Lærer

[Gjest Fortvilet lærer]

Jeg er nyutdannet lærer i barneskolen og har begynt å angre på utdannelsen min. Det er så utrolig krevende, med alle de forskjellige barnas behov, spørsmål, takle de "krevende" barna, samtidig som å skape god læring. Jeg har aldri blitt så sliten i andre slags jobber som nå, jeg er helt utkjørt og har en dundrende hodepine hver dag etter arbeid. Og jeg har ikke full jobb en gang..Er det andre lærere her? eller som har vært lærere? er det store sjanser for at det blir bedre?

[Gjest GA]

Det blir bedre etterhvert som man får mer rutine.

-snakk med erfarne lærere på din skole, bla. den uformelle praten på lærerværelset er uvurdelig når man er ny.

[Ferskenblomst]

Jeg følte det akkurat slik det første året jeg var lærer. Jeg var som en som druknet, men så vidt holdt meg flytende med en del skippertak innimellom. Men, etter første året, hvor jeg mer enn en gang lurte på hva jeg egentlig hadde gitt meg ut på, så løsnet det. Da hadde jeg vært igjennom det hele en gang før, og kunne bruke av den erfaringen jeg hadde opparbeidet meg gjennom ett år. Mange oppgaver kan jeg bruke på nytt med små justeringer, og elevhåndtering er noe man lærer etterhvert. Nå er jeg lærer på vgs, og jeg kan tenke meg at det er mer slitsomt på barneskolen. Men hold ut, det første året er verst, og så blir det bare bedre og bedre. Nå er jeg lærer på vgs på 10 året, og kunne ikke tenke meg å jobbe med noe annet, selv om jeg inninmellom overveier å starte "foreningen til fremme for en elevfri skole".

[Gjest Ikke lærer men har stor respekt]

Kanskje det er lurt å skrive ned noen punkter(3-5) hver dag over ting du har vært fornøyd med. Ofte blir vi mest stresset over det vi ikke får gjort eller det vi er misfornøyd med, at vi glemmer det som er bra.

Lykke til

[Gjest Tatjana]

Jeg følte det akkurat slik det første året jeg var lærer. Jeg var som en som druknet, men så vidt holdt meg flytende med en del skippertak innimellom. Men, etter første året, hvor jeg mer enn en gang lurte på hva jeg egentlig hadde gitt meg ut på, så løsnet det. Da hadde jeg vært igjennom det hele en gang før, og kunne bruke av den erfaringen jeg hadde opparbeidet meg gjennom ett år. Mange oppgaver kan jeg bruke på nytt med små justeringer, og elevhåndtering er noe man lærer etterhvert. Nå er jeg lærer på vgs, og jeg kan tenke meg at det er mer slitsomt på barneskolen. Men hold ut, det første året er verst, og så blir det bare bedre og bedre. Nå er jeg lærer på vgs på 10 året, og kunne ikke tenke meg å jobbe med noe annet, selv om jeg inninmellom overveier å starte "foreningen til fremme for en elevfri skole".

''selv om jeg inninmellom overveier å starte "foreningen til fremme for en elevfri skole".''

*ler*

[Gjest i samme gate]

Jeg er ikke lærer seg selv, men jobber med pedagogikk. Jeg har full av respekt for de som ønsker å jobbe i skolen.

Jeg tror alle nyutdannede får et slikt sjokk når de kommer ut i arbeidslivet, du må gi deg tid til å komme til rette. Det sies at det tar ca 2 år før en får helt oversikt over yrket og jobben.

Har du gode kollegaer som du kan dele erfaringer og drøfte problemstillinger med ? Det hjelper å få ut litt gørr med folk som jobber med det samme.

Ellers så har jeg erfaring med at det hjelper å mosjonere når en står ovenfor slike omveltninger i livet.

lykke til !

[Persille1365381127]

Det er flere ting i kombinasjon som gjør at du sliter nå:

1) det er nytt for deg å jobbe med det du gjør, og med de forventningene som stilles

2) du har ikke gjort det du gjør før, og har dermed ikke noe ferdig opplegg i noen av fagene som avlaster litt arbeid

3) du er ikke rutinert nok til å "kjenne lusa på gangen" med barna, så det krever mye av deg mentalt å håndtere de situasjonene som dukker opp (omtrent som nybakte foreldre).

4) du er ikke rutinert nok til å legge fra deg jobben når du går ut av skoleporten, gjøre noe som tilfører deg positiv energi, og så møte med "tomt" og uthvilt hode dagen etter

Det fine med alle disse tingene er at det går over! Det er slitsomt nå, men du kommer deg inn i en rutine som fungerer for deg - og neste år har du lært mer. Det blir bedre og bedre for hvert år som går, men det er ganske utmattende de første årene.

Lykke til!

[Gjest har definitivt valgt feil yrke]

Huffda, dette hørtes ikke noe greit ut!

Viss du vil bli oppmuntra, så går du ut av dette innlegget NÅ. Viss du tar sjansen på å bli enda mer nedtrykt, kan du lese videre...

Jeg har utdannet meg i hele 8 (!) år, først allmennlærer og siden fylt på med ulike fag. Har de siste 5 årene jobbet på barneskolen + litt på ungdomsskolen. Og jeg har DEFINITIVT valgt feil yrke!

Avskyr hverdagene på jobb, kjeder meg, gremmes over de umotiverte og svært uhøflige elevene ( ja, det finnes noen som kan oppføre seg og som vil lære noe også..). Gruer meg til jobb hver eneste kveld, er møkk lei følelsen av å aldri komme i mål med alt som skulle vært gjort på jobb. Kommer hjem hver eneste dag med dundrende hode, det starter som regel rundt kl 11. Jobber 3 dager i uka fra 7.45 - 15.30 /15.45.

Så jeg er ganske så fortvilet, for jeg er egentlig en veldig positiv, oppmuntrende og glad person. Liker å gjøre ting ordentlig og liker veldig godt å lage det gøy og artig for folk rundt meg. Men slik det er i dagens skole er det nesten umulig å fungere som lærer. Alt for mye å gjøre, for mange kjedelige møter med alt for lange diskusjoner og for lite handlekraft og for mye beslutningsvegring, alt for mange frekke og demotiverte elever som saboterer de fine undervisningsoppleggene som jeg har brukt veldig mye tid på å lage. Det verste av alt er at det alltid går ut over de som gjøre det de skal i klasserommet, sitter fint, rekker opp hånden og gjør det de får beskjed om. Det plager meg veldig at jeg ikke klarer å få et godt nok tilbud til dem pga at det er så mange som ikke gjør det de skal og bråker. Jeg avskyr rollen som en fangevokterlignende, irettesettende person som alltid må være i forkant og på hugget for å i det hele tatt ha SJANS til å holde klassen under kontroll..

Jeg prøver å holde hodet over vannet så godt jeg kan, jobber for tiden deltid pga små barn hjemme og kan ALDRI se for meg at jeg noensinne ønsker å jobbe 100 % som lærer mer. Driver å søker på jobber i det private næringslivet, for slik som dette _kan_ jeg bare ikke ha det...

Sorry, det var sikkert ikke dette du ville høre, men dette er faktisk min erfaring. Håper du vil trives bedre etter hvert.

Hilsen en oppgitt ung lektor...

[Gjest Fortvilet lærer]

Huffda, dette hørtes ikke noe greit ut!

Viss du vil bli oppmuntra, så går du ut av dette innlegget NÅ. Viss du tar sjansen på å bli enda mer nedtrykt, kan du lese videre...

Jeg har utdannet meg i hele 8 (!) år, først allmennlærer og siden fylt på med ulike fag. Har de siste 5 årene jobbet på barneskolen + litt på ungdomsskolen. Og jeg har DEFINITIVT valgt feil yrke!

Avskyr hverdagene på jobb, kjeder meg, gremmes over de umotiverte og svært uhøflige elevene ( ja, det finnes noen som kan oppføre seg og som vil lære noe også..). Gruer meg til jobb hver eneste kveld, er møkk lei følelsen av å aldri komme i mål med alt som skulle vært gjort på jobb. Kommer hjem hver eneste dag med dundrende hode, det starter som regel rundt kl 11. Jobber 3 dager i uka fra 7.45 - 15.30 /15.45.

Så jeg er ganske så fortvilet, for jeg er egentlig en veldig positiv, oppmuntrende og glad person. Liker å gjøre ting ordentlig og liker veldig godt å lage det gøy og artig for folk rundt meg. Men slik det er i dagens skole er det nesten umulig å fungere som lærer. Alt for mye å gjøre, for mange kjedelige møter med alt for lange diskusjoner og for lite handlekraft og for mye beslutningsvegring, alt for mange frekke og demotiverte elever som saboterer de fine undervisningsoppleggene som jeg har brukt veldig mye tid på å lage. Det verste av alt er at det alltid går ut over de som gjøre det de skal i klasserommet, sitter fint, rekker opp hånden og gjør det de får beskjed om. Det plager meg veldig at jeg ikke klarer å få et godt nok tilbud til dem pga at det er så mange som ikke gjør det de skal og bråker. Jeg avskyr rollen som en fangevokterlignende, irettesettende person som alltid må være i forkant og på hugget for å i det hele tatt ha SJANS til å holde klassen under kontroll..

Jeg prøver å holde hodet over vannet så godt jeg kan, jobber for tiden deltid pga små barn hjemme og kan ALDRI se for meg at jeg noensinne ønsker å jobbe 100 % som lærer mer. Driver å søker på jobber i det private næringslivet, for slik som dette _kan_ jeg bare ikke ha det...

Sorry, det var sikkert ikke dette du ville høre, men dette er faktisk min erfaring. Håper du vil trives bedre etter hvert.

Hilsen en oppgitt ung lektor...

Tusen takk for svar. Trist å høre at du ikke trives i det hele tatt. Siden jeg er helt ny får jeg ta tiden til hjelp en stund og HÅPE at det bedrer seg. Helt enig om det du sier om frekke og uoppdragne elever, jeg gjør en masse arbeid med å lage opplegg som de klarer å ødelegge med konflikter, bråk, frekke kommentarer osv. Og jeg synes også utrolig synd på de som sitter stille som mus, jeg vil sikkert lærer meg elevhåndtering bedre etterhvert, men ser jo at de er slik med andre rutinerte lærere også. Jeg tror det er utrolig mange barn som har null grenser hjemme, dessverre.

[Ferskenblomst]

Huffda, dette hørtes ikke noe greit ut!

Viss du vil bli oppmuntra, så går du ut av dette innlegget NÅ. Viss du tar sjansen på å bli enda mer nedtrykt, kan du lese videre...

Jeg har utdannet meg i hele 8 (!) år, først allmennlærer og siden fylt på med ulike fag. Har de siste 5 årene jobbet på barneskolen + litt på ungdomsskolen. Og jeg har DEFINITIVT valgt feil yrke!

Avskyr hverdagene på jobb, kjeder meg, gremmes over de umotiverte og svært uhøflige elevene ( ja, det finnes noen som kan oppføre seg og som vil lære noe også..). Gruer meg til jobb hver eneste kveld, er møkk lei følelsen av å aldri komme i mål med alt som skulle vært gjort på jobb. Kommer hjem hver eneste dag med dundrende hode, det starter som regel rundt kl 11. Jobber 3 dager i uka fra 7.45 - 15.30 /15.45.

Så jeg er ganske så fortvilet, for jeg er egentlig en veldig positiv, oppmuntrende og glad person. Liker å gjøre ting ordentlig og liker veldig godt å lage det gøy og artig for folk rundt meg. Men slik det er i dagens skole er det nesten umulig å fungere som lærer. Alt for mye å gjøre, for mange kjedelige møter med alt for lange diskusjoner og for lite handlekraft og for mye beslutningsvegring, alt for mange frekke og demotiverte elever som saboterer de fine undervisningsoppleggene som jeg har brukt veldig mye tid på å lage. Det verste av alt er at det alltid går ut over de som gjøre det de skal i klasserommet, sitter fint, rekker opp hånden og gjør det de får beskjed om. Det plager meg veldig at jeg ikke klarer å få et godt nok tilbud til dem pga at det er så mange som ikke gjør det de skal og bråker. Jeg avskyr rollen som en fangevokterlignende, irettesettende person som alltid må være i forkant og på hugget for å i det hele tatt ha SJANS til å holde klassen under kontroll..

Jeg prøver å holde hodet over vannet så godt jeg kan, jobber for tiden deltid pga små barn hjemme og kan ALDRI se for meg at jeg noensinne ønsker å jobbe 100 % som lærer mer. Driver å søker på jobber i det private næringslivet, for slik som dette _kan_ jeg bare ikke ha det...

Sorry, det var sikkert ikke dette du ville høre, men dette er faktisk min erfaring. Håper du vil trives bedre etter hvert.

Hilsen en oppgitt ung lektor...

Med en sånn innstilling til jobben skjønner jeg ikke hvorfor du ikke finner deg noe annet å gjøre? Lærere med brede basiskunnskaper er ettertraktet i det private næringslivet, og du ville ikke ha noen problemer med å få deg en annen, og bedre betalt jobb. Slik som du beskriver din jobb er du ikke til glede hverken for elevene eller deg selv. Elevene merker godt hvis en lærer ikke liker dem, og oppfører seg deretter.

[sant å si]

Med en sånn innstilling til jobben skjønner jeg ikke hvorfor du ikke finner deg noe annet å gjøre? Lærere med brede basiskunnskaper er ettertraktet i det private næringslivet, og du ville ikke ha noen problemer med å få deg en annen, og bedre betalt jobb. Slik som du beskriver din jobb er du ikke til glede hverken for elevene eller deg selv. Elevene merker godt hvis en lærer ikke liker dem, og oppfører seg deretter.

Hvilke jobber i det private næringslivet er aktuelle for utdannede allmennlærere?

[Gjest har definitivt valgt feil yrke]

Med en sånn innstilling til jobben skjønner jeg ikke hvorfor du ikke finner deg noe annet å gjøre? Lærere med brede basiskunnskaper er ettertraktet i det private næringslivet, og du ville ikke ha noen problemer med å få deg en annen, og bedre betalt jobb. Slik som du beskriver din jobb er du ikke til glede hverken for elevene eller deg selv. Elevene merker godt hvis en lærer ikke liker dem, og oppfører seg deretter.

" Med en sånn innstilling til jobben skjønner jeg ikke hvorfor du ikke finner deg noe annet å gjøre?"

Tja, som sagt så har jeg jo søkt på litt andre jobber ( i smug, vel og merke), men har foreløbig ikke fått napp. Planen er å arbeide dette skoleåret, og så forhåpentligvis ha noe annet å gjøre neste høst.

"Slik som du beskriver din jobb er du ikke til glede hverken for elevene eller deg selv. Elevene merker godt hvis en lærer ikke liker dem, og oppfører seg deretter."

Først av alt; jeg er veldig glad i barn og unge, det har jeg alltid vært. Hele livet har jeg stilt opp for slekt og venner og hatt haugevis av barn i huset til overnattig osv. Så jeg LIKER barn, la det ikke være TVIL om det. Det er hovudgrunnen til at jeg utdannet meg til lektor. Og det er grunnen til at jeg er engasjert i frivillige verv og bruker mye tid på barn og unge på fritiden.

Jeg er til glede for kollegaer, og for en god del elever. De elevene som faktisk gidder å gjøre det du skal i timene, gir veldig gode tilbakemeldinger og viser stor forventning i starten av timene og gir uttrykk for at de gleder seg til timen. Det er veldig gøy å få høre.

Dette er noen av de negative episodene jeg har opplevd denne høsten, og som er med på å gjøre hverdagen sur:

- 3 elever på de laveste trinnene i bskolen nekter å komme inn til timen. Jeg forlater klasserommet med 20 elever, for å gå ut og hente disse tre. De sitter i et klatrestativ 2,5 m over bakken. Ber dem komme inn til timen, og sier at nå sitter de på feil sted. De svarer med å sende store klyser av spytt rett ned i ansiktet mitt, før de ler høyt. Jeg må til slutt gå tilbake til klassen og starte undervisningen uten dem.

- en 6 år gammel elev nekter å sitte på stolen sin. Istedet løper h*n rundt i klasserommet og prøver å få med seg resten av klassen på løpeleking. Jeg tar eleven med inn på et grupperom, hvor jeg forklarer rolig at h*n må sitte på stolen i timen. H*n svarer med å kalle meg en jævla fittehore og truer med å drepe meg.

- under en ekskursjon til fjæra med en klasse på mellomtrinnet, tar det helt av. Jentene gjør det de skal, mens hele guttegjengen ikke takler denne friheten som en 2 timers tur ut er. Ender med at flere av dem bader med klær på og en flytebrygge blir sendt på rek. Jeg må returnere tilbake til skolen tidligere enn planlagt med guttene (dvs halve klassen) ikke klarer å oppføre seg på tur.

NB! Disse elevene som er involvert i episodene ovenfor oppfører seg likt mot meg og mot kontaktlærerne ( som begge har over 30 års erfaring i yrket og nå har fulgt disse elevene i flere år).

Dette er eksempel på hendelser som gjør at jeg ikke trives på jobb. I tillegg har jeg arbeidet under 2 ulike lederer som _ikke_ har fungert bra i det hele tatt. Den ene hadde tydelige psykopatiske og narsissistiske trekk. Slik ledelse gjør sitt med trivsel og motivasjon for å arbeide i læreryrket.

Og bare så det er sagt; jeg går rundt og gjør mitt aller beste på jobb, sprer glede, smil, prater mye med elevene ute i friminuttet og er en gledesspreder på pauserommet og arbeidsrommet.Jeg opplever å være godt likt av de aller, aller fleste, både barn og voksne. Ingen vet hvordan jeg har det, bortsett fra min mann og min aller beste veninne. Jeg ønsker på ingen måte å svartmale skolen eller gi uttrykk for hvordan jeg har det i jobben min når jeg prater med folk om dette.

[Gjest har definitivt valgt feil yrke]

Hvilke jobber i det private næringslivet er aktuelle for utdannede allmennlærere?

For min del er disse aktuelle:

Sekretærjobber, ulike koordinatorjobber, personalstillinger, rådgiverstillinger + stillinger innefor det fagfeltet jeg har mastergrad i. Mye kommer selvsagt an på kompetansen og de personlige egenskapene man har. For min del er styrken god relasjonskompetanse, gode språkkunskaper og stor arbeidskapasitet.

Dersom noen har tips til andre typer stillinger jeg kan søke på, så tar jeg imot med takk. :-)

[Gjest har definitivt valgt feil yrke]

Det blir bedre etterhvert som man får mer rutine.

-snakk med erfarne lærere på din skole, bla. den uformelle praten på lærerværelset er uvurdelig når man er ny.

Jeg har fem års rutine, og jeg føler i like stor grad at jeg _aldri_ er ferdig med alt jeg skulle ha gjort og at jeg alltid kunne ha gjort mer for elevene.

Og ang den uformelle praten på lærerværelset; det er nettopp en av de tingene jeg ikke kan fordra! Når vi endelig har 15 minutters pause til å tygge maten vår (før vi må løpe og ha vakt eller plastre noen som kommer inn til oss), så prater vi _kun_ om elever, nasjonale prøver og undervisningsopplegg.

Av og til savner jeg pausene på aldershjemmet der jeg jobbet i studietiden, der pratet vi mest om dundyner, butikker med salg og hva vi skulle ha til middag. DET var avslappende og uformelt, det! :-)

[Gjest har definitivt valgt feil yrke]

For min del er disse aktuelle:

Sekretærjobber, ulike koordinatorjobber, personalstillinger, rådgiverstillinger + stillinger innefor det fagfeltet jeg har mastergrad i. Mye kommer selvsagt an på kompetansen og de personlige egenskapene man har. For min del er styrken god relasjonskompetanse, gode språkkunskaper og stor arbeidskapasitet.

Dersom noen har tips til andre typer stillinger jeg kan søke på, så tar jeg imot med takk. :-)

Ironisk nok klarte jeg ikke en gang å skrive ordet språkkunNskaper riktig :-) er veldig trøtt i dag, får unnskylde meg med det!

[MHC]

jeg er ikke lærer, men forstår din frustrasjon. Tror nok jeg hadde følt det på samme måten......

Men:

Har mange venner i 40- årene som er lærere. Noen har vært lærere hele tiden, noen har vært lærer, så jobbet i andre bransjer, så blitt lærer igjen. noen har jobbet mange år i andre bransjer og blitt lærere etter fyllte 35.

Felles for alle er at de absolutt ikke kan tenke seg å være noe annet enn lærere! Det eneste de alle sutrer over er lønnen...., men i diskusjoner kommer fram.

1) Etter et par år får man god rutine og sparer dermed mye tid og krefter på "utenomarbeid".

2) Etter et par år kjenner man kollegaer, systemet osv. En stressfaktor mindre.

3) Etter noen år kjenner man gjerne til de nye 1. klassebarna fordi man har hatt eldre søsken på skolen tidligere.

4) Etter noen år lærer man hvordan barn med ekstra behov best kan takles. Mange av adferdsproblemene går igjen.

5) Som lærer har man en unik fordel når man har små barn. Fri i julen, påsken, vinterferien, høstferien og store deler av sommerferien.

For mine venner som har gått fra lærer til annet yrke, så tilbake igjen veier punkt 5 ganske mye. Også for de som har forlatt annet yrke til fordel for læreryrket.

Prøv å snakk med en god kollega. kankje dere jobber i team som på den skolen mine barn går? (Alle klassetrinn har team av lærere som består av begge kjønn og alle aldre. I tillegg er det lærere som brukes på alle trinn. Ca. 370 elever) Da kan du lufte litt hvordan du føler det. Kanskje noen av de andre følte det på samme måte da de var nye i yrket?

Jeg ville gitt meg selv tre- fire år. Hvis det fremdeles ikke fungerer da bør du ha en plan B klar.

Lykke til med fortsettelsen!!!

[Rhea Silvia]

Det første året er grusomt! Det har også sitt eget navn: "Praksissjokket" Det er ingenting i utdannelsen som forbereder en på hvordan det virkelig er.

Har du en egen veileder/mentor? Det skal du visstnok ha. Denne personen skal hjelpe deg slike at du finner deg til rette.

Lag liste over det som er viktig. Noe kan vente, andre ting må du ta tak i med engang. Problemet er selvsagt å vite hva som er hva, det kan en kollega hjelpe deg med.

Om det blir bedre? For meg, JA: Riktig nok er jeg ikke i barneskolen nå, men har erfaring fra barneskol, ungdomsskole, barnehage og voksenopplæring, før jeg fant min "plass" på vgs. Vi har også utfordringer og problemer, og "svarte dager", men jeg elsker jobben min.

Jeg elsker å være i klasserommet med elevene, det er like fantastisk hver gang jeg opplever at jeg når frem, at elevene opplever mestring eller når jeg kan være den personen de velger å betro seg til!

Jeg elsker fagene mine, selv om jeg sitter her klokken 21 med en stor bunke, nei flere store bunker. Høstferien må nok brukes til slikt arbeid også:-)

Jeg elsker å finne frem til nye måter å jobbe på, nye innfallsvinkler osv. Jeg lærer fagene mine på nytt hele tiden.

Jeg elsker å møte mennesker med samme interesse og arbeidsfelt. Og ja, jeg synes det er morsomt å diskutere vurderingskriterier over et glass rødvin!

Jeg elsker de utfordringene jobben gir meg, jeg har jobbet mange steder, men aldri føt meg så utrolig i live som jeg gjør i denne jobben. Selv om jeg er som en tørka klut når dagen er omme, så gleder jeg meg til hver eneste dag!

Jeg håper du kommer dit, enn så lenge så lev på de positive opplevelsene du sikkert har sammen med elevene dine. Husk at de er de viktigste. Av og til skal fag være fag, og du skal bruke tiden på å SE de guttene og jentene du har i klasserommet, Jeg tror du kommer til å bli positivt overrasket!

Lykke til, og husk. Ingen lærer får gjort alt, aller minst det første året!

[Rhea Silvia]

Jeg har fem års rutine, og jeg føler i like stor grad at jeg _aldri_ er ferdig med alt jeg skulle ha gjort og at jeg alltid kunne ha gjort mer for elevene.

Og ang den uformelle praten på lærerværelset; det er nettopp en av de tingene jeg ikke kan fordra! Når vi endelig har 15 minutters pause til å tygge maten vår (før vi må løpe og ha vakt eller plastre noen som kommer inn til oss), så prater vi _kun_ om elever, nasjonale prøver og undervisningsopplegg.

Av og til savner jeg pausene på aldershjemmet der jeg jobbet i studietiden, der pratet vi mest om dundyner, butikker med salg og hva vi skulle ha til middag. DET var avslappende og uformelt, det! :-)

Jeg hadde kjeda meg dønn ihjel om temaet hadde vert dundyner mm. Godt vi er forskjellige:-)

I dag har temaet vert euroen, Etiopia og NyGiv. Mye morsommere :-)

[Gjest togli]

Du jobber vel i team der dere er flere lærere på samme klassetrinn? Slike ting letter skolehverdagen.... Det er dønn slitsomt å være lærer, men man lærer seg visse teknikker etterhvert... Klasser er også ulike, så kanskje har du vært ekstra uheldig i år?

[Sofline]

Det første året er grusomt! Det har også sitt eget navn: "Praksissjokket" Det er ingenting i utdannelsen som forbereder en på hvordan det virkelig er.

Har du en egen veileder/mentor? Det skal du visstnok ha. Denne personen skal hjelpe deg slike at du finner deg til rette.

Lag liste over det som er viktig. Noe kan vente, andre ting må du ta tak i med engang. Problemet er selvsagt å vite hva som er hva, det kan en kollega hjelpe deg med.

Om det blir bedre? For meg, JA: Riktig nok er jeg ikke i barneskolen nå, men har erfaring fra barneskol, ungdomsskole, barnehage og voksenopplæring, før jeg fant min "plass" på vgs. Vi har også utfordringer og problemer, og "svarte dager", men jeg elsker jobben min.

Jeg elsker å være i klasserommet med elevene, det er like fantastisk hver gang jeg opplever at jeg når frem, at elevene opplever mestring eller når jeg kan være den personen de velger å betro seg til!

Jeg elsker fagene mine, selv om jeg sitter her klokken 21 med en stor bunke, nei flere store bunker. Høstferien må nok brukes til slikt arbeid også:-)

Jeg elsker å finne frem til nye måter å jobbe på, nye innfallsvinkler osv. Jeg lærer fagene mine på nytt hele tiden.

Jeg elsker å møte mennesker med samme interesse og arbeidsfelt. Og ja, jeg synes det er morsomt å diskutere vurderingskriterier over et glass rødvin!

Jeg elsker de utfordringene jobben gir meg, jeg har jobbet mange steder, men aldri føt meg så utrolig i live som jeg gjør i denne jobben. Selv om jeg er som en tørka klut når dagen er omme, så gleder jeg meg til hver eneste dag!

Jeg håper du kommer dit, enn så lenge så lev på de positive opplevelsene du sikkert har sammen med elevene dine. Husk at de er de viktigste. Av og til skal fag være fag, og du skal bruke tiden på å SE de guttene og jentene du har i klasserommet, Jeg tror du kommer til å bli positivt overrasket!

Lykke til, og husk. Ingen lærer får gjort alt, aller minst det første året!

Praksissjokket? Har man ikke praksisperioder under lærerutdannelsen i Norge?