NHD: Når jeg må velge å tro på de og ikke klarer

[florista]

Hva når mennesker rundt sier at jeg må VELGE å tro på det de sier, VELGE å stole på de for at de skal kunne hjelpe meg.

Og jeg prøver og prøver, men ikke klarer det. Jeg klarer ikke. Jeg forstår logikken deres, men det "gjelder ikke meg".

Er alt håp ute da? De kan jo ikke si det samme hele tiden til meg, når det ikke fører frem?

[Gjest vet ikke om det hjelper men]

Slet med det samme for en stund siden, men nå går det endelig bedre.

Det kom som en følge av utrolig mye tankearbeid Både dypt filosofisk, og enkle ting som: Hva har jeg å tape på å tro dem? Hva har jeg å vinne? Sett at livet mitt deler seg til to paralelle liv, hvor jeg i det ene velger å klamre meg til det gamle, syke, kjente, negative - og i det andre prøver ut nye måter, hopper i det, tar grep om livet mitt og bestemmer meg for å satse på det uvisse: Hvilken reise vil få meg til å tenke at jeg har levd livet til det fulleste? For der er vi alle faktisk i samme båt: Ingenting er sikkert, vi har bare valgene våre å støtte oss på, og det er alltid et sjansespill.

Når det holder på å gå skeis tenker jeg også på togstasjon-metaforen til NHD. Jeg kan velge å ta dette toget, eller jeg kan ta neste. For at JEG skal ha det best mulig, er det smartest å gjøre slik og slik.

[Gjest vet ikke om det hjelper men]

og glemte å si: Det tok tid, men plutselig så greide jeg det.

[XbellaX]

Av og til handler ikke dette om å tro i det hele tatt men å våge gi dem en sjanse. Du har et valg, vil du forsøke å bli bedre eller vil du ha det slik du har det nå.

Dersom du har en splitter ny bil som ikke starter, du har selv ikke peiling på bil, vil du da begynne å hamre løs på den selv og risikere å gjøre enda mer skade og kaste bort unødvendig mye tid....eller vil du ta den med på et verksted hvor faglærte kan hjelpe deg med å få den til å virke igjen.