En kjær søster som unngår meg

[Gjest Nickløsheletida]

Det var fordi vi hadde innført samme "regel" som i min manns familien, at vi kun inviterte de som fortsatt bodde hjemme hos foreldrene (og som dermed var på omtrent samme alder som konfirmanten). Mannen min satte grensen på 24 stk, men vi ble 28. Ellers ville det bli mer enn 40 stk, og det hadde vi ikke hatt plass til. Det var derfor 8 fettere og kusiner over 18 år og som hadde flyttet hjemmefra som ikke ble invitert, bl.a også hennes storebror. Samtidig trodde jeg at hun var russ og dette var 10. mai og at hun ikke var interessert. Hennes yngre bror som bodde hjemme var derimot invitert, selv om han heller ikke hadde vært veldig interessert i å være hjemme når vi kom på besøk, (bor mer enn 25 mil fra hverandre). Ingen andre reagerte på dette bortsett fra min søster, men jeg forklarte og beklaget og gråt til henne på tlf. da jeg skjønte hvilken reaksjon det hadde medført. Alle kusinene og fetterne var imidlertid invitert i kafffe senere på dagen (lørdag), og 6 av dem kom på det og koste seg.

Da hadde hun ingen grunn til å bli fornærmet. Jeg synes dere skal ta en prat og skvære opp.

Det er ikke sikkert hun føler behov for mer kontakt og da kan du ikke gjøre noe mer med det, men jeg synes de to barndomkameratene uansett må få treffes, så fremt de to trives i hverandres selskap.

[Gjest Nickløsheletida]

Da hadde hun ingen grunn til å bli fornærmet. Jeg synes dere skal ta en prat og skvære opp.

Det er ikke sikkert hun føler behov for mer kontakt og da kan du ikke gjøre noe mer med det, men jeg synes de to barndomkameratene uansett må få treffes, så fremt de to trives i hverandres selskap.

Be med deg søsteren din på en storbyferie eller noe uten mannfolka, så kan de to ta en tur en annen gang.

Kanskje dere ikke børe være sammen alle fire bestandig?

[Gjest Niccolina]

Jeg oppfattet ikke at hun spurte om råd vedr forholdet til sin mann - kun til sin søster.

Men det går da virkelig an å ha litt åpne øyne for faktorer som meget mulig kan spille inn. Trodde det inngikk i din stilling.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Men det går da virkelig an å ha litt åpne øyne for faktorer som meget mulig kan spille inn. Trodde det inngikk i din stilling.

Jeg forstår at du ikke er enig i min konklusjon.

Jeg er lite opptatt av hvem dette er sin feil. Jeg mener å se at det ikke er noe grunnlag for fellesskap når den ene parten ikke ønsker det. Det må den andre parten forholde seg til enten en liker det eller ikke.

[Gjest Nickløsheletida]

Nei, men jeg tror at han har vært kjempefrustrert over å være vitne til at det i akkurat dette selskapet ikke skal kunne gå an for han og kameraten å diskutere verdenstemaer åpent uten at jeg blander meg inn ogkommer med suplerende informasjon og dreier diskusjonen i en annen retning og legger fram fakta, og også kommenterer det dersom noe feil blir sagt og at noen blir fornærmet og slenger usakelig dritt til meg av den grunn, og at jeg blir skuffet og sint av det.

Han mener at jeg er så klok at jeg også må klare å holde munnen, selv om jeg vet at folk sier gale ting. Og at jeg gjør meg upopulær ved å alltid ha kloke formuleringer og alltid ha rett. Jeg skal altså la "gutta regjere" som ordstyrere og konklusjonene for å passe inn. Og det klarer jeg ikke.

''Og det klarer jeg ikke''

Hvorfor klarer du ikke det? Du savner mer kontakt med din søster, så hvorfor ikke trekke seg litt unna for å pratete dere to?

[tora61]

''Og det klarer jeg ikke''

Hvorfor klarer du ikke det? Du savner mer kontakt med din søster, så hvorfor ikke trekke seg litt unna for å pratete dere to?

Det er veldig vanskelig å ta kontakt om dette temaet, fordi jeg jo ikke ønsker å virke masete og klam og iallfall ikke konfronterende på noe vis.

Jeg ønsker bare å ha mulighet til å være vennlig og positiv og interessert i dem og gi positiv oppmerksomhet, og vise meg fra mine gode sider, slik som jeg vanligvis gjør.

Om jeg sier noe som kan provosere dem, kan jeg ikke ane på forhånd. Sist gang kom det som lyn fra klar himmel når jeg kom med noe historisk fakta.Jeg må derfor passe på å unngå å bli for engasjert og påståelig i fellesdiskusjonene og å bli skuffet og sint pga usakelig løgn, provokasjoner, beskyldninger , nedlatenhet o.l.

Og jeg håper at min søster etter hvert ser hvem jeg er og at jeg ikke er noen trussel for dem og at hun finner fram sitt overskudd til også å iallfall klare unngå å være uhøflig mot meg og fryse meg ut.

Men det er faktisk ganske slitsomt å måtte prøve å tekkes folk på den måten, og at de tydeligvis mener at jeg ikke er bra nok, mens mannen min er mer en bra nok.

[tora61]

Be med deg søsteren din på en storbyferie eller noe uten mannfolka, så kan de to ta en tur en annen gang.

Kanskje dere ikke børe være sammen alle fire bestandig?

Ja, jeg har invitert henne på hyttetur for å feire hennes bursdag sammen med en annen søster og en jentegjeng som vi har vokst opp sammen med, men det har hun takket nei til.

[tora61]

Du virker også bitter over at de giftet seg i hemmelighet. Det er mer som skurrer her enn bare de to diskusjonene dere har hatt. I hovedinnlegget gir du et annet inntrykk.

Jeg merket jo tidlig at hun løsrev seg fra familien. Fra å ha bodd på hybel på skole 10 mil hjemmefra (av praktiske årsaker pga skoletilbud) fra 16-årsalderen flyttet hun sammen med kjæresten når hun var 17. Men det har aldri vært noen diskusjoner med meg om slike ting. Jeg har bare vært overrasket og skuffet over å være langt nede i rekkene når det gjelder å være inkludert og få informasjon om ting. Kanskje fordi jeg synes at jeg har hatt helt ok foreldre. Jeg har ikke vært bitter.

[tora61]

''Og det klarer jeg ikke''

Hvorfor klarer du ikke det? Du savner mer kontakt med din søster, så hvorfor ikke trekke seg litt unna for å pratete dere to?

Det er ikke lett å få henne på tomannshånd, nei. I de tilfeller vi alle er samlet, sitter hun mest og støtter mannen sin. Hun lever gjennom han og hun har kun vært på egen søstertur, 3 av oss, en gang med en overnatting. Det var bare hyggelig og ikke noen konfrontasjoner av noe slag. Hun la seg tidlig. Hun unngår også den andre søsteren sin mer enn normalt, men hun har forsonet seg med det. Hun er mye eldre.

[Gjest Hulderen]

Det er ikke lett å få henne på tomannshånd, nei. I de tilfeller vi alle er samlet, sitter hun mest og støtter mannen sin. Hun lever gjennom han og hun har kun vært på egen søstertur, 3 av oss, en gang med en overnatting. Det var bare hyggelig og ikke noen konfrontasjoner av noe slag. Hun la seg tidlig. Hun unngår også den andre søsteren sin mer enn normalt, men hun har forsonet seg med det. Hun er mye eldre.

''Hun lever gjennom han''

Du har litt av en holdning til søsteren din! Når dere har så liten kontakt, hvordan vet du da hva hun driver med? Å si at noen bare lever gjennom sin mann er utrolig nedlatende. Du sier at du er glad i søsteren din, men du har ikke mye respekt for henne.

[tora61]

''Jeg tror ikke det er det at du deltar i diskusjoner som er problemet, men jeg tenker at det kan være måten du deltar på. Jeg synes du er opptatt av trekke frem at du kan og vet ting de andre ikke kan og vet og hvis dette skinner gjennom også i samtaler, kan det være dette som irriterer svogeren din. Jeg tror søsteren din muligens er litt rundere av seg.''

Jeg kan ikke fri meg fra tanken på at responsen kanskje hadde vært en helt annen om nøyaktig samme ordbruk, adferd og holdning kom fra en mann.

Det kan også hende at trådstarters trang til å påpeke sin kompetanse og legitimitet som deltaker i samtalen og det sosiale samværet, kan ha sammenheng med at hun har blitt forsøkt sjyvlet vekk på en måte de ferreste vil sette pris på.

mvh

JA! Jeg har blitt skyvlet vekk på en måte som de færreste setter pris på.

[tora61]

Det er ikke lett å få henne på tomannshånd, nei. I de tilfeller vi alle er samlet, sitter hun mest og støtter mannen sin. Hun lever gjennom han og hun har kun vært på egen søstertur, 3 av oss, en gang med en overnatting. Det var bare hyggelig og ikke noen konfrontasjoner av noe slag. Hun la seg tidlig. Hun unngår også den andre søsteren sin mer enn normalt, men hun har forsonet seg med det. Hun er mye eldre.

Jeg tror jeg har ganske rett i min observasjon der, dessverre. Den erfaringen jeg har, er fra de få møtene som vi har. Men andre har også påpekt at hun holder seg for seg selv.

De temaene som hun trekker fram, er knyttet til hva mannen hennes driver med, hvor han reiser, hva han jobber med og hva han mener.

Hun har ikke en egen vennegjeng, hun møter ikke opp på gjensynsfester og de inviterer kun mannens venner. De har også veldig liten kontakt med hans søsken.

[tora61]

Blir selvsagt mer eller mindre treffende spekulasjoner fra min side.

Bet meg merke i at TS flere ganger gir uttrykk for at hun ikke har tilsvarende problemer i andre jobbmessige eller sosiale sammenhenger.

Det får meg til å tenke at det i stor grad kan handle 'kultur' og uskrevne regler og forventninger blant akkurat denne miksen av mennesker.

mvh

Det tror jeg du har absolutt helt rett i. Og da bør jeg klare å tilpasse meg, ikke sant, men jeg klarer ikke å opptre så underdaning i sosiale sammenhenger at jeg ikke tør å si meningene mine.

[tora61]

''Det får meg til å tenke at det i stor grad kan handle 'kultur' og uskrevne regler og forventninger blant akkurat denne miksen av mennesker''

Det kan være slik, men jeg oppfatter det også slik at TS og svogeren "slåss" om mannen hennes. De var barndomsvenner og han savner kontakt med han alene, men oppfatter at TS prøver å ødelegge.

Min svoger har nok ønsker om å ha med seg mannen min på sine opplegg, jakt-turer, fotballturer mm, men det har passet dårlig for mannen min da vi hadde små barn. Han pendlet til London i 4 år og de to yngste barna våre er ADHD-barn. Derfor var det helt uaktuelt for han å be om å få dra på ukeslange ferier med andre enn meg. Vi har kun 5 uker ferie totalt.

Jeg har ikke noe prinsippielt imot at de to snakker sammen på egenhånd eller drar på tur med andre gutter sammen. Men at de dyrker at det bare er gutta som skal dra på tur blir feil, og at det er bare deres ord som teller over middagsbordet blir også feil for meg.

Utfrysingen av meg er et problem, så lenge jeg ikke vet hva jeg kan gjøre med det.

[Gjest krumtapp2]

Jeg tror jeg har ganske rett i min observasjon der, dessverre. Den erfaringen jeg har, er fra de få møtene som vi har. Men andre har også påpekt at hun holder seg for seg selv.

De temaene som hun trekker fram, er knyttet til hva mannen hennes driver med, hvor han reiser, hva han jobber med og hva han mener.

Hun har ikke en egen vennegjeng, hun møter ikke opp på gjensynsfester og de inviterer kun mannens venner. De har også veldig liten kontakt med hans søsken.

Hun ønsker tydeligvis et slikt liv, på egenhånd, og mannen hennes ønsker seg tydeligvis et liv hvor din mann inngår, men ikke du.

Du og mannen din bør selv finne ut hva slags liv dere vil ha, ut fra de rammebetingelsene som gjelder.

Du og søsteren din og mannen hennes lever tydeligvis i to forskjellige verdener. At du ikke vil at mannen din skal føle seg mer hjemme der enn hos deg, skjønner jeg, men det gjør han kanskje, når det gjelder de sosiale spillereglene som han er villig til å akseptere på din bekostning, og det må du finne ut.

Ellers så får du bare holde deg unna dem. For slik behandling blir du syk av.

[Gjest hjelpehånd]

''Hun lever gjennom han''

Du har litt av en holdning til søsteren din! Når dere har så liten kontakt, hvordan vet du da hva hun driver med? Å si at noen bare lever gjennom sin mann er utrolig nedlatende. Du sier at du er glad i søsteren din, men du har ikke mye respekt for henne.

Jeg synes det høres ut som hun prøver å respektere søsteren, som har gjort utrolig mye rart, og som rett og slett virker sjalu og usikker.

Hvorfor skulle en svoger beskylde en søster på den måten som han gjør? Kanskje han også er sjalu og ikke vil la søsteren og mannen styre sitt eget liv. Han har ikke mye respoekt for kamereaten sin da, iallfall.

[Gjest hjelpehånd]

Kan ikke si annet enn at etter å ha lest innlegget ditt, har jeg forståelse for din søsters valg.

Det var da en veldig kort form for rådgivning. Var det et råd til søsteren, eller?

[Gjest Nickløsheletida]

Min svoger har nok ønsker om å ha med seg mannen min på sine opplegg, jakt-turer, fotballturer mm, men det har passet dårlig for mannen min da vi hadde små barn. Han pendlet til London i 4 år og de to yngste barna våre er ADHD-barn. Derfor var det helt uaktuelt for han å be om å få dra på ukeslange ferier med andre enn meg. Vi har kun 5 uker ferie totalt.

Jeg har ikke noe prinsippielt imot at de to snakker sammen på egenhånd eller drar på tur med andre gutter sammen. Men at de dyrker at det bare er gutta som skal dra på tur blir feil, og at det er bare deres ord som teller over middagsbordet blir også feil for meg.

Utfrysingen av meg er et problem, så lenge jeg ikke vet hva jeg kan gjøre med det.

''Min svoger har nok ønsker om å ha med seg mannen min på sine opplegg, jakt-turer, fotballturer mm, men det har passet dårlig for mannen min da vi hadde små barn. Han pendlet til London i 4 år og de to yngste barna våre er ADHD-barn. Derfor var det helt uaktuelt for han å be om å få dra på ukeslange ferier med andre enn meg. Vi har kun 5 uker ferie totalt''

Dette har jeg full forståelse for. Jeg vet hvordan det er å ha en pendlende mann.

Bildet endrer seg litt etterhvert som du skriver mer. Nesten så jeg lurer på om det er svogeren som er dominerende og at søsteren din har blitt kuet av mannen sin, men mulig jeg tar feil her også. Det er umulig og gi et godt svar uten å kjenne dem.

[Gjest føttene]

''Min svoger har nok ønsker om å ha med seg mannen min på sine opplegg, jakt-turer, fotballturer mm, men det har passet dårlig for mannen min da vi hadde små barn. Han pendlet til London i 4 år og de to yngste barna våre er ADHD-barn. Derfor var det helt uaktuelt for han å be om å få dra på ukeslange ferier med andre enn meg. Vi har kun 5 uker ferie totalt''

Dette har jeg full forståelse for. Jeg vet hvordan det er å ha en pendlende mann.

Bildet endrer seg litt etterhvert som du skriver mer. Nesten så jeg lurer på om det er svogeren som er dominerende og at søsteren din har blitt kuet av mannen sin, men mulig jeg tar feil her også. Det er umulig og gi et godt svar uten å kjenne dem.

Jeg aner ikke hvordan de har det, men de er erklært mot likestilling, begge to, og praktiserer det. Det har jeg aldri kommentert.

Du har gitt meg veldig mange gode refleksjoner. Jeg takker for alle sammen. Denne oppklaringsrunden med meg selv og dere har vært lærerik.

[Gjest slik jeg ser det i alle fall]

Jeg lurer på hva som egentlig er rådet ditt til meg?

Jeg har ikke tatt kontakt på et halvt år.

Og rådet hans er vel å fortsette sånn. Du spør vel i hovedinnlegget ditt hva du bør/skal gjøre, og svaret er vel at du ikke bør/skal gjøre noen ting.