Hvorfor sa psykologen dette?

[Nøtteskall]

Jeg gikk en gang til psykolog. Var vel i 20 årene. Jeg kom dit for sosial angst, men ønsket jo også å snakke litt om livet generelt.

Så en dag får jeg høre dette: "du må ikke tro at du kan komme her å snakke om sex-livet ditt, for det blir ikke aktuellt". .... Jeg var veldig sjenert på den tiden og ville vel aldri snakket om sex livet mitt med en mannlig psykolog. MEN..... nå i ettertid så synes jeg at dette er svært merkelig å si av en psykolog. En psykolog burde jo være skolert til å ta sånne samtaler når han har gått 7 år på universitetet??...... tror samtalene med han gjorde at jeg bare ble mer usikker på meg selv enn jeg var i utgangspunktet. Hadde noen sagt noe sånt som dette i dag ville jeg blitt veldig provosert og sagt det til han at jeg forventer å kunne snakke om det meste når jeg betaler for det.

Jeg har møtt mange idioter av behandlere opp gjennom årene, skjønner ikke hvordan de får jobben.

Er det vanlig at psykologer setter sånne begrensninger?

[Gjest høres veldig rart ut]

Hvis det var det han sa, høres det veldig merkelig ut. Sikker på at han ikke var katolsk prest eller tilhørte et eller annet snerpete trossamfunn? Hvor gammel var han?

[Nøtteskall]

Hvis det var det han sa, høres det veldig merkelig ut. Sikker på at han ikke var katolsk prest eller tilhørte et eller annet snerpete trossamfunn? Hvor gammel var han?

Han var i 50- 60 årene. Og han jobbet på det psykiatriske sykehuset. Men aner jo ikke om han var religiøs eller ikke. Men er helt sikker på at han var psykolog :-).

[Gjest antagelig]

Nei det er ikke vanlig at psykologer setter slike begrensninger. De kan sikkert sette begrensninger om pasienten til stadighet tar opp/vender tilbake til temaer som ikke fører noen vei. Men da er det pasienten som tar opp temaene og ikke psykologen/behandler som sier at det og det er et ikke.tema i behandlingen. Hvorfor vedkommende sa det han sa kan ingen andre enn han selv svare på.

[cathlin]

Husker du sammenhengen han sa det i?

[Bella Dotte]

Jeg har dessverre inntrykk av at psykologer jevnt over er noen underlige skruer - sånn at denne psykologen ikke skilte seg nevneverdig ut i så måte... :-/

[Nøtteskall]

Husker du sammenhengen han sa det i?

Jeg husker ikke helt sammenhengen. Jeg husker det vel egentlig som om det ble tatt ut av det blå. At det var en undelig tausehet mellom oss en stund pga at jeg var usikker.... og så kom han med dette. Akkurat som han trodde jeg tenkte på sex.

[Nøtteskall]

Nei det er ikke vanlig at psykologer setter slike begrensninger. De kan sikkert sette begrensninger om pasienten til stadighet tar opp/vender tilbake til temaer som ikke fører noen vei. Men da er det pasienten som tar opp temaene og ikke psykologen/behandler som sier at det og det er et ikke.tema i behandlingen. Hvorfor vedkommende sa det han sa kan ingen andre enn han selv svare på.

jeg jeg skulle gjerne hatt et svar. Vet ikke helt hvorfor, men det er jo vanlig å være veldig usikker på seg selv i den alderen. Er vel fremdeles ganske usikker på meg selv. Men tror at diskusjoner om alt mulig gjør en sterkere, og man forstår mer av livet.

[Gjest antagelig]

jeg jeg skulle gjerne hatt et svar. Vet ikke helt hvorfor, men det er jo vanlig å være veldig usikker på seg selv i den alderen. Er vel fremdeles ganske usikker på meg selv. Men tror at diskusjoner om alt mulig gjør en sterkere, og man forstår mer av livet.

Diskusjoner er viktig for opplysning og læring. Men hva mener du at du kan lære av dette når ingen kan gi deg svaret på det du spørr om? Med mindre du spørr vedkommende direkte da.

[cathlin]

Jeg husker ikke helt sammenhengen. Jeg husker det vel egentlig som om det ble tatt ut av det blå. At det var en undelig tausehet mellom oss en stund pga at jeg var usikker.... og så kom han med dette. Akkurat som han trodde jeg tenkte på sex.

Kanskje han skulle sjekke ut noe. Vanskelig å si. Hvordan fungerte terapien ellers?

[Nøtteskall]

Diskusjoner er viktig for opplysning og læring. Men hva mener du at du kan lære av dette når ingen kan gi deg svaret på det du spørr om? Med mindre du spørr vedkommende direkte da.

Jeg skulle gjerne gitt tilbakemeldinger til flere psykologer jeg har gått til, bare for å gi dem litt opplysning om hvilken terapi som funker og ikke. Men det lar seg visst ikke gjøre etter min erfaring. Men det som kan komme ut av denne diskusjonen er at noen ganger kan man ha klokere svar selv enn psykologen. Psykologer har ikke alle svarene og kan til og med føre en på villspor. Det er viktig å lære seg å reflektere selv. Men det er også en prosess som tar tid. O g det skal vel en psykolog hjelpe en til ?

Kanskje må man prøve flere psykologer før man finner en som man kan snakke om absolutt alt. Og som ikke har fordommer.

Men synes fremdeles det er veldig rart at psykologen min satte slike begrensninger. Og jeg som var så full av skam allerede.

[Gjest antagelig]

Jeg skulle gjerne gitt tilbakemeldinger til flere psykologer jeg har gått til, bare for å gi dem litt opplysning om hvilken terapi som funker og ikke. Men det lar seg visst ikke gjøre etter min erfaring. Men det som kan komme ut av denne diskusjonen er at noen ganger kan man ha klokere svar selv enn psykologen. Psykologer har ikke alle svarene og kan til og med føre en på villspor. Det er viktig å lære seg å reflektere selv. Men det er også en prosess som tar tid. O g det skal vel en psykolog hjelpe en til ?

Kanskje må man prøve flere psykologer før man finner en som man kan snakke om absolutt alt. Og som ikke har fordommer.

Men synes fremdeles det er veldig rart at psykologen min satte slike begrensninger. Og jeg som var så full av skam allerede.

Du får bare konkludere med at han var litt spesiell. Det er jo vanskelig å kontakte han og spørre om noe du husker så diffust. Ellers vil jeg tro på at psykologer setter pris på tilbakemeldinger av verdi. Skriv et brev eller send en mail om du mener du har noe av viktighet å meddele dem.

[Gjest jaiks]

Jeg har opplevd det motsatte. Hadde en psykolog som ut av dte blå spurte om jeg fikk orgasme når jeg onanerte. Jeg fikk hakeslepp og blånektet å svare, og da lurte han videre på hvorfor jeg skammet meg over å svare på et slikt spørsmål.

[PieLill]

Det du beskriver høres merkelig ut, og jeg må medig at jeg ikke klarer å fantasere meg fram til en eneste grunn for at dette ble sagt.

Ikke lett og la ting ligge om man føler seg overkjørt, missforstått eller ikke hørt. Særlig om man opplever slike ting gjentatte ganger.

Det viktigste for deg i forhold til dette er kanskje å avgjøre hvor stor plass slike ting skal få i ditt tanke- og følelsesliv. Hva kan du oppnå ved å dvele ved det kontra å legge saken død. Ikke fordi det som skjedde var riktig eller helt uten betydning. Men rett og slett fordi det ikke lengre finnes noe konstruktivt å gjøre med det.

Jeg synes det kan være nyttig å tenke på at en selv også kan ha gjort ting som får andre til å sitte igjen som et eneste stort hæh? - med vonde følelser i forhold til noe du eller jeg har gjort.

Det setter slike ting i perspektiv.

mvh

[Gjest duken]

Minner meg om en høytr ansett dame i menigheten jeg gikk i en gang, som omtrent hver gang hun så meg spurte om åssen det gikk med sexlivet mitt... Og jeg mitt naut, svarte...

Hadde det skjedd i dag, hadde jeg svart henne noe sånt som dette: "Jotakk, bare bra. Men hvordan går det med ditt? Pleier du ofte å få orgasmer?"

[Gjest i terapi]

For en rar psykolog. Går selv i terapi for sosial angst, og forholdet til sex er faktisk et sentralt tema hos meg, som vi snakker mye om... Nå er det faktisk slik at et konfliktfyllt forhold til sex kan gi psykiske problemer. Så jeg tenker at denne psykologen din hadde ikke vært noen hjelp for meg faktisk!!