Håp for meg?

[Gjest evig ungkarskvinne]

Har blitt misbrukt, voldtatt og utnyttet gjennom livet. Prøvde en stund å være kjæreste med en fyr som var bare snill og god. Men jeg ble redd da han ville at jeg skulle sitte i armkroken hans. Så jeg var rask med å slå opp. Er det håp for at denne redselen kan gå over? Akkurat nå er jeg ikke interessert i det hele tatt med å få noe forhold, samtidig er det trist å bo i et stort hus alene, mens jeg kunne hatt mann og barn slik som alle vennene mine har... Og om noen år vil den biologiske klokken begynne å løpe...

[XbellaX]

Så absolutt. Der er håp men jeg tror du gjør klokt i å fokusere på å bearbeide alt du har vært gjennom grundig før du involverer deg med noen på alvor. Om ikke blir det mange nye sår før de gamle har blitt "leget" om du skjønner. Jeg vet ikke hvor du er i bearbeidelseprosessen men kanskje det vil være nyttig for deg å rette fokuset mer mot venner, gamle og nye, dette for at du skal bli mer vant til nærhet og kjenne deg gradvis tryggere på dine grenser. Der finnes og støttegrupper, kanskje noen på ditt hjemsted?

[Gjest togli]

Søk hjelp for å få bearbeidet fortiden.... Når du så finner en du blir glad i, så vær åpen om hva du har opplevd og hva du sliter med. Er det deg han vil satse på, så vil han nok prøve å sette seg inn i din situasjon og hjelpe deg på veien mot et normalt liv

[Gjest evig ungkarskvinne]

Så absolutt. Der er håp men jeg tror du gjør klokt i å fokusere på å bearbeide alt du har vært gjennom grundig før du involverer deg med noen på alvor. Om ikke blir det mange nye sår før de gamle har blitt "leget" om du skjønner. Jeg vet ikke hvor du er i bearbeidelseprosessen men kanskje det vil være nyttig for deg å rette fokuset mer mot venner, gamle og nye, dette for at du skal bli mer vant til nærhet og kjenne deg gradvis tryggere på dine grenser. Der finnes og støttegrupper, kanskje noen på ditt hjemsted?

Jeg går til en psykiater, men der er ovegrepene et "ikke-tema". Fokuset er her og nå og framover. Men jeg skulle ønske jeg kunne ha pratet om fortiden min også, for det er nå den som har skapt angsten, depresjonene og frykten i meg.

[PieLill]

Jeg går til en psykiater, men der er ovegrepene et "ikke-tema". Fokuset er her og nå og framover. Men jeg skulle ønske jeg kunne ha pratet om fortiden min også, for det er nå den som har skapt angsten, depresjonene og frykten i meg.

Hvorfor er overgrepene et ikke-tema?

Jeg er enig i at man ikke skal gå på arkeologisk utgraving i fortiden. At man bør ha et hovedfokus på hverdag og fremtid.

Men om fortiden tyter ut alle veier, kan det være nyttig å snakke om det og rydde opp.

mvh

[Gjest evig ungkarskvinne]

Hvorfor er overgrepene et ikke-tema?

Jeg er enig i at man ikke skal gå på arkeologisk utgraving i fortiden. At man bør ha et hovedfokus på hverdag og fremtid.

Men om fortiden tyter ut alle veier, kan det være nyttig å snakke om det og rydde opp.

mvh

Hun har vel ikke sagt at det er et ikke-tema, men fokuset er på helt andre ting. Har fått en rekke diagnoser som jeg tror jeg ikke hadde fått om jeg hadde hatt en mer normal bakgrunn. Skal prøve å ta det opp neste time... Men vet ikke helt hvordan jeg skal formuere det. Føler det er ikke så mye hun kan gjøre med saken.

[PieLill]

Hun har vel ikke sagt at det er et ikke-tema, men fokuset er på helt andre ting. Har fått en rekke diagnoser som jeg tror jeg ikke hadde fått om jeg hadde hatt en mer normal bakgrunn. Skal prøve å ta det opp neste time... Men vet ikke helt hvordan jeg skal formuere det. Føler det er ikke så mye hun kan gjøre med saken.

Kanskje det vil hjelpe om du skriver ned litt på forhånd.

Blant de nyttige tingene ved å snakke om fortiden er at man kan vurdere om reaksjons- og handlingsmønstre som en gang har vært adekvate nå er modne for utskiftning.

Noen ganger kan bare det å ha fortalt det hjelpe i seg selv og gjøre tingene mindre og lettere å parkere i fortiden. Endeløs dvelig er selvsagt ikke bra.

mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Om det skal være det minste håp, må du i hvert fall være villig til å prøve å sitte i armkroken der hvor sannsynligheten for noe positivt er svært stor. Om du ikke skulle prøve med denne mannen, hvem skal du da prøve det med.

Endring kommer ikke som en pakke i posten, men ved at en anstrenger seg for å mestre noe nytt.

[Gjest evig ungkarskvinne]

Om det skal være det minste håp, må du i hvert fall være villig til å prøve å sitte i armkroken der hvor sannsynligheten for noe positivt er svært stor. Om du ikke skulle prøve med denne mannen, hvem skal du da prøve det med.

Endring kommer ikke som en pakke i posten, men ved at en anstrenger seg for å mestre noe nytt.

Jeg prøvde jo, men ble sittendes stiv av skrekk med hjertebank og etterpå følte jeg meg kvalm...