Hvordan føles det å være i en psykose?

[Gjest apsykotisk]

På forhånd, underveis og i etterkant?

Vet dette varierer veldig. men kanskje du vil fortelle om DIN erfaring?

[Gjest lever normalt liv, men har noen erfaringer]

Det føltes virkelig. Som en drøm eller et mareritt. Man tror man er våken og at alt i ens hode av tanker og som en ser og hører er fullt ut virkelig. Jeg trodde jeg hadde en viktig rolle i at verden skulle starte på nytt, med blanke ark og det var mye jeg måtte gjøre i den forbindelse. Etter jeg ble friskere ble jeg usikker på hva som var virkelig av det jeg hadde tenkt og vært opptatt av. Det var en del forskjellige forestillinger som var sauset sammen. Litt som når man drømmer, eller slik som ting foregår i visse filmer der en kan skru tida tilbake, der en er den eneste som vet "sannheten" osv.

Ettersom tiden gikk og jeg ble friskere så gikk det opp for meg mye av det sprø jeg hadde gjort, sagt og tenkt. Det var til tider ubehagelig, flaut, og skamfullt. Jeg fikk vondt av familien og mine nærmeste. Jeg oppfattet et forsøk på en klem da jeg var syk, som et angrep og hadde sparket og slått. Sa dette til en sykepleier som forklarte meg at når en er psykotisk så har en ofte svært høyt angstnivå. Jeg snakket med den personen som jeg hadde angrepet, som var en av mine nærmeste etterpå. Hun forstod og bar ikke nag. Jeg hadde også gjort kroppslige ting som var ille ovenfor noen familiemedlemmer, men husket lite av dette.

Noe av det jeg sa og gjorde husker jeg ikke i det hele tatt.

Å komme seg etter psykosen tok tid. Konsentrasjonen var dårlig og det var en del bivirkninger ved medisinene som plaget meg. Det tok tid å bli en vanlig borger igjen, fra å være innlagt. Jeg følte meg rastløs og at det hastet å gjøre normale ting igjen.

Det er ulike grader av psykose og ulike erfaringer. Men de som ikke tror det går an å gjøre ville ting og ikke huske eller ikke være bevisst det man har gjort har ikke erfart å være så psykotisk som jeg var. Det har gitt meg mye innsikt og en ydmykhet at jeg har vært veldig psykisk syk.

Jeg er en helt vanlig person med jobb og familie og det er et perspektiv folk glemmer. Psykisk sykdom er ikke noe som bare rammer "alle andre" og det er ikke nødvendigvis de største katastrofene som skal til for å få noen til å vippe over. Søvnmangel kan være et eksempel på noe som kan føre til psykose.

[Gjest nemlig hemlig]

Jeg var slik att jeg trodde satan satte tanker i hodet på meg, og lurte gud til å lytte og tro det var sataniske bønner, om ulykke til alle jeg var glad i. Og så så jeg tegn på att Satan viste om dette, i form av nummer, boktitler, sidetall o.l. Og iom att jeg var redd for satan, så ba jeg til gud hele tiden, høyt også ute blandt folk, feks kjere jesus, du må vite att tankene ikke er mine egne, det er satan som setter de inn. Også hadde jeg paranoide tanker om att folk kastet forbannelser på meg o.l.

Ble borte med medisin. Likesåvel som gudstroen.

[Gjest apsykotisk]

Det føltes virkelig. Som en drøm eller et mareritt. Man tror man er våken og at alt i ens hode av tanker og som en ser og hører er fullt ut virkelig. Jeg trodde jeg hadde en viktig rolle i at verden skulle starte på nytt, med blanke ark og det var mye jeg måtte gjøre i den forbindelse. Etter jeg ble friskere ble jeg usikker på hva som var virkelig av det jeg hadde tenkt og vært opptatt av. Det var en del forskjellige forestillinger som var sauset sammen. Litt som når man drømmer, eller slik som ting foregår i visse filmer der en kan skru tida tilbake, der en er den eneste som vet "sannheten" osv.

Ettersom tiden gikk og jeg ble friskere så gikk det opp for meg mye av det sprø jeg hadde gjort, sagt og tenkt. Det var til tider ubehagelig, flaut, og skamfullt. Jeg fikk vondt av familien og mine nærmeste. Jeg oppfattet et forsøk på en klem da jeg var syk, som et angrep og hadde sparket og slått. Sa dette til en sykepleier som forklarte meg at når en er psykotisk så har en ofte svært høyt angstnivå. Jeg snakket med den personen som jeg hadde angrepet, som var en av mine nærmeste etterpå. Hun forstod og bar ikke nag. Jeg hadde også gjort kroppslige ting som var ille ovenfor noen familiemedlemmer, men husket lite av dette.

Noe av det jeg sa og gjorde husker jeg ikke i det hele tatt.

Å komme seg etter psykosen tok tid. Konsentrasjonen var dårlig og det var en del bivirkninger ved medisinene som plaget meg. Det tok tid å bli en vanlig borger igjen, fra å være innlagt. Jeg følte meg rastløs og at det hastet å gjøre normale ting igjen.

Det er ulike grader av psykose og ulike erfaringer. Men de som ikke tror det går an å gjøre ville ting og ikke huske eller ikke være bevisst det man har gjort har ikke erfart å være så psykotisk som jeg var. Det har gitt meg mye innsikt og en ydmykhet at jeg har vært veldig psykisk syk.

Jeg er en helt vanlig person med jobb og familie og det er et perspektiv folk glemmer. Psykisk sykdom er ikke noe som bare rammer "alle andre" og det er ikke nødvendigvis de største katastrofene som skal til for å få noen til å vippe over. Søvnmangel kan være et eksempel på noe som kan føre til psykose.

Takk for en fin beskrivelse. Var sånn ca slik jeg forestilte meg. Et slags mareritt i våken tilstand!

''Jeg hadde også gjort kroppslige ting som var ille ovenfor noen familiemedlemmer..''

Hva da?

[Gjest apsykotisk]

Jeg var slik att jeg trodde satan satte tanker i hodet på meg, og lurte gud til å lytte og tro det var sataniske bønner, om ulykke til alle jeg var glad i. Og så så jeg tegn på att Satan viste om dette, i form av nummer, boktitler, sidetall o.l. Og iom att jeg var redd for satan, så ba jeg til gud hele tiden, høyt også ute blandt folk, feks kjere jesus, du må vite att tankene ikke er mine egne, det er satan som setter de inn. Også hadde jeg paranoide tanker om att folk kastet forbannelser på meg o.l.

Ble borte med medisin. Likesåvel som gudstroen.

Var du kristen FØR du ble psykotisk?

[Gjest lever normalt liv, men har noen erfaringer]

Takk for en fin beskrivelse. Var sånn ca slik jeg forestilte meg. Et slags mareritt i våken tilstand!

''Jeg hadde også gjort kroppslige ting som var ille ovenfor noen familiemedlemmer..''

Hva da?

Seksuelle, tabu ting som en ikke gjør i nærheten av foreldre og søsken.

[serenity777]

Var du kristen FØR du ble psykotisk?

Ikke særlig.