Gjest Annonymo Skrevet 11. september 2011 Skrevet 11. september 2011 Vi har bare vært sammen i ca et halvt år, men har allerede merket at hun sliter en del psykisk. I starten dreide det seg kun om lettere depresjoner (dette var hun også åpen om), men etterhvert har jeg skjønt at problemene hennes er mer omfattende enn som så og jeg mistenker at hun sliter med personlighetsforstyrrelser, uten at jeg ønsker å gå nærmere inn på dette i detalj. Kjenner at jeg blir veldig usikker her. Elsker henne jo og ønsker å være der for henne og støtte henne. Samtidig skremmer adferden hennes meg av og til og jeg ser jo det kan bli en utfordring i framtiden. Adferden er ikke så alvorlig at jeg tror den trenger å behandles. Det er mer snakk om en ganske sær- og til tider psykelig sær personlighet. Jeg vurderer å gjøre det slutt med henne pga dette. Er det utrolig sleipt gjort av meg? 0 Siter
Gjest togli Skrevet 11. september 2011 Skrevet 11. september 2011 Siden du allerede nå er så usikker på om dette vil kunne gå bra, så tror jeg nok jeg ville gjort det slutt nå, før dere blir vel etablert med felles barn osv. Det er aldri "sleipt" å gjøre det slutt med noen man føler seg usikker på. Når man er usikker på om forholdet er liv laga, så skal man tenke på hva som er best for en selv...man har bare et liv. 0 Siter
Lillemus Skrevet 11. september 2011 Skrevet 11. september 2011 Sleipt? Ja. Hvorfor i all verden er det sleipt å gjøre det slutt med en partner man ikke ser for seg at man kan få en god fremtid med!? Er det forskjell på om partneren er psykisk syk eller om man ikke kommer overens av f.eks. religiøse grunner eller fullstendig uenighet om alkohol/tobakk/rus? 0 Siter
Gjest Hos oss Skrevet 11. september 2011 Skrevet 11. september 2011 Hvis dere hadde vært sammen lenge, og hun var blitt syk, så ville det vært riktig å prøve å hjelpe henne til å skaffe hjelp til å bli frisk, og gi det hele tid. Når dere ikke har vært sammen lenge, så stiller det seg annerledes synes jeg. Da er kanskje det riktigste å avslutte forholdet hvis du ikke ser noen fremtid i det. Men når hun ikke er helt frisk, så skal du være forsiktig i måten du bryter på. Kanskje være ekstra tydelig, ikke gi falske fohåpninger, kanskje snakke med et familiemedlem av henne om at du ser at hun sliter, og at du har brutt med henne, slik at du vet at det er noen som bryr seg og kan hjelpe henne med å skaffe hjelp. 0 Siter
Axcia Skrevet 11. september 2011 Skrevet 11. september 2011 Nei, det er ikke sleipt om du stikker. Du kan tvert om få deg et bedre liv av det :-) Jeg ville ikke taklet å være i et slikt forhold. 0 Siter
PieLill Skrevet 11. september 2011 Skrevet 11. september 2011 Har hun en adferd som du kunne gjort det slutt for om hun ikke hadde psykiske problemer? I så fall kan jeg ikke se det 'sleipe' med å bryte. mvh 0 Siter
morsan Skrevet 11. september 2011 Skrevet 11. september 2011 Har hun en adferd som du kunne gjort det slutt for om hun ikke hadde psykiske problemer? I så fall kan jeg ikke se det 'sleipe' med å bryte. mvh Men hvor lett er det egentlig å skille mellom adferd som skyldes "personlighet" og adferd som skyldes psykisk sykdom? 0 Siter
PieLill Skrevet 11. september 2011 Skrevet 11. september 2011 Men hvor lett er det egentlig å skille mellom adferd som skyldes "personlighet" og adferd som skyldes psykisk sykdom? ''Men hvor lett er det egentlig å skille mellom adferd som skyldes "personlighet" og adferd som skyldes psykisk sykdom?'' Der er det åpenbart en flytende overgang og ingen klare fasitsvar. Mitt poeng er at når man er i startfasen av et forhold ikke skal sluke kameler man aldri ville akseptert om vedkommende ikke var (p)syk. (Uavhengig av om adferden kan knyttes direkte opp mot (p)sykdommen.) Da risikerer man et forhol som er mer tuftet på medfølelse fra den ene enn jevnbyrdighet mellom partene. mvh 0 Siter
frosken Skrevet 11. september 2011 Skrevet 11. september 2011 ''Adferden er ikke så alvorlig at jeg tror den trenger å behandles. Det er mer snakk om en ganske sær- og til tider psykelig sær personlighet. '' Dette er vel egentlig en helt vanlig grunn til å avslutte et forhold. Dersom man ikke trives med sin partners personlighet, så er det vel lite grunnlag for et samliv på sikt. Jeg har imidlertid lyst til å si at jeg reagerer litt på dine spekulasjoner mht personlighetsforstyrrelse. Å diagnostisere trekk man ikke liker hos sin partner, smaker ørlite av en form for hersketeknikk. Bedre å kort og godt være tydelig på at du ikke trives med hennes atferd. Du trenger ikke ha dårlig samvittighet for å avbryte forholdet selv om du mistenker at hun sliter psykisk. Det at noen sliter psykisk bør ikke i seg selv være en grunn til å bli i et forhold. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 11. september 2011 Skrevet 11. september 2011 Hensikten med et forhold er jo gjensidig trivsel. Om du ikke liker personligheten hennes, bør du gå. 0 Siter
morsan Skrevet 11. september 2011 Skrevet 11. september 2011 ''Men hvor lett er det egentlig å skille mellom adferd som skyldes "personlighet" og adferd som skyldes psykisk sykdom?'' Der er det åpenbart en flytende overgang og ingen klare fasitsvar. Mitt poeng er at når man er i startfasen av et forhold ikke skal sluke kameler man aldri ville akseptert om vedkommende ikke var (p)syk. (Uavhengig av om adferden kan knyttes direkte opp mot (p)sykdommen.) Da risikerer man et forhol som er mer tuftet på medfølelse fra den ene enn jevnbyrdighet mellom partene. mvh Jeg er helt enig i det 8-) 0 Siter
Gjest Zyprexus Skrevet 11. september 2011 Skrevet 11. september 2011 Blir så utrolig provosert av alle som svarer at han skal slå opp! Det er faktisk like viktig, eller kanskje enda viktigere for en person som sliter psykisk å ha kjæreste! Hvordan har DU følt om inge ville være sammen med deg fordi du slet psykisk? Tenk over det, støtt henne og snakk åpent med henne om det! 0 Siter
Gjest Hulderen Skrevet 11. september 2011 Skrevet 11. september 2011 Blir så utrolig provosert av alle som svarer at han skal slå opp! Det er faktisk like viktig, eller kanskje enda viktigere for en person som sliter psykisk å ha kjæreste! Hvordan har DU følt om inge ville være sammen med deg fordi du slet psykisk? Tenk over det, støtt henne og snakk åpent med henne om det! Hadde DU likt at noen var sammen med deg bare fordi de syntes synd på deg? Det blir feil om han skal ofre seg for å være i et forhold som ikke gir ham noe. Forhold skal være likeverige. 0 Siter
Lillemus Skrevet 11. september 2011 Skrevet 11. september 2011 Blir så utrolig provosert av alle som svarer at han skal slå opp! Det er faktisk like viktig, eller kanskje enda viktigere for en person som sliter psykisk å ha kjæreste! Hvordan har DU følt om inge ville være sammen med deg fordi du slet psykisk? Tenk over det, støtt henne og snakk åpent med henne om det! ''Det er faktisk like viktig, eller kanskje enda viktigere for en person som sliter psykisk å ha kjæreste!'' Men er hun tjent med å ha en kjæreste som er der fordi samfunnet sier at han er en ufølsom tosk dersom han gjør det slutt?! Ingen kan forlange at noen skal være hos dem, et forhold må være basert på frivillighet og ønske fra begge parter om det skal ha en positiv fremtid for begge to. 0 Siter
PieLill Skrevet 12. september 2011 Skrevet 12. september 2011 Blir så utrolig provosert av alle som svarer at han skal slå opp! Det er faktisk like viktig, eller kanskje enda viktigere for en person som sliter psykisk å ha kjæreste! Hvordan har DU følt om inge ville være sammen med deg fordi du slet psykisk? Tenk over det, støtt henne og snakk åpent med henne om det! Man er kjæreste med noen fordi man liker dem, trives og ønsker å tilbringe tid sammen med dem. Merker man tidlig i et forhold at dette ikke er på plass, er det selvsagt riktig å bryte. Uavhengig av årsaken til at det ikke stemmer. Et kjæresteforhol kan ikke være tuftet på veldedighet. Ingen av partene er tjent med det. Tror du det blir lettere for folk som sliter psykisk å finne seg en kjæreste om man gjør det "ulovlig" å gjøre det slutt pga psykdommen? mvh 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 12. september 2011 Skrevet 12. september 2011 Interessant problemstilling. Kan jeg gå fra mannen min hvis han får en hjerneskade og blir utagerende? Hva hvis han blir dement og pleietrengende? Eller får en eller annen ekkel sykdom? Vil jeg kunne klare å fortsette samlivet? Når er det etisk riktig å gå? 0 Siter
Gjest Hulderen Skrevet 12. september 2011 Skrevet 12. september 2011 Interessant problemstilling. Kan jeg gå fra mannen min hvis han får en hjerneskade og blir utagerende? Hva hvis han blir dement og pleietrengende? Eller får en eller annen ekkel sykdom? Vil jeg kunne klare å fortsette samlivet? Når er det etisk riktig å gå? Det er stor forskjell på om det du skisserer skjer med en person du har hatt et livslangt forhold til, og en fersk kjæreste. 0 Siter
Gjest togli Skrevet 12. september 2011 Skrevet 12. september 2011 Blir så utrolig provosert av alle som svarer at han skal slå opp! Det er faktisk like viktig, eller kanskje enda viktigere for en person som sliter psykisk å ha kjæreste! Hvordan har DU følt om inge ville være sammen med deg fordi du slet psykisk? Tenk over det, støtt henne og snakk åpent med henne om det! Jeg håper da virkelig at ingen velger å være sammen med meg av medlidenhet!! En kjæreste skal man være sammen med fordi man føler man kan leve med alle vedkommendes sider.. Det virker som trådstarter synes det er vanskelig, og da blir det feil å be ham om å bli såpass tidlig i forholdet. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.