Skolesituasjon

[Gjest Kalinka39]

Vi har et barn i 2. klasse. I fjor ringte plutselig foreldrene til et annet barn til meg og fortalte at skolen hadde gitt beskjed om at vårt barn "styrte litt vel mye over dems barn", og da de hadde begynt å spørre sitt barn, ville det til slutt ikke gå på sfo fordi vårt barn visstnok var "slem"...

Vi snakket med barnet vårt, som ble ganske frustrert. Riktig nok er det et lite menneske med tydelig vilje og meninger, men som det sa; "NN følger jo etter meg hele tiden, og spør jeg hva vi skal leke, sier h*n at h*n ikke vet og at jeg skal bestemme". Jag snakket med h*m og sa at alle selv må få bestemme hvem de skal leke med og at man ikke kan bli sint/sur hvis andre en dag vil gjøre noe annet.

MERK: Dette barnet er det eneste barnet mitt barn kjente før det startet på skolen...

Før skolen hadde sagt dette til foreldrene, hadde de lovet (foreldrene) vårt barn å være med på ferie sist sommer. Dette ble det ikke noe av, men de tok isteden med en andre i klassen. -Noe som også ble vondt for vårt barn..

Jeg har tatt opp dette med skolen og sagt at jeg synes hele saken har blitt håndtert feil. Føler de har hengt ut vårt barn til andre, uten å informere oss om noe og latt oss få mulighet til å irettesette vårt barn i forkant.

De ringte fra skolen i går. Lurte på hvordan det går med barnet vårt osv. De sa videre at h*n hadde vært i en konflikt sist uke men at de ikke fikk tak i hva det dreide seg om...

Jeg poengterte at jeg håpet/regnet med at de ikke mente at vårt barn var skyld i konfliktene til enhver tid.. Da ble lærinnen sint på meg, og avsluttet samtalen. Var det feil av meg å stille kritiske spørsmål til skolesystemet?

Jeg synes det er vanskelig der foreldre og lærere er omgangsvenner på fritiden, og synes jeg har rett til å stille spørsmål der jeg føler barna blir forskjellsbehandlet utifra dette.. Eller?

Hvordan synes dere skolen har håndtert denne saken?

Noen som har noe å tilføye her?

[frosken]

''Føler de har hengt ut vårt barn til andre, uten å informere oss om noe og latt oss få mulighet til å irettesette vårt barn i forkant.

''

Ut i fra det du forteller, så synes jeg ikke det er gitt at skolen har hengt ut ditt barn til andre. Kanskje det de hadde påpekt var at det andre barnet i for store grad lar seg styre av ditt barn(noe som jo stemmer helt med det ditt barn forteller). Dette er ikke ensbetydende med at skolen har ment å kritisere ditt barn, de har muligens kun ment å påpeke at det andre barnet trengte å frigjøre seg fra å bare være opptatt av å leke med ditt barn. Så har det andre barnets foreldre snakket med sitt barn, så forteller det barnet sin historie, så ringer de til deg osv. osv.

Egentlig synes jeg dette høres ut som storm i et vannglass.

Jeg synes også at det er trist at du tar det negativt opp når læreren ringer deg og både spør om hvordan det går med ditt barn og samtidig forteller at det har vært en konflikt som de ikke helt skjønte hva handlet om. Hvorfor går du i forsvar som følge av dette?

[laban]

I den alderen er det ikke uvanlig at barn er veldig avhengige av ett bestemt annet barn. Både skolen og foreldrene er ofte interessert i å løse opp dette _litt_ Det vil jo komme mange situasjoner både i og utenfor undervisningen, der barna må klare seg uten den ene andre.

Det kan tenkes at den ferieinvitasjonen som endte med at ditt barn ble "byttet ut", hadde bakgrunn i et slikt ønske om å løsne litt på "bindingen". Men det kan selvsagt også hende at det lå noe annet bak. Det virker jo som om ting tolkes ganske fritt her. Husk også at 2. klassinger er dårlige sannhetsvitner, de sier ofte det de tror foreldrene vil høre.

Det er umulig å vite om skolen her har vært i overkant gesjeftig eller om enten du eller de andre foreldrene eller begge parter har feiltolket det skolen har forsøkt å fortelle. Slik det nå har blitt, tror jeg det hadde vært en fordel at begge foreldreparene møtte kontaktlærer, ansikt til ansikt. Overrumplende telefonmeldinger som tolkes i verste mening kaster bare bensin på bålet.

Jeg synes ikke at du kun på dette grunnlag skal anta at læreren er så uprofesjonell at evt. personlige bekjentskap går ut over barna.

[Gjest Kalinka39]

''Føler de har hengt ut vårt barn til andre, uten å informere oss om noe og latt oss få mulighet til å irettesette vårt barn i forkant.

''

Ut i fra det du forteller, så synes jeg ikke det er gitt at skolen har hengt ut ditt barn til andre. Kanskje det de hadde påpekt var at det andre barnet i for store grad lar seg styre av ditt barn(noe som jo stemmer helt med det ditt barn forteller). Dette er ikke ensbetydende med at skolen har ment å kritisere ditt barn, de har muligens kun ment å påpeke at det andre barnet trengte å frigjøre seg fra å bare være opptatt av å leke med ditt barn. Så har det andre barnets foreldre snakket med sitt barn, så forteller det barnet sin historie, så ringer de til deg osv. osv.

Egentlig synes jeg dette høres ut som storm i et vannglass.

Jeg synes også at det er trist at du tar det negativt opp når læreren ringer deg og både spør om hvordan det går med ditt barn og samtidig forteller at det har vært en konflikt som de ikke helt skjønte hva handlet om. Hvorfor går du i forsvar som følge av dette?

Jeg føler ikke jeg går i forsvar. Stilte kun ett enkelt spørsmål hvor jeg sier jeg håper at det ikke kun er vårt barn som blir sett på som "konfliktmaker".

Jeg sier ikke at våre barn er feilfrie, men de andre foreldrene har faktisk sagt dette til oss, at dems barn aldri er i konflikter og aldri gjør noe galt.. Da blir det feil for meg.

Men dem om det.

Synes bare skolen kunne snakket med oss og latt vårt barn få en sjanse til forbedring, før de hadde snakket med de andre og lagt det frem som de gjorde. Kjenner foreldrene ganske godt, og spurte om det var nøyaktig det de sa.. dette bekreftet de. Jeg spurte videre om skolen hadde nevnt at dems barn "lot seg styre", og da svarte de at "Nei, det er vårt barn som blir kvalt av deres"..

Dette blir feil synes jeg. Barn er barn, hverken mer eller mindre. Noen er ærligere og mer rett på enn andre, noen er ledertyper, andre ikke.. -Men det blir feil å dømme barna utifra dette.. De stille og forsagte trenger ikke være englebarn de heller, selv om foreldre gjerne liker å tro det..

Jeg har jobbet med barn i ulike aldre i en mannsalder, dog ikke i skolesystemet.

[PieLill]

Høres ut som en utgrei situasjon.

Ofte er det nyttig å minne seg selv på at både du, skolen og sikkert også de andre foreldrene har samme mål. En god skolehverdag og sunn utvikling for begge barna.

Blir lettere å jobbe seg gjennom missforståelser, frustrasjon og uenighet med et slikt utgangspunkt.

mvh

[frosken]

Jeg føler ikke jeg går i forsvar. Stilte kun ett enkelt spørsmål hvor jeg sier jeg håper at det ikke kun er vårt barn som blir sett på som "konfliktmaker".

Jeg sier ikke at våre barn er feilfrie, men de andre foreldrene har faktisk sagt dette til oss, at dems barn aldri er i konflikter og aldri gjør noe galt.. Da blir det feil for meg.

Men dem om det.

Synes bare skolen kunne snakket med oss og latt vårt barn få en sjanse til forbedring, før de hadde snakket med de andre og lagt det frem som de gjorde. Kjenner foreldrene ganske godt, og spurte om det var nøyaktig det de sa.. dette bekreftet de. Jeg spurte videre om skolen hadde nevnt at dems barn "lot seg styre", og da svarte de at "Nei, det er vårt barn som blir kvalt av deres"..

Dette blir feil synes jeg. Barn er barn, hverken mer eller mindre. Noen er ærligere og mer rett på enn andre, noen er ledertyper, andre ikke.. -Men det blir feil å dømme barna utifra dette.. De stille og forsagte trenger ikke være englebarn de heller, selv om foreldre gjerne liker å tro det..

Jeg har jobbet med barn i ulike aldre i en mannsalder, dog ikke i skolesystemet.

Jeg mener uansett at skolens utsagn ikke nødvendigvis var kritikk av ditt barn. Det at to barn har en relasjon som kanskje ikke er så utviklende for noen av dem, betyr ikke at det ene barnet nødvendigvis er skyld i situasjonen. Det høres jo ut som om det var gunstig for begge ungene å være mer sammen med andre og mindre med hverandre?

Spørsmålet du stilte til læreren er nærliggende å tolke som at du går i forsvar. Er ikke dermed sikkert at du mente å gjøre det og det kommer selvfølgelig an på tonen du sa det i.

Det som er litt uklart for meg, er om du fortsatt opplever det som om læreren er kritisk til ditt barn? Det at andre foreldre påstår at deres barn aldri er i konflikt, må jo bare være tull - de må pynte veldig på virkeligheten for å kunne hevde det. Jeg har ikke kjent en eneste unge som ikke fra tid til annen er i konflikt, og det tror jeg også er en del av det de skal lære noe om i løpet av barneårene.

[Gjest Kalinka39]

Jeg mener uansett at skolens utsagn ikke nødvendigvis var kritikk av ditt barn. Det at to barn har en relasjon som kanskje ikke er så utviklende for noen av dem, betyr ikke at det ene barnet nødvendigvis er skyld i situasjonen. Det høres jo ut som om det var gunstig for begge ungene å være mer sammen med andre og mindre med hverandre?

Spørsmålet du stilte til læreren er nærliggende å tolke som at du går i forsvar. Er ikke dermed sikkert at du mente å gjøre det og det kommer selvfølgelig an på tonen du sa det i.

Det som er litt uklart for meg, er om du fortsatt opplever det som om læreren er kritisk til ditt barn? Det at andre foreldre påstår at deres barn aldri er i konflikt, må jo bare være tull - de må pynte veldig på virkeligheten for å kunne hevde det. Jeg har ikke kjent en eneste unge som ikke fra tid til annen er i konflikt, og det tror jeg også er en del av det de skal lære noe om i løpet av barneårene.

De andre foreldrene tolket det dithen at vårt barn var "slem"med dems barn, og begynte å spørre sitt barn hjemme om NN hadde vært slem i dag osv.. Dette gjorde jo hele saken værre en den i utg.punktet var. Hadde de veiledet sitt barn til å leke med andre, hadde det nok utartet seg annerledes.

Tror jeg..

Jeg ville kun forsikre meg om at de så alle barna under ett, og ikke bare vårt barn. Ligger intet forsvar i det fra min side. Synes derimot læreren reagerte med forsvar, ved å bli sint.

Jeg spurte faktisk faren en gang vi snakket sammen, om han mente sitt barn aldri gjorde noe galt.. Da svarer han at nei, han hadde aldri hatt konflikter med sitt barn. Det gjorde alltid som det fikk beskjed om og var aldri vrang mot noen..

Jeg har aldri levd i den type verden, men noen gjør det tydelig vis.. -Hva det enn måtte gjøre med barnas virkelighetsoppfatning gjennom livet...

[frosken]

De andre foreldrene tolket det dithen at vårt barn var "slem"med dems barn, og begynte å spørre sitt barn hjemme om NN hadde vært slem i dag osv.. Dette gjorde jo hele saken værre en den i utg.punktet var. Hadde de veiledet sitt barn til å leke med andre, hadde det nok utartet seg annerledes.

Tror jeg..

Jeg ville kun forsikre meg om at de så alle barna under ett, og ikke bare vårt barn. Ligger intet forsvar i det fra min side. Synes derimot læreren reagerte med forsvar, ved å bli sint.

Jeg spurte faktisk faren en gang vi snakket sammen, om han mente sitt barn aldri gjorde noe galt.. Da svarer han at nei, han hadde aldri hatt konflikter med sitt barn. Det gjorde alltid som det fikk beskjed om og var aldri vrang mot noen..

Jeg har aldri levd i den type verden, men noen gjør det tydelig vis.. -Hva det enn måtte gjøre med barnas virkelighetsoppfatning gjennom livet...

''De andre foreldrene tolket det dithen at vårt barn var "slem"med dems barn, og begynte å spørre sitt barn hjemme om NN hadde vært slem i dag osv.. Dette gjorde jo hele saken værre en den i utg.punktet var. Hadde de veiledet sitt barn til å leke med andre, hadde det nok utartet seg annerledes. Tror jeg..

''

Dette er jeg helt enig i. Tenker også at dette sier mer om foreldrene enn om skolens håndtering av saken.

Når det gjelder lærerens reaksjon på ditt spørsmål, så skjønner jeg godt om hun oppfattet det som et kritisk/bebreidende spørsmål. Det er jo en type spørsmål det kun finnes et svar på; det er jo ingen lærere som vil si at "ja, vi er spesielt kritiske mot ditt barn".

Jeg synes foreldrene til det andre barnet virker sære. Når det er sagt, så synes jeg kanskje også at du legger litt mye i denne episoden (med mindre det har skjedd mye mer fra skolens side enn det du har skrevet om her).

Av og til er barn flinkere enn foreldre til å gå videre når uheldige episoder har oppstått. Selv om tante, så har jeg en tedens til å bli ordentlig såret/lei meg på barnas vegne når de blir urettferdig behandlet. I ettertid har både jeg og foreldrene reflektert over at vi har hatt vanskeligere for å ikke henge oss opp i urettferdigheter enn ungene.

[Gjest forvridd i språket]

De andre foreldrene tolket det dithen at vårt barn var "slem"med dems barn, og begynte å spørre sitt barn hjemme om NN hadde vært slem i dag osv.. Dette gjorde jo hele saken værre en den i utg.punktet var. Hadde de veiledet sitt barn til å leke med andre, hadde det nok utartet seg annerledes.

Tror jeg..

Jeg ville kun forsikre meg om at de så alle barna under ett, og ikke bare vårt barn. Ligger intet forsvar i det fra min side. Synes derimot læreren reagerte med forsvar, ved å bli sint.

Jeg spurte faktisk faren en gang vi snakket sammen, om han mente sitt barn aldri gjorde noe galt.. Da svarer han at nei, han hadde aldri hatt konflikter med sitt barn. Det gjorde alltid som det fikk beskjed om og var aldri vrang mot noen..

Jeg har aldri levd i den type verden, men noen gjør det tydelig vis.. -Hva det enn måtte gjøre med barnas virkelighetsoppfatning gjennom livet...

''De andre foreldrene tolket det dithen at vårt barn var "slem"med dems barn''

Det heter ikke "dems barn", det heter "deres barn" !!!