Sjalusi, dramatikk og sinne - Hjelp

[Persille1365381127]

''Min tre (nesten fire) år gamle søster kastet vår felles babysøster ned trappen i bærebagen, trakk en pose over hodet hennes, puttet ting i munnen hennes osv...

''

Whow! Tipper hun har fått høre historier om dette i ulike sammenhenger...*s*

Nja, egentlig ikke. Det var visstnok så traurig at en psykolog var inne i bildet og litt sånt, så det er ikke akkurat en snakkis...

[Gjest Liza i London]

''Men, vet du om det finnes Tier2 på det lokale CAMHS? Det er jo et lavterskeltilbud med svært kort ventetid.''

Faller han inn under dette? De eneste vi har kontakt med er språkavdelingen ved det lokale sykehuset.

Ja, han gjør så absolutt det etter min mening.

Fastlegen eller helsesøster er henvisende instans. Fokuser på "atferdsproblemene" ( Setter det anførselstegn fordi jeg synes det er normale reaksjoner utfra frustrasjonene han opplever)

henvisningen bør være klar og konsis slik at det ikke rotes til mht mental health issues. Likeledes bør ikke språkvanskene fokuseres på i henvisningen, kun atferd. Selvsagt må de nevnes, men i en bisetning der det fremgår at disse er utredet - ellers vil de på inntaksmøtet anta at dere hører til dette agency'et.

Ved første møte, - som i mange NHS trusts ( jeg blir frustrert når jeg ikke kan uttrykke meg på norsk!!!) forgår ved et hjemmebesøk - fokuserer du igjen på atferd men undrer uskyldig om det kan ha sammenheng med skolesituasjoen.

Som du kanskje skjønner...min tiltro til tier2 er rimelig laber. Men får de løsningen servert slik at de tror det er deres egen så er de effektive! ( Og, i rettferdighetens navn, - det ER forskjell på folk, men det oppdager du jo)

Men for hele familiens skyld - og ikke minst guttens - ikke gi deg, Dere har lovfestet rett på hjelp!

[Gjest Nickløsheletida]

Nja, egentlig ikke. Det var visstnok så traurig at en psykolog var inne i bildet og litt sånt, så det er ikke akkurat en snakkis...

Jeg tenkte også at dette kanskje ikke var en særlig morsom historie for søstra di. Ikke så mye å le av egentlig. Men håper det har gått bra med henne?

[Gjest togli]

Ut fra alle historiene som dukker opp, ser det ut til at nitty-gritty kan ta det helt med ro.

Jeg har ingen lignende historie, men jeg husker sønnen min (da var han 8 år) sa da han besøkte meg på sykehuset etter at den yngste var født:- Putt henne inn i buret (kuvøsa) igjen da, så stikker vi!

Hehe;)

Eldstejenta ble storesøster noen uker før treårsdagen sin og elsket lillesøster fra første stund - helt til hun skjønte vi skulle ha henne med oss hjem fra sykehuset Hun hylte og skreik - og sparka/dytta bilstolen lillesøster ble båret ut fra sykehuset i.... var endel tilskuere som trakk på smilebåndet da gitt

[morsan]

Ut fra alle historiene som dukker opp, ser det ut til at nitty-gritty kan ta det helt med ro.

Jeg har ingen lignende historie, men jeg husker sønnen min (da var han 8 år) sa da han besøkte meg på sykehuset etter at den yngste var født:- Putt henne inn i buret (kuvøsa) igjen da, så stikker vi!

Grandtanta mi fortalte at hennes første ord da hun fikk høre at hun hadde fått en lillebror (=min bestefar) var "Kast han på søppelhaugen!"

Hun var 13 år, og hadde flere småsøstre, men lillebroren fratok henne odelsretten ;-)

[Gjest Nickløsheletida]

Grandtanta mi fortalte at hennes første ord da hun fikk høre at hun hadde fått en lillebror (=min bestefar) var "Kast han på søppelhaugen!"

Hun var 13 år, og hadde flere småsøstre, men lillebroren fratok henne odelsretten ;-)

Hahaha ;-)

[Gjest Nickløsheletida]

Hehe;)

Eldstejenta ble storesøster noen uker før treårsdagen sin og elsket lillesøster fra første stund - helt til hun skjønte vi skulle ha henne med oss hjem fra sykehuset Hun hylte og skreik - og sparka/dytta bilstolen lillesøster ble båret ut fra sykehuset i.... var endel tilskuere som trakk på smilebåndet da gitt

;-)

[Sør]

Jeg har fortrengt episoden hvor jeg foreslo å kaste ham i do, men har til stadighet fått høre det av familien ;-(

Du var sånn ca 18 år gammel da du sa det? ;-)

Med vennlig hilsen

[Persille1365381127]

Jeg tenkte også at dette kanskje ikke var en særlig morsom historie for søstra di. Ikke så mye å le av egentlig. Men håper det har gått bra med henne?

De har kommet ut helskinnet begge to

[laban]

Hehe;)

Eldstejenta ble storesøster noen uker før treårsdagen sin og elsket lillesøster fra første stund - helt til hun skjønte vi skulle ha henne med oss hjem fra sykehuset Hun hylte og skreik - og sparka/dytta bilstolen lillesøster ble båret ut fra sykehuset i.... var endel tilskuere som trakk på smilebåndet da gitt

Enkelte førstegangsforeldre har fortalt om liknende følelser, selv om de forsåvidt var klar over det på forhånd: "Hjelp, skal vi ha den med HJEM - hvordan skal det gå, da?" ;-)

[PieLill]

Han er nok, som andre alt har påpekt, temmelig frustrert. Og det kan godt hende at han i tillegg har den "vanlige seksårskrisa".

Har ikke noe helhetlig forslag. Vil bare kommentere litt angående sjalusi.

På den ene siden trenger barna hjelp og anerkjennelse når de er sjalu. På den andre siden mater man sjalusien om man diller for mye med det. Bruker man for mye tid og krefter på å forsvare og forklare oppmerksomhet til "konkurenten", bekrefter man berettigelsen av sjalusien.

Man kan forklare ting, men det er ikke alltid så strategisk å forsøke og overtale barnet til å akseptere forklaringen. Da setter man lett barnet i forhandlerposisjon i forhold til ting som ikke kan forhandles. Dermed kan barnet føle seg desto mer forurettiget når det ikke når frem i forhandlingen.

Sjalu barn trenger også å få kort og bestemt beskjed om at slik er det bare og du er ille tvunget til å innfinne deg med det. Diskusjonen er slutt. Barn må erfare at det å gi plass til andre, ikke minst søsken, ikke bare er noe de aller nådigst gjør, men noe man forventer og krever av dem. Og det er ikke synd i dem av den grunn.

Tror ikke det finnes noen vidunderkur mot søskensjalusi. Men noen strategier kan bedre dempe problemet enn andre.

mvh

[Gjest togli]

Enkelte førstegangsforeldre har fortalt om liknende følelser, selv om de forsåvidt var klar over det på forhånd: "Hjelp, skal vi ha den med HJEM - hvordan skal det gå, da?" ;-)

Hehe, den der kjenner jeg faktisk igjen fra da jeg ble mamma første gang selv Lurte på hvordan i all verden noen trodde JEG skulle greie å ta ansvar for denne skjønne, hjelpeløse bylten;)