Irriterende jenter....

[hoppsideisi]

Min datter er en skjønn, kreativ,initiativrik, masete, bråkete, rolig, sint, glad, grei, spennende, morsom jente med noen venninner som er sååååååååååå rolige og sjenerte at jeg nesten blir irritert.Vil bare si at jeg aksepterer dem og er glad for at hun har venninner og viser aldri til dem at dette irriterer meg. Sier aldri noe galt om venninnene til min datter heller selvsagt men vil bare lufte irritasjonen her....

Det er to stykker som er mye på besøk og da spiser de middag her som regel også...vi har kjent dem i sikkert fem år og de sitter rundt kjøkkenbordet og sier ikke et ord mens vi spiser....vi snakker endel men det er ikke sånn vill familie som ikke slipper andre til ordet...hvis jeg spør dem om noe er det ja og nei svar...gud noe så irriterende.....takke meg til barn som klarer å åpne kjeften og si noe eller i det minste komme med en lyd...

*jada jeg vet vi er forskjellige og at det må respekteres*

[Kalevaala]

''takke meg til barn som klarer å åpne kjeften og si noe eller i det minste komme med en lyd...''

Jeg var et slikt taust barn som du beskriver. Det er fordi jeg er introvert. Introverte har litt lengre vei til langtidshukommelsen, og bruker lengre tid på å formulere setninger.

I situasjoner hvor det er flere som snakker, går man gjerne inn i lyttemodus.

Som voksen snakker jeg mer, jeg er tryggere og vet at det ikke gjelder livet om jeg skulle si noe feil ;-) Men som barn følte jeg ofte at det var helt umulig å åpne munnen i slike situasjoner.

Introverte har en rik indre tankeverden. Det kan være lett å overse om man ikke er klar over det.

Har du forsøkt å bli litt kjent med disse jentene på tomannshånd?

http://en.wikipedia.org/wiki/Extraversion_and_introversion

[mah-jong]

..jeg tror jeg liker venninnene til datteren din, jeg. Jeg liker sjenerte barn som ikke druser fram av impulser i hytt og pine. Jeg synes de ofte er lettere å få en ordentlig ekte kontakt med. Men klart, 5 år uten mer enn tostavelsessvar er jo ganske labert, ja..

Jeg gjetter at jeg er likere din datters venninner, og du er likere din datter. Det er litt lettere å forstå de man selv er lik, så du får bare holde ut.. :-) Mon tro hvordan disse stille jentene har det hjemme?

.

[Katt-ja]

Sannsynligvis hadde jeg syntes at din datter var irriterende ;-)

Det kan da ikke være så forstyrrende og irriterende med et sjenert barn?

[morsan]

*he he* Da jeg så overskriften var jeg overbevist om at innlegget ville handle om fjasete, bråkete, fnisete, selvfremhevende og litt-for-oppfinnsomme og generelt sett slitsomme jenter

Og kanskje gjør det på en måte det også, uten at det ovenfornevnte fremheves som negativt? ;-) "... er en skjønn, kreativ,initiativrik, masete, bråkete, rolig, sint, glad, grei, spennende, morsom jente "

[grot]

Sannsynligvis hadde jeg syntes at din datter var irriterende ;-)

Det kan da ikke være så forstyrrende og irriterende med et sjenert barn?

Skriver under på denne jeg :-)

[Helmi]

''Det er to stykker som er mye på besøk og da spiser de middag her som regel også...vi har kjent dem i sikkert fem år og de sitter rundt kjøkkenbordet og sier ikke et ord mens vi spiser.'' Siden jeg har begge kjønn representert blant mine barn, kan jeg bare fortelle at av alle middagsgjester vi har hatt ved vårt bord, har de færreste av dem -uavhengig av kjønn- åpnet munnen sin mer enn til å putte mat i munnen

[trollemor;o)]

Hvordan tror du det føles å være sjenert?

[Mrs. Wallace]

Et sånt barn var jeg også, jeg var så dødelig sjenert i barneskoleårene at jeg knapt våget å gløtte opp på folk i sånne situasjoner. Godt jeg ikke visste hvor irriterende det åpenbart kunne være for de voksne foreldrene til venninnene mine. Da hadde jeg sannsynligvis vært sjenert fremdeles.

Vi kan vel i hvert fall anta at du har små bekyminger.

[candyqueen_83]

Jeg ville nok mest sannsynlig syntes din datter var mer irriterende enn de sjenerte små jentene.

[laban]

Du må gjerne bytte dem i etpar av min sønns kompiser.

[Gjest grublendeikveld]

Da kjenner du altså ikke disse venninnene godt, da. Siden du ikke skjønner at de er sjenerte. Jeg var også en slik jente som liten. Hadde det helt forferdelig, men er glad for at jeg ikke visste at det kanskje irriterte noen at jeg var så sjenert.

En av mine døtre har også en slik venninne. Vi har kjent henne i fem år, og vet akkurat hvordan hun er, og hvordan hun har det. Så hvis hun spiser sammen med oss, så forventer vi ikke noe stor samtale, vi godtar henne som hun er. Kanskje derfor hun er så ofte her?

Har en datter til, hun var veeldig sjenert når hun var mindre. slik som jeg var. problemet for henne og meg, var at når hun skulle besøk til sin tante og onkel, altså min søster og svoger, så ble hun gjort narr av fordi hun var så stille. Og det gjør meg ennå vondt når jeg tenker på det. Men slik som du skriver, så forstår jeg da at min søster antakelig har irritert seg grenseløst over denne jenta som ikke sa stort...Og sintere blir jeg når jeg tenker på det....

AT ikke folk kan akseptere at folk er ikke like, alle er ikke a4. men at alle er like mye verdt...

[Mrs. Wallace]

Da kjenner du altså ikke disse venninnene godt, da. Siden du ikke skjønner at de er sjenerte. Jeg var også en slik jente som liten. Hadde det helt forferdelig, men er glad for at jeg ikke visste at det kanskje irriterte noen at jeg var så sjenert.

En av mine døtre har også en slik venninne. Vi har kjent henne i fem år, og vet akkurat hvordan hun er, og hvordan hun har det. Så hvis hun spiser sammen med oss, så forventer vi ikke noe stor samtale, vi godtar henne som hun er. Kanskje derfor hun er så ofte her?

Har en datter til, hun var veeldig sjenert når hun var mindre. slik som jeg var. problemet for henne og meg, var at når hun skulle besøk til sin tante og onkel, altså min søster og svoger, så ble hun gjort narr av fordi hun var så stille. Og det gjør meg ennå vondt når jeg tenker på det. Men slik som du skriver, så forstår jeg da at min søster antakelig har irritert seg grenseløst over denne jenta som ikke sa stort...Og sintere blir jeg når jeg tenker på det....

AT ikke folk kan akseptere at folk er ikke like, alle er ikke a4. men at alle er like mye verdt...

Veldig fint innlegg.

[Gjest GA]

''takke meg til barn som klarer å åpne kjeften og si noe eller i det minste komme med en lyd...''

Jeg var et slikt taust barn som du beskriver. Det er fordi jeg er introvert. Introverte har litt lengre vei til langtidshukommelsen, og bruker lengre tid på å formulere setninger.

I situasjoner hvor det er flere som snakker, går man gjerne inn i lyttemodus.

Som voksen snakker jeg mer, jeg er tryggere og vet at det ikke gjelder livet om jeg skulle si noe feil ;-) Men som barn følte jeg ofte at det var helt umulig å åpne munnen i slike situasjoner.

Introverte har en rik indre tankeverden. Det kan være lett å overse om man ikke er klar over det.

Har du forsøkt å bli litt kjent med disse jentene på tomannshånd?

http://en.wikipedia.org/wiki/Extraversion_and_introversion

Skriver under på denne.

-i tillegg:

Feilen mange gjør når de skal snakke med introverte barn er at de går ut i fra at det er "tomt" i hodet fordi det ikke kommer noe ut av munnen. Det er faktisk stort sett stikk motsatt.

Når man blir kjent med dem gjelder det å huske at de trenger litt pause mellom spørsmålene for å rekke å formulere et svar.

[PieLill]

Når man som voksen irriterer seg over såpass vanlige grunntrekk hos barn, er det noen man ikke har skjønt. På tide med en solid kompetanseheving. Man treger å utvide egne referanserammen og måter å takle ting på.

I dette tilfellet handler det nok mye om hvordan man tolker taushet.

Denne type irritasjon kan skyldes egen usikkerhet. Er man mer vant til å håndtere buldosertyper, kan tause, tilbaketrukne og sjenerte barn gi en del hodebry. Fort at man tenker at det er noe feil med barnet.

Man kan lære mye av å iakta foreldre eller andre som er flinke med den 'typen' barn man synes er vanskelig å takle. Og selvfølgelig får man vite mye om man spør.

Men en viktig grunnholdning fra voksne bør være å erkjenne at når slike ting irriterer sitter problemet mellom egne ører, ikke barnets.

mvh

[grot]

Når man som voksen irriterer seg over såpass vanlige grunntrekk hos barn, er det noen man ikke har skjønt. På tide med en solid kompetanseheving. Man treger å utvide egne referanserammen og måter å takle ting på.

I dette tilfellet handler det nok mye om hvordan man tolker taushet.

Denne type irritasjon kan skyldes egen usikkerhet. Er man mer vant til å håndtere buldosertyper, kan tause, tilbaketrukne og sjenerte barn gi en del hodebry. Fort at man tenker at det er noe feil med barnet.

Man kan lære mye av å iakta foreldre eller andre som er flinke med den 'typen' barn man synes er vanskelig å takle. Og selvfølgelig får man vite mye om man spør.

Men en viktig grunnholdning fra voksne bør være å erkjenne at når slike ting irriterer sitter problemet mellom egne ører, ikke barnets.

mvh

*Liker*

[jonia]

Jeg sender over min taletrengte datter. Hun kan snakke i senk de fleste. Mulig du lenter tilbake til de mer tause venninnene etterpå.

Det er litt interessant å lese innlegget ditt. Mulig du synes en type som vår datter er idealet, men vi jobber med å få henne til å tåle litt stillhet innimellom.

[black wealch]

Utrolig at dette kan være irriterende.. Synes det er myyye værre med masete, småfrekke unger, som skal fremheve seg selv hele tiden.

[Gjest Tatjana]

Når man som voksen irriterer seg over såpass vanlige grunntrekk hos barn, er det noen man ikke har skjønt. På tide med en solid kompetanseheving. Man treger å utvide egne referanserammen og måter å takle ting på.

I dette tilfellet handler det nok mye om hvordan man tolker taushet.

Denne type irritasjon kan skyldes egen usikkerhet. Er man mer vant til å håndtere buldosertyper, kan tause, tilbaketrukne og sjenerte barn gi en del hodebry. Fort at man tenker at det er noe feil med barnet.

Man kan lære mye av å iakta foreldre eller andre som er flinke med den 'typen' barn man synes er vanskelig å takle. Og selvfølgelig får man vite mye om man spør.

Men en viktig grunnholdning fra voksne bør være å erkjenne at når slike ting irriterer sitter problemet mellom egne ører, ikke barnets.

mvh

Godt sagt.

[PieLill]

Utrolig at dette kan være irriterende.. Synes det er myyye værre med masete, småfrekke unger, som skal fremheve seg selv hele tiden.

Det vanskeligste og mest irriterende/frustrerende å håndtere er det man forstår minst og har minst erfaring med.

Verken verre eller bedre å irritere seg over et framfusent barn enn et stille og tilbaketrukkent barn.

Begge deler handler om å istedet kunne se verden med barnets øyne og fremelske det positive og styrke de svake sidene i barnets personlighet.

mvh