Hvorfor gir jeg ikke opp?

[olevita]

Jeg har hele mitt liv visst at noe er galt med meg. Jeg måtte ta antidepressiva pga bulimi og tilbakevendende depressiv lidelse. En haug med skjemautredninger har vist at jeg har emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse og tilbakevendende depressiv lidelse. Nå har en dyktig psykiater sett, uten disse f........ skjemaene, at jeg har bipolar lidelse. Jeg tror avkrysningsskjemaer som oftest er helt misvisende. For min del kommer det mye an på dagsform hva jeg svarer. Dessuten er jeg i tvil om hva som er "standard" når jeg svarer. En dag kan jeg føle styrke 5, en annen styrke 1. Det fanger ikke skjemaene opp. Endelig har en psykiater satt diagnose på meg ut fra å ha snakket med MEG, OG lagt mindre vekt på avkrysningsskjemaene. Endelig har jeg fått min rette diagnose. Jeg har hatt mine mistanker. Men jeg har dessverre hengt meg for mye opp i de diagnosene jeg fikk på papiret. Jeg har gått på medisiner jeg aldri skulle fått. Jeg er 33 år. Er løpet kjørt? Er det håp for meg? Det eneste jeg vet jeg kan prestere, er at jeg har studiekompetanse. Ellers er min CV siden 2000 bare et stort hull. Hva er inkluderende arbeidsliv? Vil noen ha en spiseforstyrret, bipolar enslig trebarnsmor i arbeid??? NHD vil sikkert svare med andre ord at jeg må ta meg sammen. Gud, som jeg har prøvd å ta meg sammen. Det er en jævlig kamp jeg har gjort de siste ukene. Jeg følger et program ved Modum Bad. Jeg skal følge en kostliste og ikke spy. Jeg har fulgt den så godt jeg kan. Jeg har nesten klart det. .. og jeg har blitt feit på 4 uker. Men samfunnet har ikke bruk for meg. F...! Jeg klarer ikke gi meg. Selv om jeg bare er en byrde. Hvor kommer den kraften fra? Den kraften at jeg ikke gir meg?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er to viktige forutsetninger for godt resultat i psykistrisk behandling:

1. Kompetent behandler. Dette inkluderer evnen til å stille riktig diagnose.

2. Motivert og hardtarbeidende pasient. Kall det gjerne er pasient som ønsker "å ta seg sammen".

''Vil noen ha en spiseforstyrret, bipolar, enslig trebarnsmor i arbeid?''

Arbeidsgivere bryr seg om i hvilken grad du er i stand til å utføre arbeidet. Det andre er av svært underordnet betydning.

[Gjest duken]

''Jeg klarer ikke gi meg. Selv om jeg bare er en byrde. Hvor kommer den kraften fra? Den kraften at jeg ikke gir meg?''

Bortsett fra at jeg ikke synes at du skal se på deg som en byrde, vil jeg tro at du får den kraften og har den kraften i deg pgs de tre barna dine.

Sånn er det iallefall for meg. Jeg har hatt lyst til å gi opp mange ganger, men jeg kan ikke tillate meg det fordi jeg har to barn som trenger meg. Kjærligheten jeg har dem gjør at jeg ikke gjør kål på meg selv, men fortsetter og fortsetter og ikke gir opp. Morskjærligheten er altså drivkraften.

Noe jeg leste en gang som har spikret seg fast i meg: "Barn er det ankeret som holder en mor til livet".

[Gjest duken]

''Jeg klarer ikke gi meg. Selv om jeg bare er en byrde. Hvor kommer den kraften fra? Den kraften at jeg ikke gir meg?''

Bortsett fra at jeg ikke synes at du skal se på deg som en byrde, vil jeg tro at du får den kraften og har den kraften i deg pgs de tre barna dine.

Sånn er det iallefall for meg. Jeg har hatt lyst til å gi opp mange ganger, men jeg kan ikke tillate meg det fordi jeg har to barn som trenger meg. Kjærligheten jeg har dem gjør at jeg ikke gjør kål på meg selv, men fortsetter og fortsetter og ikke gir opp. Morskjærligheten er altså drivkraften.

Noe jeg leste en gang som har spikret seg fast i meg: "Barn er det ankeret som holder en mor til livet".

Slik var det: "Barn er det ankeret som holder en mor fast til livet".

[Gjest duken]

Beklager alle svar jeg gir deg. Blir visst mange fra meg her.. Men jeg vil bare si at jeg også, etter mange år i psykiatrien, endelig har fått stillet riktig diagnose av en kompetent psykiater, nemlig bipolar lidelse type 2. Jeg er 38 år og har tidligere fått andre diagnoser av psykologer som ikke har kunnet leksa si.

Da psykiateren fant ut at jeg var bipolar, sa han at jeg hadde gått ubehandlet for dette i all tid. Det ga meg noen tanker, ja.. Men nå som jeg har fått riktige medisiner, er jeg en mye mer stabil person. Livet mitt har blitt så MYE bedre! :-)

Lykke til videre!