En kjær søster som unngår meg

[cathlin]

Nei, storesøster, - liten aldersforskjell.

Kan hun ha vært sjalu på deg hele livet? Jeg vet ikke. Dette blir jo bare spekulasjoner.

Har du spurt henne om hva det er?

[tora61]

Kan hende din søster synes du har vel mye selvtilitt og er litt for tilfreds med deg selv?

Jeg sier ikke at dette er tilfellet, men det kan synes som en mulighet.

Ja, det tror jeg at du har helt rett i, men hva kan jeg gjøre med det, da?

Jeg er jo fornøyd med meg selv, og jeg kan allikevel hele tiden forbedre meg.

[tora61]

''Jeg tror bare at de vil at jeg skal opptre på deres premisser, - på et helt anonymt nivå - og at jeg ikke skal tro at jeg er noe eller kan noe. ''

Her er jeg enig med NHD, hvis din søster en dag vil ha kontakt, så la henne kontakte deg. Slik du holder på, så blir hele forholdet dødfødt, dessverre.

La tiden arbeide for dere, i stedet for mot dere.

Skjønner du er glad i søsteren din og at det er vondt for deg, men konstant avvisning er faktisk vondere!

Mannen din høres litt gal ut, men kanskje han er frustrert over din besettelse av din søster, som tydeligvis ikke ønsker kontakt enda.

Vet ikke, om jeg hadde tilgitt en mann som hadde sagt slik til meg. Det må ha vært alvorlig sårende og vondt!

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

Hei,

takk for rådet, og ja, jeg har ikke søkt kontakt annet enn ved helt vanlige normale familietilstelninger, og mest for å unngå at jeg ikke skal behandle henne noe anderledes enn andre søsken, for det synes jeg ikke at jeg har noen grunn til. Jeg tror ikke hun har oppfattet noen av mine initiativ ca. 2 g. pr år som masete.

Men jeg er helt enig. Hun må bestemme dette selv. Det kan jeg leve med, selv om jeg skulle likt å visst hvorfor.

Men det blir ekteskapsproblem når også mannen min bebreider meg for mitt ønske om å delta i deres diskusjoner når vi setter samlet 4-6 stk, og synes at jeg skal forandre meg for å tekkes dem.

[tora61]

Kan hun ha vært sjalu på deg hele livet? Jeg vet ikke. Dette blir jo bare spekulasjoner.

Har du spurt henne om hva det er?

Nei, jeg har ikke spurt henne om det. Jeg synes ikke hun har noen grunn til det.

Vi har egentlig aldri snakket om forholdet oss imellom. Hun flyttet sammen med mannen sin når hun var 17 år, og vi har aldri vært alene sammen etter det. Jeg har ikke mast på henne om noe, bare helt vanlige invitasjoner.

Men jeg har hørt av mannen hennes at "hvorfor tror du at du er noe" ? "hvorfor har du fått en annen oppdragelse enn søsteren din"?

[tora61]

''Da sa også mannen min etterpå at han trodde det hadde vært mye lettere å leve om jeg hadde vært død og at jeg burde vurdere selvmord.''

??????? Virkelig en sjarmklump, han mannen din. Sånt sier man da bare ikke!?

Nei, men jeg tror at han har vært kjempefrustrert over å være vitne til at det i akkurat dette selskapet ikke skal kunne gå an for han og kameraten å diskutere verdenstemaer åpent uten at jeg blander meg inn ogkommer med suplerende informasjon og dreier diskusjonen i en annen retning og legger fram fakta, og også kommenterer det dersom noe feil blir sagt og at noen blir fornærmet og slenger usakelig dritt til meg av den grunn, og at jeg blir skuffet og sint av det.

Han mener at jeg er så klok at jeg også må klare å holde munnen, selv om jeg vet at folk sier gale ting. Og at jeg gjør meg upopulær ved å alltid ha kloke formuleringer og alltid ha rett. Jeg skal altså la "gutta regjere" som ordstyrere og konklusjonene for å passe inn. Og det klarer jeg ikke.

[cathlin]

Nei, jeg har ikke spurt henne om det. Jeg synes ikke hun har noen grunn til det.

Vi har egentlig aldri snakket om forholdet oss imellom. Hun flyttet sammen med mannen sin når hun var 17 år, og vi har aldri vært alene sammen etter det. Jeg har ikke mast på henne om noe, bare helt vanlige invitasjoner.

Men jeg har hørt av mannen hennes at "hvorfor tror du at du er noe" ? "hvorfor har du fått en annen oppdragelse enn søsteren din"?

Da høres det ut som at du virker overlegen på dem. At de tolker deg som overlegen og da eventuelt ikke takler det så bra, at du er bedre en dem.

Viser du lite følelser? Kanskje du er god på å argumentere og snakke saklig osv.

[Gjest Hulderen]

Hei,

takk for rådet, og ja, jeg har ikke søkt kontakt annet enn ved helt vanlige normale familietilstelninger, og mest for å unngå at jeg ikke skal behandle henne noe anderledes enn andre søsken, for det synes jeg ikke at jeg har noen grunn til. Jeg tror ikke hun har oppfattet noen av mine initiativ ca. 2 g. pr år som masete.

Men jeg er helt enig. Hun må bestemme dette selv. Det kan jeg leve med, selv om jeg skulle likt å visst hvorfor.

Men det blir ekteskapsproblem når også mannen min bebreider meg for mitt ønske om å delta i deres diskusjoner når vi setter samlet 4-6 stk, og synes at jeg skal forandre meg for å tekkes dem.

Vet du, han mannen din virker ikke som mye å samle på. Det virker som om du legger ansvaret for hans idiotiske oppførsel på din svoger i stedet for hos din mann, der det hører hjemme. Hvorfor vil du ha en mann som ikke respkterer eller setter pis på deg?

[PieLill]

Søsken har sjelden samme foreldre og lik oppvekst.

Med det mener jeg at både måten foreldrene faktisk behandler en og hvordan man opplever foreldrene er forskjellig, noen ganger veldig forskjellig. I tillegg kommer alderforskjell som gjør at man har kommet inn i både foreldrenes og familiens lit på ulike tidspunkt.

Har det vært mye konkuranse mellom deg og din søster? Kan hun ha grunn til å mene at dine foreldre har favorisert deg?

Du ser ikke ut til å ha fletta av peiling på hvorfor din søster har trukket seg så mye unna ikke bare deg, men resten av familien også. Som regel ligger det en hel del mer enn bare forelskelse bak når en 17-åring velger å bli samboer.

Respekter hennes valg uansett. I respektere ligger å ikke bebreide og ikke forsøke å forandre.

Det kan virke som du ønsker noe ut av denne relasjonen som din søster ikke er med på. Forsøk å forholde deg til dette som det er, helt uten hverken korsiktige eller langsiktige mål om å forandre det.

Begrens samværet med din søster til de nødvendige pliktrundene. Avgrens tiden per samvær tilstrekkelig til at dere klarer å dere uten å lage konflikt. (Altså; gå før det går en kule varmt.)

Aller viktigst er at du aksepterer at det er slik dette er enten du liker det eller forstår det eller ikke. Kan hende får du mer ut av relasjonen til søsteren din om du tar den for det den er i stedet for å hele tiden ha en agenda om å endre den til noe annet.

mvh

[Gjest oddo7]

Nei, men jeg tror at han har vært kjempefrustrert over å være vitne til at det i akkurat dette selskapet ikke skal kunne gå an for han og kameraten å diskutere verdenstemaer åpent uten at jeg blander meg inn ogkommer med suplerende informasjon og dreier diskusjonen i en annen retning og legger fram fakta, og også kommenterer det dersom noe feil blir sagt og at noen blir fornærmet og slenger usakelig dritt til meg av den grunn, og at jeg blir skuffet og sint av det.

Han mener at jeg er så klok at jeg også må klare å holde munnen, selv om jeg vet at folk sier gale ting. Og at jeg gjør meg upopulær ved å alltid ha kloke formuleringer og alltid ha rett. Jeg skal altså la "gutta regjere" som ordstyrere og konklusjonene for å passe inn. Og det klarer jeg ikke.

''Han mener at jeg er så klok at jeg også må klare å holde munnen, selv om jeg vet at folk sier gale ting. Og at jeg gjør meg upopulær ved å alltid ha kloke formuleringer og alltid ha rett. Jeg skal altså la "gutta regjere" som ordstyrere og konklusjonene for å passe inn. Og det klarer jeg ikke.''

Han har helt rett og klarer du ikke å respektere dette så burde du la de få lov til å treffe hverandre og ha de hyggelig på sie premisser uten deg tilstede.

[Katt-ja]

Nei, men jeg tror at han har vært kjempefrustrert over å være vitne til at det i akkurat dette selskapet ikke skal kunne gå an for han og kameraten å diskutere verdenstemaer åpent uten at jeg blander meg inn ogkommer med suplerende informasjon og dreier diskusjonen i en annen retning og legger fram fakta, og også kommenterer det dersom noe feil blir sagt og at noen blir fornærmet og slenger usakelig dritt til meg av den grunn, og at jeg blir skuffet og sint av det.

Han mener at jeg er så klok at jeg også må klare å holde munnen, selv om jeg vet at folk sier gale ting. Og at jeg gjør meg upopulær ved å alltid ha kloke formuleringer og alltid ha rett. Jeg skal altså la "gutta regjere" som ordstyrere og konklusjonene for å passe inn. Og det klarer jeg ikke.

''Og at jeg gjør meg upopulær ved å alltid ha kloke formuleringer og alltid ha rett. Jeg skal altså la "gutta regjere" som ordstyrere og konklusjonene for å passe inn. Og det klarer jeg ikke.''

Nå er det jo ikke godt å vite for oss om du er en irriterende besserwisser - men det er da på den måten en samtale/diskusjon er...? At folk deltar - og hvis noe faktisk er ens fagområde eller at man har spesiell kunnskap om noe, så pleier da folk å sette pris på - eller i verste fall tolerere det...

[EnolaGay]

Takk for klare ord.

Jeg har ikke dårlig selvtillit. Det er en ting som jeg bl.a har hørt mange ganger av min søster at jeg har alt for mye av.

Jeg tror ikke at noen av dem hater meg.

Jeg tror bare at de vil at jeg skal opptre på deres premisser, - på et helt anonymt nivå - og at jeg ikke skal tro at jeg er noe eller kan noe.

Og siden jeg ikke 100% støtter og lever gjennom guttas utskeielser på egenhånd, eller er "lydig" og jatter med uten å motsi noen, så har jeg ikke meldt meg helt "inn " i det gode selskap og da er jeg ikke helt "en av dem".

Da har du jo svaret her. Når du VET det, hvorfor forsøker du på død og liv å holde fast på folka da? De liker deg ikke og oppfatter deg som en bedrevitende rødstrømpe smart ass.

La dem for guds skyld gjøre det og finn deg folk å leke med som liker deg!

[EnolaGay]

Jeg kan ikke forstå at du i det hele tatt ØNSKER å ha noen sosial omgang med denne søsteren, hvorfor er det så viktig for deg, når du blir behandlet slik av henne og hennes mann?

OG, ikke mist (slik jeg ser det): Hva i all verden var den selvmordskommentaren fra din mann - han sier at han ønsker at du skal ta selvmord for det hadde vært mye lettere for ham hvis du var død? Har du ikke konfrontert ham med dette, og bedt om en forklaring? Ærlig talt - for min del hadde det vært viktigere å ta tak i denne kommentaren, enn alt det din søster har gjort eller ikke gjort tilsammen...

Lurer jeg og på. Jøssenavn..

[PieLill]

Nei, men jeg tror at han har vært kjempefrustrert over å være vitne til at det i akkurat dette selskapet ikke skal kunne gå an for han og kameraten å diskutere verdenstemaer åpent uten at jeg blander meg inn ogkommer med suplerende informasjon og dreier diskusjonen i en annen retning og legger fram fakta, og også kommenterer det dersom noe feil blir sagt og at noen blir fornærmet og slenger usakelig dritt til meg av den grunn, og at jeg blir skuffet og sint av det.

Han mener at jeg er så klok at jeg også må klare å holde munnen, selv om jeg vet at folk sier gale ting. Og at jeg gjør meg upopulær ved å alltid ha kloke formuleringer og alltid ha rett. Jeg skal altså la "gutta regjere" som ordstyrere og konklusjonene for å passe inn. Og det klarer jeg ikke.

En del menn definerer mer eller mindre bevisst sine manneterretorier. Der er ikke damer velkomne. Spesielt ikke damer som snakker med dem som jevnbyrdige. Det vil ofte være stor forskjell på hvordan noe mottas avhengig av om det er en mann eller dame som sier nøyaktig samme ting.

Greit nok med gutteklubben grei om de har vett til også å utøve denne sporten i damefritt territorie. Ikke fullt så greit om de gutteklikker seg under en hyggelig middag med begge kjønn til stedet. Der må man faktisk takle at også hunkjønn blander seg i samtalen og ikke bare opptrer som serveringsdamer og borddekorasjoner.

På den andre siden vil kanskje du kunne ønske å snakke med en venninne uten din manns innblanding, enten det han sier er fornuftig eller ufornuftig. Man blander seg selvsagt ikke automatisk i enhver samtale i et sosialt lag.

Du har nok en hel del å hente på å ikke alltid dele med deg av din kunnskap og heller se gjennom fingrene med at ikke alt er like korrekt. Noen ganger er det viktigere å bare snakke sammen enn at alt som sies er helt riktig.

mvh

[Gjest Elextra]

Ja, det tror jeg at du har helt rett i, men hva kan jeg gjøre med det, da?

Jeg er jo fornøyd med meg selv, og jeg kan allikevel hele tiden forbedre meg.

''Ja, det tror jeg at du har helt rett i, men hva kan jeg gjøre med det, da? Jeg er jo fornøyd med meg selv, og jeg kan allikevel hele tiden forbedre meg.''

Kan synes som om din søster heller må jobbe med sitt selvbilde. Muligens kunne du også være litt mer ydmyk sammen med henne, du virker jo eksempelvis litt opptatt av hevde din profesjonalitet innen faget ditt. Men nå beveger jeg meg i et minefelt som jeg egentlig ikke kjenner noe særlig.

[PieLill]

''Og at jeg gjør meg upopulær ved å alltid ha kloke formuleringer og alltid ha rett. Jeg skal altså la "gutta regjere" som ordstyrere og konklusjonene for å passe inn. Og det klarer jeg ikke.''

Nå er det jo ikke godt å vite for oss om du er en irriterende besserwisser - men det er da på den måten en samtale/diskusjon er...? At folk deltar - og hvis noe faktisk er ens fagområde eller at man har spesiell kunnskap om noe, så pleier da folk å sette pris på - eller i verste fall tolerere det...

Du har et poeng.

Enkelte mennesker er _meget_ kunnskapsrik og faktaorientert. Noen ganger oppleves det som en berikelse. Andre ganger unngår jeg visse tema om jeg ikke er i humør til å bli korrigert.

:-)

mvh

[PieLill]

Da har du jo svaret her. Når du VET det, hvorfor forsøker du på død og liv å holde fast på folka da? De liker deg ikke og oppfatter deg som en bedrevitende rødstrømpe smart ass.

La dem for guds skyld gjøre det og finn deg folk å leke med som liker deg!

En kort og grei oppsummering.

:-)

mvh

[tora61]

Søsken har sjelden samme foreldre og lik oppvekst.

Med det mener jeg at både måten foreldrene faktisk behandler en og hvordan man opplever foreldrene er forskjellig, noen ganger veldig forskjellig. I tillegg kommer alderforskjell som gjør at man har kommet inn i både foreldrenes og familiens lit på ulike tidspunkt.

Har det vært mye konkuranse mellom deg og din søster? Kan hun ha grunn til å mene at dine foreldre har favorisert deg?

Du ser ikke ut til å ha fletta av peiling på hvorfor din søster har trukket seg så mye unna ikke bare deg, men resten av familien også. Som regel ligger det en hel del mer enn bare forelskelse bak når en 17-åring velger å bli samboer.

Respekter hennes valg uansett. I respektere ligger å ikke bebreide og ikke forsøke å forandre.

Det kan virke som du ønsker noe ut av denne relasjonen som din søster ikke er med på. Forsøk å forholde deg til dette som det er, helt uten hverken korsiktige eller langsiktige mål om å forandre det.

Begrens samværet med din søster til de nødvendige pliktrundene. Avgrens tiden per samvær tilstrekkelig til at dere klarer å dere uten å lage konflikt. (Altså; gå før det går en kule varmt.)

Aller viktigst er at du aksepterer at det er slik dette er enten du liker det eller forstår det eller ikke. Kan hende får du mer ut av relasjonen til søsteren din om du tar den for det den er i stedet for å hele tiden ha en agenda om å endre den til noe annet.

mvh

Hei, takk for svaret. Jeg tror du har veldig mye rett i det du skriver. Men som sagt, jeg vet fortsatt ikke hvorfor hun unngår meg og jeg bør antageligvis bare slå meg til ro med det og være den jeg er.

[hidi, the scorpion]

Hei,

takk for rådet, og ja, jeg har ikke søkt kontakt annet enn ved helt vanlige normale familietilstelninger, og mest for å unngå at jeg ikke skal behandle henne noe anderledes enn andre søsken, for det synes jeg ikke at jeg har noen grunn til. Jeg tror ikke hun har oppfattet noen av mine initiativ ca. 2 g. pr år som masete.

Men jeg er helt enig. Hun må bestemme dette selv. Det kan jeg leve med, selv om jeg skulle likt å visst hvorfor.

Men det blir ekteskapsproblem når også mannen min bebreider meg for mitt ønske om å delta i deres diskusjoner når vi setter samlet 4-6 stk, og synes at jeg skal forandre meg for å tekkes dem.

''Men det blir ekteskapsproblem når også mannen min bebreider meg for mitt ønske om å delta i deres diskusjoner når vi setter samlet 4-6 stk, og synes at jeg skal forandre meg for å tekkes dem.''

Du er utdannet og kan ditt fag, hadde noen bedt meg holde kjeft pga min fagkompentanse, så hadde de _ikke_ blitt gamle i mitt hus!

Det er degradernde og ydmykende, noe jeg aldri hadde godtatt!

Når "normale" mennesker diskuterer sammen, så skal alles meninger aksepteres, det er ikke opp til noen av oss å dømme andres meninger, men de bør være åpne for en saklig diskusjon!

Aner ikke hvor lykkelig du er i ekteskapet ditt, men jeg hadde tatt en skikkelig alvorsprat med han,om hadde det vært min mann!

Tenk deg lenge og nøye over hva du ønsker med _ditt_liv, og ikke la deg bli hysjet ned. Det er skammelig gjort av familie og venner:(

Vær sterk og fortell mannen din hva du forventer av han og

støtten du savner!

[tora61]

''Han mener at jeg er så klok at jeg også må klare å holde munnen, selv om jeg vet at folk sier gale ting. Og at jeg gjør meg upopulær ved å alltid ha kloke formuleringer og alltid ha rett. Jeg skal altså la "gutta regjere" som ordstyrere og konklusjonene for å passe inn. Og det klarer jeg ikke.''

Han har helt rett og klarer du ikke å respektere dette så burde du la de få lov til å treffe hverandre og ha de hyggelig på sie premisser uten deg tilstede.

Det har aldri vært noe problem at de treffer hverandre uten meg tilstede. Det har de gjort mange ganger uten at jeg har klagd på det. Men i kombinasjon med at de ikke kan komme på besøk til oss sammen med søsteren min, og at jeg ikke skal ha talerett når vi er samlet, blir helt galt for meg. At det ikke går an å være likeverdige venner, alle sammen når vi er samlet, det synes jeg ikke går an. Det blir "splitt og hersk" for meg.

[tora61]

''Og at jeg gjør meg upopulær ved å alltid ha kloke formuleringer og alltid ha rett. Jeg skal altså la "gutta regjere" som ordstyrere og konklusjonene for å passe inn. Og det klarer jeg ikke.''

Nå er det jo ikke godt å vite for oss om du er en irriterende besserwisser - men det er da på den måten en samtale/diskusjon er...? At folk deltar - og hvis noe faktisk er ens fagområde eller at man har spesiell kunnskap om noe, så pleier da folk å sette pris på - eller i verste fall tolerere det...

Jeg blir ikke oppfattet som det i andre sammenhenger med andre folk, iallfall....