Sjalusi, dramatikk og sinne - Hjelp

[nitty-gritty]

Eldstegutten er nå seks år, lillesøsteren hans er ett og et halvt. Vi har slitt med hans sjalusi helt siden hun ble født. I begynnelsen ville han drepe henne (og prøvde), så gikk det over til klyping, slag, dytting og kasting av leker. Det er der vi er nå.

På toppen kommer sinneanfall og dramatiske følelsesutbrudd (mye liksom-gråt) når ting ikke er likt mellom de. Det er selvfølgelig rent umulig at alt er likt mellom søsken med den aldersforskjellen, ei heller synes vi det er noe å strebe etter. Alle forklaringer om fordelene ved å være stor faller på steingrunn.

Hver kveld spiller vi spill og leser etter søsterens leggetid. Han har også mye alenetid med pappaen, i tillegg til helger sammen med bio-pappa med ujevne mellomrom. En gang i blant blir han invitert til sin bio-farmor – som for nå er hans alene, selv om hun gjerne vil «adoptere» minstejenta også.

Allikevel har han det altså vondt. I går var det konflikt etter konflikt på rekke og rad, hvorpå han til slutt gråt og sa: «Beklager at jeg ødela dagen!». Da smelter vi jo, men hva i all verden skal vi gjøre?

Nå kom nettopp pappaen hjem etter å ha fulgt til skolen og sa han ble slått med lunsjveska og skreket til, så nå har guttungen mistet datamaskinen sin for noen dager.

Skal vi gå til fastlegen og be om hjelp?

Vi har snart ikke mer tålmodighet. Jeg studerer 120 % og har minstejenta hjemme på heltid. Pappaen jobber 100 % og studerer 50 %. I tillegg kommer guttungens spesifikke språkvansker og et skoleår som kommer til å bli ekstra utfordrende for han. Nå begynner skole-alvoret, men han kan fremdeles ikke lese eller skrive og han sliter med å følge med på all undervisning som skjer i flokk.

[Mirabell]

Jeg har ikke noe konkret råd, men vil si at det ikke er uvanlig med "vanskelig oppførsel" i den alderen. Det kalles ofte 6-årskrisen.

http://www.google.com/search?q=6-%C3%A5rskrisen&rls=com.microsoft:no:IE-SearchBox&ie=UTF-8&oe=UTF-8&sourceid=ie7&rlz=1I7GGLR_en

En 5-åring føler at han har kontroll og oversikt over verden og tror at han fikser alt og at alle elsker ham. 6-åringen innser at det er slett ikke alle som liker ham, og han er slett ikke verdensmester. Mange ting kan være farlig, og noen kan til og med bli borte eller dø! Tanker som at "de er mer glad i lillesøster enn i meg" kan være skremmende for en 6-åring. Jr hos oss har vært hardt rammet av 6-årskrisen, selv om jeg syns det har blitt litt bedre nå (han nærmer seg 8...).

[Sør]

Hei,

Er det fordi han føler han ikke blir "sett" og får nok oppmerksomhet (timer og minutter)? Jeg ser jo at både du og mannen din har det veldig travelt med studier/jobb (og sikkert reisevei), og at han ikke føler seg viktig nok?

Sier han noe om det selv?

Med vennlig hilsen

[nitty-gritty]

Jeg har ikke noe konkret råd, men vil si at det ikke er uvanlig med "vanskelig oppførsel" i den alderen. Det kalles ofte 6-årskrisen.

http://www.google.com/search?q=6-%C3%A5rskrisen&rls=com.microsoft:no:IE-SearchBox&ie=UTF-8&oe=UTF-8&sourceid=ie7&rlz=1I7GGLR_en

En 5-åring føler at han har kontroll og oversikt over verden og tror at han fikser alt og at alle elsker ham. 6-åringen innser at det er slett ikke alle som liker ham, og han er slett ikke verdensmester. Mange ting kan være farlig, og noen kan til og med bli borte eller dø! Tanker som at "de er mer glad i lillesøster enn i meg" kan være skremmende for en 6-åring. Jr hos oss har vært hardt rammet av 6-årskrisen, selv om jeg syns det har blitt litt bedre nå (han nærmer seg 8...).

Takk for linken

Jeg er klar over denne perioden og at den kan være vanskelig, men det føles ganske håpløst når ingenting "nytter" og han fremdeles har det vondt.

[nitty-gritty]

Hei,

Er det fordi han føler han ikke blir "sett" og får nok oppmerksomhet (timer og minutter)? Jeg ser jo at både du og mannen din har det veldig travelt med studier/jobb (og sikkert reisevei), og at han ikke føler seg viktig nok?

Sier han noe om det selv?

Med vennlig hilsen

Han sier lite og samtaler fører ikke fram til hverken løsning eller forklaring.

Jeg kan jo si litt om hvordan dagene ser ut:

Morgen: Ungene spiser frokost sammen mens jeg lager lunsjpakker. Eldste blir fulgt til skolen, som oftest av pappaen.

Dagtid: Jeg er sammen med minste og gjør husarbeid. Når hun sover studerer jeg.

Ettermiddag: Eldste blir hentet på skolen. Ungene spiser sammen, deretter går vi ofte ut eller gjør noe annet sammen. Jeg lager middag, da gjør eldste lekser - om han har det. Hvis ikke får han sitte ved dataen eller se TV sammen med lillesøster.

Kveld: Pappa kommer hjem fra jobb. Spiser middag sammen, jeg rydder og tar oppvask mens pappa legger lillesøster. Deretter spiller vi spill og leser sammen med guttungen. Han legger seg.

Etter leggetid: Mer studering for oss voksne. Minst ett par timer.

I helgene har vi som oftest god tid og koser oss hjemme. Er alltid tilgjengelig, vi har aldri barnevakt og ingen av oss går ut og drikker eller lignende. Det hender en sjelden gang, like før en innlevering, at en eller begge av oss må gjøre litt studering på dagtid.

Så jeg vet jammen ikke hvordan jeg skal få mer tid til han, men jeg skal spørre han om det er et ønske han har.

[Gjest Nickløsheletida]

''Vi har snart ikke mer tålmodighet. Jeg studerer 120 % og har minstejenta hjemme på heltid. Pappaen jobber 100 % og studerer 50 %''

Kan det ligge her?

[nitty-gritty]

''Vi har snart ikke mer tålmodighet. Jeg studerer 120 % og har minstejenta hjemme på heltid. Pappaen jobber 100 % og studerer 50 %''

Kan det ligge her?

Se svar til Sør

[frosken]

Jeg tror kanskje du ikke skal forvente noe mer enn dette av ham foreløpig. Språkvanskebarna sliter ofte med tilpasning til omgivelsene, er mye frustrerte og trenger tid.

Fortsett å samarbeide med skolen om de skolemessige utfordringene og smør dere med all den tålmodighetskremen som finnes på markedet.

[Gjest Nickløsheletida]

Se svar til Sør

Jeg har ikke noe godt råd, men siden dette har vært et gjentagende problem (altså ikke 6-årskrise) ville jeg prøvd å få profesjonell hjelp. Synes det virker ganske alvorlig dette med at han har prøvd å drepe. Da mener jeg det er alvorligere enn vanlig søskensjalusi.

[nitty-gritty]

Jeg tror kanskje du ikke skal forvente noe mer enn dette av ham foreløpig. Språkvanskebarna sliter ofte med tilpasning til omgivelsene, er mye frustrerte og trenger tid.

Fortsett å samarbeide med skolen om de skolemessige utfordringene og smør dere med all den tålmodighetskremen som finnes på markedet.

''Jeg tror kanskje du ikke skal forvente noe mer enn dette av ham foreløpig. Språkvanskebarna sliter ofte med tilpasning til omgivelsene, er mye frustrerte og trenger tid.

Fortsett å samarbeide med skolen om de skolemessige utfordringene og smør dere med all den tålmodighetskremen som finnes på markedet.''

Ok, vi får prøve. Men vi må jo beskytte lillesøsteren også, så det blir mye "sende ut av rommet" og lignende. Det er så leit. I helga tok vi med begge ungene og to av vennene hans på museum og ut og spise. Var ute i mange timer og koste oss alle sammen, men da var alt galt når vi kom hjem.

Det er så utrolig synd at det blir så mye sure miner og krangling.

Det eneste vi får fra skolen nå er støtte i matte (av alle ting). Jeg skal be om et nytt møte, men ting ser ganske mørkt ut for dette skoleåret.

[nitty-gritty]

Jeg har ikke noe godt råd, men siden dette har vært et gjentagende problem (altså ikke 6-årskrise) ville jeg prøvd å få profesjonell hjelp. Synes det virker ganske alvorlig dette med at han har prøvd å drepe. Da mener jeg det er alvorligere enn vanlig søskensjalusi.

Ja, det synes vi også, men vi har bare fått beskjed om at det er normalt.

Når jeg sier "prøvd å drepe", så mener jeg at han la tepper over hodet hennes og lignende, rett etter at vi sa hun kan dø av det. Han spurte også pappaen om de skulle "drepe babyen sammen". Han sier nå at han aldri skal gjøre det igjen, så han husker det og synes det var helt forferdelig.

Han kan være veldig stolt av lillesøsteren og de kysser, klemmer og koser. Men så snart han kjeder seg litt eller ønsker oppmerksomhet, så går det altså utover henne.

[Lillemus]

''Jeg tror kanskje du ikke skal forvente noe mer enn dette av ham foreløpig. Språkvanskebarna sliter ofte med tilpasning til omgivelsene, er mye frustrerte og trenger tid.

Fortsett å samarbeide med skolen om de skolemessige utfordringene og smør dere med all den tålmodighetskremen som finnes på markedet.''

Ok, vi får prøve. Men vi må jo beskytte lillesøsteren også, så det blir mye "sende ut av rommet" og lignende. Det er så leit. I helga tok vi med begge ungene og to av vennene hans på museum og ut og spise. Var ute i mange timer og koste oss alle sammen, men da var alt galt når vi kom hjem.

Det er så utrolig synd at det blir så mye sure miner og krangling.

Det eneste vi får fra skolen nå er støtte i matte (av alle ting). Jeg skal be om et nytt møte, men ting ser ganske mørkt ut for dette skoleåret.

''Det eneste vi får fra skolen nå er støtte i matte (av alle ting). Jeg skal be om et nytt møte, men ting ser ganske mørkt ut for dette skoleåret.''

Finnes det ikke andre skolemuligheter for ham? Det kan jo høres ut som han trenger noe annet/mer enn det den vanlige skolen kan tilby.

[nitty-gritty]

''Det eneste vi får fra skolen nå er støtte i matte (av alle ting). Jeg skal be om et nytt møte, men ting ser ganske mørkt ut for dette skoleåret.''

Finnes det ikke andre skolemuligheter for ham? Det kan jo høres ut som han trenger noe annet/mer enn det den vanlige skolen kan tilby.

''Finnes det ikke andre skolemuligheter for ham? Det kan jo høres ut som han trenger noe annet/mer enn det den vanlige skolen kan tilby.''

De har en egen enhet for barn med språkvansker, men den er i hovedsak for de mer ekstreme tilfellene og er i ferd med å avvikles, i tillegg til at det hadde ført til lang reisevei. De vil ha flest mulig barn inn på vanlig skole nå.

Vi hadde betalt for privat skolegang eller egen assistent om vi hadde råd, men det er utenfor vår rekkevidde i mange, mange år.

Om minste hadde gått på skolen eller i barnehage, så hadde jeg vært der selv for å følge han opp gjennom dagen, men det har vi heller ikke råd til (barnehage her koster 10 000 kroner for fulltidsplass).

[laban]

Var det like ille i skoleferien?

Jeg lurer (i likhet med frosken) på om det er frustrasjon - spesielt over situasjonen på skolen, som høres litt urovekkende ut - som tas ut på "den svakeste", nemlig lillesøsteren. Kanskje han føler at det er litt for mange mennesker "over ham" i verden. Det er mange voksne som bestemmer hva han skal gjøre (sånn må det selvsagt være), og i tillegg føler han kanskje at mange jevnaldrende barn er ham overlegne, hvis de mestrer skolen og kommunikasjon bedre? Den eneste som er "under ham", er jo familiens yngste.

Ikke misforstå, jeg kjenner ikke sønnen din og prøver ikke å sykeliggjøre ham psykisk eller noe sånt. Men jeg tror det må være frustrerende å måtte være så lenge hver dag på et sted det foregår mye han ikke får med seg.

Det kan godt hende jeg overdriver skolens betydning, men hvis han har problemer med å uttrykke seg, er det lett å bli veldig frustrert. Det er en kjent sak at barn kan ha et forferdelig sinne i perioden rett før de begynner å ta språket i bruk for alvor.

[frosken]

''Jeg tror kanskje du ikke skal forvente noe mer enn dette av ham foreløpig. Språkvanskebarna sliter ofte med tilpasning til omgivelsene, er mye frustrerte og trenger tid.

Fortsett å samarbeide med skolen om de skolemessige utfordringene og smør dere med all den tålmodighetskremen som finnes på markedet.''

Ok, vi får prøve. Men vi må jo beskytte lillesøsteren også, så det blir mye "sende ut av rommet" og lignende. Det er så leit. I helga tok vi med begge ungene og to av vennene hans på museum og ut og spise. Var ute i mange timer og koste oss alle sammen, men da var alt galt når vi kom hjem.

Det er så utrolig synd at det blir så mye sure miner og krangling.

Det eneste vi får fra skolen nå er støtte i matte (av alle ting). Jeg skal be om et nytt møte, men ting ser ganske mørkt ut for dette skoleåret.

Heldigvis blir lillesøster etterhvert større og mer robust. Hvis noe av det han gjør kan overses, så hadde jeg valgt å gjøre det.

[frosken]

Jeg har ikke noe godt råd, men siden dette har vært et gjentagende problem (altså ikke 6-årskrise) ville jeg prøvd å få profesjonell hjelp. Synes det virker ganske alvorlig dette med at han har prøvd å drepe. Da mener jeg det er alvorligere enn vanlig søskensjalusi.

''Synes det virker ganske alvorlig dette med at han har prøvd å drepe.''

Jeg foreslo at vi skulle kaste lillebroren min i do da jeg var på nitty-gritty sin sønns alder. Ville bare bli kvitt ham, og var ikke så nøye på hvordan det skulle foregå.

Jeg er ikke så sikker på at han har forutsetninger for å forstå hva det han gjorde kunne ha ført til.

[Gjest Nickløsheletida]

''Synes det virker ganske alvorlig dette med at han har prøvd å drepe.''

Jeg foreslo at vi skulle kaste lillebroren min i do da jeg var på nitty-gritty sin sønns alder. Ville bare bli kvitt ham, og var ikke så nøye på hvordan det skulle foregå.

Jeg er ikke så sikker på at han har forutsetninger for å forstå hva det han gjorde kunne ha ført til.

''Jeg foreslo at vi skulle kaste lillebroren min i do da jeg var på nitty-gritty sin sønns alder. Ville bare bli kvitt ham, og var ikke så nøye på hvordan det skulle foregå''

Jeg skal ikke påstå jeg har noen greie på dette, men tror du at du ville gjort dette i en alder av 6 år? Jeg tenker at det er forskjell uttalelse og handling og at Nitty Gritty`s bekymringer bør tas på alvor.

Håper Nhd kan svare Nitty Gritty på dette spørsmålet.

[Mirabell]

Takk for linken

Jeg er klar over denne perioden og at den kan være vanskelig, men det føles ganske håpløst når ingenting "nytter" og han fremdeles har det vondt.

Blir han motivert av belønningssystemer? F.eks. klistremerkeskjema hvor han får klistremerke for å leke fint med lillesøster og gå på skolen osv. uten å krangle, nekte og slå? Og en premie når han får f.eks. 10 klistremerker?

[frosken]

''Jeg foreslo at vi skulle kaste lillebroren min i do da jeg var på nitty-gritty sin sønns alder. Ville bare bli kvitt ham, og var ikke så nøye på hvordan det skulle foregå''

Jeg skal ikke påstå jeg har noen greie på dette, men tror du at du ville gjort dette i en alder av 6 år? Jeg tenker at det er forskjell uttalelse og handling og at Nitty Gritty`s bekymringer bør tas på alvor.

Håper Nhd kan svare Nitty Gritty på dette spørsmålet.

Mange av barna med spesifikke språkvansker strever en god del med tilpasningen. Jeg tror ikke det hjelper å tre fagfolk nedover hodene på dem, det meste må løses i hverdagen hjemme uansett.

[laban]

''Jeg foreslo at vi skulle kaste lillebroren min i do da jeg var på nitty-gritty sin sønns alder. Ville bare bli kvitt ham, og var ikke så nøye på hvordan det skulle foregå''

Jeg skal ikke påstå jeg har noen greie på dette, men tror du at du ville gjort dette i en alder av 6 år? Jeg tenker at det er forskjell uttalelse og handling og at Nitty Gritty`s bekymringer bør tas på alvor.

Håper Nhd kan svare Nitty Gritty på dette spørsmålet.

Hvis dette skjedde da søsteren var nokså nyfødt, var vel broren bare 4 1/2 år. Jeg ville ikke hengt meg for mye opp i det. Moren skriver da også følgende:

''Han sier nå at han aldri skal gjøre det igjen, så han husker det og synes det var helt forferdelig.''

Datteren min har fortalt at hun eksperimenterte litt med lillebroren i sin tid, for å se hva som skjedde hvis hun f.eks. holdt noe foran ansiktet hans. Men hun lot ham få puste fritt når han begynte å fekte med armene.

Hun var 8 1/2 år og ikke det minste frustrert. Dette er nå 12 år siden, og begge lever fremdeles.