Deprimert i lang tid

[Gjest Imblue]

Jeg er en kvinne på 27 år som sliter i hverdagen. Jeg var hos legen for litt over 2 år siden og prøvde å få hjelp.. Det begynte da jeg gikk gravid med min (nydelige) datter. Mistet interesse for det meste, apatisk, trøtt hele tiden, følte meg som en liten lort.. Tenkte at det var sikkert hormoner, men det gikk ikke over etter svangerskapet, det ble snarere verre. Ti måneder etter at min datter kom til verden oppsøkte jeg lege. Ble henvist til jordmor. I og for seg greit nok det, men her vi bor kjenner alle hverandre, og jeg kjente at jeg ikke klarte å sitte sammen med naboen eller venninnen til moren min å diskutere intime ting om meg selv. Det ble ikke avtalt noen ny time og jeg fikk aldri følelsen av å bli tatt på alvor. Terskelen for å gå til legen er for meg veldig høy.. Har det siste året blitt verre. Svetter i hendene før jeg skal på jobb, klarer ikke konsentrere meg om det jeg skal gjøre og glemmer de minste ting. Konstant følelse av sommerfugler i magen og har derfor ikke lyst på mat. I tillegg får jeg ikke sove når jeg legger meg, og våkner midt på natten og får ikke sove igjen... Blir gal av mangel på søvn.. Føler meg som en dritt, og trekker meg unna alt og alle. Har blitt veldig paranoid. Jeg er ekstremt opptatt av at alt jeg gjør skal være perfekt, jeg bekymrer meg konstant for at jeg har glemt noe viktig på jobb eller at kollegaene mine skal synes dårlig om meg. Jeg føler ikke at jeg strekker til på noe nivå, og har konstant dårlig samvittighet ovenfor datteren min, jobben og studiene, selv om jeg kanaliserer all min energi til å være god nok på alle områder. Jeg føler at livet mitt styres av hva jeg tenker at andre synes om meg, jeg føler meg tom, trist sliten og ekkel. Hver dag er langtekkelig, tung og slitsom, jeg må tvinge meg selv til alt jeg skal gjøre.. Jeg tenker på å bestille meg ny time hos lege, men vil ikke gjennom samme runden med time hos en jordmor eller en eller annen "psykiatrisk" sykepleier som snakker om å tenke positivt, få frisk luft og spise sunt! Jeg har kjøpt meg boken "tenk deg glad" og har prøvd noen av øvelsene i den, i tillegg snakker jeg litt med moren min. Har fått healing og kvantemedisin. Føler at jeg forsvinner mer og mer for hver dag. Kan jeg gå til legen å spørre om jeg kan prøve medikamentell behandling med feks SSRI? Jeg orker ikke å gå til legen for å oppleve samme som sist. Jeg blir veldig glad for svar!

[XbellaX]

Alt det du skriver er helt tydelige og klassiske tegn på depresjon. Du trenger uten tvil hjelp. Du bør absolutt gå til din lege og du vil mest trolig få antidep men jeg kunne også ønske meg at du hadde noen å snakke med men jeg skjønner utmerket godt at det byr deg i mot på et sted hvor alle kjenner alle. Håper virkelig på det beste for deg.

[XbellaX]

Alt det du skriver er helt tydelige og klassiske tegn på depresjon. Du trenger uten tvil hjelp. Du bør absolutt gå til din lege og du vil mest trolig få antidep men jeg kunne også ønske meg at du hadde noen å snakke med men jeg skjønner utmerket godt at det byr deg i mot på et sted hvor alle kjenner alle. Håper virkelig på det beste for deg.

Jeg synes også du skal be om noe å sove på for en kortere periode, du trenger å hente deg inn og søvn er en god medisin.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har en depresjon. Fastlegen din skal i slike situasjoner som din, henvise deg til en spesialist, helst en psykiater. Dette er en tilstand som skulle vært tatt svært alvorlig fo rlenge siden.

Når det nå har gått så alt for lang tid, er det tilnærmet helt sikkert at du må ha medisiner i tillegg til kvalifisert psykoterapi.

[Gjest Imblue]

Du har en depresjon. Fastlegen din skal i slike situasjoner som din, henvise deg til en spesialist, helst en psykiater. Dette er en tilstand som skulle vært tatt svært alvorlig fo rlenge siden.

Når det nå har gått så alt for lang tid, er det tilnærmet helt sikkert at du må ha medisiner i tillegg til kvalifisert psykoterapi.

Tusen takk for svar!

Spørs om jeg må bestille meg ny legetime. Er bare redd for at det blir som sist, og kjenner det er fryktelig vanskelig å ta opp telefonen å ringe... Jeg er ikke flink til å sitte ansikt til ansikt med noen å fortelle hvordan jeg har det, og jeg er redd legen ikke tar meg på alvor/ forstår meg..

[Lillemus]

Tusen takk for svar!

Spørs om jeg må bestille meg ny legetime. Er bare redd for at det blir som sist, og kjenner det er fryktelig vanskelig å ta opp telefonen å ringe... Jeg er ikke flink til å sitte ansikt til ansikt med noen å fortelle hvordan jeg har det, og jeg er redd legen ikke tar meg på alvor/ forstår meg..

''Jeg er ikke flink til å sitte ansikt til ansikt med noen å fortelle hvordan jeg har det,''

Du kan jo skrive et brev til legen i forkant og forklare at du synes det er vanskelig å si det ansikt til ansikt og så fortelle i brevet hvordan du har det?