Nekter lære kle på seg selv...

[Milan]

Gutten min, som akkurat har fylt tre år , nekter kle seg selv.

Han har aldri brydd seg om av/påkledning , så til nå har vi

hjulpet ham med alt . Men siden han er begynt på stor avd

og jeg synes han bør kunne klare seg litt selv etterhvert , har

jeg prøvd å øve litt ....Ta på bukse,strømper osv...Det er et

fryktelig styr!!!! Han bare tuller , nekter og tøyser det bort . Så

det blir en lang og utrivelig affere...

Skal jeg bare fortsette 'kampen' og la han måtte prøve seg litt

hver dag? Er mye hjemme med ham , han går halvt i barneh , så

tid har jeg nok av;-)

[laban]

Forsøk å appellere til konkurranseinstinktet hans.

Ta tiden, tegn en kurve som viser når han slo sin egen "rekord" (vær litt unøyaktig hvis det trengs, bruk gjerne klistremerker eller stjerner hvis han liker sånt), vedd om at han sikkert ikke klarer å få på seg genseren mens du gjør et eller annet - og sørg for at du ikke vinner hver gang. Generelt kan du prøve om det funker bedre hvis du går din vei fordi du "er nødt til" å gjøre noe annet imens, det virker jo meningsløst at du bare skal stå der som tilskuer mens han strever ;-)

Oppgaven virke litt enklere på noen barn hvis tøyet ligger utstrakt på gulvet i riktig posisjon (som om et barn bare hadde krøpet ut av det), enn om det ligger brettet i en bunke.

Det er normalt at de mister noe av interessen når de først har lært det. Så ikke mist motet om han "faller litt tilbake" etter en god periode. Si fra i barnehagen om hva han klarer, så sørger de sikkert for at han ikke får mer service enn nødvendig. Barnehagen har ofte mer suksess med "klare selv"-prosjekter enn foreldrene.

[Gjest Elextra]

Minstegutten vår var en stund svært uvillig til å kle på seg på morgenen. En morgen gjorde vi det klart at om han ikke samarbeidet om påkledning, måtte han gå med pysj i barnehagen.

Gjett hvordan det endte - han kom i barnehagen i pysj! Og dagen etter kledde han på seg helt selv.

[mariaflyfly]

Minstegutten vår var en stund svært uvillig til å kle på seg på morgenen. En morgen gjorde vi det klart at om han ikke samarbeidet om påkledning, måtte han gå med pysj i barnehagen.

Gjett hvordan det endte - han kom i barnehagen i pysj! Og dagen etter kledde han på seg helt selv.

Pysjtrikset funka på Storebror her en gang også, husker jeg.

[trollemor;o)]

Tss.... hadde ikke orka å laga noe styr av dette. Kle på ham og ikke gjø påkledningen "traumatisk" ved å mase.

[PieLill]

Minstegutten vår var en stund svært uvillig til å kle på seg på morgenen. En morgen gjorde vi det klart at om han ikke samarbeidet om påkledning, måtte han gå med pysj i barnehagen.

Gjett hvordan det endte - han kom i barnehagen i pysj! Og dagen etter kledde han på seg helt selv.

Monstermamma slår til igjen...

:-)

mvh

[UlrikkeE]

Hvis han lar seg "lure" hadde jeg starta med å konkurrere litt med ham...

Hvis ikke, hadde jeg nok til slutt gått for "pysj i bhg"-trikset... Velkjent og stort sett veldig fungerende (akkurat som sandaler i en halvmeter snø-trikset) *humre*

[PieLill]

Om et år kommer han til å være enda mindre motivert og et år hardere å sloss med. Så det er like godt å ta opp kampen først som sist, om du ikke planlegger å også kle på ham bryllupsdressen hans også...

Å kle på seg selv handler ikke bare om å selv klare og få klærne på og av. Det er også en del av hele konseptet med selvstendighet og eget ansvar.

Du kan oppmuntre, bruke konkuranse og/eller belønning. Du kan le vennskapelig, som om han bare fleipet, når han forlanger at du skal kle på ham og fastslå at han selvsagt skal gjøre det selv. Påstår han at han ikke kan, svarer man "Joda, etter hvert," eller konstaterer at da er det jo bare enda viktigere at han lærer det.

Det kan hjelpe å dele oppgave inn i flere mindre biter. En hel bunke klær, kan være litt overveldende, mens et og et plagg, passende dandert blir mer overkommelig. Det gir også rom for mange skrytepauser.

Blånekter han, kan du rett og slett la være å kle på ham, har du god tid - funker dette fint. Er ikke klærne viktige nok til at han tar dem på, får han gå uten. Da kan han dessverre ikke bli med i butikken eller gjøre det andre hyggelige som var planlagt. Han kan heller ikke ta fram lekene før han har kledd på seg eller andre ting han har lyst til.

Alternativt kan du, som andre alt har foreslått, ta han med i butikken eller barnehagen i det han står og går i, pysj, bleie eller hva det nå er og ikke er.

Noe barn er staere enn andre på å nekte å kle på seg. Så det er ikke sikkert du vinner kampen en gang for alle så fort. Men om du ikke tar opp kampen, gjør du barnet en bjørnetjeneste og din egen jobb tyngre på sikt.

mvh

[Milan]

Forsøk å appellere til konkurranseinstinktet hans.

Ta tiden, tegn en kurve som viser når han slo sin egen "rekord" (vær litt unøyaktig hvis det trengs, bruk gjerne klistremerker eller stjerner hvis han liker sånt), vedd om at han sikkert ikke klarer å få på seg genseren mens du gjør et eller annet - og sørg for at du ikke vinner hver gang. Generelt kan du prøve om det funker bedre hvis du går din vei fordi du "er nødt til" å gjøre noe annet imens, det virker jo meningsløst at du bare skal stå der som tilskuer mens han strever ;-)

Oppgaven virke litt enklere på noen barn hvis tøyet ligger utstrakt på gulvet i riktig posisjon (som om et barn bare hadde krøpet ut av det), enn om det ligger brettet i en bunke.

Det er normalt at de mister noe av interessen når de først har lært det. Så ikke mist motet om han "faller litt tilbake" etter en god periode. Si fra i barnehagen om hva han klarer, så sørger de sikkert for at han ikke får mer service enn nødvendig. Barnehagen har ofte mer suksess med "klare selv"-prosjekter enn foreldrene.

Takk for gode svar!! Har ikke veldig tro på pysj-trikset;-)

Han kunne gått i hva som helst,hvor som helst...

Og enig i at det ikke må bli for mye mas.Han er ganske

'grønn' når det gjelder påkledning,og strever fælt.Og så er

han for sta el tøysete til å motta hjelp...Får vel ta det steg for

steg og bare øve,øve og motivere,motivere...

[PieLill]

Tss.... hadde ikke orka å laga noe styr av dette. Kle på ham og ikke gjø påkledningen "traumatisk" ved å mase.

Hvor lenge ville du fortsatt å kle på ham?

Til han er fem, sju eller ti? Hvor mange andre ting skal man gjøre for barna selv om de utmerket godt kan gjøre det selv?

Hvor mange barm tror du man orker man å oppvarte på denne måten?

mvh

[PieLill]

Takk for gode svar!! Har ikke veldig tro på pysj-trikset;-)

Han kunne gått i hva som helst,hvor som helst...

Og enig i at det ikke må bli for mye mas.Han er ganske

'grønn' når det gjelder påkledning,og strever fælt.Og så er

han for sta el tøysete til å motta hjelp...Får vel ta det steg for

steg og bare øve,øve og motivere,motivere...

''Har ikke veldig tro på pysj-trikset;-) Han kunne gått i hva som helst,hvor som helst... '' En sånn en... Best å ikke gi ham idéen om at man bare kan beholde pysjen i barnehagen.

:-)

Vi har hatt gode erfaringer med å dra fra barnet om h*n ikke vil kle på seg og gjøre seg klar. Noen ganger har jeg dratt avgårde uten å egentlig ha noen ærender, bare for å tydeliggjøre hva som kreves for å få bli med. (Forutsetter selvsagt en annen voksen hjemme.)

mvh

[Gjest GA]

Kanskje hvis du tar et plagg av gangen?

Kle på ham alt unntatt buksa, legge buksa foran ham på gulvet og be ham ta den sjøl. Så kan du jo velge taktikk utfra hva som "trigger " ham. enten "Jeg vedder på at du er for liten til å klare det" eller "Nå er du så stor at dette klarer du" eller "Skal jeg ta tida på deg og se hvor fort du klarer å ta på buksa sjøl?"

Når buksa er innarbeidet legger du genseren på gulvet foran ham og tar samme runde.

Jeg pleide å legge alle klærne i riktig rekkefølge på gulvet, så var det bare å krabbe inn i dem. Litt mer overkommelig enn å måtte finne opp og ned og bak og fram på klesplaggene sjøl.

[Milan]

''Har ikke veldig tro på pysj-trikset;-) Han kunne gått i hva som helst,hvor som helst... '' En sånn en... Best å ikke gi ham idéen om at man bare kan beholde pysjen i barnehagen.

:-)

Vi har hatt gode erfaringer med å dra fra barnet om h*n ikke vil kle på seg og gjøre seg klar. Noen ganger har jeg dratt avgårde uten å egentlig ha noen ærender, bare for å tydeliggjøre hva som kreves for å få bli med. (Forutsetter selvsagt en annen voksen hjemme.)

mvh

Ja,det kunne nok funket å late som jeg dro...

Han er en vannvittig bestemt kar,og han kan virkelig

holde det gående leeeeenge om han først har bestemt

seg for å ikke samarbeide...Jeg lar ham selvf ALDRI vinne

tilslutt,der har han møtt sin overmann;-))

Men,PieLill,du virker til å være ganske så klok,og gir utrolig

gode svar..Det er helt ok å presse ham på dette og la det bli

noen litt utrivelige 'kamper'?han må jo lære seg dette,jeg

kan vel ikke vente til han virker klar til å klare påkledning?

Sikkert dumme spm,men han virkelig grådig klossete med dette...

[UlrikkeE]

Ja,det kunne nok funket å late som jeg dro...

Han er en vannvittig bestemt kar,og han kan virkelig

holde det gående leeeeenge om han først har bestemt

seg for å ikke samarbeide...Jeg lar ham selvf ALDRI vinne

tilslutt,der har han møtt sin overmann;-))

Men,PieLill,du virker til å være ganske så klok,og gir utrolig

gode svar..Det er helt ok å presse ham på dette og la det bli

noen litt utrivelige 'kamper'?han må jo lære seg dette,jeg

kan vel ikke vente til han virker klar til å klare påkledning?

Sikkert dumme spm,men han virkelig grådig klossete med dette...

Det finnes toåringer som finner ut at de VIL klare alt selv - og dermed fikser de alt fra strømebukser til trange t-skjorter....

Men alle er ikke sånn... Ikke mitt barn heller... Jeg husker ikke når vi starta, men hun var vel litt yngre enn din, tror jeg... Jeg fortalte henne at vi hadde bestemt oss for at det skulle bli forandringer på noen ting - deriblant det å kle på seg. Heretter skulle hun gjøre det selv. Hun kunne godt be om hjelp til å vri sokken eller dersom armen satt fast i genseren, men hun skulle GJØRE det selv...

Vi fikk noen fighter, men vi gjentok bare at hvis hun ville hyle mens hun kledde på seg, så var det hennes valg... Hun skulle fortsatt gjøre det selv, og det ble mye koseligere dersom hun droppet hylinga...

Tok ikke lange tiden før hun faktisk bare ba om hjelp når hun virkelig trengte det...

Nå er hun straks 6 år og på- og avkledning er fortsatt ikke det morsomste hun vet om - så jeg ville startet nå om jeg var deg

[Milan]

Det finnes toåringer som finner ut at de VIL klare alt selv - og dermed fikser de alt fra strømebukser til trange t-skjorter....

Men alle er ikke sånn... Ikke mitt barn heller... Jeg husker ikke når vi starta, men hun var vel litt yngre enn din, tror jeg... Jeg fortalte henne at vi hadde bestemt oss for at det skulle bli forandringer på noen ting - deriblant det å kle på seg. Heretter skulle hun gjøre det selv. Hun kunne godt be om hjelp til å vri sokken eller dersom armen satt fast i genseren, men hun skulle GJØRE det selv...

Vi fikk noen fighter, men vi gjentok bare at hvis hun ville hyle mens hun kledde på seg, så var det hennes valg... Hun skulle fortsatt gjøre det selv, og det ble mye koseligere dersom hun droppet hylinga...

Tok ikke lange tiden før hun faktisk bare ba om hjelp når hun virkelig trengte det...

Nå er hun straks 6 år og på- og avkledning er fortsatt ikke det morsomste hun vet om - så jeg ville startet nå om jeg var deg

Takk,takk! Jeg skal absolutt starte nå,godt å høre

om andre som har 'slitt' litt også...

[PieLill]

Ja,det kunne nok funket å late som jeg dro...

Han er en vannvittig bestemt kar,og han kan virkelig

holde det gående leeeeenge om han først har bestemt

seg for å ikke samarbeide...Jeg lar ham selvf ALDRI vinne

tilslutt,der har han møtt sin overmann;-))

Men,PieLill,du virker til å være ganske så klok,og gir utrolig

gode svar..Det er helt ok å presse ham på dette og la det bli

noen litt utrivelige 'kamper'?han må jo lære seg dette,jeg

kan vel ikke vente til han virker klar til å klare påkledning?

Sikkert dumme spm,men han virkelig grådig klossete med dette...

''Det er helt ok å presse ham på dette og la det bli noen litt utrivelige 'kamper'?han må jo lære seg dette,jeg kan vel ikke vente til han virker klar til å klare påkledning?''

Gode og legitime spørsmål, synes jeg.

Så lenge barnet har fysiske forutsetninger og tilstrekkelig konsentrasjonsevne, ser jeg ikke noe problem med å presse om barnet ikke vil kle på seg selv. Selvsagt er det ikke noe mål å lage mest mulig krig, og man ser seg selvfølgelig om etter de smidigste og hyggeligste løsningene for det enkelte barn.

(En gulrot kan forresten være å gi barnet mer medbestemmelse på hva han skal ha på seg. Men om han er av typen som over hodet ikke er interessert i klær, funker det dårlig.)

Om han ikke er klar for dette nå, blir han sannsynligvis enda mindre klar om et år. Da er det langre siden kan-selv-alderen og bekvemmeligheten med mamma som tjener sitter desto dypere. Dessuten har han da et års mer erfaring i å hevde sin rett...

Slik du beskriver viljebunten din, kommer dette til å bli en kamp uansett når du tar den.

Det kommer til å bli utallige kamper omkring temaet egenansvar kontra tjenesteyting. Du får se på denne som et innskudd på kontoen for bevisshet om selvstendighet, ansvar og plikter. Å lære barn å kle på seg selv er et viktig holdningsskapende arbeid.

PK forklare- og forhandlepedagokikk fungerer ofte dårlig med barn som har en vilje som går noen ganger rundt Ekvator. Noe av det første man må kvitte seg med når man har stabeist av unger, er følelsen av skyld og misslykkethet når ungen ligger i bro og vræler. Ofte er det da man er mamme eller pappa på sitt eget beste.

:-)

Så får vi trøste oss med at 'stabeistene' ikke så lett bøyer seg for gruppepress heller.

Din sønn er heldig som har en mor som har skjønt påenget med å være større, sterkere, smartere og staere.

mvh

[trollemor;o)]

Hvor lenge ville du fortsatt å kle på ham?

Til han er fem, sju eller ti? Hvor mange andre ting skal man gjøre for barna selv om de utmerket godt kan gjøre det selv?

Hvor mange barm tror du man orker man å oppvarte på denne måten?

mvh

Begge mine kler seg selv og vi har aldri stresset med det. Jeg mener at slike ting kommer av seg selv, men masing, slik som trådstarter snakker om, gjør hele situasjonen vanskeligere. Men vi har hver vår måte å gjøre ting på, så jeg sier ikke at jeg har rett. Jeg vet bare hva som funket og ikke funket på mine barn.

[PieLill]

Begge mine kler seg selv og vi har aldri stresset med det. Jeg mener at slike ting kommer av seg selv, men masing, slik som trådstarter snakker om, gjør hele situasjonen vanskeligere. Men vi har hver vår måte å gjøre ting på, så jeg sier ikke at jeg har rett. Jeg vet bare hva som funket og ikke funket på mine barn.

''Jeg mener at slike ting kommer av seg selv, men masing, slik som trådstarter snakker om, gjør hele situasjonen vanskeligere. Men vi har hver vår måte å gjøre ting på, så jeg sier ikke at jeg har rett. Jeg vet bare hva som funket og ikke funket på mine barn.''

For _noen_barn_ kommer dette av seg selv. Begge dine er slik. Andre eier ikke interesse for å gjøre det selv og synes det er så bekvemt at andre gjør det for dem. Og det blir verre, ikke bedre med årene. Akkurat som når barn skal slutte med bleier.

Trådstarters beskrivelse av sin sønn tyder på at han er av typen man er ille tvunget å stille krav til på dette området.

mvh

[laban]

Takk for gode svar!! Har ikke veldig tro på pysj-trikset;-)

Han kunne gått i hva som helst,hvor som helst...

Og enig i at det ikke må bli for mye mas.Han er ganske

'grønn' når det gjelder påkledning,og strever fælt.Og så er

han for sta el tøysete til å motta hjelp...Får vel ta det steg for

steg og bare øve,øve og motivere,motivere...

Hvis det har gått litt i stå nå, slik at han er fed up på mas om påkledning og det er lurt å ta en liten pause - gjør det, og start med å avtale at han skal ta dressen på seg selv i barnehagen. De bruker vel parkdress snart nå. Der er de sikkert kommet så mange nye småbarn siden forrige høst, at de ikke har tid til å hjelpe ham ;-)

Så gjør dere litt nummer av at han klarer det, og utvider hjemme. Evt. starter med å ta tiden på avkledning.

[morsan]

Jeg synes laban ga det et godt svar. Jeg ville heller satse på "lek"/"konkurranse" enn å se på det som en kamp som må kjempes. Pysjtrikset hadde neppet funket for mitt barn.

Dessuten synes jeg det er greit å ta ting litt gradvis. Hvis du ved lek/konkurranse osv som beskrevet i tråden får "lurt" på han noen plagg, men ikke alle, er det ok. Strømpebukser kan være seige greier, og kanskje ikke det man begynner å tvinge et uvillig barn til å ta på seg først.