Laaaangvarig depresjon?

[Gjest Tåken har lettet]

Jeg har våknet. Tåken har lettet...tror jeg...tør nesten ikke tro det er sant. Jeg har ikke kjent på et slikt overskudd på 12 år. Hva kan årsaken være tro? Jeg lurer. Daglig klyper jeg meg i armen. Dette har vart i noen uker nå, ja i alle fall 3 uker, og jeg vet ikke hva jeg skal tro. For ca 10 år siden fikk jeg diagnosen "Alv. depresjon med nærpsykotiske trekk". Kanskje har denne ligget der på lur om enn i litt mer moderat karakter. Etter dette er jeg blitt diagnostisert med en psykoselidelse.

Det rare er at nå føler jeg meg veldig frisk. Det er som om alt av farger, lukter og andre sanselig inntrykk velter innover meg, og jeg liker det!

Tenk at det er mulig med slike kontraster.

Vel, dette var bare en ytring til forumet om at det går an å få det bra etter langvarig depresjon. Det gjelder å klore seg fast når alt virker meningsløst, og å stole mennesker rundt en som formidler håp og at ting kan endres før en vet ordet av det.

[rose23]

Akkurat hva jeg trengte å lese.

[Gjest Tåken har lettet]

Akkurat hva jeg trengte å lese.

Hyggelig å høre. Jeg har i alle fall slitt noe voldsomt med suicidaltanker og hver kveld tenkt: "takk og lov, en dag mindre å leve". Jeg har tenkt at livet er totalt meningsløst og at jeg ikke har hatt noen plass, funksjon eller mening. Nå har jeg flere ganger våknet av meg selv og ikke ligget der i en tung tåke og slitt for å ta fatt på dagen.

Jeg er daglig bruker av forumet, og følger med på hva du skriver, så hvis det gjør deg en smule mer håpefull om bedring så er jeg svært glad for det (du har nemlig hjulpet meg med gode svar før her i livet).

[Gjest energía]

Så bra! Alt er mulig :-)

[rose23]

Hyggelig å høre. Jeg har i alle fall slitt noe voldsomt med suicidaltanker og hver kveld tenkt: "takk og lov, en dag mindre å leve". Jeg har tenkt at livet er totalt meningsløst og at jeg ikke har hatt noen plass, funksjon eller mening. Nå har jeg flere ganger våknet av meg selv og ikke ligget der i en tung tåke og slitt for å ta fatt på dagen.

Jeg er daglig bruker av forumet, og følger med på hva du skriver, så hvis det gjør deg en smule mer håpefull om bedring så er jeg svært glad for det (du har nemlig hjulpet meg med gode svar før her i livet).

Jeg er der det føles ut som livet er totalt meningsløst. Noe det kanskje også er. Gjør alt jeg kan for å sove mest mulig, for det er bare da jeg har fred og tiden går. Hver dag er en kamp og så kommer tankene om å avslutte alt, men jeg vil ikke gjøre det av hensyn til familien og vennene mine. Diagnosene kronisk depresjon og suidsudal er heller ikke oppmuntrendes, men at andre har opplevd at ting faktisk snur selv om en har slitt leeeenge er bra.

[Gjest jattajadda]

Har du blitt frisk sånn helt av deg selv, eller har du fått mere/annen medisin, eller behandling? Godt å lese at noen kan bli friske. Jeg har slitt selv i over 10 år nå. Håper depresjonen min går over en "vakker" dag også.

[Gjest Tåken har lettet]

Har du blitt frisk sånn helt av deg selv, eller har du fått mere/annen medisin, eller behandling? Godt å lese at noen kan bli friske. Jeg har slitt selv i over 10 år nå. Håper depresjonen min går over en "vakker" dag også.

Jeg har ikke endret på medisineringen eller på behandlingen jeg får forøvrig.

Jeg har bare blitt bedre uten at jeg helt forstår hvorfor.

Det som er nytt i hverdagene mine er at jeg trives veldig godt der jeg nå er i arbeidspraksis og føler meg ikke som en "under-dog" og et kasus. Mye av selvforakten (eller hva jeg nå skal kalle det) har lagt seg og jeg føler at det er lettere å ranke ryggen. Det betyr sikkert en hel del det også!