Feil forum? Sønn 27.Sover ikke.

[Gjest Bekymret far på 52]

Først får jeg beklage at jeg er i feil forum.Så er spørsmålet hvor mye man har lov til å bry seg med "barn" som er over 18 år.

Min sønn på snart 28 oppfører seg som han var 18 eller yngre.Det er fest hele helgen og stort inntak av alkohol,og forsovelse hver bidige mandag.

Forsøker å hjelpe han av med å sitte oppe om natta med facebook og wow,men det er ikke lett.Har selv problemer med å sovne før kl 3,men bare om jeg "har fri" dagen etter.Min sønn forsover seg også selv om han har time hos tannlege eller psykolog.Han har ikke vært i det militæret slik som jeg og min far var.

Skal man bare sitte å se på at våre barn ødelegger sitt liv selv om de er 18+?

Han har planer om å få seg en jobb i tilleg til sitt firma,men jeg tviler på at han klarer å kopmme seg opp.

[EnolaGay]

Finnes ikke noe du kan gjøre. Det er hans liv, han er en voksen mann og må ta konsekvensene av sine valg selv.

Slutt å løpe etter. Bruk energien din på deg selv.

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg synes det er litt forskjell på 18 og 28. Bor 28-åringen hjemme? I så fall burde han jo ha flyttet for lenge siden.

[Dorthe]

Må si meg enig med Nickløsheletida at ingen på 28 år burde bo hjemme hos foreldrene sine.

[-På Dol av og til]

Finnes ikke noe du kan gjøre. Det er hans liv, han er en voksen mann og må ta konsekvensene av sine valg selv.

Slutt å løpe etter. Bruk energien din på deg selv.

Vi er vel slik skapt at vi gjerne vil hjelpe samme hvor gamle barna blir:-)

Men her synest jeg at sønnen bør flytte for seg selv. At voksne barn bor hjemme er en stor bjørnetjeneste.

Så er stort sett enig med deg:-)

[morsan]

Jeg synes det er litt forskjell på 18 og 28. Bor 28-åringen hjemme? I så fall burde han jo ha flyttet for lenge siden.

Han trenger vel ikke bo hjemme fordi om han har kontakt med far om natta via fb og wow, vel?

[morsan]

''Skal man bare sitte å se på at våre barn ødelegger sitt liv selv om de er 18+?''

Det er naturlig at man bekymrer seg for barnas ve og vl, uansett hvor gamle de er. Men om du får gjort noe, er vanskelig.

Du kunne jo forsøke å snakke med han om dette og lure på om det er noe du kan gjøre i en overgangsfase for å hjelpe han på rett kjøl, f eks avtale å stikke innom han hver mandagsmorgen noen uker for å sørge for at han kommer seg opp, ta han med på en far-sønn-tur i skogen el lign en og annen helg for å få et avbrekk fra festing osv?

Men det må jo nødvendigvis være frivillig fra din sønns side.

[Gjest Nickløsheletida]

Han trenger vel ikke bo hjemme fordi om han har kontakt med far om natta via fb og wow, vel?

Har jeg sagt at han bor hjemme da? Jeg spurte.

[morsan]

Har jeg sagt at han bor hjemme da? Jeg spurte.

Ja, du spurte, men det ser fremstår som en insinuering om at det nok må forholde seg slik, og at det eneste svaret på trådstarters problem da er at sønnen flytter ut.

[Gjest Nickløsheletida]

Ja, du spurte, men det ser fremstår som en insinuering om at det nok må forholde seg slik, og at det eneste svaret på trådstarters problem da er at sønnen flytter ut.

Nei, jeg har ikke tenkt at det må forholde seg slik, men jeg spurte fordi jeg liker å vite de faktiske forhold før jeg kan gi et skikkelig svar.

Hvis sønnen bor hjemme, bør han flytte. Hvis han svarer at sønnen ikke bor hjemme, vil jeg svare deretter.

[Gjest Nickløsheletida]

''Skal man bare sitte å se på at våre barn ødelegger sitt liv selv om de er 18+?''

Det er naturlig at man bekymrer seg for barnas ve og vl, uansett hvor gamle de er. Men om du får gjort noe, er vanskelig.

Du kunne jo forsøke å snakke med han om dette og lure på om det er noe du kan gjøre i en overgangsfase for å hjelpe han på rett kjøl, f eks avtale å stikke innom han hver mandagsmorgen noen uker for å sørge for at han kommer seg opp, ta han med på en far-sønn-tur i skogen el lign en og annen helg for å få et avbrekk fra festing osv?

Men det må jo nødvendigvis være frivillig fra din sønns side.

''Du kunne jo forsøke å snakke med han om dette og lure på om det er noe du kan gjøre i en overgangsfase for å hjelpe han på rett kjøl, f eks avtale å stikke innom han hver mandagsmorgen noen uker for å sørge for at han kommer seg opp, ta han med på en far-sønn-tur i skogen el lign en og annen helg for å få et avbrekk fra festing osv?''

Mannen er 28 år. Det blir å sy puter under armene på sin voksne sønn.

[morsan]

''Du kunne jo forsøke å snakke med han om dette og lure på om det er noe du kan gjøre i en overgangsfase for å hjelpe han på rett kjøl, f eks avtale å stikke innom han hver mandagsmorgen noen uker for å sørge for at han kommer seg opp, ta han med på en far-sønn-tur i skogen el lign en og annen helg for å få et avbrekk fra festing osv?''

Mannen er 28 år. Det blir å sy puter under armene på sin voksne sønn.

Han klarer seg tydeligvis ikke så bra _uten_ disse putene...

Vile du heller latt din sønn gå til grunne uten å i det minste forsøke? For å sette det på spissen ved å ta et narkomanieksempel: Skulle Thorvald slutte å bry seg og bekymre seg om Nini?

Ja, man må la barna bli voksne og ta ansvaret for sine egne valg og sitt eget liv, og ja det er begrenset hvilke muligheter man har til å nå frem, og man bør absolutt vurdere om egen innblanding kan skade forholdet til sitt voksne barn - om det i det hele tatt er "verdt" forsøket.

Men at man bekymrer seg og ønsker å hjelpe selv voksne barn synes jeg er naturlig.

Jeg har aldri vært på galeien slik som trådstarters sønn, men jeg har blitt oppringt av mor på mang en eksamensdag, bare for å være 100% sikker på at jeg ikke skulle sove fra vekkerklokka på en så vikttig dag. Jeg var alltid allerede våken da hun ringte, men syntes det var deilig med et sikkerhetsnett, og også svært hyggelig at hun brydde seg og også hyggelig med et "lykke til" på morgenskvisten. Dette har da vitterlig ikke ødelagt for mine utviklingsmuligheter senere i livet.

[Gjest Elextra]

Det er vel på høy tid at han lærer seg at slik oppførsel får konsekvenser? Tror det er for sent å oppdra ham, selv om du selvfølgelig kan uttrykke din bekymring. Du bør i hvertfall ikke dekke over hans manglende ansvarsfølelse (hjelpe ham i forhold til jobb eller med økonomi etc.), da lærer han aldri.

[EnolaGay]

Ja, du spurte, men det ser fremstår som en insinuering om at det nok må forholde seg slik, og at det eneste svaret på trådstarters problem da er at sønnen flytter ut.

Det vil jeg si ER eneste svar og. For det første vil det gi mannen (!) et spark i ræva slik at han faktisk MÅ tenke på hvor maten skal komme fra.

For det andre vil det gi far livet tilbake.

[Gjest Nickløsheletida]

Han klarer seg tydeligvis ikke så bra _uten_ disse putene...

Vile du heller latt din sønn gå til grunne uten å i det minste forsøke? For å sette det på spissen ved å ta et narkomanieksempel: Skulle Thorvald slutte å bry seg og bekymre seg om Nini?

Ja, man må la barna bli voksne og ta ansvaret for sine egne valg og sitt eget liv, og ja det er begrenset hvilke muligheter man har til å nå frem, og man bør absolutt vurdere om egen innblanding kan skade forholdet til sitt voksne barn - om det i det hele tatt er "verdt" forsøket.

Men at man bekymrer seg og ønsker å hjelpe selv voksne barn synes jeg er naturlig.

Jeg har aldri vært på galeien slik som trådstarters sønn, men jeg har blitt oppringt av mor på mang en eksamensdag, bare for å være 100% sikker på at jeg ikke skulle sove fra vekkerklokka på en så vikttig dag. Jeg var alltid allerede våken da hun ringte, men syntes det var deilig med et sikkerhetsnett, og også svært hyggelig at hun brydde seg og også hyggelig med et "lykke til" på morgenskvisten. Dette har da vitterlig ikke ødelagt for mine utviklingsmuligheter senere i livet.

Jeg hadde ikke ringt han hver mandag morgen og jeg hadde ikke sjekket om han festet hele helga eller satt med pc til langt på natt. Hvis han skulle på jobb dagen etter.

Jeg ville ha tenkt at når sønnen er 28 år, så får han bare bli sparket fra jobb, hvis det var en slik lærdom skulle til.

Om jeg hadde hatt et barn med narkotikaproblemer, psykiske problemer, kreft eller annen alvorlig sykdom, ville jeg selvfølgelig ha støttet opp. Jeg synes ikke det blir riktig å sammenligne narkotikaproblemer med forsovelser mandag morgen.

[morsan]

Det vil jeg si ER eneste svar og. For det første vil det gi mannen (!) et spark i ræva slik at han faktisk MÅ tenke på hvor maten skal komme fra.

For det andre vil det gi far livet tilbake.

Ja, hvis sønnen bor hos far bør han selvsagt flytte ut! Poengett er at det vet vi ikke, og antageligvis gjør han ikke det, ettersom faren nevner wow og fb.

[EnolaGay]

Ja, hvis sønnen bor hos far bør han selvsagt flytte ut! Poengett er at det vet vi ikke, og antageligvis gjør han ikke det, ettersom faren nevner wow og fb.

Men hvordan har far ellers oversikt over når sønnen står opp og hva han bruker natta på?

Hvis "gamlingen" reiser hjem til sønnen på ugudelige tider for å sjekke, så ser jeg flere problemer... hehehehe

[morsan]

Men hvordan har far ellers oversikt over når sønnen står opp og hva han bruker natta på?

Hvis "gamlingen" reiser hjem til sønnen på ugudelige tider for å sjekke, så ser jeg flere problemer... hehehehe

Tja, slikt kan jo komme frem via ting som blir sagt og gjort ellers, eller at faren kommer innom på søndag kl 13 og finner sønnen fullesjuk og trøtt f eks. Har man en viss kontakt og omgang med folk skjønner man jo tegninga, selv om man ikke deler tak og do.

[Gjest Bekymret far 52]

Det er vel på høy tid at han lærer seg at slik oppførsel får konsekvenser? Tror det er for sent å oppdra ham, selv om du selvfølgelig kan uttrykke din bekymring. Du bør i hvertfall ikke dekke over hans manglende ansvarsfølelse (hjelpe ham i forhold til jobb eller med økonomi etc.), da lærer han aldri.

Ja han har allerede fått 2 biler til tilsammen 5-15 000.Og har lånt ham 5000 over 10 år som jeg ikke har fått tilbake.Han har ingen jobb bare ett firma som holder på å gå konk.Han har 8000 i husleie og ingen registrert inntekt.

[Gjest Bekymret far.52]

Ja, du spurte, men det ser fremstår som en insinuering om at det nok må forholde seg slik, og at det eneste svaret på trådstarters problem da er at sønnen flytter ut.

Sønnen bor for seg selv.Det har han gjort i 8-10 år nå.Men huseier kaster han jo ut om han ikke får inn husleie.Vi ble skilt i 1992 og han bodde hos mor til han flyttet som 18-20 åring.Han har altså boodd enten alene eller i ett bofelleskap siden 2003 eller noe.