beklager jeg er ikke sånn...

[Madelenemie]

Hei!

Jeg har i lengre tid iakttatt meg selv fra utsiden.

Der ser alt perfekt ut, men det er ikke nok til å si;

Fungerer bra /eller bedre enn andre med AS

Dette beklager jeg.

Jeg ser jeg er nokså lik andre, forskjellen er bare at jeg

er så "heldig" å være gift med en mann som sier jeg er hans livs kjærlighet.

Jeg går frem og tilbake, retter på ting, har det ikke bra, bare fordi 2 mennesker skal komme hit,... og det er så mange ting..

Jeg er virkelig lei meg for at jeg i øyeblikkene trodde og følte at jeg var bedre fungerende, jeg liksom limte meg til de ordene som mange i behandlingsapparatet sa, til at å ha barneautisme og asperger syndrom så er jeg veldig godtfungerende, men jeg tror bare de ser listene mine, punktligheten, ikke kaoset og den sosiale katastrofen jeg er.

For første gang på alle disse årene skal jeg avbestille min time til min psykiater, det hun sier tror jeg ikke lenger stemmer, jeg er nok ikke så godt fungerende. Vet ikke hvorfor hun sier det.

Mest er jeg lei meg for at jeg sier feil ting, uttrykker meg feil og gjør så mye galt, det fine ved det hele er dere og mange andre som har hjulpet meg mye til nettopp bare gjøre det:

Se meg selv fra utsiden.

Skulle ønske det fantes noen måte å beklage alt, men den finner jeg ikke, så beklager jeg det også, litt tragikomisk.

[Bella Dotte]

Dette var forferdelig sårt og vondt å lese!

Jeg synes du skal prøve, om du kan, å ha flere tanker i hodet samtidig: AS er ikke "din skyld". Du jobber hardt og gjør så godt du kan (dvs veldig godt!), også på områder der dit handikap hemmer deg. Du har en snill og kjærlig mann, men det er ikke bare du som er heldig, han er heldig som har deg! Hva folk ser utenpå en, behøver ikke være det samme som en kjenner inni seg. Mange med Asperger verken vil eller kan "ta seg sammen". Det er et tveegget sverd, det å kunne ta seg sammen. Man kan gi inntrykk av at man er "normal" og ikke har noen problemer, og det kan heve selvtilliten, men det tærer på kreftene og kan føre til at man ikke får den hjelpen man trenger.

Jeg kjenner deg, og jeg vil aldeles ikke kalle deg noen sosial katastrofe! Du er en herlig varm og omsorgsfull person, du har stor humor og innsikt. Du er en person som jeg setter stor pris på og er glad i.

Jeg tror du kanskje har "gapt over" litt mye på en gang, at du vil fikse alt, nå, og det skal være perfekt! Men ingen er perfekte. Jeg synes du skal lene deg litt tilbake og tenke på hva du har oppnådd og hvor langt du har kommet. Ikke avlys timen med din psykiater. Etter hva jeg forstår, betyr hun mye for deg, hun forstår deg så langt det går for et annet menneske, men hun er tross alt ikke deg, og kan ikke vite akkurat hvordan du har det - det vet bare du. Du er godtfungerende i mange sammenhenger, og det skal du ha tilbakemeldinger på, men andre kan ikke se hvor mye det krever av deg.

[frosken]

Jeg skjønte ikke hvorfor du skal avbestille timen hos din psykiater? Forøvrig mener jeg fortsatt at du er et godt menneske, at du gjør så godt du kan og at du har fått til mye i livet ditt.

[Gjest Lykke til, Madelenmie! :-)]

Du skal ikke beklage noen ting, Madelenmie. Du er deg og akkurat like verdifull som hvilken som helst annet menneske på denne jord.

Du har en god ektemann, en fungerende familie og en psykiater som bryr seg om deg. Og jeg regner med at du også har noen venner. Alle er de glad i deg for den du er!

Selv om de ikke kan kjenne på kaoset inni deg og forstå deg helt ut (det er det nok bare du selv som kan), så er de glad i deg.

Akkurat det med hvordan du opplever ting inni deg med blant annet kaotiske følelser, tror jeg at din psykiater kan forstå best. Så ikke avlys timen, men bestem deg for å fortelle henne akkurat sånn du føler og opplever ting. At det ser bra ut på _utsiden_ fordi alt er organisert og tilsynelatende perfekt, men at du føler deg alt annet enn organisert og perfekt inni deg. Det ror jeg din psykiater vil forstå godt, og mest sannsynlig får du noen oppmuntrende ord fra henne som du bør ta til deg.

[Gjest Chakana]

Er det noen som er et godt menneske så er det deg, du er alltid ærlig og oppriktig. Du har god selvinnsikt og gjør mye for å forstå andre mennesker.

[Katt-ja]

Håper du føler deg mer optimistisk i morgen - og ikke avbestiller timen din...

''så er jeg veldig godtfungerende, men jeg tror bare de ser listene mine, punktligheten, ikke kaoset og den sosiale katastrofen jeg er.''

Hvis folk f.eks. så hjemmet mitt i et ubevoktet øyeblikk, kom på et uventet besøk - så ville de se kaos her - ikke bare inni hodet mitt - men i huset :-) De fleste kamuflerer noe.

Jeg har heller ikke mye av det jeg vil kalle direkte venner - mer gode kolleger, bekjente og familie. Er ikke særlig sosial og glad i besøk. Avskyr å snakke i forsamlinger.

Jeg har ingen diagnose - det går an å ha en del av disse asosiale trekkene som du gremmer deg over selv om man er helt "nomal".

Jeg mener ikke å bagatellisere dine problemer,- jeg skjønner at du har mye å hanskes med. Men,- jeg synes du får til mye - det skal du være stolt av. :-) Bare ikke ta deg vann over hodet (altså prøve å få til mer enn du makter) - og jeg tror det ville være lurt å slutte å spille "normal". Det må være utrolig slitsomt og tappe for deg for krefter du kan bruke på bedre vis.

*Klem*

[Madelenemie]

Jeg skjønte ikke hvorfor du skal avbestille timen hos din psykiater? Forøvrig mener jeg fortsatt at du er et godt menneske, at du gjør så godt du kan og at du har fått til mye i livet ditt.

Hei!

Fordi jeg føler det sånn, klarer ikke forklare bedre

[Madelenemie]

Er det noen som er et godt menneske så er det deg, du er alltid ærlig og oppriktig. Du har god selvinnsikt og gjør mye for å forstå andre mennesker.

Hei!

Takk, jeg prøver å være snill, men jeg feiler mer enn noen, det kjenner jeg inni meg og det ser jeg når jeg ser meg selv fra utsiden, men jeg prøver det gjør jeg, jeg er i vertfall ærlig

[Madelenemie]

Håper du føler deg mer optimistisk i morgen - og ikke avbestiller timen din...

''så er jeg veldig godtfungerende, men jeg tror bare de ser listene mine, punktligheten, ikke kaoset og den sosiale katastrofen jeg er.''

Hvis folk f.eks. så hjemmet mitt i et ubevoktet øyeblikk, kom på et uventet besøk - så ville de se kaos her - ikke bare inni hodet mitt - men i huset :-) De fleste kamuflerer noe.

Jeg har heller ikke mye av det jeg vil kalle direkte venner - mer gode kolleger, bekjente og familie. Er ikke særlig sosial og glad i besøk. Avskyr å snakke i forsamlinger.

Jeg har ingen diagnose - det går an å ha en del av disse asosiale trekkene som du gremmer deg over selv om man er helt "nomal".

Jeg mener ikke å bagatellisere dine problemer,- jeg skjønner at du har mye å hanskes med. Men,- jeg synes du får til mye - det skal du være stolt av. :-) Bare ikke ta deg vann over hodet (altså prøve å få til mer enn du makter) - og jeg tror det ville være lurt å slutte å spille "normal". Det må være utrolig slitsomt og tappe for deg for krefter du kan bruke på bedre vis.

*Klem*

Hei!

Takk

Jeg har mye å tenke på ja

[Madelenemie]

Dette var forferdelig sårt og vondt å lese!

Jeg synes du skal prøve, om du kan, å ha flere tanker i hodet samtidig: AS er ikke "din skyld". Du jobber hardt og gjør så godt du kan (dvs veldig godt!), også på områder der dit handikap hemmer deg. Du har en snill og kjærlig mann, men det er ikke bare du som er heldig, han er heldig som har deg! Hva folk ser utenpå en, behøver ikke være det samme som en kjenner inni seg. Mange med Asperger verken vil eller kan "ta seg sammen". Det er et tveegget sverd, det å kunne ta seg sammen. Man kan gi inntrykk av at man er "normal" og ikke har noen problemer, og det kan heve selvtilliten, men det tærer på kreftene og kan føre til at man ikke får den hjelpen man trenger.

Jeg kjenner deg, og jeg vil aldeles ikke kalle deg noen sosial katastrofe! Du er en herlig varm og omsorgsfull person, du har stor humor og innsikt. Du er en person som jeg setter stor pris på og er glad i.

Jeg tror du kanskje har "gapt over" litt mye på en gang, at du vil fikse alt, nå, og det skal være perfekt! Men ingen er perfekte. Jeg synes du skal lene deg litt tilbake og tenke på hva du har oppnådd og hvor langt du har kommet. Ikke avlys timen med din psykiater. Etter hva jeg forstår, betyr hun mye for deg, hun forstår deg så langt det går for et annet menneske, men hun er tross alt ikke deg, og kan ikke vite akkurat hvordan du har det - det vet bare du. Du er godtfungerende i mange sammenhenger, og det skal du ha tilbakemeldinger på, men andre kan ikke se hvor mye det krever av deg.

Hei!

jeg har kanskje gapt over for mye, tror det ligger litt i min natur.

Jeg går for de høyeste fjelltoppene og de beste karakterene, kanskje derfor jeg med min begrensing til tider blir så sliten.

Da jeg gikk til Rondeslottet startet jeg fra Kampen kl 14.00 og jeg tok to dagsetapper på en dag(kveld. Da mennesker kom ned fra fjeøøet var jeg på vei opp. Andre kunne ikke tro jeg nådde Rondeslottet den dagen, men jeg hadde bestemt meg og da klarte jeg det.

Men gå i fjellet å bestige tinder er en ting, eller lese seg til en A, det sosiale noe helt annet, men det vet jo du

[Gjest ikke feilfri heller]

Håper du føler deg mer optimistisk i morgen - og ikke avbestiller timen din...

''så er jeg veldig godtfungerende, men jeg tror bare de ser listene mine, punktligheten, ikke kaoset og den sosiale katastrofen jeg er.''

Hvis folk f.eks. så hjemmet mitt i et ubevoktet øyeblikk, kom på et uventet besøk - så ville de se kaos her - ikke bare inni hodet mitt - men i huset :-) De fleste kamuflerer noe.

Jeg har heller ikke mye av det jeg vil kalle direkte venner - mer gode kolleger, bekjente og familie. Er ikke særlig sosial og glad i besøk. Avskyr å snakke i forsamlinger.

Jeg har ingen diagnose - det går an å ha en del av disse asosiale trekkene som du gremmer deg over selv om man er helt "nomal".

Jeg mener ikke å bagatellisere dine problemer,- jeg skjønner at du har mye å hanskes med. Men,- jeg synes du får til mye - det skal du være stolt av. :-) Bare ikke ta deg vann over hodet (altså prøve å få til mer enn du makter) - og jeg tror det ville være lurt å slutte å spille "normal". Det må være utrolig slitsomt og tappe for deg for krefter du kan bruke på bedre vis.

*Klem*

Amen til den. Her er det rene kaoset, ekstrem rengjøring hadde fått litt av en jobb.

Og jeg sier alltid mye dumt og tråkker i salaten... og jeg har ikke noen diagnose som unnskylder meg engang.

Trådstarter må bare innse at hun er menneskelig og at de fleste har feil, ingen er perfekte...