Savner fastlegen så utrolig

[Gjest Saknar dig]

Fastlegen min er vikar et annet sted i et helt år og jeg savner henne så utrolig mye. Jeg får så lyst til å sende henne et kort og takk for hvordan hun tok i mot meg, og kanskje si litt om hvordan det går.

Da livet var som verst, var hun der, i perioden mens jeg ventet på psykolog, men også jevnlig underveis også. Og da jeg slet med kjemien med folket på DPS så var hun den støtten jeg trengte.

Jeg glemmer aldri smilet hennes første gang jeg møtte henne og jeg så nesten ikke håp for livet. Jeg glemmer aldri diskusjonene/småkranglene vi hadde som likevel bar preg av omsorg og gjensidig respekt. Og hvordan hun fikk meg til å le selv om jeg var et nervevrak og var sikker på at livet snart tok slutt.

Jeg tror ikke hun vet at hun mest sannsynlig reddet mitt liv.

Er det for påtrengende å sende et kort hjem til henne? Eller et brev? Vil hun føle at det går over grensen mot det private? Svar gjerne NHD også siden du er fagperson og kanskje vet hvordan det vil virke.

[Gjest mallet]

De fleste setter pris på å få høre at de har gjort en god jobb, så jeg synes absolutt du kan sende et slikt kort! Men se gjerne om du kan finne adressen til den nye arbeidsplassen, i stedet for å sende det til hjemmeadressen.

[XbellaX]

Sikkert veldig hyggelig å få en oppmerksomhet men ikke send til privatpersonen, altså hjem til vedkommende. Send det til arb.plassen.

[bollekinn]

Også leger synes det er hyggelig med positiv tilbakemelding, men støtter de som har skrevet under her at det er best om du sender det til arbeidsplassen.

Mvh