Spisevegring,-behandling 12 -åring?

[Gjest er så trist, rådvill og bekymret]

Dattera mi på 12 år har AS og fikk det for seg i mars at hun ville gå ned noen kilo. Hun har nå gått ned 14 kilo.

Har vært hos helsesøster og lege som begge har sagt at hun spiser for lite. Hun hører heller ikke på meg. Så hva blir veien videre nå, synes du?

Skal jeg true? Straffe ved å fjerne goder slik som internett-tilgang? Har prøvd den myke, snille veien fram til nå, men det har ikke ført fram. Skjønner at du sikkert ikke gidder å uttale deg om barneoppdragelse, så bare la være. Jeg prøver bare å beskrive mine tanker/følelser. ;-)

Men det jeg ønsker en faglig uttalelse på, er: Hva er behandlingen mot spisevegring hos barn?

Når ringer det røde bjeller hos 1.l inje-tjenesten? Det er jo altfor seint den dagen jenta evt veier 40 kilo... Hun er nå 164 cm høy.

[Gjest Jacoba]

Er hun overvektig da? Eller var.

[Lillemus]

Hvis hun har fått anoreksi hjelper det ikke hvor mye du truer og ber. Søk profesjonell hjelp snarest! Forlang at fastlegen henviser dere til bup eller hvor det nå er man henviser anoreksiofre.

Lykke til.

[Gjest Jacoba]

Det var meningen å skrive et par setninger til.. :-) Tror du at hun vil redusere slankingen nå eller virker det som hun vil ned mer? Også enig med Lillemus, anorexi kan man nok ikke bekjempe som forelder.

[frosken]

Tenker du selv at spisevegringen har sammenheng med hennes AS, eller tror du at det er et problem som ikke har sammenheng med AS?

Jeg kjenner en jente som nå er 12 og som gikk ned mange kg i vekt for noen år siden uten at det var anorexi. Hun er en ekstremt selektiv spiser, og en periode tok det helt av. Hun ble fiksert på at kun noen få matvarer var trygge å spise. Denne erfaringen fikk meg til å innse at det finnes mange varianter av spiseproblematikk hos barn.

Forøvrig synes jeg hvilke tilnærminger man skal velge avhenger av hvordan vekten hennes er nå. Dersom hun fortsatt ikke er klart undervektig, så er det rom for mer "prøving og feiling" enn om hun allerede er undervektig.

[Gjest trist, rådvill og bekymret]

Er hun overvektig da? Eller var.

Ja, hun var overvektig i utgangspunktet. Derfor syntes jeg at det var flott at hun bestemte seg for å gå ned noen kilo, og hun fikk skryt og oppmuntring for det Men nå som vekta er mer enn passe, vil hun fortsatt nedover... Er redd hun har "kjørt seg fast" i dette, slik mennesker med AS har en tendens til å gjøre.

[Gjest trist, rådvill og bekymret]

Tenker du selv at spisevegringen har sammenheng med hennes AS, eller tror du at det er et problem som ikke har sammenheng med AS?

Jeg kjenner en jente som nå er 12 og som gikk ned mange kg i vekt for noen år siden uten at det var anorexi. Hun er en ekstremt selektiv spiser, og en periode tok det helt av. Hun ble fiksert på at kun noen få matvarer var trygge å spise. Denne erfaringen fikk meg til å innse at det finnes mange varianter av spiseproblematikk hos barn.

Forøvrig synes jeg hvilke tilnærminger man skal velge avhenger av hvordan vekten hennes er nå. Dersom hun fortsatt ikke er klart undervektig, så er det rom for mer "prøving og feiling" enn om hun allerede er undervektig.

''Tenker du selv at spisevegringen har sammenheng med hennes AS, eller tror du at det er et problem som ikke har sammenheng med AS?''

Ja, jeg har tenkt tanken på denne sammenhengen. Har jo lest og hørt at det er en stor overvekt av mennesker med AS som utvikler anorexi blant annet... Så mye som 23 % (tror jeg det var) av de med anorexi har en diagnose innenfor autismespekteret, herunder hovedsaklig AS.

Så av den grunn synes jeg lege og helsesøster bør følge henne NØYE opp i tida som ligger foran.

[Madelenemie]

Hei!

1) Jeg har selv asperger og gjorde det samme da jeg var på din datters alder.

2) det er ikke bra, hun er ikke ferdig utviklet og ikke ferdig med å vokse, så 14 kilo er alt for mye.

3) Forklar henne om det rent kroppslige, ikke vis, prøv i vertfall, for mye følelser, da gjør man akkurat det motsatte, man spiser ikke.

4) prøv å få henne til å forstå fornuften i dette, at hun selv får følelsen av å ta denne avgjørelsen

5) Si til henne at når hun er ferdig med utvikling og vekst så kan hun gjerne faste/ slanke seg, bruk så årene på å oppmuntre til gode spisevaner/rutiner fokuser på sunnhet, da er det å ikke spise ikke så bra

6) Min sønn har AS han snakker om dette når han blir stor og utvokst så skal han faste, han har tendenser til spisevegring har jeg følt, men det er likevel ikke det.

7) Jeg begynte å spise da jeg selv fant ut at dette ikke var sunt, jeg var blitt tynn osv... dette var ganske fortvilt for de voksne rundt meg.

8) Jeg husker det låste seg fullstendig av å se de tykke usunne voksne rundt meg som forklarte at man måtte spise. Jeg var lei av mat, følelsen det ga meg når man er selektiv i matveien var ikke alltid så god.

9) Jeg passer på å gi min sønn det han liker alle mest, jeg snakker med han om hvor viktig det er å spise litt hver dag, ikke for å bli kraftig, men bare for å være slank og sunn. Det er han lydhør for, sunnhet.

10 ) jeg trives ikke med å se kraftig ut/ha fett/valker, har man det bør man bli tatt på alvor med at dette er greit.

11) Men masing fører egentlig ikke frem, jeg vet ikke hva din datter veier nå, men er hun 164 cm bør hun vel ca veie 54 kilo, litt mindre gjør ingen ting. men jeg tror følelser bare kan få henne i vranglås, men saklig argumentasjon tror jeg når frem.

12) mange med AS har litt problemer med at de glemmer å spise har jeg merket, tror dette skyldes nedsatt sultfølelse, slik er det for meg. masing får meg så trøtt og sta og egen at jeg i vertfall ikke spiser.

[Gjest Jacoba]

Ja, hun var overvektig i utgangspunktet. Derfor syntes jeg at det var flott at hun bestemte seg for å gå ned noen kilo, og hun fikk skryt og oppmuntring for det Men nå som vekta er mer enn passe, vil hun fortsatt nedover... Er redd hun har "kjørt seg fast" i dette, slik mennesker med AS har en tendens til å gjøre.

Ah, jeg forstår nå linken med AS. Hun har sikkert kontakt med PP-tjenesten el.a?

[Madelenemie]

''Tenker du selv at spisevegringen har sammenheng med hennes AS, eller tror du at det er et problem som ikke har sammenheng med AS?''

Ja, jeg har tenkt tanken på denne sammenhengen. Har jo lest og hørt at det er en stor overvekt av mennesker med AS som utvikler anorexi blant annet... Så mye som 23 % (tror jeg det var) av de med anorexi har en diagnose innenfor autismespekteret, herunder hovedsaklig AS.

Så av den grunn synes jeg lege og helsesøster bør følge henne NØYE opp i tida som ligger foran.

Hei!

jeg er disponert for å få nok av mat,

ikke fordi jeg vil bli tynn, men fordi

blir så lei av mat.

Liker ikke fett og syns mye er alt for mye, saus må ikke ligge feil sted og mennesker kan slavse som griser, og man blir syk og tenker, æsj, slutte spise, orker ikke mer griseriet.

Så maser de, grisene maser, spis mat, gjerne med fettvalkene sine, jeg blir kvalm og tenker "du hadde hatt godt av å la være", men jeg sier ikke, men jeg ser jo fettvalkene.

Jeg spiser ikke jeg, når jeg får nok, spiser jeg ikke, da slipper jeg slavselyder og knivlyder og Rimi Og Helios , da drikker jeg urtete og jeg har det bra.

Jeg har som deg lest litt om AS og anorexi, har barn med de samme vanskene, men jeg sier det rett ut, at det er ekkelt med for mye mat, spise sunt, spise lite, men spise, sånn at man er slank og sunn og orker lese.

Er man overvektig kan man fort bli møtt med forakt i en Aspergers hode, når denne er opptatt av "ikke spise, vil ikke spise", Håper du finner en fornuftig måte å veildede din datter det hadde de lite av de voksne rundt meg.

[Gjest pointless]

Hei!

1) Jeg har selv asperger og gjorde det samme da jeg var på din datters alder.

2) det er ikke bra, hun er ikke ferdig utviklet og ikke ferdig med å vokse, så 14 kilo er alt for mye.

3) Forklar henne om det rent kroppslige, ikke vis, prøv i vertfall, for mye følelser, da gjør man akkurat det motsatte, man spiser ikke.

4) prøv å få henne til å forstå fornuften i dette, at hun selv får følelsen av å ta denne avgjørelsen

5) Si til henne at når hun er ferdig med utvikling og vekst så kan hun gjerne faste/ slanke seg, bruk så årene på å oppmuntre til gode spisevaner/rutiner fokuser på sunnhet, da er det å ikke spise ikke så bra

6) Min sønn har AS han snakker om dette når han blir stor og utvokst så skal han faste, han har tendenser til spisevegring har jeg følt, men det er likevel ikke det.

7) Jeg begynte å spise da jeg selv fant ut at dette ikke var sunt, jeg var blitt tynn osv... dette var ganske fortvilt for de voksne rundt meg.

8) Jeg husker det låste seg fullstendig av å se de tykke usunne voksne rundt meg som forklarte at man måtte spise. Jeg var lei av mat, følelsen det ga meg når man er selektiv i matveien var ikke alltid så god.

9) Jeg passer på å gi min sønn det han liker alle mest, jeg snakker med han om hvor viktig det er å spise litt hver dag, ikke for å bli kraftig, men bare for å være slank og sunn. Det er han lydhør for, sunnhet.

10 ) jeg trives ikke med å se kraftig ut/ha fett/valker, har man det bør man bli tatt på alvor med at dette er greit.

11) Men masing fører egentlig ikke frem, jeg vet ikke hva din datter veier nå, men er hun 164 cm bør hun vel ca veie 54 kilo, litt mindre gjør ingen ting. men jeg tror følelser bare kan få henne i vranglås, men saklig argumentasjon tror jeg når frem.

12) mange med AS har litt problemer med at de glemmer å spise har jeg merket, tror dette skyldes nedsatt sultfølelse, slik er det for meg. masing får meg så trøtt og sta og egen at jeg i vertfall ikke spiser.

Tusen takk Madelenmie, for dine betraktninger og gode råd! :-)

[Madelenemie]

Tusen takk Madelenmie, for dine betraktninger og gode råd! :-)

Hei!

Bare hyggelig

[Gjest trist, rådvill og bekymret]

Tenker du selv at spisevegringen har sammenheng med hennes AS, eller tror du at det er et problem som ikke har sammenheng med AS?

Jeg kjenner en jente som nå er 12 og som gikk ned mange kg i vekt for noen år siden uten at det var anorexi. Hun er en ekstremt selektiv spiser, og en periode tok det helt av. Hun ble fiksert på at kun noen få matvarer var trygge å spise. Denne erfaringen fikk meg til å innse at det finnes mange varianter av spiseproblematikk hos barn.

Forøvrig synes jeg hvilke tilnærminger man skal velge avhenger av hvordan vekten hennes er nå. Dersom hun fortsatt ikke er klart undervektig, så er det rom for mer "prøving og feiling" enn om hun allerede er undervektig.

''Forøvrig synes jeg hvilke tilnærminger man skal velge avhenger av hvordan vekten hennes er nå. Dersom hun fortsatt ikke er klart undervektig, så er det rom for mer "prøving og feiling" enn om hun allerede er undervektig.''

Ja, sant det også. Men jeg er bekymret for at det skal bli "for seint" på et tidspukt. Jeg er ute etter den forebyggingsbiten. For når/hvis det tipper helt over i gal retning, er det jo _mye_ verre å snu dette.

Foreløpig er hun ikke undervektig, men det er ikke lenge til...

Jeg vil at dette skal taes _før_ det evt blir en klar anorexi. Jeg vil strekke det så langt med å si at jeg kunne ønske at hun ble lagt inn for å få en god opplæring og "hjernevask" over litt tid på dette med å spise riktig. Men det lar seg vel ikke gjøre.

Det er jo de som helt klart har bikket over og er dødssyke av anorexi som blir lagt inn. De som er døden nær og må sondeernæres med tvang. Men hvorfor ikke satse mer på _forebygging_ også? Generelt for alle barn/unge, men spesielt på de som har en diagnose innenfor autismespekteret som viser tydelige tegn på at de er på feil vei.

[Gjest trist, rådvill og bekymret]

Ah, jeg forstår nå linken med AS. Hun har sikkert kontakt med PP-tjenesten el.a?

Nei, hun har kontakt med det regionale autismesenteret. Dvs, ikke pr. d.d, men vi kan ta kontakt ved behov. Hun var for et år siden i kontakt med dem for å få behandling mot ocd. Det hjalp henne veldig. Så hvis jenta mi fortsetter slik hun gjør nå, tar jeg kontakt med dem igjen.

Men jeg må si at jeg generelt stusser over unnvikelse og handlingslammelse fra lege/helsesøster. de ser hvor mye jenta har gått ned og de sier begge at hun spiser for lite. Men likevel vil de "vente å se"? Hallo?

Men det er jo sånn her i samfunnet, at en ikke blir tatt på alvor før det er skikkelig alvorlig. Hva med forebygging?

[frosken]

Nei, hun har kontakt med det regionale autismesenteret. Dvs, ikke pr. d.d, men vi kan ta kontakt ved behov. Hun var for et år siden i kontakt med dem for å få behandling mot ocd. Det hjalp henne veldig. Så hvis jenta mi fortsetter slik hun gjør nå, tar jeg kontakt med dem igjen.

Men jeg må si at jeg generelt stusser over unnvikelse og handlingslammelse fra lege/helsesøster. de ser hvor mye jenta har gått ned og de sier begge at hun spiser for lite. Men likevel vil de "vente å se"? Hallo?

Men det er jo sånn her i samfunnet, at en ikke blir tatt på alvor før det er skikkelig alvorlig. Hva med forebygging?

Spisevegringen kanogså være et nytt utslag av hennes ocd. Tror jeg hadde kontaktet de som behandlet hennes ocd før jeg gjorde noe annet .

Lykke til :-)

[Hønemoren]

Oppsøk kyndig hjelp, jo før jo bedre.

Kjenner ei på samme alder som er innlagt på sykehus nå og må tvangsfores, må opp 11 kg. for å komme opp i minimum vekt.

Ønsker dere lykke til.