Gjest Tvilende mor Skrevet 23. september 2011 Skrevet 23. september 2011 Jeg skal i en familiesamtale på psykiatrisk polioklinikk, om mitt nesten voksne barn som ikke skal være tilstede. Jeg kan forstå at det er greit å få høre fra familien om oppvekst, men jeg kjenner at jeg er litt skeptisk. Burde ikke psykologen bli kjent med mitt barn slik det er fremfor å grave i fortiden? Dette vil jo også bli notert i journal av psykolog, bør jeg be om å få lese over etterpå? Jeg er redd for at små ting blir til store ting, spesielt også at det kan være sårende for mitt barn å lese noe sånt om det leser journalen sin en gang. Jeg tenker at det finnes flere sannheter, mitt barns sannhet, min sannhet og sannheten, jeg vil egentlig at mitt barn kanskje skal få ha sin egen sannhet slik h*n oppfattet sin oppvekst. Det skal sies at jeg tror mitt barn har mindre problemer enn det jeg tror mange andre i psykiatrien har. Jeg har heller ikke noe som burde være veldig negativt å lese i ettertid for mitt barn, men tenker at det skriftlige og som står i en journal kan bli litt sterkt. Hva mener du eller andre om dette? 0 Siter
serenity777 Skrevet 23. september 2011 Skrevet 23. september 2011 Du kan jo ikke styre hva ditt barn sier om dere. Men en journal leses ikke av folk som sprer det videre. Så uansett vil det nok ikke være så farlig. 0 Siter
Gjest Tvilende mor Skrevet 24. september 2011 Skrevet 24. september 2011 Du kan jo ikke styre hva ditt barn sier om dere. Men en journal leses ikke av folk som sprer det videre. Så uansett vil det nok ikke være så farlig. Tror du svare på noe helt annet enn det jeg spør om. 0 Siter
nitty-gritty Skrevet 24. september 2011 Skrevet 24. september 2011 Har du blitt fortalt at det er fortiden som er av interesse? Jeg ville tro det eventuelt var for å kartlegge problemene her og nå, samt å informere dere om generelle ting rundt behandlingen. Understreker at dette vet jeg ingenting om. 0 Siter
frosken Skrevet 24. september 2011 Skrevet 24. september 2011 Jeg synes du gjør dette mer komplisert enn det trenger å være. Det vil være nyttig for psykologen både å treffe deg som mor samt høre hva du kan fortelle om jentas bakgrunn. Om det skulle være forskjell på din oppfatning av hennes oppvekst og jentas egen oppfatning, så er det også relevant for videre utredning og behandling. I etterkant av samtalen med psykologen kan du fortelle datteren din hva dere har snakket om, og du kan også formidle din bekymring for at det du sier skal ha blitt oppfattet feil. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.