Å få til terapien...

[Gjest motstandshelvete]

Jeg er så heldig at jeg har fått prøvetimer hos en dyktig behandler. Kjemien er bra og jeg er veldig motivert for å få dette til.

Så er mitt store spørsmål: Hvordan skal jeg få det til? Jeg vil mer enn noe fortsette hos han etter prøvetiden, men da må han vel se et potensiale hos meg først, og nå er jeg redd for at jeg ikke får det til.

Jeg sliter sånn med å konsentrere meg og komme inn til kjernen av ting. Jeg er oppriktig bekymret for at vi sløser tid på å snakke om div krimskrams som egentlig ikke er de grunnleggende problemet. Eller at jeg ordlegger meg feil, at han automatisk tolker det til å være en viss problemstilling og setter igang en viss tankeprosess hos meg, og så er jeg med på den -men at det egentlig ikke er problemet.. Er det noen som skjønner hva jeg mener?

Kort sagt er jeg forvirret akkurat nå. NHD har tidligere sagt at mye av greia er å få pasienten til å undre seg, men det gjør jeg da fra før av, dveler og tenker og kommer med forskjellige hypoteser til det meste.

Vil det forresten telle negativt for videre behandling om jeg er uenig med han på et par punkter? Det har jeg nemlig vært, og det var kanskje dumt, for da måtte han bruke ekstra tid på å argumentere for synet sitt. Vil jeg da oppfattes som vanskelig og lite behandlingsvillig/full av motstand?

[Gjest i går i dag]

Det høres ut som du er veldig fokusert på å tilpasse deg terapeuten. Kanskje du kan ta det opp med vedkommende neste gang, det du beskriver her?

[XbellaX]

Jeg blir skremt av hvor opptatt du er av at du skal få fortsette, men jeg forstår aldeles utmerket at gode behandlere ikke gror på trær. Jeg vil likevel råde deg til å holde fokuset på terapien din, på at du skal gjøre det du kan for å bli bedre, ikke på: - "hva om jeg sier ***** vil han da tolke det som ***** om jeg sier noe slikt som **** vil han da tro at jeg er*** eller vil han tolke det som*****". Parker slike tanker.

Hva mer kan en behandler kreve av deg enn at du er motivert til endring, gjør hjemmeleksen din, og ønsker å klare deg på egenhånd og bli bedre?

"Vil det forresten telle negativt for videre behandling om jeg er uenig med han på et par punkter? Det har jeg nemlig vært, og det var kanskje dumt, for da måtte han bruke ekstra tid på å argumentere for synet sitt. Vil jeg da oppfattes som vanskelig og lite behandlingsvillig/full av motstand?"

Nei. (!). Argumenter bare hvorfor du mener det du gjør. Det blir ikke god terapi av å sitte å være enig. Snakk om terapien, snakk om hva du føler, si at du ønsker å gå dit, vær like ærlig som det du er i innlegget ditt her for det er dønn ærlig og bra skrevet.

[frosken]

Ta opp nettopp det du har skrevet i denne mailen :-)

[frosken]

Jeg blir skremt av hvor opptatt du er av at du skal få fortsette, men jeg forstår aldeles utmerket at gode behandlere ikke gror på trær. Jeg vil likevel råde deg til å holde fokuset på terapien din, på at du skal gjøre det du kan for å bli bedre, ikke på: - "hva om jeg sier ***** vil han da tolke det som ***** om jeg sier noe slikt som **** vil han da tro at jeg er*** eller vil han tolke det som*****". Parker slike tanker.

Hva mer kan en behandler kreve av deg enn at du er motivert til endring, gjør hjemmeleksen din, og ønsker å klare deg på egenhånd og bli bedre?

"Vil det forresten telle negativt for videre behandling om jeg er uenig med han på et par punkter? Det har jeg nemlig vært, og det var kanskje dumt, for da måtte han bruke ekstra tid på å argumentere for synet sitt. Vil jeg da oppfattes som vanskelig og lite behandlingsvillig/full av motstand?"

Nei. (!). Argumenter bare hvorfor du mener det du gjør. Det blir ikke god terapi av å sitte å være enig. Snakk om terapien, snakk om hva du føler, si at du ønsker å gå dit, vær like ærlig som det du er i innlegget ditt her for det er dønn ærlig og bra skrevet.

''Jeg blir skremt av hvor opptatt du er av at du skal få fortsette, men jeg forstår aldeles utmerket at gode behandlere ikke gror på trær. Jeg vil likevel råde deg til å holde fokuset på terapien din, på at du skal gjøre det du kan for å bli bedre, ikke på: - "hva om jeg sier ***** vil han da tolke det som ***** om jeg sier noe slikt som **** vil han da tro at jeg er*** eller vil han tolke det som*****". Parker slike tanker.

''

Jeg synes ikke det er noe rart at hun er opptatt av disse temaene siden hun kun har fått noen prøvetimer. Terapien har jo ikke startet ennå, og måten hun bruker de første timene på vil bli avgjørende for om terapeuten gir et videre tilbud om terapi.

[XbellaX]

''Jeg blir skremt av hvor opptatt du er av at du skal få fortsette, men jeg forstår aldeles utmerket at gode behandlere ikke gror på trær. Jeg vil likevel råde deg til å holde fokuset på terapien din, på at du skal gjøre det du kan for å bli bedre, ikke på: - "hva om jeg sier ***** vil han da tolke det som ***** om jeg sier noe slikt som **** vil han da tro at jeg er*** eller vil han tolke det som*****". Parker slike tanker.

''

Jeg synes ikke det er noe rart at hun er opptatt av disse temaene siden hun kun har fått noen prøvetimer. Terapien har jo ikke startet ennå, og måten hun bruker de første timene på vil bli avgjørende for om terapeuten gir et videre tilbud om terapi.

"Jeg synes ikke det er noe rart at hun er opptatt av disse temaene siden hun kun har fått noen prøvetimer. Terapien har jo ikke startet ennå, og måten hun bruker de første timene på vil bli avgjørende for om terapeuten gir et videre tilbud om terapi."

Rart er det ikke, men skremmende er det. Det er nyttig å reflektere over hvordan man bruker terapien, men når fokuset flyttes bort fra selve samtalen og forvandles til bekymring over om man svarer rett eller galt på spørsmål fra terapeuten, har dette mistet sin hensikt.

[frosken]

"Jeg synes ikke det er noe rart at hun er opptatt av disse temaene siden hun kun har fått noen prøvetimer. Terapien har jo ikke startet ennå, og måten hun bruker de første timene på vil bli avgjørende for om terapeuten gir et videre tilbud om terapi."

Rart er det ikke, men skremmende er det. Det er nyttig å reflektere over hvordan man bruker terapien, men når fokuset flyttes bort fra selve samtalen og forvandles til bekymring over om man svarer rett eller galt på spørsmål fra terapeuten, har dette mistet sin hensikt.

''Rart er det ikke, men skremmende er det. Det er nyttig å reflektere over hvordan man bruker terapien, men når fokuset flyttes bort fra selve samtalen og forvandles til bekymring over om man svarer rett eller galt på spørsmål fra terapeuten, har dette mistet sin hensikt.''

Såfremt også dette tas inn i terapien, så ser jeg ingenting negativt ved det. Det er kanskje gitt en ramme på 3-5 prøvetimer, og i såfall anser jeg det som naturlig å reflektere over hva som skal til for å få fortsette.

[XbellaX]

''Rart er det ikke, men skremmende er det. Det er nyttig å reflektere over hvordan man bruker terapien, men når fokuset flyttes bort fra selve samtalen og forvandles til bekymring over om man svarer rett eller galt på spørsmål fra terapeuten, har dette mistet sin hensikt.''

Såfremt også dette tas inn i terapien, så ser jeg ingenting negativt ved det. Det er kanskje gitt en ramme på 3-5 prøvetimer, og i såfall anser jeg det som naturlig å reflektere over hva som skal til for å få fortsette.

"Såfremt også dette tas inn i terapien", jeg vil heller si det er en absolutt nødvendighet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Å være uenig er ikke negativt. Det er når tanker "brytes" at en kan utvikle større forståelse.

[Gjest motstandshelvete]

Det høres ut som du er veldig fokusert på å tilpasse deg terapeuten. Kanskje du kan ta det opp med vedkommende neste gang, det du beskriver her?

Jeg er mest opptatt av å vise at jeg faktisk ER motivert, selv om jeg trøbler.

[Gjest motstandshelvete]

Jeg blir skremt av hvor opptatt du er av at du skal få fortsette, men jeg forstår aldeles utmerket at gode behandlere ikke gror på trær. Jeg vil likevel råde deg til å holde fokuset på terapien din, på at du skal gjøre det du kan for å bli bedre, ikke på: - "hva om jeg sier ***** vil han da tolke det som ***** om jeg sier noe slikt som **** vil han da tro at jeg er*** eller vil han tolke det som*****". Parker slike tanker.

Hva mer kan en behandler kreve av deg enn at du er motivert til endring, gjør hjemmeleksen din, og ønsker å klare deg på egenhånd og bli bedre?

"Vil det forresten telle negativt for videre behandling om jeg er uenig med han på et par punkter? Det har jeg nemlig vært, og det var kanskje dumt, for da måtte han bruke ekstra tid på å argumentere for synet sitt. Vil jeg da oppfattes som vanskelig og lite behandlingsvillig/full av motstand?"

Nei. (!). Argumenter bare hvorfor du mener det du gjør. Det blir ikke god terapi av å sitte å være enig. Snakk om terapien, snakk om hva du føler, si at du ønsker å gå dit, vær like ærlig som det du er i innlegget ditt her for det er dønn ærlig og bra skrevet.

Skremmende faktisk, det var da veldig. Hva legger du egentlig i det?

Ellers sitter jeg ikke bare å jatter med nei, jeg sier ifra når jeg ikke er helt med på det han sier.

[Gjest motstandshelvete]

Ta opp nettopp det du har skrevet i denne mailen :-)

Det skal jeg gjøre

*sitter fremdeles og klør seg i hodet over hva som er så veldig "skremmende" med dette*

[Gjest motstandshelvete]

Å være uenig er ikke negativt. Det er når tanker "brytes" at en kan utvikle større forståelse.

Så bra da, da er jeg kanskje ikke helt ute å kjøre likevel

[Gjest motstandshelvete]

"Jeg synes ikke det er noe rart at hun er opptatt av disse temaene siden hun kun har fått noen prøvetimer. Terapien har jo ikke startet ennå, og måten hun bruker de første timene på vil bli avgjørende for om terapeuten gir et videre tilbud om terapi."

Rart er det ikke, men skremmende er det. Det er nyttig å reflektere over hvordan man bruker terapien, men når fokuset flyttes bort fra selve samtalen og forvandles til bekymring over om man svarer rett eller galt på spørsmål fra terapeuten, har dette mistet sin hensikt.

Det handler ikke om at jeg er redd for å svare "rett og galt", men at jeg så veldig gjerne vil utnytte disse timene som best mulig og virkelig vise han at dette er noe jeg vil. Da er jeg selvfølgelig redd for å surre det til.

[XbellaX]

Skremmende faktisk, det var da veldig. Hva legger du egentlig i det?

Ellers sitter jeg ikke bare å jatter med nei, jeg sier ifra når jeg ikke er helt med på det han sier.

:-) Ja jeg bruker ordet skremmende når noen virker så altfor opptatt av hvordan terapeuten tenker og reagerer, selv om det er en prøvetid. Det er kjempe viktig at du forteller han dette slik jeg nevnte, det virker som om du vil gjøre alt som står i din makt for at dette skal bli vellykket, flott! men det er og viktig at du nevner det du skriver her hvor usikkerheten din kommer frem slik at det slipper å følge deg videre i den evt behandlingen.

[XbellaX]

Det handler ikke om at jeg er redd for å svare "rett og galt", men at jeg så veldig gjerne vil utnytte disse timene som best mulig og virkelig vise han at dette er noe jeg vil. Da er jeg selvfølgelig redd for å surre det til.

Dette løser du ved å ta det opp med vedkommende, vær like ærlig som det du har vært i denne tråden.

[Gjest groggo]

Jeg tror kanskje, om du kan klare det, at det å prøve å legge igjen prestasjonsønskene utenfor døra er viktig. En behandlingssituasjon er enklere å takle om man fritar seg for å tenke at dette er en jobb, jeg må vise og jeg må ditt og jeg må datt. Ting kommer enklere når man senker skuldrene. Fortell at du er motivert og fortell at du er redd for at dette ikke skal komme tydelig frem. Å sette ord på det er første skritt på veien til å slippe det du engster deg for.

[Nøtteskall]

Noe som hjelper meg er å skrive dagbok. Temaer som man kan ha behov for å ta opp hos en psykolog kan gjerne komme opp plutselig. Når man er inne til psykologen så kan det være vanskelig å huske ting som er viktig for en.

Du trenger ikke være redd. Jeg har gått til behandlere lenge og har erfart at noen ganger så ser man problemene tydeligere enn andre ganger og da kan det være lettere å vite hva man skal jobbe med. Og hvis du ikke vet helt hva du skal snakke om i en time, så kan du bare si det, og kanskje vente et par uker til neste time, da får du litt tid til å kjenne på tanker og følelser som du ønsker å jobbe med.