Hvor mye samvær har deres barn med besteforeldre

[Gjest Tatjana]

''Og da sier det seg selv at når man nærmer seg de femti,''

*fnis* Det er vel ikke uvanlig at en del som "nærmer seg de femti" fortsatt har hjemmeboende barn.

Hun skriver at hun har det også...

[Gjest grublendeikveld]

Har dessverre ikke orket å lese hele innlegget ditt, og ikke alle svarene. men synes du må sette ned forventningene dine. Mine barn har besteforeldre som ikke "bryr" seg noe særlig, som ikke engang vet hvilken linje de går på videregående osv. Så du må bare bli vant med det...

Det som gjør meg mer vondt, er den forskjellsbehandlingen som mine foreldre gjør med sine barnebarn. et barnebarn får overnatte der omtrent fire ganger i måneden (han er 13 år), og ingen andre blir spurt....Og noen barnebarn får penger til å kjøpe noe snop for, mens b.la. mine barn aldri får penger av de...sånne ting synes jeg er verre....og sånne ting legger barnebarna godt merke til, og vil alltid huske dem for....så det er synd for dem...

så når de sitter der som noen sure, gretne beboere på et gamlehjem, og lurer på hvorfor det bare er "Ola" som besøker dem, og ingen andre. Så kan de lure, ja...

[morsan]

Hun skriver at hun har det også...

Det var vel helst det komiske i å fremstille folk på snaut 50 år som så veldig gamle og slitne ;-)

[Gjest savner tilstedeværende besteforeldre]

Jeg forstår at jeg blir oppfattet som sur og kravstor i innlegget. Hadde en dårlig dag generellt.

Ser at de fleste som har svart faktisk ikke har besteforeldre på som er noe særlig på banen. kanskje det er det som er normalen rundt om i landet? Men etter en opptelling i lystig hyttelag i helgen med flere vennepar (med barn) kom vi i felleskap bare på tre- fire vannepar i utvidet vennekrets (40- 50 par) som har besteforeldre i live i samme by, som ikke har jevnlig barnebarn- kontakt. Noen har MYE kontakt og avlastning, noen har lite.

Felles for alle som har mye besteforeldrekontakt er at barna ser på besteforeldrene som noen de kan snakke med og vende seg til om det skal være noe. Besteforeldrene er resurspersoner for barna, ikke bare noen som er kjekke å spise kake hos til jul.

Mitt problem er vel at jeg ikke helt har klart å avfinne meg med at "sånn er det" etter gulltaler fra besteforeldrene før barna var født om hvor mye de skulle gjøre sammen osv.

Vi klarer oss helt fint, vi valgte å få tre barn på rappen, vi reiser verden rundt med barna, vi har droppet vennefester pga. manglende barnevakt og heller dratt på hyttetur med barn osv.

Men som en skriver, forkjellsbehandling mellom barnebarna, lovnader til barna om kjekke ting som skal gjøres "en gang"- og som aldri blir noe av osv. er vanskelig å svelge selv om man har blitt voksen.

Vi klarer oss fint i hverdagen, har valgt redusert jobb som gjør at barna kan følges opp osv. Men uforutsette ting på sparket gikk sjelden å få til før nå det siste året.

Ja, jeg skulle ønsket at min mann og jeg kunne tatt en tur til byen en helt vanlig ettermiddag mens barna ble servert middag og fraktet til trening el.l. uten å måtte be om det på våre knær og kanskje få avslag på forespørselen. (Passer aldri...)

Ja, jeg skulle ønsket at barna faktisk spurte etter besteforeldrene i hverdagen fordi de hadde ansett dem som en del av livet sitt- ikke bare noen det er VELDIG stas å komme på besøk til en sjelden gang.

Til middagen. Mormor og morfar skulle reise bort mandagen og orket ikke å lage middag til alle, derfor ble vi invitert til en kaffe siden de ikke hadde sett oss siden august..... Jeg foreslo å ha med ferdig middag siden alt var handlet inn. Tiden ble avtalt for at det ikke skulle bli så sent for dem fordi de skulle pakke og reise tidlig mandag. Barna våre hadde malt blider til besteforeldrene, pyntet seg osv og gledet seg. Da blir det faktisk ikke helt det samme å komme dit, mormor står over grytene (orket alikavel?), fetterene som bor rett i nærheten og ser mormor og morfar minst en- to ganger i uken kommer også. Kjekt å være samlet, det er vi innimellom i ferier, men noen ganger synes jeg det hadde vært veldig greit både for min del og for mine barn sin del å ha litt eksklusiv tid med mormor og morfar.

Akkurat den biten med avlastning i hverdagen er uansett snart forbi nå når barna har blitt så store. De kan fint være alene hjemme hvis vi skal i et foreldremøte, kommer litt senere fra jobb el.l.

Men ja- min mann og jeg har bestemt oss for at når (hvis) vi blir besteforeldre og barna bosetter seg i samme by så skal vi være en del av deres hverdag fra de er helt små. Det gleder jeg meg til!

[Gjest prust]

Jeg forstår at jeg blir oppfattet som sur og kravstor i innlegget. Hadde en dårlig dag generellt.

Ser at de fleste som har svart faktisk ikke har besteforeldre på som er noe særlig på banen. kanskje det er det som er normalen rundt om i landet? Men etter en opptelling i lystig hyttelag i helgen med flere vennepar (med barn) kom vi i felleskap bare på tre- fire vannepar i utvidet vennekrets (40- 50 par) som har besteforeldre i live i samme by, som ikke har jevnlig barnebarn- kontakt. Noen har MYE kontakt og avlastning, noen har lite.

Felles for alle som har mye besteforeldrekontakt er at barna ser på besteforeldrene som noen de kan snakke med og vende seg til om det skal være noe. Besteforeldrene er resurspersoner for barna, ikke bare noen som er kjekke å spise kake hos til jul.

Mitt problem er vel at jeg ikke helt har klart å avfinne meg med at "sånn er det" etter gulltaler fra besteforeldrene før barna var født om hvor mye de skulle gjøre sammen osv.

Vi klarer oss helt fint, vi valgte å få tre barn på rappen, vi reiser verden rundt med barna, vi har droppet vennefester pga. manglende barnevakt og heller dratt på hyttetur med barn osv.

Men som en skriver, forkjellsbehandling mellom barnebarna, lovnader til barna om kjekke ting som skal gjøres "en gang"- og som aldri blir noe av osv. er vanskelig å svelge selv om man har blitt voksen.

Vi klarer oss fint i hverdagen, har valgt redusert jobb som gjør at barna kan følges opp osv. Men uforutsette ting på sparket gikk sjelden å få til før nå det siste året.

Ja, jeg skulle ønsket at min mann og jeg kunne tatt en tur til byen en helt vanlig ettermiddag mens barna ble servert middag og fraktet til trening el.l. uten å måtte be om det på våre knær og kanskje få avslag på forespørselen. (Passer aldri...)

Ja, jeg skulle ønsket at barna faktisk spurte etter besteforeldrene i hverdagen fordi de hadde ansett dem som en del av livet sitt- ikke bare noen det er VELDIG stas å komme på besøk til en sjelden gang.

Til middagen. Mormor og morfar skulle reise bort mandagen og orket ikke å lage middag til alle, derfor ble vi invitert til en kaffe siden de ikke hadde sett oss siden august..... Jeg foreslo å ha med ferdig middag siden alt var handlet inn. Tiden ble avtalt for at det ikke skulle bli så sent for dem fordi de skulle pakke og reise tidlig mandag. Barna våre hadde malt blider til besteforeldrene, pyntet seg osv og gledet seg. Da blir det faktisk ikke helt det samme å komme dit, mormor står over grytene (orket alikavel?), fetterene som bor rett i nærheten og ser mormor og morfar minst en- to ganger i uken kommer også. Kjekt å være samlet, det er vi innimellom i ferier, men noen ganger synes jeg det hadde vært veldig greit både for min del og for mine barn sin del å ha litt eksklusiv tid med mormor og morfar.

Akkurat den biten med avlastning i hverdagen er uansett snart forbi nå når barna har blitt så store. De kan fint være alene hjemme hvis vi skal i et foreldremøte, kommer litt senere fra jobb el.l.

Men ja- min mann og jeg har bestemt oss for at når (hvis) vi blir besteforeldre og barna bosetter seg i samme by så skal vi være en del av deres hverdag fra de er helt små. Det gleder jeg meg til!

Jeg forstår deg godt.

Jeg håper at vi kommer til å være mer delaktige i barnebarnas hverdagsliv enn det mine barns besteforeldre er - selv om de til en viss grad følger med.

[frosken]

Jeg forstår at jeg blir oppfattet som sur og kravstor i innlegget. Hadde en dårlig dag generellt.

Ser at de fleste som har svart faktisk ikke har besteforeldre på som er noe særlig på banen. kanskje det er det som er normalen rundt om i landet? Men etter en opptelling i lystig hyttelag i helgen med flere vennepar (med barn) kom vi i felleskap bare på tre- fire vannepar i utvidet vennekrets (40- 50 par) som har besteforeldre i live i samme by, som ikke har jevnlig barnebarn- kontakt. Noen har MYE kontakt og avlastning, noen har lite.

Felles for alle som har mye besteforeldrekontakt er at barna ser på besteforeldrene som noen de kan snakke med og vende seg til om det skal være noe. Besteforeldrene er resurspersoner for barna, ikke bare noen som er kjekke å spise kake hos til jul.

Mitt problem er vel at jeg ikke helt har klart å avfinne meg med at "sånn er det" etter gulltaler fra besteforeldrene før barna var født om hvor mye de skulle gjøre sammen osv.

Vi klarer oss helt fint, vi valgte å få tre barn på rappen, vi reiser verden rundt med barna, vi har droppet vennefester pga. manglende barnevakt og heller dratt på hyttetur med barn osv.

Men som en skriver, forkjellsbehandling mellom barnebarna, lovnader til barna om kjekke ting som skal gjøres "en gang"- og som aldri blir noe av osv. er vanskelig å svelge selv om man har blitt voksen.

Vi klarer oss fint i hverdagen, har valgt redusert jobb som gjør at barna kan følges opp osv. Men uforutsette ting på sparket gikk sjelden å få til før nå det siste året.

Ja, jeg skulle ønsket at min mann og jeg kunne tatt en tur til byen en helt vanlig ettermiddag mens barna ble servert middag og fraktet til trening el.l. uten å måtte be om det på våre knær og kanskje få avslag på forespørselen. (Passer aldri...)

Ja, jeg skulle ønsket at barna faktisk spurte etter besteforeldrene i hverdagen fordi de hadde ansett dem som en del av livet sitt- ikke bare noen det er VELDIG stas å komme på besøk til en sjelden gang.

Til middagen. Mormor og morfar skulle reise bort mandagen og orket ikke å lage middag til alle, derfor ble vi invitert til en kaffe siden de ikke hadde sett oss siden august..... Jeg foreslo å ha med ferdig middag siden alt var handlet inn. Tiden ble avtalt for at det ikke skulle bli så sent for dem fordi de skulle pakke og reise tidlig mandag. Barna våre hadde malt blider til besteforeldrene, pyntet seg osv og gledet seg. Da blir det faktisk ikke helt det samme å komme dit, mormor står over grytene (orket alikavel?), fetterene som bor rett i nærheten og ser mormor og morfar minst en- to ganger i uken kommer også. Kjekt å være samlet, det er vi innimellom i ferier, men noen ganger synes jeg det hadde vært veldig greit både for min del og for mine barn sin del å ha litt eksklusiv tid med mormor og morfar.

Akkurat den biten med avlastning i hverdagen er uansett snart forbi nå når barna har blitt så store. De kan fint være alene hjemme hvis vi skal i et foreldremøte, kommer litt senere fra jobb el.l.

Men ja- min mann og jeg har bestemt oss for at når (hvis) vi blir besteforeldre og barna bosetter seg i samme by så skal vi være en del av deres hverdag fra de er helt små. Det gleder jeg meg til!

Jeg tenker at besteforeldrene går glipp av mye ved å ikke delta mer aktivt i barnas hverdag, og barna går glipp av det å ha flere nære voksenpersoner. Skjønner godt at du er skuffet.

[Axcia]

Jeg tenker at besteforeldrene går glipp av mye ved å ikke delta mer aktivt i barnas hverdag, og barna går glipp av det å ha flere nære voksenpersoner. Skjønner godt at du er skuffet.

Helt enig.

[Axcia]

Mine besteforeldre var ikke tilstede i hverdagen for meg og min bror. Det ene b'paret bodde i utlandet, det andre b'paret kun 5 minutter med bil unna oss.

Mamma er lei seg fordi hennes foreldre viste liten interesse for oss barnebarna (de hadde kun oss!), da vi var små. Men neida - de var opptatt med andre ting. De investerte ikke tid i oss.

Nå som mamma og pappa er besteforeldre, er de veldig på banen. Vi sees minst en gang i uka, ofte daglig i perioder. Ungene er med dem på sykkelturer, de stiller som barnevakter, har ungene på overnatting (gjerne en og en, ikke alle tre på en gang). De tilbyr seg å hente ungene på trening, f.eks - kjempekjekt når en har tre aktive unger, og en mann med 190 reisedøgn i året.

Mine svigers har veldig mange barnebarn - men de stiller opp de også. De har ungene på overnatting, tar de med på båtturer, skogsturer osv. Vi treffer dem noen ganger i måneden.

[bangkok]

Her har besteforeldre aldri hentet i barnehage eller skole. De har aldri tatt initiativ til å passe barn, ha dem hos seg en helg eller på overnatting i det hele tatt. De har vært barnevakt når vi ha spurt om det og hatt behov for det.

Jeg har vel ønsket mer delaktighet noen ganger, særlig når ungene var små, men jeg har aldri forventet det. De har sine liv, med sine aktiviteter. Svigermor har vært flink til å invitere oss på søndagsmiddag, noe jeg synes er deilig.