EnolaGay Skrevet 27. september 2011 Skrevet 27. september 2011 En kort og grei oppsummering. :-) mvh Mmm og i et glimt av selvinnsikt må jeg innrømme for meg selv, at slike korte og greie oppsummeringer fra meg, er årsaken til at jeg selv ikke nødvendigvis får flest venner på "feiser`n"...Eller andre steder. *host* ;0P 0 Siter
tora61 Skrevet 27. september 2011 Forfatter Skrevet 27. september 2011 ''Ja, det tror jeg at du har helt rett i, men hva kan jeg gjøre med det, da? Jeg er jo fornøyd med meg selv, og jeg kan allikevel hele tiden forbedre meg.'' Kan synes som om din søster heller må jobbe med sitt selvbilde. Muligens kunne du også være litt mer ydmyk sammen med henne, du virker jo eksempelvis litt opptatt av hevde din profesjonalitet innen faget ditt. Men nå beveger jeg meg i et minefelt som jeg egentlig ikke kjenner noe særlig. Takk. Du treffer nok midt på spikeren der, tror jeg. Jeg har kjempet meg til de posisjonene jeg har, men først etter å ha flyttet ut, ble jeg tatt på alvor. Når jeg åpner munnen, forventer jeg nok nå å bli tatt på alvor og er nok sår over alle gangene jeg har måttet vise hva jeg er god for for å bli tatt på alvor. Hun blir ikke alltid tatt på alvor, dessverre. Jeg kan ikke annet enn støtte henne i de tilfellene hun fortjener støtte. Jeg sier ikke henne imot. 0 Siter
tora61 Skrevet 27. september 2011 Forfatter Skrevet 27. september 2011 Da høres det ut som at du virker overlegen på dem. At de tolker deg som overlegen og da eventuelt ikke takler det så bra, at du er bedre en dem. Viser du lite følelser? Kanskje du er god på å argumentere og snakke saklig osv. Jeg vet ikke akkurat om jeg skal vise følelser når de ikke vil ha kontakt.... 0 Siter
tora61 Skrevet 27. september 2011 Forfatter Skrevet 27. september 2011 Vet du, han mannen din virker ikke som mye å samle på. Det virker som om du legger ansvaret for hans idiotiske oppførsel på din svoger i stedet for hos din mann, der det hører hjemme. Hvorfor vil du ha en mann som ikke respkterer eller setter pis på deg? Han er stort sett en fin mann. Dette har skjedd 2 ganger i hele mitt liv. 0 Siter
Gjest Niccolina Skrevet 27. september 2011 Skrevet 27. september 2011 Kan ikke si annet enn at etter å ha lest innlegget ditt, har jeg forståelse for din søsters valg. Fint at du har lagt til en begrunnelse under her, for en sånn kommentar alene var rett og slett ufin. Og begrunnelsen din er i grunn litt ufin også. I form av direkte. Men det er jo ikke første gang du snakker fra levra. 0 Siter
cathlin Skrevet 27. september 2011 Skrevet 27. september 2011 Jeg vet ikke akkurat om jeg skal vise følelser når de ikke vil ha kontakt.... Nei, det blir vel heller vanskelig:-) Ser du har fått mange gode råd her. Lykke til videre! 0 Siter
Gjest Niccolina Skrevet 27. september 2011 Skrevet 27. september 2011 Begrunnelse: Det er åpenbart at de to er så forskjellige at de aldri ville forsøkt noe fellesskap om de ikke tilfeldigvis var i slekt. Det har søsteren tatt konsekvensen av, mens trådstarter krampaktig prøver å få til noe som det ikke er grunnlag for. Seks års avslag på felles hytteferie burde tale sitt klare språk. Når trådstarter tross dette krampaktig prøver å få til et fellesskap, blir det bare masete, kontrollerende og klamt. Finn du med deg mannens kommentar? At hun burde ta selvmord? Det ville du ikke skrive om, men derimot betegne tora61 som masete og klam. Det er ganske spesielt, psykiater... 0 Siter
Gjest Niccolina Skrevet 27. september 2011 Skrevet 27. september 2011 Nei, men jeg tror at han har vært kjempefrustrert over å være vitne til at det i akkurat dette selskapet ikke skal kunne gå an for han og kameraten å diskutere verdenstemaer åpent uten at jeg blander meg inn ogkommer med suplerende informasjon og dreier diskusjonen i en annen retning og legger fram fakta, og også kommenterer det dersom noe feil blir sagt og at noen blir fornærmet og slenger usakelig dritt til meg av den grunn, og at jeg blir skuffet og sint av det. Han mener at jeg er så klok at jeg også må klare å holde munnen, selv om jeg vet at folk sier gale ting. Og at jeg gjør meg upopulær ved å alltid ha kloke formuleringer og alltid ha rett. Jeg skal altså la "gutta regjere" som ordstyrere og konklusjonene for å passe inn. Og det klarer jeg ikke. Jeg ville ALDRI unnskyldt mannen min en sånn kommentar. Aldri. Fullstendig utilgivelig, det ville vært skilsmissegrunn. 0 Siter
Gjest oddo7 Skrevet 27. september 2011 Skrevet 27. september 2011 Det har aldri vært noe problem at de treffer hverandre uten meg tilstede. Det har de gjort mange ganger uten at jeg har klagd på det. Men i kombinasjon med at de ikke kan komme på besøk til oss sammen med søsteren min, og at jeg ikke skal ha talerett når vi er samlet, blir helt galt for meg. At det ikke går an å være likeverdige venner, alle sammen når vi er samlet, det synes jeg ikke går an. Det blir "splitt og hersk" for meg. Det virker fra det du skriver virker det som om du mangler litt evnen til å se deg selv oppi dette. Det kommer jo tydelig frem at det er sider ved deg de finner vanskelig når dere er samlet. Du sier du ikke kan akseptere, det ser ut til at det er det samme de forsøker å formidle til deg. Men de når ikke frem når du ikke evner å se at din måte å være på når dere er samlet faktisk ikke er akseptabel for dem. Så lenge dere ikke klarer å være overbærende med hverandre kan dette aldri fungere og det gjør det jo heller ikke. 0 Siter
Gjest Nickløsheletida Skrevet 27. september 2011 Skrevet 27. september 2011 Hei, takk for rådet, og ja, jeg har ikke søkt kontakt annet enn ved helt vanlige normale familietilstelninger, og mest for å unngå at jeg ikke skal behandle henne noe anderledes enn andre søsken, for det synes jeg ikke at jeg har noen grunn til. Jeg tror ikke hun har oppfattet noen av mine initiativ ca. 2 g. pr år som masete. Men jeg er helt enig. Hun må bestemme dette selv. Det kan jeg leve med, selv om jeg skulle likt å visst hvorfor. Men det blir ekteskapsproblem når også mannen min bebreider meg for mitt ønske om å delta i deres diskusjoner når vi setter samlet 4-6 stk, og synes at jeg skal forandre meg for å tekkes dem. ''Men det blir ekteskapsproblem når også mannen min bebreider meg for mitt ønske om å delta i deres diskusjoner når vi setter samlet 4-6 stk, og synes at jeg skal forandre meg for å tekkes dem'' Det er 3 stykker, mannen din, søsteren din og broren din som reagerer på deg i diskusjoner. Det er litt vanskelig for oss og vite hvordan du opptrer i diskusjoner, men har du selv noen anelse om hva som skiller deg fra de andre? 0 Siter
PieLill Skrevet 27. september 2011 Skrevet 27. september 2011 Hei, takk for rådet, og ja, jeg har ikke søkt kontakt annet enn ved helt vanlige normale familietilstelninger, og mest for å unngå at jeg ikke skal behandle henne noe anderledes enn andre søsken, for det synes jeg ikke at jeg har noen grunn til. Jeg tror ikke hun har oppfattet noen av mine initiativ ca. 2 g. pr år som masete. Men jeg er helt enig. Hun må bestemme dette selv. Det kan jeg leve med, selv om jeg skulle likt å visst hvorfor. Men det blir ekteskapsproblem når også mannen min bebreider meg for mitt ønske om å delta i deres diskusjoner når vi setter samlet 4-6 stk, og synes at jeg skal forandre meg for å tekkes dem. ''Men det blir ekteskapsproblem når også mannen min bebreider meg for mitt ønske om å delta i deres diskusjoner når vi setter samlet 4-6 stk, og synes at jeg skal forandre meg for å tekkes dem.'' Er det slik at de andre hunkjønnene stilttiende avfinner seg med sin perifere plass, og du er den eneste som gjør opprør (ved å delta som selvfølgelig likeverdig)? Om det skulle stemme, er det ikke rart om du blir sett på som et utskudd og en bråkmaker. Hvor vidt en slik gruppes anerkjennelse og akseptans er verdt å kjempe for er en annen sak. mvh 0 Siter
tora61 Skrevet 27. september 2011 Forfatter Skrevet 27. september 2011 Nei, det blir vel heller vanskelig:-) Ser du har fått mange gode råd her. Lykke til videre! Tusen takk! 0 Siter
tora61 Skrevet 27. september 2011 Forfatter Skrevet 27. september 2011 Jeg ville ALDRI unnskyldt mannen min en sånn kommentar. Aldri. Fullstendig utilgivelig, det ville vært skilsmissegrunn. Takk for at du er så åpnhjertig. Ja, jeg må innrømme at jeg har lurt på det selv og om han bør velge "parti" en gang for alle. Det ønsker jeg imidlertid ikke å presse han til. Jeg har tolket denne uttalelsen som hans signal om at dette ikke går og at dette vanskelige forholdet som min søster har til meg er en belastning for de relasjoner han setter pris på- og at det er min skyld fordi jeg ikke tar nok hensyn til dem og glatter over alt. Jeg tror jo heller ikke at jeg er ufeilbarlig selv om jeg ikke forstår at dette med at jeg er engasjert i diskusjoner er grunn nok til å fryse meg ut. Og jeg ønsker å vite hva jeg kan forbedre meg på uten å gå måtte gå på akkord med hvem jeg er og hva jeg står for. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 27. september 2011 Skrevet 27. september 2011 Finn du med deg mannens kommentar? At hun burde ta selvmord? Det ville du ikke skrive om, men derimot betegne tora61 som masete og klam. Det er ganske spesielt, psykiater... Jeg oppfattet ikke at hun spurte om råd vedr forholdet til sin mann - kun til sin søster. 0 Siter
tora61 Skrevet 27. september 2011 Forfatter Skrevet 27. september 2011 Det virker fra det du skriver virker det som om du mangler litt evnen til å se deg selv oppi dette. Det kommer jo tydelig frem at det er sider ved deg de finner vanskelig når dere er samlet. Du sier du ikke kan akseptere, det ser ut til at det er det samme de forsøker å formidle til deg. Men de når ikke frem når du ikke evner å se at din måte å være på når dere er samlet faktisk ikke er akseptabel for dem. Så lenge dere ikke klarer å være overbærende med hverandre kan dette aldri fungere og det gjør det jo heller ikke. Tusen takk. Det høres veldig riktig ut, det du skriver. Ja, i de to eneste tilfellene det her har skjedd en slik uheldig diskusjon i mitt liv, og det har faktisk bare skjedd 2 ganger - og med dem. Og problemet har vært mitt engasjement. Og jeg har beklaget min iver i diskusjonen i begge tilfellene. Ingen andre har beklaget noe. Den ene diskusjonen var knyttet til en sannhet om noen andre som både jeg og svogeren min hadde vært vitne til, og som jeg svarte ærlig på utfra et spørsmål, og som ble motsagt av han med løgn. Jeg konfronterte svogeren min med det der og da, og det utløste voldsomme meningsløse beskyldninger mot meg som gjorde at jeg ble sint og motsa de beskyldningene. I det andre tilfelle, 6 år senere, hvor det også var veldig hyggelig og jeg i mitt engasjement bare ville suplere med informasjon som jeg mener at alle burde kjenne til, ble jeg overraskende motsagt med nedlatenhet og etter å ha lagt fram fakta, overraskende møtt med nærmest avsky.Da bare gikk jeg. Jeg ble utrolig skuffet og sint på mannen min som ikke kunne se at dette var i ferd med å skje. Jeg spurte han etterpå hvorfor han ikke heller kunne ha strøket meg på ryggen og gitt meg et hint framfor å være med på den usakelige og provoserende nedlatenheten. Etterpå innrømmet han at, -ja, du hadde sikkert rett, men det var ikke det de to, blant 6 stk rundt ett bord snakket om. Problemet er sikkert at jeg i begge disse tilfellene til slutt har blitt utrolig skuffet og sint. Det er det de peker på og sier er "galt med meg". Ja, jeg blir dessverre provosert av å ikke få lov til å delta i diskusjonen åpent og ærlig om med konstruktive bidrag og fakta. Men jeg tror faktisk det er helt normalt. 0 Siter
tora61 Skrevet 27. september 2011 Forfatter Skrevet 27. september 2011 ''Men det blir ekteskapsproblem når også mannen min bebreider meg for mitt ønske om å delta i deres diskusjoner når vi setter samlet 4-6 stk, og synes at jeg skal forandre meg for å tekkes dem'' Det er 3 stykker, mannen din, søsteren din og broren din som reagerer på deg i diskusjoner. Det er litt vanskelig for oss og vite hvordan du opptrer i diskusjoner, men har du selv noen anelse om hva som skiller deg fra de andre? Dette har skjedd 2 ganger. Søsteren min og hennes mann, og min mann den ene gangen. Den andre gangen var også en annen søster til stede og hennes samboer. Ssamboeren hennes var enig med meg i diskusjonen. Den andre søsteren synes det hele er sterkt overdrevet og tragisk og støtter meg. 0 Siter
tora61 Skrevet 27. september 2011 Forfatter Skrevet 27. september 2011 ''Men det blir ekteskapsproblem når også mannen min bebreider meg for mitt ønske om å delta i deres diskusjoner når vi setter samlet 4-6 stk, og synes at jeg skal forandre meg for å tekkes dem.'' Er det slik at de andre hunkjønnene stilttiende avfinner seg med sin perifere plass, og du er den eneste som gjør opprør (ved å delta som selvfølgelig likeverdig)? Om det skulle stemme, er det ikke rart om du blir sett på som et utskudd og en bråkmaker. Hvor vidt en slik gruppes anerkjennelse og akseptans er verdt å kjempe for er en annen sak. mvh Alle må jo ikke snakke om det samme hele tiden, og i mange sammenhenger sitter de andre hunnkjønnene stilltiende og er lite på banen i noen av disse diskusjonene, ja, men det varierer. Jeg bringer aldri et slik "vanskelig og krevende" tema på banen, fordi jeg synes det er lite inkluderende, men når det kommer på banen, noe jeg har greie på, vil jeg gjerne være med, særlig når vi kun er 4 stk hjemme hos meg eller 6 rundt bordet. 0 Siter
PieLill Skrevet 27. september 2011 Skrevet 27. september 2011 Alle må jo ikke snakke om det samme hele tiden, og i mange sammenhenger sitter de andre hunnkjønnene stilltiende og er lite på banen i noen av disse diskusjonene, ja, men det varierer. Jeg bringer aldri et slik "vanskelig og krevende" tema på banen, fordi jeg synes det er lite inkluderende, men når det kommer på banen, noe jeg har greie på, vil jeg gjerne være med, særlig når vi kun er 4 stk hjemme hos meg eller 6 rundt bordet. 'Invaderer' du gutteklubben grei? mvh 0 Siter
Gjest Nickløsheletida Skrevet 27. september 2011 Skrevet 27. september 2011 Dette har skjedd 2 ganger. Søsteren min og hennes mann, og min mann den ene gangen. Den andre gangen var også en annen søster til stede og hennes samboer. Ssamboeren hennes var enig med meg i diskusjonen. Den andre søsteren synes det hele er sterkt overdrevet og tragisk og støtter meg. Dette blir bare gjetning. Jeg sitter igjen med ett inntrykk av de største problemene er mellom deg og svogeren. Ikke deg og søsteren. Det er tydelig at han ikke liker deg. Du er motstander av gutteturer, opptatt av likestilling, har fagkompetanse innen temaet og er fremhever din kompetanse og fagkunnskaper. Jeg tenker at svogeren kanskje oppfatter deg som litt kontrollerende og snerpete? Jeg må innrømme at det var slik jeg tenkte selv da jeg leste hovedinnlegget ditt, fordi du husker så godt alt som har vært feil og du reagerer med sinne når du blir motsagt. Jeg tror ikke det er det at du deltar i diskusjoner som er problemet, men jeg tenker at det kan være måten du deltar på. Jeg synes du er opptatt av trekke frem at du kan og vet ting de andre ikke kan og vet og hvis dette skinner gjennom også i samtaler, kan det være dette som irriterer svogeren din. Jeg tror søsteren din muligens er litt rundere av seg. 0 Siter
Gjest Nickløsheletida Skrevet 27. september 2011 Skrevet 27. september 2011 'Invaderer' du gutteklubben grei? mvh '''Invaderer' du gutteklubben grei?'' Men innimellom må det vel være greit at gutteklubben grei får lov til å ha guttesamtaler for seg selv uten innblanding også? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.