Kvinnen som beskytter sin mishandler

[Gjest hvorfor?!]

Hva er mekanismene bak kvinner som mishandles av alkoholiserte menn i årevis, når de går på som krigende furier for å beskytte ham mot enhver form for kritikk. Også mot sine egne barn om de opponerer mot hennes valg om å bli?

Hva kan man gjøre for å "åpne øynene" på henne når hun er i ferd med å miste alle rundt seg, også barn og barnebarn på grunn av dette? Kan man gjøre noe som helst?

Hvorfor er det slik at ingen sier noe om "keiserens nye klær" når alle, arbeidsgiver, venner, omgangskrets ser hva som skjer?

[Gjest duken]

Det har jeg lurt på mange ganger også. Men jeg har kommet fram til et slags "svar", og det er kanskje at kvinner i slike forhold er så underkuet, hjernevasket og redde at de ikke tør å stå opp for seg selv og komme seg ut av forholdet? Kanskje overgriperen har et så godt tak rundt vedkommende psykisk at det umuliggjør å befri seg? Disse psykopatene, som også kan være kvinner, kan ha hjernevasket ofrene sine med ord som: "Du er ikke verdt noe, du kommer ikke til å klare deg uten meg, går du fra meg skal jeg gjøre livet ditt til et enda større helvete, osv." Slik mister ofrene enhver tro på at det er mulig å komme seg bort. De tror at de er totalt avhengige av ektefellen/samboeren/kjæresten.

Stockholm-syndromet (?) er også en mulighet. At den mishandlede også har gode følelser for overgriperen, og utvikler en slags sympati siden overgriperen også har gode sider. Men mest av alt tror jeg at det er frykt og redsel og uvitenhet om/mangel på innsikt i at det faktisk er hjelp å få fra ulike støtteapparat om de bryter ut.

Men jeg har egentlig ikke peiling på hva årsakene kan være. Det jeg har skrevet her er bare mine egne antakelser i tillegg til noe jeg har hørt og lest om fenomenet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Her vil du finne en del:

http://www.google.no/#hl=no&sugexp=pfwc&cp=13&gs_id=12&xhr=t&q=menn+som+sl%C3%A5r&pf=p&sclient=psy-ab&source=hp&pbx=1&oq=menn+som+sl%C3%A5r&aq=0&aqi=g2&aql=f&gs_sm=&gs_upl=&bav=on.2,or.r_gc.r_pw.&fp=112e525414e7dc54&biw=1344&bih=694

Denne boka omhandler dette temaet:

http://bokelskere.no/bok/menn-som-hater-kvinner-og-kvinnene-som-elsker-dem/69453/

[Gjest athos]

Når hun er så hjerne vasket som hun da er , så er hun sikkert programmert til å tro at hun ikke kan få det bedre sammen med noen annen og velger kanskje å kjempe for det hun har igjen.

At hun prøver å holde "fortet" på en måte.

Bare noen tanker.

[Gjest fortsatt oppgitt]

''Også mot sine egne barn om de opponerer mot hennes valg om å bli?''

Når det har gått så langt som at barna ser hva som foregår, og de ønsker at moren ikke skal være sammen med faren sin, har jeg veldig vanskelig for å forstå det valget hun gjør. Jeg mener at barna, uansett, skal gå foran alt.

Hvis man ser bort ifra dette ser jeg for meg mange grunner til at kvinner blir i slike forhold. De kunne ha prøvd å dratt tidligere med det resultat at det har kommet mange trusler om forskjellige ting. Mannen kan jo være grei i edru tilstand og kanskje har hun et lite håp om at hun skal greie å få han alkoholfri?

Jeg tror ikke slike forhold er sunne uansett, men jeg har sett mange "hjernevaskede" kvinner som burde bryte ut av forholdet sitt. Dette kan også være sterke kvinner utad, men de har et slags avhengighetsforhold til mannen, og de ser kun de positive sidene ved han og fornekter (fortrenger) de negative.

I tillegg kommer alt det som de har opparbeidet sammen i løpet av noen år. Felles barn, felles økonomi, felles venner, husdyr, og mye mere.

[frosken]

''Også mot sine egne barn om de opponerer mot hennes valg om å bli?''

Når det har gått så langt som at barna ser hva som foregår, og de ønsker at moren ikke skal være sammen med faren sin, har jeg veldig vanskelig for å forstå det valget hun gjør. Jeg mener at barna, uansett, skal gå foran alt.

Hvis man ser bort ifra dette ser jeg for meg mange grunner til at kvinner blir i slike forhold. De kunne ha prøvd å dratt tidligere med det resultat at det har kommet mange trusler om forskjellige ting. Mannen kan jo være grei i edru tilstand og kanskje har hun et lite håp om at hun skal greie å få han alkoholfri?

Jeg tror ikke slike forhold er sunne uansett, men jeg har sett mange "hjernevaskede" kvinner som burde bryte ut av forholdet sitt. Dette kan også være sterke kvinner utad, men de har et slags avhengighetsforhold til mannen, og de ser kun de positive sidene ved han og fornekter (fortrenger) de negative.

I tillegg kommer alt det som de har opparbeidet sammen i løpet av noen år. Felles barn, felles økonomi, felles venner, husdyr, og mye mere.

''Når det har gått så langt som at barna ser hva som foregår, og de ønsker at moren ikke skal være sammen med faren sin, har jeg veldig vanskelig for å forstå det valget hun gjør. Jeg mener at barna, uansett, skal gå foran alt.''

Hvis du mener at omsorgen for barna ikke ivaretas, så bør du melde dette til barnevernet. Jeg er helt enig med det i at omsorgen for barna må gå foran alt.

Generelt sett så synes jeg ikke det er barn som skal avgjøre hvorvidt ektepar skiller seg eller ikke.

[Gjest fortsatt oppgitt]

''Når det har gått så langt som at barna ser hva som foregår, og de ønsker at moren ikke skal være sammen med faren sin, har jeg veldig vanskelig for å forstå det valget hun gjør. Jeg mener at barna, uansett, skal gå foran alt.''

Hvis du mener at omsorgen for barna ikke ivaretas, så bør du melde dette til barnevernet. Jeg er helt enig med det i at omsorgen for barna må gå foran alt.

Generelt sett så synes jeg ikke det er barn som skal avgjøre hvorvidt ektepar skiller seg eller ikke.

''Generelt sett så synes jeg ikke det er barn som skal avgjøre hvorvidt ektepar skiller seg eller ikke.''

Jeg mener heller ikke at det er barna som skal avgjøre dette. Har sett mange forhold hvor kvinnen holder sammen med faren til barna uansett hva som skjer, fordi famile betyr så veldig mye for dem. Er forholdet så synlig negativt at også barna ser dette, bør de jo selvsagt skille seg.

Jeg tenker at det finnes menn som kanskje slår 5 ganger i løpet av 20 år, og det finnes menn som slår hver dag. Det finnes menn (og kvinner) som psykisk terroriserer sin partner i perioder, mens han/hun er snille som lam i lange perioder. Jeg ser en viss forskjell her, men uansett er det jo skadelig å leve sammen med et sånt menneske.

Mennesker som drikker og som terroriserer partneren sin i perioder kan være veldig angrende. De kan også holde seg edru (snakk om år) i lange perioder. Er disse alkoholfrie periodene veldig gode, kan jeg til en viss grad skjønne at enkelte "holder ut" de dårlige. De vet jo at det også kommer noen gode perioder.

[Gjest hvorfor?!]

Her vil du finne en del:

http://www.google.no/#hl=no&sugexp=pfwc&cp=13&gs_id=12&xhr=t&q=menn+som+sl%C3%A5r&pf=p&sclient=psy-ab&source=hp&pbx=1&oq=menn+som+sl%C3%A5r&aq=0&aqi=g2&aql=f&gs_sm=&gs_upl=&bav=on.2,or.r_gc.r_pw.&fp=112e525414e7dc54&biw=1344&bih=694

Denne boka omhandler dette temaet:

http://bokelskere.no/bok/menn-som-hater-kvinner-og-kvinnene-som-elsker-dem/69453/

Det er ikke snakk om fysisk vold. Men psykisk, kalling, roping, skriking, nedrakking, gjentatte trussler om drap, håning og generellt grusomt språk. Gjennom mange år har kvinnen "tatt til seg" væremåten og svarer på samme måte tilbake, både til han og til andre som presser henne med hensyn til livsførselen.

Hun blir rasende på de som sier rett ut at mannen er et svin. Baksnakker dem og roser ham opp for å være så mye bedre "mannfolk" enn de er/har osv.

Hun er ikke et stakkarslig enveis offer i saken. I alle fall ikke nå etter så mange år og så mange muligheter til å gå.

Jeg forsøker å forstå mekanismene bak dette da jeg er i nær familie og berørt av saken.

[nitty-gritty]

Dette problemet er svært sammensatt og ingen enkel forklaring er en god forklaring. Men for en rask oppsummering:

Avhengighet: Økonomisk, sosialt, psykologisk.

Frykt: For familiens/samfunnets fordømmelse, sin egen sikkerhet (å forlate en mann som mishandler er et risiko-prosjekt - mange ganger med døden til følge), for å være alene, for barnas sikkerhet.

Den mishandledes verdi og identitet blir sammenflettet med mishandlerens vurderinger.

[PieLill]

Slikt er frusterende å være vitne til. Og enda verre når noe går fra det ene destruktive forholdet til det andre.

Det er veldig mange små og store faktorer som spiller inn. Noen forslag:

En delårsak kan være at de har hatt en sakte tilvenning til og 'normalisering' av problemet. Da virker det ikke så ille som for dem som ser saken fra en 'sunnere' vinkel eller plutselig kastes inn i det.

Mennesker kan finne seg i utrolig mye om det kommer bit for bit i stedet for alt på en gang.

En annen årsak kan være at man ikke orker å ta inn over seg tingenes tilstand og/eller innrømme dem for omverdenen. Da forsvarer man det man har.

Hvor mange broer man brant på vei inn i forholdet kan også spille inn. Trosset man mange innvendinger og advarsler, kan man ha mye og bevise og det kan sitte langt inne å gi kritikerne rett.

Selvsagt vil også vane, praktiske omstendigheter og tro på andre muligheter påvirke.

mvh