Stabilisere blodsukkeret?

[nitty-gritty]

Noen tips om hvordan jeg best kan -stabilisere- blodsukkeret? Har spist varm lunsj (med bønner, brun ris og kjøtt) og to grove knekkebrød med smøreost (fransk, fet). Spiste knekkebrød til frokost også.

Hendene skjelver og er svimmel. Spiste en banan, før jeg gikk en rask gåtur, men nå er det enda verre.

Jeg er tom for ideer. Noen tips?

[Gjest vet hvordan det er]

Kutt ut sukker og hvetemel, alt av pasta/poteter/ altså stivelse. Da blir blodsukkeret jevnt. Spis såkallte lavkarbo brød/knekkebrød. det kan være mye sukker i knekkebrød forøvrig. banan er heller ikke gunstig å spise for blodsukkeret

[nitty-gritty]

Kutt ut sukker og hvetemel, alt av pasta/poteter/ altså stivelse. Da blir blodsukkeret jevnt. Spis såkallte lavkarbo brød/knekkebrød. det kan være mye sukker i knekkebrød forøvrig. banan er heller ikke gunstig å spise for blodsukkeret

Jeg spiser allerede lavkarbo. Knekkebrødene er lavkarbo.

Banan spiste jeg fordi blodsukkeret bare sank og sank - altså en dyd av nødvendighet for at jeg ikke skulle kollapse.

[Gjest vet hvordan det er.]

Jeg spiser allerede lavkarbo. Knekkebrødene er lavkarbo.

Banan spiste jeg fordi blodsukkeret bare sank og sank - altså en dyd av nødvendighet for at jeg ikke skulle kollapse.

Da bør du nesten gå å sjekke deg, om du alt spiser en diavennlig kost og har problemer med blodsukkeret bør du sjekke deg hos din lege

[Sør]

Hei,

Jeg ville fått tatt utvidede blodprøver og så satt meg ned med en endokrinolog, og gått gjennom alt fra A til Z (de har jo ikke Å! ;-) ). Første forslag ville vært 72 timers kontinuerlig blodsukkermåling, for å se hva det egentlig er som skjer.

Måler du blodsukkeret regelmessig, forresten? Hva med Hb A1c?

Med vennlig hilsen

[nitty-gritty]

Da bør du nesten gå å sjekke deg, om du alt spiser en diavennlig kost og har problemer med blodsukkeret bør du sjekke deg hos din lege

Jeg har oppfølging fra lege allerede.

Jeg må allikevel fikse nåværende problem

[nitty-gritty]

Hei,

Jeg ville fått tatt utvidede blodprøver og så satt meg ned med en endokrinolog, og gått gjennom alt fra A til Z (de har jo ikke Å! ;-) ). Første forslag ville vært 72 timers kontinuerlig blodsukkermåling, for å se hva det egentlig er som skjer.

Måler du blodsukkeret regelmessig, forresten? Hva med Hb A1c?

Med vennlig hilsen

Jeg måler blodsukkeret regelmessig. Nå har jeg fått det opp til 4,2. Jeg har time hos diabetes-lege om to måneder, men jeg får ofte bare beskjed om at jeg selv "vet best" og at alt de kan hjelpe med er å passe på at jeg ikke får diabetes 2. Jeg står ikke i fare for det for øyeblikket.

Hb A1c tok jeg sist da jeg var gravid, så det er nesten to år siden. Burde jeg få det sjekket igjen? Hva kan det i så fall fortelle meg?

Jeg har fått målt blodsukkeret over et døgn og det er rimelig stabilt "til vanlig", forutsatt at jeg spiser sunt og regelmessig. Brun ris og grov pasta i små mengder går fint, brød gir et dropp, knekkebrød er greit. Jeg skriver ned målinger i perioder før jeg skal til lege.

Jeg sliter for øyeblikket, dog. Får skjelven hver ettermiddag, uten at jeg har endret kosthold. Kan det være stress?

[Sør]

Jeg måler blodsukkeret regelmessig. Nå har jeg fått det opp til 4,2. Jeg har time hos diabetes-lege om to måneder, men jeg får ofte bare beskjed om at jeg selv "vet best" og at alt de kan hjelpe med er å passe på at jeg ikke får diabetes 2. Jeg står ikke i fare for det for øyeblikket.

Hb A1c tok jeg sist da jeg var gravid, så det er nesten to år siden. Burde jeg få det sjekket igjen? Hva kan det i så fall fortelle meg?

Jeg har fått målt blodsukkeret over et døgn og det er rimelig stabilt "til vanlig", forutsatt at jeg spiser sunt og regelmessig. Brun ris og grov pasta i små mengder går fint, brød gir et dropp, knekkebrød er greit. Jeg skriver ned målinger i perioder før jeg skal til lege.

Jeg sliter for øyeblikket, dog. Får skjelven hver ettermiddag, uten at jeg har endret kosthold. Kan det være stress?

Hei,

Stress gir jo økt blodsukker, fordi kroppen produserer kortisol, som øker blodsukkeret. (Det skjer automatisk når blodsukkeret er for lavt, også. Du BLIR "stresset" av det.)

Hb A1c kalles ofte "langtidsblodsukker" eller gjennomsnittsblodsukker. Det er en måling for å se hvor mange % av blodet er "karamellisert" av sukkert. Den skal være maks 6% (fra minne) for ikke-diabetikere.

Fra det du beskriver virker det jo som om insulinreguleringen din er "feil", og jeg ville slåss for å komme til en spesialist på et sykehus, som virkelig vet noe om det.

Jeg hadde, forresten, en kollega som hadde 1,9 i blodsukker "hele tiden", men ikke merket noe til det. Hun bare "var sånn". Hadde ingen problemer med det, merkelig nok.

Med vennlig hilsen, og god bedring

[nitty-gritty]

Hei,

Stress gir jo økt blodsukker, fordi kroppen produserer kortisol, som øker blodsukkeret. (Det skjer automatisk når blodsukkeret er for lavt, også. Du BLIR "stresset" av det.)

Hb A1c kalles ofte "langtidsblodsukker" eller gjennomsnittsblodsukker. Det er en måling for å se hvor mange % av blodet er "karamellisert" av sukkert. Den skal være maks 6% (fra minne) for ikke-diabetikere.

Fra det du beskriver virker det jo som om insulinreguleringen din er "feil", og jeg ville slåss for å komme til en spesialist på et sykehus, som virkelig vet noe om det.

Jeg hadde, forresten, en kollega som hadde 1,9 i blodsukker "hele tiden", men ikke merket noe til det. Hun bare "var sånn". Hadde ingen problemer med det, merkelig nok.

Med vennlig hilsen, og god bedring

''Stress gir jo økt blodsukker, fordi kroppen produserer kortisol, som øker blodsukkeret. (Det skjer automatisk når blodsukkeret er for lavt, også. Du BLIR "stresset" av det.)''

Ja, jeg er klar over det. Når mitt blodsukker øker, så synker det deretter raskt (derfor hjelper det ikke å spise rosiner eller lignende, det gjør bare saken verre med mindre jeg trenger rett etterpå).

Uansett, takk for tips og svar. Skal snakke med diabetes-legen om en måneds tid. Får håpe han har noen ideer, selv om det virker som han bare venter på diabetes 2, så han vet hvordan han skal gripe det an.

[Gjest Tristemamma]

Jeg er IKKE ekspert på dette, men etter noen måneder med en diabetiker i hus har jeg begynt å fatte noen små poenger - som fungerer for hun vi har her.

Noen små flak med potetgull, 1/2 skive med grovbrød eller en halv bixit kjeksbar fungerer fantastisk her når blodsukkeret er lavt. Har hun blodsukker under 4 spiser hun først noen rosiner/drikker noen sluker melk eller saft m/sukker (for rask heving), så litt "mat" som inneholder både sukker og fett og treige karbohydrater.

Vi ser også at jo lavere hun blir først, jo høyere blir hun etterpå uansett hva vi gjør. Helt normalt, sier vår lege, og derfor er det viktig å ikke havne under 4.

Nå vet ikke jeg om du er testet for diabetes type 1? Det er ikke vanlig å få det når man er "godt voksen", men det skjer. Har i sommer truffet 2 som fikk type 1-diabetes når de var nærmere 40. Den ene er en dame som også fikk svangerskapsdiabetes først, så greide å kontrollere blodsukkeret bare med mat i 2-3 år før hun måtte over på sprøyter (altså tilførsel av insulin).

Som Sør sier, så ville jeg ha dytta hardt på for å komme fortere inn til en diabetesekspert. Det er jo ikke godt å gå slik du gjør.

[Gjest prust]

Hei,

Stress gir jo økt blodsukker, fordi kroppen produserer kortisol, som øker blodsukkeret. (Det skjer automatisk når blodsukkeret er for lavt, også. Du BLIR "stresset" av det.)

Hb A1c kalles ofte "langtidsblodsukker" eller gjennomsnittsblodsukker. Det er en måling for å se hvor mange % av blodet er "karamellisert" av sukkert. Den skal være maks 6% (fra minne) for ikke-diabetikere.

Fra det du beskriver virker det jo som om insulinreguleringen din er "feil", og jeg ville slåss for å komme til en spesialist på et sykehus, som virkelig vet noe om det.

Jeg hadde, forresten, en kollega som hadde 1,9 i blodsukker "hele tiden", men ikke merket noe til det. Hun bare "var sånn". Hadde ingen problemer med det, merkelig nok.

Med vennlig hilsen, og god bedring

Dette kan jeg ingenting om - men jeg la merke til det du skrev her:

''Stress gir jo økt blodsukker, fordi kroppen produserer kortisol, som øker blodsukkeret. (Det skjer automatisk når blodsukkeret er for lavt, også. Du BLIR "stresset" av det.)''

Jeg har en spesiell jobbsituasjon i to måneder nå, med stort ansvar for et prosjekt. I dagene før og etter oppstart (ca 10 dager tilsammen) var jeg veldig oppgira, og stresset - tenkte veldig mye på alt som skulle ordnes. Var lite sulten, men følte meg veldig "høyt gira".

Nå har ting begynt å gå på skinner, og jeg sover bedre om natta, og har ikke det høye tempoet i hodet lenger.

Er det slik at psykisk stress, fører til høyt blodsukker, og dermed manglende sultfølelse? Jeg pleier vanligvis å kjenne veldig godt at det er lenge siden forrige måltid (regner med at det da er blodsukkeret som er lavt), og merke det på humøret. Det har jeg ikke gjort disse ukene - og jeg kan gå veldig lenge uten mat, og bare spise helt normalt når jeg først spiser.

[nitty-gritty]

Jeg er IKKE ekspert på dette, men etter noen måneder med en diabetiker i hus har jeg begynt å fatte noen små poenger - som fungerer for hun vi har her.

Noen små flak med potetgull, 1/2 skive med grovbrød eller en halv bixit kjeksbar fungerer fantastisk her når blodsukkeret er lavt. Har hun blodsukker under 4 spiser hun først noen rosiner/drikker noen sluker melk eller saft m/sukker (for rask heving), så litt "mat" som inneholder både sukker og fett og treige karbohydrater.

Vi ser også at jo lavere hun blir først, jo høyere blir hun etterpå uansett hva vi gjør. Helt normalt, sier vår lege, og derfor er det viktig å ikke havne under 4.

Nå vet ikke jeg om du er testet for diabetes type 1? Det er ikke vanlig å få det når man er "godt voksen", men det skjer. Har i sommer truffet 2 som fikk type 1-diabetes når de var nærmere 40. Den ene er en dame som også fikk svangerskapsdiabetes først, så greide å kontrollere blodsukkeret bare med mat i 2-3 år før hun måtte over på sprøyter (altså tilførsel av insulin).

Som Sør sier, så ville jeg ha dytta hardt på for å komme fortere inn til en diabetesekspert. Det er jo ikke godt å gå slik du gjør.

Takk for tips.

Noen av disse vil nok gjøre mitt blodsukker for høyt.

Jeg har ikke blitt testet for diabetes type 1. Jeg har vel ikke insulinproduksjon om det er tilfelle?

[Gjest Tristemamma]

Takk for tips.

Noen av disse vil nok gjøre mitt blodsukker for høyt.

Jeg har ikke blitt testet for diabetes type 1. Jeg har vel ikke insulinproduksjon om det er tilfelle?

Nei, når type 1 har fått "satt seg" så har man ikke insulinproduksjon, men i en overgangsperiode har man/har man ikke, og det er en ugrei periode... Tro meg.

Hvor høyt og lavt blir blodsukkeret ditt? Som sagt, jeg er absolutt ingen ekspert, og dette med diabetes er veldig individuelt, det som fungerer for en person er mer katastrofalt for en annen.

Det som synes å være rimelig likt, da, for de diabetikerne jeg har snakket med, er dette med å a) bruke sukker for rask heving når blodsukkeret er under 4, og spise noe med blanding av fett/sukker/korn (type grovt korn, altså) når man har inntatt det som hever fort. Og alle blir uvanlig høye etter å ha vært lav.

[nitty-gritty]

Nei, når type 1 har fått "satt seg" så har man ikke insulinproduksjon, men i en overgangsperiode har man/har man ikke, og det er en ugrei periode... Tro meg.

Hvor høyt og lavt blir blodsukkeret ditt? Som sagt, jeg er absolutt ingen ekspert, og dette med diabetes er veldig individuelt, det som fungerer for en person er mer katastrofalt for en annen.

Det som synes å være rimelig likt, da, for de diabetikerne jeg har snakket med, er dette med å a) bruke sukker for rask heving når blodsukkeret er under 4, og spise noe med blanding av fett/sukker/korn (type grovt korn, altså) når man har inntatt det som hever fort. Og alle blir uvanlig høye etter å ha vært lav.

Jeg har for mye insulinproduksjon, det er derfor de venter på diabetes 2. "Problemet" er at jeg ikke, samtidig, er insulinresistent. Så blodsukkeret mitt synker, i stedet for å bli for høyt. Om jeg spiser noe som øker blodsukkeret vil derfor insulinproduksjonen "ta av" og blodsukkeret dropper enda lavere. Så reglene for diabetes 1 gjelder ikke for meg, da heller diabetes 2.

Legene sier dette ofte er forstadiet til diabetes 2, men siden jeg ikke er insulinresistent vet de ikke hva de skal gjøre med meg (bortsett fra å gi kostholdsråd og oppmuntre meg til å måle blodsukkeret regelmessig).

Blodsukkeret mitt har vært så lavt at hele kroppen min rister og jeg må ha hjelp. Det ble, naturligvis, ikke målt akkurat da. Det høyeste jeg har målt er 7,2 - altså ikke spesielt høyt.

Legene heller mot at dette er en normalvariasjon, for nå, selv om det forårsaker meg mye ulempe.

[Gjest Tristemamma]

Jeg har for mye insulinproduksjon, det er derfor de venter på diabetes 2. "Problemet" er at jeg ikke, samtidig, er insulinresistent. Så blodsukkeret mitt synker, i stedet for å bli for høyt. Om jeg spiser noe som øker blodsukkeret vil derfor insulinproduksjonen "ta av" og blodsukkeret dropper enda lavere. Så reglene for diabetes 1 gjelder ikke for meg, da heller diabetes 2.

Legene sier dette ofte er forstadiet til diabetes 2, men siden jeg ikke er insulinresistent vet de ikke hva de skal gjøre med meg (bortsett fra å gi kostholdsråd og oppmuntre meg til å måle blodsukkeret regelmessig).

Blodsukkeret mitt har vært så lavt at hele kroppen min rister og jeg må ha hjelp. Det ble, naturligvis, ikke målt akkurat da. Det høyeste jeg har målt er 7,2 - altså ikke spesielt høyt.

Legene heller mot at dette er en normalvariasjon, for nå, selv om det forårsaker meg mye ulempe.

Huff, dette høres jo bare helt håpløst ut! Har du snakket med diabetesklinikken i Oslo? http://www.diabetesklinikken.no/ De skal jo være eksperter på type 2, og har kanskje andre der også som har tilsvarende problemer.

Alternativt en annen klinikk i Oslo som jeg bare ikke greier å finne igjen nå, de er eksperter på type 1.

Og jeg antar du har lest og spurt her: http://www.diabetesklinikken.no/

Skjønner at tilstanden din er slitsom, og du kan jo bare ikke vente enda et par måneder på hjelp. I verste fall går du i koma, hvilket absolutt ikke er å "anbefale".

[nitty-gritty]

Huff, dette høres jo bare helt håpløst ut! Har du snakket med diabetesklinikken i Oslo? http://www.diabetesklinikken.no/ De skal jo være eksperter på type 2, og har kanskje andre der også som har tilsvarende problemer.

Alternativt en annen klinikk i Oslo som jeg bare ikke greier å finne igjen nå, de er eksperter på type 1.

Og jeg antar du har lest og spurt her: http://www.diabetesklinikken.no/

Skjønner at tilstanden din er slitsom, og du kan jo bare ikke vente enda et par måneder på hjelp. I verste fall går du i koma, hvilket absolutt ikke er å "anbefale".

Jeg går nok ikke i koma. Fastlegen har sagt at det ikke er mulig uten at man tar insulin gjennom sprøyter eller tabeletter. Han sier det aldri vil skje "av seg selv".

Jeg har dessverre fått den hjelpen de kan gi, tror jeg. Gjennom graviditeten ble jeg fulgt tett opp, men da var faktisk blodsukkeret veldig fint og stabilt på mellom 5-7. Jeg skulle gjerne ha visst hvorfor, slik at jeg vet hva som nytter. Jeg orker ikke gå permanent gravid

Jeg bor i utlandet, så ingen av de klinikkene er aktuelle for meg. Jeg blir dog fulgt opp av diabetes-lege på sykehuset, uten at det har ført til noe spesielt.

For øyeblikket forsøker jeg å øke treningen, da det står at det kan hjelpe. Skal også prøve å gå ned til en lavere vekt, i håp om at det vil dempe insulinproduksjonen. (Dette er kun tiltak jeg har lest meg til selv, så vet ikke hvor mye de faktisk vil påvirke.)

[Gjest Tristemamma]

Jeg går nok ikke i koma. Fastlegen har sagt at det ikke er mulig uten at man tar insulin gjennom sprøyter eller tabeletter. Han sier det aldri vil skje "av seg selv".

Jeg har dessverre fått den hjelpen de kan gi, tror jeg. Gjennom graviditeten ble jeg fulgt tett opp, men da var faktisk blodsukkeret veldig fint og stabilt på mellom 5-7. Jeg skulle gjerne ha visst hvorfor, slik at jeg vet hva som nytter. Jeg orker ikke gå permanent gravid

Jeg bor i utlandet, så ingen av de klinikkene er aktuelle for meg. Jeg blir dog fulgt opp av diabetes-lege på sykehuset, uten at det har ført til noe spesielt.

For øyeblikket forsøker jeg å øke treningen, da det står at det kan hjelpe. Skal også prøve å gå ned til en lavere vekt, i håp om at det vil dempe insulinproduksjonen. (Dette er kun tiltak jeg har lest meg til selv, så vet ikke hvor mye de faktisk vil påvirke.)

''Jeg går nok ikke i koma. Fastlegen har sagt at det ikke er mulig uten at man tar insulin gjennom sprøyter eller tabeletter. Han sier det aldri vil skje "av seg selv".''

OK, men jeg vet at en slektning av mannen min gjorde det i ammeperioden, hun gikk i koma og kom inn med et "ikke målbart blodsukker" til sykehuset. Hun har ikke diabetes, altså, ei heller problemer med insulinproduksjon i hverdagen, så dette var et engangstilfelle. Sannsynligvis er det ikke vanlig, nei, hør på legen.

''Jeg har dessverre fått den hjelpen de kan gi, tror jeg. Gjennom graviditeten ble jeg fulgt tett opp, men da var faktisk blodsukkeret veldig fint og stabilt på mellom 5-7. Jeg skulle gjerne ha visst hvorfor, slik at jeg vet hva som nytter. Jeg orker ikke gå permanent gravid ;)''

Hehe, det ville jo vært rimelig slitsomt - og det tar jo uansett slutt omtrent hver 9. måned. :-)

''Jeg bor i utlandet, så ingen av de klinikkene er aktuelle for meg. Jeg blir dog fulgt opp av diabetes-lege på sykehuset, uten at det har ført til noe spesielt.''

OK, da er det kanskje litt verre, ja. Ellers så er det vel slik at de ulike land forsker på ulike områder rundt dette med diabetes. Mon tro om det er Canada som anses å være lengst fremme? Kanskje verdt å google litt, men det har du sikkert allerede gjort...

''For øyeblikket forsøker jeg å øke treningen, da det står at det kan hjelpe.''

All fysisk aktivitet her i huset fører til større insulinfølsomhet, altså at hun trenger mindre insulin før og etter (ganske så lenge etter også) trening/fysisk aktivitet.

''Skal også prøve å gå ned til en lavere vekt, i håp om at det vil dempe insulinproduksjonen. (Dette er kun tiltak jeg har lest meg til selv, så vet ikke hvor mye de faktisk vil påvirke.)''

Tja, kanskje det kan virke, men vil ikke det være mest om man er litt sånn "ordentlig" overvektig?

[Gjest VeraModa]

Jeg har for mye insulinproduksjon, det er derfor de venter på diabetes 2. "Problemet" er at jeg ikke, samtidig, er insulinresistent. Så blodsukkeret mitt synker, i stedet for å bli for høyt. Om jeg spiser noe som øker blodsukkeret vil derfor insulinproduksjonen "ta av" og blodsukkeret dropper enda lavere. Så reglene for diabetes 1 gjelder ikke for meg, da heller diabetes 2.

Legene sier dette ofte er forstadiet til diabetes 2, men siden jeg ikke er insulinresistent vet de ikke hva de skal gjøre med meg (bortsett fra å gi kostholdsråd og oppmuntre meg til å måle blodsukkeret regelmessig).

Blodsukkeret mitt har vært så lavt at hele kroppen min rister og jeg må ha hjelp. Det ble, naturligvis, ikke målt akkurat da. Det høyeste jeg har målt er 7,2 - altså ikke spesielt høyt.

Legene heller mot at dette er en normalvariasjon, for nå, selv om det forårsaker meg mye ulempe.

Slik kan man teste om diabetes1 er i underveis:

En blodprøve kan gi svar på om et slikt angrep er i gang, og Thorsby er opptatt av at alle pasienter uansett alder og livsstil bør testes når man stiller diagnosen diabetes.

- Det holder å teste for ett av fire antistoffer, Anti-GAD-antistoff. Har man antistoffet, har man ikke diabetes 2, sier Thorsby.

http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.6945729

Et spørsmål til deg:Hvordan vet de at du ikke er insulinresistent? Jeg trodde nettopp det med høyt insulinsproduksjon(C-peptid) men ikke høyt blodsukker forteller nettopp at man er insulinresistent.

[Gjest Veramoda]

Jeg har for mye insulinproduksjon, det er derfor de venter på diabetes 2. "Problemet" er at jeg ikke, samtidig, er insulinresistent. Så blodsukkeret mitt synker, i stedet for å bli for høyt. Om jeg spiser noe som øker blodsukkeret vil derfor insulinproduksjonen "ta av" og blodsukkeret dropper enda lavere. Så reglene for diabetes 1 gjelder ikke for meg, da heller diabetes 2.

Legene sier dette ofte er forstadiet til diabetes 2, men siden jeg ikke er insulinresistent vet de ikke hva de skal gjøre med meg (bortsett fra å gi kostholdsråd og oppmuntre meg til å måle blodsukkeret regelmessig).

Blodsukkeret mitt har vært så lavt at hele kroppen min rister og jeg må ha hjelp. Det ble, naturligvis, ikke målt akkurat da. Det høyeste jeg har målt er 7,2 - altså ikke spesielt høyt.

Legene heller mot at dette er en normalvariasjon, for nå, selv om det forårsaker meg mye ulempe.

Kom på at jeg tror jeg kjenner noen som har noe som ligner på det du forteller. En veldig ung person, og sporty og slank. Tror familien forsøker å spise lavglykemisk for å holde det i sjakk.

http://www.nettdoktor.no/sykdommer/fakta/blodsukkerlavt.php

[nitty-gritty]

Kom på at jeg tror jeg kjenner noen som har noe som ligner på det du forteller. En veldig ung person, og sporty og slank. Tror familien forsøker å spise lavglykemisk for å holde det i sjakk.

http://www.nettdoktor.no/sykdommer/fakta/blodsukkerlavt.php

Takk

Og ja, det er det jeg gjør, stort sett. Jeg spiser lavkarbo mellom 50-150 gram i døgnet. Dog virker det som om blodsukkeret uansett svinger på ettermiddagene, uten at jeg klarer å finne ut hvorfor.