Hvordan hjelpe i forhold til vennskap?

[hoppsideisi]

Datteren min på 10 år har to venninner hun er endel sammen med. Disse to er mye sammen uten at min datter er med. Hun blir ikke "foretrukket"" hvis bare to leker sammen. De leker alle tre også men det er som oftest de to andre som gjør ting sammen. Foreldrene til de to jentene er også gode venner.Hvis den ene skal noe spør de aldri min datter om hun vil være med men bare hverandre. Det er hvis de skal i butikken, skitur osv. Dette er såklart sårt for min datter. Vi har alltid vært opptatt av at om de er tre sammen så tar vi nå med alle tre og ikke utelukker den ene. Disse foreldrene har mange regler om at barna bare skal ha en inne om gangen osv....dette er vanskelig. Har snakket mye med datteren min, uten å si noe stygt om hverken jentene eller foreldrene, om at det er lurt å ha flere venner og forskjellige venner og prøver å få henne til å leke med andre også. HUn står helt parat hvis de plutselig vil leke med henne....hva gjør dere andre med slikt??

[black wealch]

Vanskelig det der.

Og kanskje enda vanskeligere når foreldrene er venner, og kanskje drar på felles familieturer. Kan ikke kreve at de da skal ta med et ekstra barn..

Som du nevner i innlegget ditt ville jeg jobbet enda med å oppfordre til at hun finner andre venner. Legg til rette for dette med overnatting el.

Tror det er vanskelig å true henne på de andre. Om det ikke er helt graverende oppførsel og utestenging ville jeg nok ikke tatt det opp med foreldrene til de to andre jentene.

[Gjest hmmmmmmmmmmz]

Går hun på noen fritidsaktiviteter? Der kan hun bli kjent med andre med samme interesse. Det er ikke bare og bare åfå seg venner heller. Jenter spesielt.. ingen er flinkere enn de til å utelukke, eksludere, baksnakke, lage seg klikker osv.

Been there done that, og det er forferdelig å falle utenfor, ikke være bra nok... kan plage en resten av livet. Verst for de som er sjenerte og, de tør ikke ta initiativ heller.

[trollemor;o)]

Ikke lett dette. min sønn har hatt det på litt på samme måte, han var alltid grei å ha å leke med i mangel av andre. Men han ble aldri foretrukket fremfor andre. Han var litt sånn femte hjulet på vogna.

Hva kan mang gjøre? Ingenting spør du meg. Jeg hadde vondt av ham, men heldigvis var han så liten ar han ikke skjønte helt hva som foregikk. Ettehvert som årene har gått har han fått nye venner, og i tillegg så er han bedre venner med de gamle vennene også. Han var ikke helt enkel å ha med å gjøre alltid, men det har forandret seg.

Ingen kan bestemme hvem som skal være sammen med hvem. Vi voksne kan velge, og det må nesten unger også få lov til.

Om det er andre barn som er utenfor og alene forventer jeg av mine barn at de er høflige og hilser på denne personen, men jeg kan ikke tvinge de til å være venner.

[Gjest EvyM]

Da hadde jeg prøvd å oppfordre henne til å finne flere venner. For å ha flere å spille på. Finne noen fritidsaktiviteter feks der noen andre går?

[PieLill]

Man ønsker helst at barna selv skal riste av seg slike reservehjulsroller, men det er som regel noe de må komme på selv.

Det beste er kanskje å fortsette å oppfordre til å finne andre venner.

Foreslå at hun inviterer med noen hjem og gjør noe hyggelig, ta med på kino, i svømmehall etc. Gjør det attratktivt for jenta å ta med seg andre venner og gjør det attraktivt å komme på besøk hos dere.

mvh

[AAA]

Jeg er mor til en jente som har en "siamesisk tvilling." Altså en hjertevenninne hun er med alltid. Og jeg mener omtrent alltid.

Det er hyggelig og koselig og fint at de to har funnet hverandre og har det bra sammen. Samtidig så gjør det dem veldig sårbare. Hva når den ene er syk, eller utilgjengelig av andre årsaker. Da kan det bli fryktelig ensomt å være den andre.

Formålet med dette innlegget er at det er ikke nødvendigvis en katastrofe å være nødt til å utvide nettverket. Vi oppfordrer niåringene våre til å gjøre det hele tiden, og legger til rette for det, men så lenge de to har hverandre, så er de ganske fornøyde og ser ikke formålet. Det er ikke bare-bare det heller.