rose23 Skrevet 7. september 2011 Skrevet 7. september 2011 Jeg har spiseforstyrrelse, personlighetsforstyrrelse og depressiv lidelse. Blir jeg da sett på som syk i psykiatrien? Jeg tror jeg bærer en del skam med meg... en følelse av å være misslykket og over at jeg la den gode karrieren jeg hadde på hyllen, mens i dag er bare det å gå på butikken en "big deal". Jeg sto en gang på scenen foran hundrevis av mennesker og mottok en pris for arbeidet mitt en gang til stor applaus. Kontrasten fra denne kvelden til å sitte småpsykotisk på dass og gråte på lukket avdeling er veldig stor. Jeg er ikke der i dag. Dagen i dag har faktisk vært ganske bra faktisk. Genene gjør meg vel sårbar i utgangspunktet. Begge foreldrene min har alltid slitt psyisk. De har begge vært innlagt på psykiatrisk og selvmordsforsøk bak seg. Jeg har blitt utsatt for overgrep i barndommen og blitt voldtatt i voksen alder. Jeg ble utnyttet seksuelt av en person i hjelpeapparatet jeg var avhengig av i 10 år. Er dette unskyldning nok til at jeg ikke fikser å være en karrierekvinne lenger? At jeg har hatt perioder der jeg drakk meg full hver eneste kveld fordi det var et bedre alternativ enn å dø? Er det grunn nok til å føle at livet virker håpløst i ny og ne og tanker om at døden frister mer? Jeg satser fullt på de tilbudene jeg har i hjelpeappratet og håper at de kan få meg videre, men er jeg syk? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 8. september 2011 Skrevet 8. september 2011 Begreper brukes og defineres ulikt. Om en bruker syk i betydningen "ikke frisk", er du utvilsomt syk. Noen like å dele opp "ikke frisk" i syk, skadet, utviklingshemmet/forstyrret, funksjonshemmet osv. Generelt håper jeg vi er såpass gode til å selektere at det er de syke som er innlagt på sykehus mens de friske ikke er innlagt. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.