Vil de ha meg, eller ikke?

[Gjest gir ikke slipp når jeg til slutt går]

Jeg blir ikke helt klok på dette:

Min mor har i stort sett hele oppveksten vært avvisende, nedlatende og holdt meg utenfor. Det smittet over på de andre i familien også. Jeg følte meg uønsket, og har for mange år siden konkludert med at de rett og slett bare ikke er glad i meg, at jeg ikke er bra nok for dem.

Jeg har delvis blitt veldig sint, fordi jeg på en måte føler at jeg fortjener bedre, men jeg har også slitt med at jeg innerst inne tror det er meg selv det er noe feil med. Så til slutt bestemte jeg meg for å leve livet mitt uten dem, men DA ble jeg nedringt, tryglet og presset til å komme tilbake, da var det visst ikke måte på hvor glade de var i meg. Første gangen ble jeg så lettet og glad, men så gjentok det seg. Jeg måtte true med politianmeldelse til slutt.

HVORFOR er det sånn?

Det samme skjedde med en jeg var sammen med og en gang.

[frosken]

''Jeg måtte true med politianmeldelse til slutt. ''

Hvorfor var politianmeldelse aktuelt?

[Gjest gir ikke slipp når jeg til slutt går]

''Jeg måtte true med politianmeldelse til slutt. ''

Hvorfor var politianmeldelse aktuelt?

Fordi de etter to år fremdeles ikke lot meg være i fred, til tross for at jeg var svært tydelig på at jeg ikke ønsket eller kunne ha kontakt.

[Gjest gir ikke slipp når jeg til slutt går]

''Jeg måtte true med politianmeldelse til slutt. ''

Hvorfor var politianmeldelse aktuelt?

Jeg må kanskje forklare litt bedre:

Jeg prøvde altså å komme meg videre til tross for alt som hadde skjedd, et helvete i seg selv, og jeg ble rett og slett fysisk dårlig av alle meldingene og oppringningene. Til og med slekta, som aldri har vært der for meg, begynte å ta kontakt og skulle ha meg til å snakke med familien min. Jeg fikk hemmelig telefonnummer og adresse for å få et pusterom, men det fikk de lurt utav det eneste familiemedlemmet som hadde mitt nye nr/adr. Jeg prøvde alt fra å forklare hvorfor jeg ikke ville ha kontakt, til å ignorere alle henvendelser i et års tid til å si blankt "jeg ønsker ikke kontakt", men ingenting ble respektert. Jeg fikk pakker på døra nesten ukentlig med små gaver og brev. Noen ganger har jeg vært fristet til å tro at det kanskje blir annerledes hvis jeg slipper de inn i livet mitt, men det glir sannsynligvis tilbake til det helvete det har vært igjen.

[Gjest .xo.c o]

Jeg må kanskje forklare litt bedre:

Jeg prøvde altså å komme meg videre til tross for alt som hadde skjedd, et helvete i seg selv, og jeg ble rett og slett fysisk dårlig av alle meldingene og oppringningene. Til og med slekta, som aldri har vært der for meg, begynte å ta kontakt og skulle ha meg til å snakke med familien min. Jeg fikk hemmelig telefonnummer og adresse for å få et pusterom, men det fikk de lurt utav det eneste familiemedlemmet som hadde mitt nye nr/adr. Jeg prøvde alt fra å forklare hvorfor jeg ikke ville ha kontakt, til å ignorere alle henvendelser i et års tid til å si blankt "jeg ønsker ikke kontakt", men ingenting ble respektert. Jeg fikk pakker på døra nesten ukentlig med små gaver og brev. Noen ganger har jeg vært fristet til å tro at det kanskje blir annerledes hvis jeg slipper de inn i livet mitt, men det glir sannsynligvis tilbake til det helvete det har vært igjen.

Stakkars deg fikk du gaver? Og prøvde de å få deg til å ha kontakt med dem?? For ett helvette.

Ikke meninga å være spydig, men synes du virker fryktelig urimelig, med mindre du har blitt grovt mishandlet eller noe av disse familie medlemmene dine...

[Gjest Hulderen]

Stakkars deg fikk du gaver? Og prøvde de å få deg til å ha kontakt med dem?? For ett helvette.

Ikke meninga å være spydig, men synes du virker fryktelig urimelig, med mindre du har blitt grovt mishandlet eller noe av disse familie medlemmene dine...

Jeg tror det er mye her vi ikke har fått vite.

[frosken]

Jeg må kanskje forklare litt bedre:

Jeg prøvde altså å komme meg videre til tross for alt som hadde skjedd, et helvete i seg selv, og jeg ble rett og slett fysisk dårlig av alle meldingene og oppringningene. Til og med slekta, som aldri har vært der for meg, begynte å ta kontakt og skulle ha meg til å snakke med familien min. Jeg fikk hemmelig telefonnummer og adresse for å få et pusterom, men det fikk de lurt utav det eneste familiemedlemmet som hadde mitt nye nr/adr. Jeg prøvde alt fra å forklare hvorfor jeg ikke ville ha kontakt, til å ignorere alle henvendelser i et års tid til å si blankt "jeg ønsker ikke kontakt", men ingenting ble respektert. Jeg fikk pakker på døra nesten ukentlig med små gaver og brev. Noen ganger har jeg vært fristet til å tro at det kanskje blir annerledes hvis jeg slipper de inn i livet mitt, men det glir sannsynligvis tilbake til det helvete det har vært igjen.

Du har kalt innlegget ditt "Vil de ha meg, eller ikke?". Jeg synes det er viktigere hvorvidt du ønsker kontakt med dem eller ikke. Og trenger det å være enten fullt brudd eller mye kontakt?

[Gjest gir ikke slipp når jeg til slutt går]

Stakkars deg fikk du gaver? Og prøvde de å få deg til å ha kontakt med dem?? For ett helvette.

Ikke meninga å være spydig, men synes du virker fryktelig urimelig, med mindre du har blitt grovt mishandlet eller noe av disse familie medlemmene dine...

Du kan kanskje prøve å tenke over hva du har lest, før du skriver slike svar?

Om du ikke enda har skjønt det: Det som er forvirrende for meg, er kontrastene mellom all jævelskapen de har utsatt meg for, og all "godheten" de viser når de vil ha meg tilbake.

[Gjest gir ikke slipp når jeg til slutt går]

Du har kalt innlegget ditt "Vil de ha meg, eller ikke?". Jeg synes det er viktigere hvorvidt du ønsker kontakt med dem eller ikke. Og trenger det å være enten fullt brudd eller mye kontakt?

Det er helt klart det viktigste, men nå var det ikke det jeg lurte på.

[Gjest gir ikke slipp når jeg til slutt går]

Jeg tror det er mye her vi ikke har fått vite.

Hva mer vil du vite?

Jeg er veldig forvirret over hvordan noen som kan uttrykke så mye hat, forakt og andre negative følelser når jeg er nær, kan bli så oversnille når de vil ha meg tilbake, og hvorfor det gjentar seg.

[Gjest Hulderen]

Hva mer vil du vite?

Jeg er veldig forvirret over hvordan noen som kan uttrykke så mye hat, forakt og andre negative følelser når jeg er nær, kan bli så oversnille når de vil ha meg tilbake, og hvorfor det gjentar seg.

Jeg har ikke behov for å vite mer :-)

Det var ment som en kommentar til xoco som jeg oppfattet som spydig på sviktende grunnlag.

[PieLill]

Noen strøtanker. Dette er ikke ment som bombastiske påstander, kun forslag som kan være på jordet eller treffe i større eller mindre grad. For enkelhets skyld lar jeg ordlyden være som påstander.

De vil ha tilbake makten de tidligere hadde over deg.

De vil ha tilbake relasjonen slik den var før.

De vil ikke ha sittende på seg at de har drevet deg bort.

De vil ikke være den avviste part.

Din avvisning av dem går på stolheten og prestisjen løs.

De vil ikke føle seg slemme.

De har dårlig samvittighet, med varierende grad av selvinnsikt.

De mangler selvinnsikt og ser på deg som den slemme som de likevel viser nåde.

Gaver er en fin måte å skape takknemlighetsgjeld på.

Gaver er også en fin måte å sette seg selv i et godt lys, gjøre seg selv til martyr og den andre til stygge ulven.

Gaver kan brukes til å døyve skyldfølelse.

Ser man veldig kynisk på det kan alt de gjør av 'vennlige' handlinger sees på som knep for å få ting tilbake dit de var.

De kan ha forandret seg til det bedre, selv om dette kanskje ikke er så sannsynlig.

Hvorfor de holder på som de gjør? En dybdeanalyse av tjukke slekta di vil kanskje kunne gi noen forklaringer. Vil det hjelpe deg å forstå hvorfor eller vil hvert svar bare skape ti nye spørsmål? Vil du i lengden få det bedre om du heller lar det ligge.

Som Frosken sier, er det viktigste for deg er selvsagt hva du bestemmer deg for å gjøre.

mvh