Hva kan man forvente seg av terapi?

[Gjest trauma and recovery]

Nå har jeg gått til psykolog i et år. Vi har god kjemi og det har vært godt å ha noen å lette sitt hjerte til og dele den grusomme voldtekten med.

Likevell har jeg stilt meg selv spørsmålet om dette er bra terapi. Jeg har aldri gått i terapi før, så jeg vet ikke. Men jeg synes at blir mye av at jeg får høre 1) du må prøve å leve i nuet 2) ikke tenk så langt fram eller 3) hun nikker empatisk når jeg fremfører min klagesang om alt voldtekten har ødelagt. Ikke det at jeg nødvendigvis er uenig med henne i det hun sier, men får dette meg videre?

Hva kan man forvente av behandling hos psykolog?

Det hender jeg tenker, trenger man virkelig seks års utdanning for dette? Kanskje jeg er utålmodig, kanskje jeg forventer for mye, eller kanskje er hun ikke bra nok? Bare så det er klart, så er jeg inneforstått med at det er jeg selv som må gjøre mesteparten av jobben. Og jeg vil videre og ikke la dette plage meg så mye hver dag lenger!

En annen ting er at det ikke alltid føles like greit å skulle snakke om dette til en som sannsynligvis aldri har opplevd det samme som meg. Det er bra at hun nikker og synes det er fælt det jeg har opplevd, men hun vet da sikkert ikke en dritt om hvordan det er å oppleve deg og alle ringvirkninger det får for livet. Noen ganger hadde det vært fint å snakke med noen som _virkelig_ forstår. Men jeg er litt skeptisk til selvhjelpsgrupper og bor uansett for langt ut i huttiheita.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Her er det nærliggende å spørre tilbake: Hva hadde du forventet deg?