Når barnet begynner å bli lubben (9år).

[Gjest Nickløsheletida]

''...jeg vet at en del familier har kjeks i kjøkkenskapene og det har jeg aldri skjønt vitsen med. ''

Vet du det, altså? Dobbelt-huff!

Min erfaring er at kjeks i kjøkkenskapene eller -skuffene ikke fører noe vondt med seg. Det er først når kjeksene beveger seg ut derfra, at de blir farlige. Men det er forsåvidt et poeng at det er liten vits i å ha dem i skapene hvis de aldri får komme ut derfra, heller ikke hvis man f.eks. skal på tur.

''Noen har til og med noe de kaller godteskap.''

Hva tror du det er, da? Et skap fullt av godteri?

Den betegnelsen eksisterte hjemme hos oss i sin tid, mens vi hadde små barn som syntes den passet. Oversatt til et ikke-moralistisk norsk betydde det noe sånt som "den delen av skatollet der lørdagsgodtet og evt. rester etter bursdagsgodteposer pleier å bli oppbevart". Det betydde ikke at skapet var fullt av snop og åpent for fri servering når som helst. Så hvis du hører en unge si "godteskap", kan du godt vente litt med å trekke konklusjoner.

''Hva tror du det er, da? Et skap fullt av godteri?''

Jepp, slik er det. Ser det ikke er slik hos dere.

[Katt-ja]

''Hva tror du det er, da? Et skap fullt av godteri?''

Jepp, slik er det. Ser det ikke er slik hos dere.

Vi har også hatt godteskap. Det var et stort høyskap med mel og gryn og suppeposer og alt mulig. Og så var det der godteriene lå - når vi hadde noen. Ungene kalte det konsekvent for godteskap.

[Gjest Nickløsheletida]

Vi har også hatt godteskap. Det var et stort høyskap med mel og gryn og suppeposer og alt mulig. Og så var det der godteriene lå - når vi hadde noen. Ungene kalte det konsekvent for godteskap.

Skjønner det. Nå sa jeg at "noen" har godteskap. Da tenkte ikke på hva unger uttaler. Jeg kan ikke huske at noen barn har brukt dette uttrykket til meg, men jeg vet om 3 familier (Det er ikke mange, men noen) som har det. Det er fordi vi voksne besøker hverandre, de har vært åpne om det. En familie fyller det opp jevnlig fordi de ofte reiser og handler på tax-fri. En annen (diabetesfamilie) snakket åpent om at har dette og en tredje har gjort det. Den siste familien (som består av far og sønn) sliter ikke med vekten.

Jeg har også et skap (jeg kaller det hjørneskapet) jeg legger rester i. Jeg kunne sikkert kaldt det godteskapet, men det var altså ikke det jeg mente med godteskap i denne sammenheng :-)

[PieLill]

''Personlig synes jeg det er barnemisshandling å la vekten skli ut på et barn som ikke er i stand til å regulere dette selv.''

Dette er jeg helt enig i. Tenker imidlertid at du kanskje bør få noen utenfor familien (dvs. fastlege, helsesøster eller tilsvarende) til å avgjøre hvorvidt hun virkelig er i ferd med å bli for rund eller om hun sett med utenforstående øyne er klart innenfor "normalen".

Det er vanskelig å regulere inntaket hos barn som er litt mer glad i det usunne, og kanskje også sniker seg til ørlite større porsjoner, enn sine søsken. Da blir vel løsningen å redusere antall fristelser samt øke på med fysisk aktivitet, som du selv sier.

Lykke til:-) Jeg synes det er flott at du vil sørge for at hun ikke utvikler et vektproblem.

''Personlig synes jeg det er barnemisshandling å la vekten skli ut på et barn som ikke er i stand til å regulere dette selv.''

På den andre siden er det ikke særlig god barnebehandling å skape store problemer, der det ikke er noe. Går man for langt i å problematisere barns matvaner, vekt og kropp, skaper man det problemet man vil forhindre.

Barn kan bygge opp så mye frustrasjon i forhold til kropp, vekt og mat at bare tanken på å skulle tenke på det byr dem imot. Det gir et elendig grunnlag for å skape et godt kosthold når de en gang skal stå på egne ben.

Mens andelen av overvektige barn sies å være økt, blir definisjonen av hva som er normalt hva vekt og kroppsbygning angår stadig snevrere. Flere og flere barn skyves ut i den 'grusomme' potensielt-fet-kategorien. Nå er det ikke bare galt å være tjukk. Potensielt tjukk er nesten like ille.

Mange av disse barna er i fare for å få en kroppsopplevelse av at de er så overvektige som man er redd for at de skal bli, og ikke den innenfor normalen vekten de har.

Nå tror jeg ikke det er dette dere holder på med. Men det kan være greit at du har disse tankene i hodet også. Vær bevisst på hvor utrolig lite som skal til før jenta opplever det som at mamma også synes jeg er ei tjukke.

Går man for langt i å fjerne alle fristelser fra barn hele tiden, kan man både skape et forbudent-frukt-behov og gjøre dem dårlig i stand til å takle fristelser på egen hånd.

Ta høyde for at det faktisk ikke behøver å være noen som helst galt med din mellomste jentes matvaner eller vekt. Reparerer man noe som virker, er sjansen stor for at det i stedet blir ødelagt.

mvh

[Sør]

''Personlig synes jeg det er barnemisshandling å la vekten skli ut på et barn som ikke er i stand til å regulere dette selv.''

På den andre siden er det ikke særlig god barnebehandling å skape store problemer, der det ikke er noe. Går man for langt i å problematisere barns matvaner, vekt og kropp, skaper man det problemet man vil forhindre.

Barn kan bygge opp så mye frustrasjon i forhold til kropp, vekt og mat at bare tanken på å skulle tenke på det byr dem imot. Det gir et elendig grunnlag for å skape et godt kosthold når de en gang skal stå på egne ben.

Mens andelen av overvektige barn sies å være økt, blir definisjonen av hva som er normalt hva vekt og kroppsbygning angår stadig snevrere. Flere og flere barn skyves ut i den 'grusomme' potensielt-fet-kategorien. Nå er det ikke bare galt å være tjukk. Potensielt tjukk er nesten like ille.

Mange av disse barna er i fare for å få en kroppsopplevelse av at de er så overvektige som man er redd for at de skal bli, og ikke den innenfor normalen vekten de har.

Nå tror jeg ikke det er dette dere holder på med. Men det kan være greit at du har disse tankene i hodet også. Vær bevisst på hvor utrolig lite som skal til før jenta opplever det som at mamma også synes jeg er ei tjukke.

Går man for langt i å fjerne alle fristelser fra barn hele tiden, kan man både skape et forbudent-frukt-behov og gjøre dem dårlig i stand til å takle fristelser på egen hånd.

Ta høyde for at det faktisk ikke behøver å være noen som helst galt med din mellomste jentes matvaner eller vekt. Reparerer man noe som virker, er sjansen stor for at det i stedet blir ødelagt.

mvh

Men PieLill, trådstarter gjør jo ingen av disse feilene, og viser at hun er klar over de potensielle problemene.

At anoreksia/spiseforstyrrelser eksisterer og er et stort problem for enkelte er ingen grunn til ikke å ta tak i overvekt på en fornuftig måte (som er det som skjer her), like lite som overvektproblematikken er noen grunn til ikke å gjøre noe med anoreksia.

Det må være mulig å ha to tanker i hodet samtidig.

Med vennlig hilsen

[PieLill]

Kanskje det.

Jeg tror at når noen skriver inn her og ber om hjelp til et slikt problem, så følger de allerede statens ernæringsråd, men trenger enda litt til. Det kan selvfølgelig være jeg tar feil i forhold til det.

Mine barn får banan i mengder, for å si det slik. Men ingen av de er overvektige. Vi er langt mer fokusert på hjemmelaget mat og å begrense rafinert sukker og fint hvetemel, enn detaljer. Dog har vi nesten aldri juice eller yoghurt i hus. Om en av de, på tross av dette, blir overvektig, så må vi se på detaljerte tiltak.

Og yoghurt som nylig har blitt erklært bra for psyken!

http://www.nrk.no/vitenskap-og-teknologi/1.7778519

:-)

mvh

[Gjest forsvarlig]

En skal alltid være frosiktig ang. barn og slanking. Om jeg var deg ville jeg oppsøkt fatslege eller en kostholdslege og gjort en plan for hvordan hun kan gå ned i vekt. En lege kan da hjelpe henne så hun går ned i vekt uten at det er noe farlig. Blodprøver vil sikkert også vise om hun bør ta noe vitamin og mineraltisskudd.

[PieLill]

''Jeg kjenner en som gikk over til glutenfritt og vekta raste nedover, så hvis det er hveteintoleranse, så vil sikkert glutenfritt uansett funke?''

Vanskelig å si. Jeg må selv spise glutenfritt, og la på meg 5 kg de første mnd da jeg begynte med det. Heldigvis finnes det enkle blodprøver for å avdekke glutenintoleranse.

''Vanskelig å si. Jeg må selv spise glutenfritt, og la på meg 5 kg de første mnd da jeg begynte med det. Heldigvis finnes det enkle blodprøver for å avdekke glutenintoleranse.''

Kan noe av vektøkningen skyldes tilheling i tarmene slik at de ble bedre i stand til å ta opp næring?

mvh

[Gjest Niccolina]

''Vanskelig å si. Jeg må selv spise glutenfritt, og la på meg 5 kg de første mnd da jeg begynte med det. Heldigvis finnes det enkle blodprøver for å avdekke glutenintoleranse.''

Kan noe av vektøkningen skyldes tilheling i tarmene slik at de ble bedre i stand til å ta opp næring?

mvh

Jeg tror nok det ja, men i tillegg er den glutenfrie erstatningsmaten mer kaloririk. Jeg var ikke så flink til å tenke alternative måltider i begynnelsen, så det gikk mest i brød, rundstykker, pizza, osv.

[PieLill]

''Personlig synes jeg det er barnemisshandling å la vekten skli ut på et barn som ikke er i stand til å regulere dette selv.''

Dette er jeg helt enig i. Tenker imidlertid at du kanskje bør få noen utenfor familien (dvs. fastlege, helsesøster eller tilsvarende) til å avgjøre hvorvidt hun virkelig er i ferd med å bli for rund eller om hun sett med utenforstående øyne er klart innenfor "normalen".

Det er vanskelig å regulere inntaket hos barn som er litt mer glad i det usunne, og kanskje også sniker seg til ørlite større porsjoner, enn sine søsken. Da blir vel løsningen å redusere antall fristelser samt øke på med fysisk aktivitet, som du selv sier.

Lykke til:-) Jeg synes det er flott at du vil sørge for at hun ikke utvikler et vektproblem.

Beklager, dette svaret skulle vært lengre opp i tråden.

mvh

[frosken]

''Personlig synes jeg det er barnemisshandling å la vekten skli ut på et barn som ikke er i stand til å regulere dette selv.''

På den andre siden er det ikke særlig god barnebehandling å skape store problemer, der det ikke er noe. Går man for langt i å problematisere barns matvaner, vekt og kropp, skaper man det problemet man vil forhindre.

Barn kan bygge opp så mye frustrasjon i forhold til kropp, vekt og mat at bare tanken på å skulle tenke på det byr dem imot. Det gir et elendig grunnlag for å skape et godt kosthold når de en gang skal stå på egne ben.

Mens andelen av overvektige barn sies å være økt, blir definisjonen av hva som er normalt hva vekt og kroppsbygning angår stadig snevrere. Flere og flere barn skyves ut i den 'grusomme' potensielt-fet-kategorien. Nå er det ikke bare galt å være tjukk. Potensielt tjukk er nesten like ille.

Mange av disse barna er i fare for å få en kroppsopplevelse av at de er så overvektige som man er redd for at de skal bli, og ikke den innenfor normalen vekten de har.

Nå tror jeg ikke det er dette dere holder på med. Men det kan være greit at du har disse tankene i hodet også. Vær bevisst på hvor utrolig lite som skal til før jenta opplever det som at mamma også synes jeg er ei tjukke.

Går man for langt i å fjerne alle fristelser fra barn hele tiden, kan man både skape et forbudent-frukt-behov og gjøre dem dårlig i stand til å takle fristelser på egen hånd.

Ta høyde for at det faktisk ikke behøver å være noen som helst galt med din mellomste jentes matvaner eller vekt. Reparerer man noe som virker, er sjansen stor for at det i stedet blir ødelagt.

mvh

Denne tror jeg du mente å poste til trådstarter og ikke til meg (selv om jeg støttet opp rundt betydningen av å ta vektproblematikk på alvor).

Jeg tror forøvrig at det er fullt _mulig_ å ta barns vektproblemer på alvor uten samtidig å bidra med alt det negative du skisserer. Det jeg imidlertid synes er noe av det verste som foregår, er at mange ser ut til å ta for gitt at overvektige barn har foreldre som ikke forsøker å gjøre noe med dette. Jeg har før skrevet om ei lita jente jeg kjenner, som har hatt vektproblemer fra hun var 3-4 år. Jeg kjenner ingen andre familier med et så strukturert og gjennomtenkt kosthold som hennes, allikevel ser det ut til å ta mange år før hun forhåpentligvis er normalvektig. Hun er nesten alltid sulten og ønsker alltid mer. Jeg skulle ønske at det var mulig å både være opptatt av barns vektproblemer og samtidig la være å fordømme og formidle negative holdninger til overvektige barn.

I tillegg til det jeg nå skrev, så kommer selvfølgelig også problematikken knyttet til at normen for en vellykket kropp ser ut til å bli trangere og trangere, samtidig som den vellykkede kroppen får økende betydning totalt sett.

[frosken]

Beklager, dette svaret skulle vært lengre opp i tråden.

mvh

Også jeg som har skrevet et laaaaangt svar til deg før jeg så at du hadde oppdaget at innlegget var postet feil ;-)

[PieLill]

Denne tror jeg du mente å poste til trådstarter og ikke til meg (selv om jeg støttet opp rundt betydningen av å ta vektproblematikk på alvor).

Jeg tror forøvrig at det er fullt _mulig_ å ta barns vektproblemer på alvor uten samtidig å bidra med alt det negative du skisserer. Det jeg imidlertid synes er noe av det verste som foregår, er at mange ser ut til å ta for gitt at overvektige barn har foreldre som ikke forsøker å gjøre noe med dette. Jeg har før skrevet om ei lita jente jeg kjenner, som har hatt vektproblemer fra hun var 3-4 år. Jeg kjenner ingen andre familier med et så strukturert og gjennomtenkt kosthold som hennes, allikevel ser det ut til å ta mange år før hun forhåpentligvis er normalvektig. Hun er nesten alltid sulten og ønsker alltid mer. Jeg skulle ønske at det var mulig å både være opptatt av barns vektproblemer og samtidig la være å fordømme og formidle negative holdninger til overvektige barn.

I tillegg til det jeg nå skrev, så kommer selvfølgelig også problematikken knyttet til at normen for en vellykket kropp ser ut til å bli trangere og trangere, samtidig som den vellykkede kroppen får økende betydning totalt sett.

''Det jeg imidlertid synes er noe av det verste som foregår, er at mange ser ut til å ta for gitt at overvektige barn har foreldre som ikke forsøker å gjøre noe med dette.''

Så sant. Og dette skyver foreldre bort fra hjelpeapparatet. Hva skal man med en fordomsfull "rådgivning" som er milevis unna de reelle problemene.

''Jeg skulle ønske at det var mulig å både være opptatt av barns vektproblemer og samtidig la være å fordømme og formidle negative holdninger til overvektige barn.''

Noen ganger virker det som stigmaet ved overvektige barn er sterkere enn om barnet gir balnke i skolen, er rusmissbruker eller krimminell.

Selv om det å kontrollere barns vekt statistisk sett er langt vanskeligere enn det meste andre, er fordømmelsen mot dem som ikke klarer det ofte sterkest på dette området.

''I tillegg til det jeg nå skrev, så kommer selvfølgelig også problematikken knyttet til at normen for en vellykket kropp ser ut til å bli trangere og trangere, samtidig som den vellykkede kroppen får økende betydning totalt sett.''

Enig. Dette kan igjen skape en oppgitthet som gjør at barn og unge raskere gir opp kroppen sin og å ta vare på den.

mvh

[PieLill]

Også jeg som har skrevet et laaaaangt svar til deg før jeg så at du hadde oppdaget at innlegget var postet feil ;-)

;-)

Ha en trivelig helg!

mvh

[Gjest togli]

Og jeg som akkurat har spist havregrøt med eplesyltetøy og kanel. Så lur er jeg og vet ikke om det engang. Takk for info! *lagret*

Det er det bare å fortsette med

[Gjest lowcarb]

Hei,

Det var vel mer at det ev. er det høye blodsukkeret som er uønsket, og ikke at man produserer insulin for å redusere det. Det er jo ikke insulinet som er problemet, som sådan.

Folk med diabetes 2 har enten defektivt insulin, eller så har de noe galt med celleveggene (slik at glukosen ikke går gjennom selv om det er insulin der). Man har jo ikke "for høyt" insulin, for det ville jo resultert i føling.

Med vennlig hilsen

Insulin stimulerer fettlagring i kroppen, og hemmer fettforbrenning.

Da sier det seg selv, at jo høyere insulinproduksjon i kroppen, jo "flinkere" blir man til å lagre fett, og jo vanskeligere får man for å få i gang fettforbrenningen, som er det vi er ute etter når vi skal gå ned i vekt.

Høye C-peptid verdier betyr høy insulinproduksjon i kroppen.

http://www.lommelegen.no/332330/vekt-og-c-peptid

[Gjest lowcarb]

Kanel er faktisk svært anerkjent som bruk for å holde blodsukkeret stabilt.... Ene datra mi slet med store blodsukkersvingninger for mange år siden og ble anbefalt (av lege) kanel på epler, i yoghurt osv for å bremse på svingningene.

Det er en maksdose man skal holde seg til hver dag. Husker ikke om det er en halv teskje. Og dette er et barn...Så jeg ville ikke overdret. Brukt det maks en gang om dagen.

[Gjest togli]

Det er en maksdose man skal holde seg til hver dag. Husker ikke om det er en halv teskje. Og dette er et barn...Så jeg ville ikke overdret. Brukt det maks en gang om dagen.

Joda, jeg skrev også dette til en eller annen i denne tråden

[Gjest Lowcarb]

''Personlig synes jeg det er barnemisshandling å la vekten skli ut på et barn som ikke er i stand til å regulere dette selv.''

På den andre siden er det ikke særlig god barnebehandling å skape store problemer, der det ikke er noe. Går man for langt i å problematisere barns matvaner, vekt og kropp, skaper man det problemet man vil forhindre.

Barn kan bygge opp så mye frustrasjon i forhold til kropp, vekt og mat at bare tanken på å skulle tenke på det byr dem imot. Det gir et elendig grunnlag for å skape et godt kosthold når de en gang skal stå på egne ben.

Mens andelen av overvektige barn sies å være økt, blir definisjonen av hva som er normalt hva vekt og kroppsbygning angår stadig snevrere. Flere og flere barn skyves ut i den 'grusomme' potensielt-fet-kategorien. Nå er det ikke bare galt å være tjukk. Potensielt tjukk er nesten like ille.

Mange av disse barna er i fare for å få en kroppsopplevelse av at de er så overvektige som man er redd for at de skal bli, og ikke den innenfor normalen vekten de har.

Nå tror jeg ikke det er dette dere holder på med. Men det kan være greit at du har disse tankene i hodet også. Vær bevisst på hvor utrolig lite som skal til før jenta opplever det som at mamma også synes jeg er ei tjukke.

Går man for langt i å fjerne alle fristelser fra barn hele tiden, kan man både skape et forbudent-frukt-behov og gjøre dem dårlig i stand til å takle fristelser på egen hånd.

Ta høyde for at det faktisk ikke behøver å være noen som helst galt med din mellomste jentes matvaner eller vekt. Reparerer man noe som virker, er sjansen stor for at det i stedet blir ødelagt.

mvh

Amen, amen og amen.

[Sør]

Insulin stimulerer fettlagring i kroppen, og hemmer fettforbrenning.

Da sier det seg selv, at jo høyere insulinproduksjon i kroppen, jo "flinkere" blir man til å lagre fett, og jo vanskeligere får man for å få i gang fettforbrenningen, som er det vi er ute etter når vi skal gå ned i vekt.

Høye C-peptid verdier betyr høy insulinproduksjon i kroppen.

http://www.lommelegen.no/332330/vekt-og-c-peptid

Det er å sette kjerren foran hesten.

Det du sier er heller ikke korrekt. Ja, insulin lar glukose gå inn i cellene, men insulinet er høyt fordi all glukosen gikk i blodet samtidig. Hadde man spist samme menge langsom glukose, ville man hatt lavere insulin, men over lengre tid. Opptaket ville nok blitt ca det samme.

Med vennlig hilsen