg til dette, eller spør, eller jeg sier det i en anledning der det er vanskelig ikke å si det.

Takk for å høre at du hadde respondert positivt og din erfaring. Jeg har jo mulighet til å skjule det da jeg ikke har ytre synlige tegn, men man blir så sliten.

''Okey, men burde man så si autisme eller asperger syndrom?''

Jeg hadde sagt asperger syndrom, da jeg regner generell forståelse av autismespektret som allmennkunnskap. Om dette stemmer vet jeg ikke.

[Dorthe]

Nå har jeg tenkt på det og jeg synes du skal si det som blir foreslått her at du har Asberger og er ansiktsblind og blir fort sliten. Men du risikerer at folk begynner å grave og spørre og derfor bør du finne ut en kort forklaring på hva Asberger er.

Det er ikke alle som gir seg med en kort forklaring og helst vil ha lange utredninger og de bør du prøve å beskytte deg fra. Det er faktisk lov å si hvis noen begynner at dette vil du ikke diskutere noe mere.

[Katt-ja]

Det høres veldig slitsomt ut å prøve å late som du er "normal" (hva _det_ nå enn er) - jeg synes du burde si fra til dem som du mener det vil være greit å si det til - slik at det hjelper deg i hverdagen!

Ang. hva du skal si, tror jeg at jeg ville valgt å si at du har "Asperger, en form for autisme". Jeg tror det er _mange_ som aldri har hørt om Asperger før. Du kan jo gjerne nevne et par av dine særegenheter til dem du skal treffe litt mer - vanskelig å kjenne igjen folk, vanskelig å tolke ansiktsuttrykk for eksempel.

[trollemor;o)]

JA!! Du kan absolutt si at du sliter med nye steder og fjes og alt. Jeg skjønner godt at du blir sliten av å late som.

[trollemor;o)]

Hei!

Min psykiater sier mange med asperger er ansiktsblinde.

Ja jeg kan si det sånn.

Men ville du sett rart på meg?

Nei, absolutt ikke!

[Nøtteskall]

Jeg er litt redd for de som blir sett på som "normale". Vi blir alle presset inn i et system, og vi blir oppdratt til å passe inn.

Men jeg tror at det er utorlig viktig at noen tør å skille seg litt ut. Det har jo vært sånn oppover historien at det gjerne er de som skiller seg litt ut som også er med på å forandre normaliteten. dvs at man kan se litt opp til de som er litt spesielle.

Jeg prøver også å late som jeg er normal, men jeg blir veldig glad når jeg møter noen som er litt annerledes. :-)

[Madelenemie]

Jeg er litt redd for de som blir sett på som "normale". Vi blir alle presset inn i et system, og vi blir oppdratt til å passe inn.

Men jeg tror at det er utorlig viktig at noen tør å skille seg litt ut. Det har jo vært sånn oppover historien at det gjerne er de som skiller seg litt ut som også er med på å forandre normaliteten. dvs at man kan se litt opp til de som er litt spesielle.

Jeg prøver også å late som jeg er normal, men jeg blir veldig glad når jeg møter noen som er litt annerledes. :-)

Hei!

Takk for svar.

Hvorfor prøver du å late som du er normal?

[Madelenemie]

JA!! Du kan absolutt si at du sliter med nye steder og fjes og alt. Jeg skjønner godt at du blir sliten av å late som.

Hei!

Takk

[Madelenemie]

Det høres veldig slitsomt ut å prøve å late som du er "normal" (hva _det_ nå enn er) - jeg synes du burde si fra til dem som du mener det vil være greit å si det til - slik at det hjelper deg i hverdagen!

Ang. hva du skal si, tror jeg at jeg ville valgt å si at du har "Asperger, en form for autisme". Jeg tror det er _mange_ som aldri har hørt om Asperger før. Du kan jo gjerne nevne et par av dine særegenheter til dem du skal treffe litt mer - vanskelig å kjenne igjen folk, vanskelig å tolke ansiktsuttrykk for eksempel.

Hei!

Takk da skal jeg tenke på det og kanskje gjøre et forsøk også fortelle deg hvordan det evt. gikk

[Madelenemie]

Nå har jeg tenkt på det og jeg synes du skal si det som blir foreslått her at du har Asberger og er ansiktsblind og blir fort sliten. Men du risikerer at folk begynner å grave og spørre og derfor bør du finne ut en kort forklaring på hva Asberger er.

Det er ikke alle som gir seg med en kort forklaring og helst vil ha lange utredninger og de bør du prøve å beskytte deg fra. Det er faktisk lov å si hvis noen begynner at dette vil du ikke diskutere noe mere.

Hei!

Takk

Fint at jeg både nå tenker på å finne en kort forklaring, samt er forberedt på at visse mennesker vil spørre og grave, kan jeg da si " Det er nettopp sånt jeg blir sliten av, jeg har sagt nok nå".

For jeg misliker å snakke om asperger syndrom da jeg virkelig har vansker med å sette ord på ting foran mennesker, og så interessert er jeg ikke i å få fokus på min person da jeg nettopp ikke liker øyekontakt spesielt godt.

[Madelenemie]

Som mange sier, så kan det være en fordel om du sier det, men kanskje bare i en kort kommentar.. Men du kan jo si det på en fin måte, feks at du har asperger og derfor synes det er slitsomt med mye nytt og har problemer med å huske ansikter, men at du fungerer bra når du får gjøre ting på din måte. Ikke dvel lenge med det, men kanskje bare si det som en forklaring?

Jeg tror mange kanskje vil oppdage at det er "noe" som ikke stemmer, og da er det bedre å være åpen, tror jeg.

Hei!

Takk, til det siste du skrev er det nok tilfelle ja.

Jeg roter fort rundt med ord og mumlig og fomler da jeg syns jeg ikke helt får tak i ordene når jeg må se på mennesker, jeg blir jo da distrahert.

Jeg skal da si det meget kort og jeg håper andre så forstår at jeg ikke sier dette fordi jeg vil snakke mer om det, mer som en forklaring, sånn at jeg ikke blir sett på som uhøflig selv om jeg ser ned eller opp, eller til siden eller bak meg, for det gjør jeg jo når jeg tenker meg grundig om.

[Madelenemie]

I en situasjon som den du beskriver, så kan du godt si fra at du har autisme . Si det på en ukomplisert måte og se rett på den du sier det til. Hvis du klarer å si det på en måte som er nøytral, så vil den andre som regel ta til seg informasjonen og ikke gjøre for mye ut av det du har fortalt.

Hei!

Takk, det skal jeg så huske på.

[Madelenemie]

Kanskje en idé å være litt tilbakeholden med å fortelle at du har asberger/autisme. Gi folk litt tid til å bli kjent med deg først.

Om du forteller noen at du har en kneskade vil folk klare å forholde seg noen lunde saklig til det. Sier du derimot noe om asberger/autisme vil mange sitte med en hel del forestillinger om hvem du er, hva du kan og ikke kan.

Etter som du blir bedre kjent med folk, kan du fortelle mer.

Å gjøre ting på en måte som gjør at du fungerer bedre sosialt, oppfatter ikke jeg som 'å late som en er normal'. Du gjør det ikke for å få folk til å tro at du er en annen enn den du er, men fordi det er hensiktsmessig. Slitsomt, men nyttig.

mvh

Hei!

Ja jeg har i tilfeller der det er blitt fortalt fått reaksjoner jeg misliker. feks tror enkelte som vet det at jeg er en vandrende kalkulator. Dette er slitsomt, jeg får lett panikk og prestasjonsangst, når jeg får gangestykker presentert.

Jeg har en kalkulator med meg, men jeg er ikke en kalkulator.

Lurer på om dette kommer av visse filmer, jeg er bare mest vanlig, men jeg sliter med det der mer å se i øynene og jeg vil ikke virker overlegen og avissende og uhøflig, så jeg strever så jeg ikke alltid hører hva som blir sagt.

[Madelenemie]

Nei, absolutt ikke!

Hei!

fint

[Madelenemie]

''Men ville du sett rart på meg?

''

Nei, jeg ville ikke sett rart på deg!

Kanskje snarere tvert i mot. Hvis jeg fikk vite at en person hadde AS, ville jeg skjønt hvorfor vedkommende oppførte seg litt uvanlig og sluttet å lure på hvorfor. En person med ansiktsblindhet kan bli tatt for å være overlegen, og da er det vel mye bedre at folk vet at det er ansiktsblindhet. Og en med leddgikt kan bli tatt for å være lat osv.

Hei!

Takk

ja jeg blir nettopp av og til tatt for å være overlegen og det er jeg ikke. jeg blir overrasket da, det var mere før, særlig når jeg var tenåring.

[Madelenemie]

''Okey, men burde man så si autisme eller asperger syndrom?''

Jeg hadde sagt asperger syndrom, da jeg regner generell forståelse av autismespektret som allmennkunnskap. Om dette stemmer vet jeg ikke.

Hei!

Det trodde jeg også, men jeg har oppdaget her inne og enkelte steder at andre ikke vet hva asperger syndrom er, så kanskje jeg da bør si i en kort kommentar, "som er en mild form for autisme".

[Madelenemie]

Hei,

Hvis du velger å si det, så bør du jo si det korrekte (Asperger), for hvis ikke kan det bli forvirring. Det kan jo være at de vet om både autisme og asperger, og da må du plutselig forklare masse mer.

Hvis du velger å si noe, så kan du si noe relativt nøytralt: "Jeg har asperger, og det betyr at jeg har vansker med å huske ansikter, for eksempel." (Eller hva det nå enn er som er relevant i den situasjonen.)

Jeg vil råde deg til å begrense det til en setning eller to, og ikke en lang forklaring.

Med vennlig hilsen

Hei!

takk, skal se hva jeg gjør, kort blir det i vertfall, tror også jeg velder asperger syndrom da jeg ikke vil bli sett på som tilbakestående.