Dobbeltforankring

[Gjest SMIRnøff]

I "Den sidste Messias" og "Om det tragiske" snakker Zapffe (Peter Wessel) om menneskets intellekt i korrelasjon med naturen. Han mener mennesket som biologisk vesen er den eneste som har overskudd av intellekt. (Dette er en form for overutvikling som også kan skje ved andre biologiske vesener, men på andre områder enn det intellektuelle.) Han mener dette er årsaken til menneskets angst. Det finnes ulike strategier for å unngå angsten, blant annet det han kaller "isolasjon", som går ut på å fornekte og avvise alle "vonde" tanker og følelser. En kan si at strategien "en bør tenke mindre" er isolasjon.

En annen strategi var "forankring", som gikk ut på å sette seg opp det jeg kaller "naturregler" rundt det indre sinnet (som er kaotisk og angstfylt). Eksempelvis troen på en gud. Jeg mener dette er noe de fleste ikke-sinnslidende mennesker gjør, for å være veldig grov/overfladisk.

Men han snakker også om at hvis man har to motridende forankringer, så kan dette medføre destruktiv nihilisme. Selv tror jeg at jeg har erfaringer med dette. Liksom at jeg har "to personligheter".

Jeg har ikke lest originalverkene til Zapffe, men er det noen som vet hvordan man kan forhindre denne "dobbeltforankringen"?

Kom ellers gjerne med tilbakemeldinger på eventuelle misforståelser jeg har av filosofien.

For å fokusere litt vekk fra meg selv igjen, så mener jeg at mange sinnslidende kan ha nytte av å lese filosofi, da det er mye snakk om lidelsene ved å være menneske, generelt sett.

[Gondor]

At ikke du gjør noe konstruktivt med intelligensen din!

Jeg ønsker deg en riktig god søndag.