Irriterende jenter....

[trollemor;o)]

''Har du virkelig ingen forståelse for at det kan være både slitsomt og irriterende å skulle forholde seg til barn som gir så lite respons at man ikke aner hvor man har dem? ''

Hvorfor så voldsomt provosert over at jeg _ikke_ irriterer meg over sjenerte, stillferdige barn? (siden du skriver så langt innlegg til meg - jeg har da ikke gått i noen skyttergrav her. Syntes bare det var sært å irritere seg over noen slike barn, og ville påpeke at mange sikkert irriterer seg over det som trådstarter hyller som den "riktige" oppførslen.)

JA! Enig, det var nettopp dette eg også mente. Sier ikke at det er bedre å være sjenert, men blei provosert av trådstarters innlegg om sjenerte og stille barn.

[hoppsideisi]

''Har du virkelig ingen forståelse for at det kan være både slitsomt og irriterende å skulle forholde seg til barn som gir så lite respons at man ikke aner hvor man har dem? ''

Hvorfor så voldsomt provosert over at jeg _ikke_ irriterer meg over sjenerte, stillferdige barn? (siden du skriver så langt innlegg til meg - jeg har da ikke gått i noen skyttergrav her. Syntes bare det var sært å irritere seg over noen slike barn, og ville påpeke at mange sikkert irriterer seg over det som trådstarter hyller som den "riktige" oppførslen.)

Jeg "hyller" ikke utadvent oppførsel men blir ofte provosert av at de stille, rolige, sjenerte, tause, innadvente jentene blir ansett for å ha den "riktige" oppførselen og den adferden som passer best for jenter. De jentene som er annerledes og mer "guttete" blir ansett som bråkete, utfordrende og frekke(utrolig, fordi de tør å prate høyt!!!!!!!!) og det ser vi jo bare her også at de fleste av dere irriterer dere over jenter som ikke er "jentete" nok.....

[PieLill]

''Har du virkelig ingen forståelse for at det kan være både slitsomt og irriterende å skulle forholde seg til barn som gir så lite respons at man ikke aner hvor man har dem? ''

Hvorfor så voldsomt provosert over at jeg _ikke_ irriterer meg over sjenerte, stillferdige barn? (siden du skriver så langt innlegg til meg - jeg har da ikke gått i noen skyttergrav her. Syntes bare det var sært å irritere seg over noen slike barn, og ville påpeke at mange sikkert irriterer seg over det som trådstarter hyller som den "riktige" oppførslen.)

''Hvorfor så voldsomt provosert over at jeg _ikke_ irriterer meg over sjenerte, stillferdige barn?''

Jeg har ikke sagt noe som helst om at du burde irritere deg over nesten ikke-kommunikative barn. Bare forsøkt å forklare hvorfor noen kan finne en slik mutt og innesluttet adferd irriterende.

''(siden du skriver så langt innlegg til meg - jeg har da ikke gått i noen skyttergrav her. Syntes bare det var sært å irritere seg over noen slike barn, og ville påpeke at mange sikkert irriterer seg over det som trådstarter hyller som den "riktige" oppførslen.)''

Utsagn av typen ditt barn er mer irriterende enn mitt, er kommer i høyeste grad fra skyttergraven. Det er ikke mer sært å irritere seg over utpregede innadvendte barn enn utadvendte barn.

Begge deler handler om samme type mangel på forståelse for barnet.

mvh

[PieLill]

Nei, jeg har heldigvis barn som er midt i mellom og akkurat passe. (i mine øyne;-)

Jeg tror ikke det er lett å ha barn, eller være et barn som er "ekstremt" på den ene eller andre måten.

Poenget er at terskelen for at jenter stemples som for mye og ekstreme er alt for lav. Samme adferd hadde en gutt glatt kommet unna med.

mvh

[PieLill]

Hva mener du med tiltredes??

Kan signere på.

Støtter utsagnet.

Sier det samme.

Slutter meg til.

mvh

[PieLill]

Dette er vel bortimot det dummeste jeg har lest her inne, og mange av svarene nedover er ikke særlig bedre.

Det er 10000 vinklinger du kunne valgt å ta i forhold til disse to jentene enn den du har tatt, og de aller fleste av dem, ville sannsynligvis falt heldigere ut.

At disse jentene du snakker om ikke aner at du finner dem irriterende, må du dra mye lengre ut på landet med.

Hva med å dele med deg av din endeløse visdom på dette området i stedet for å bare rakke ned på den som ikke vet?

mvh

[Gjest Niccolina]

Kanskje de er usikre hos deg. Du vet visst lite om hvordan de er hjemme.

[black wealch]

''Men kan fortsatt ikke forstå at noen skal irritere seg stille jenter som ikke gjør så mye ut av seg til fremmende. ;-)''

Det kan jeg godt forstå. For det første kan man rett og slett savne kontakt med dem. Dermed vet man ikke hvor man har dem. For det andre kan man føle man går på en sekk kniver fordi de virker så skjøre. For det tredje kan man føle seg hjelpeløs og lure på hva man gjør galt/hva som er galt.

Er man mest vant til barn som tar for seg og som man ikke trenger ta i med silkehansker, kan barn som oppleves som de knekker om man puster på dem utgjøre en betydelig utfordring.

Det handler mye om erfaring, referanserammer og kompetanse. Noen barn sparker en lengre ut av ens komfortsoner enn andre. Enten det er de beskjedne barna eller de som tar for seg.

Ytre sett kan det kanskje virke mer legitimt å irritere seg over/dømme de mer framfusne barna, men det er ikke det.

mvh

Interssant tema :-)

Jeg har noen (få) av barnas venner som går i kjøleskapet og kikker, og som henger rundt meg å prater ustoppelig. Og om jeg sier nei, er det spørsmål om hvorfor det er slik og slik. Jeg synes dette er slitsomt, og de merker nok at jeg blir litt avvisende. Jeg ønsker heller å ha "stille barne" på besøk, overnatting etc.

Jeg tror nok som du sier at det er mer legitimt å irritere seg over de krevende barna, enn de som ikke krever stort og ikke tar for seg av "huset".

Ikke enkelt å gjøre om på hvem en liker, men har faktisk ikke tenkt på at noen ikke liker de rolige barna..

[PieLill]

Interssant tema :-)

Jeg har noen (få) av barnas venner som går i kjøleskapet og kikker, og som henger rundt meg å prater ustoppelig. Og om jeg sier nei, er det spørsmål om hvorfor det er slik og slik. Jeg synes dette er slitsomt, og de merker nok at jeg blir litt avvisende. Jeg ønsker heller å ha "stille barne" på besøk, overnatting etc.

Jeg tror nok som du sier at det er mer legitimt å irritere seg over de krevende barna, enn de som ikke krever stort og ikke tar for seg av "huset".

Ikke enkelt å gjøre om på hvem en liker, men har faktisk ikke tenkt på at noen ikke liker de rolige barna..

Takk for konstruktiv respons.

mvh

[morsan]

Se mitt svar lengre ned til black wealch.

Det er vel heller ikke først og fremst at jentene er rolige som irriterer, men en nesten komplett mangel på respons og kommunikasjon.

mvh

''Det er vel heller ikke først og fremst at jentene er rolige som irriterer, men en nesten komplett mangel på respons og kommunikasjon.''

Jeg ville kunnet irritere meg grenseløst over _voksne_ som var slik, hvis det var venner eller omgangsvenner eller kolleger eller andre voksne som jeg måtte forholde meg til mer direkte.

Men venner som er på besøk, ikke til meg, men til barnet mitt, synes jeg det blir litt annerledes med. Det er selvsagt hyggelig at de prater og er litt meddelsomme ved matbordet eller lignende, men ellers er det jo utrolig behagelig med venner som ikke tar seg til rette og/eller står og henger rundt med og skal prate og spørre og mase og kommentere på det jeg holder på med.

[morsan]

Ja nettopp! Det som er irriterende er at de aldri formidler noe; hva de vil ha å spise, om de liker melk eller vann, om de vil ha mer mat, om de har hatt det fint i dag.....ikke sant, ingenting. De er heldigvis barn og kan endre seg, noe de sikkert også gjør. Men jeg sier at jeg setter mer pris på barn som svarer når du snakker til dem. Det handler også om sosial kompetanse og å kunne oppføre seg synes jeg på lik linje med at du skal la andre snakke hvis du er av den skravlete typen.

Jeg verdsetter heller ikke barn som går i andres kjøleskap, er frekke eller skravler høl i hue på folk og det er da ikke slik min datter er heller, så her finnes mange nyanser heldigvis.

''Men jeg sier at jeg setter mer pris på barn som svarer når du snakker til dem. ''

Ja, man burde forvente at også de sjenerte har et visst minimum av folkeskikk og svarer f eks på spørsmålet "vil du ha mer mat?" Svaralternativene er tross alt temmelig begrenset :-)

[morsan]

Nå har jeg lest veldig mange innlegg her som hyller den ene eller den andre ytterligheten av adferd og personlighet.

Kan vi ikke bare ta i mot disse forskjellige barna uten å la oss irritere men hjelpe dem å bruke de positive trekkene i sine forskjellige personligheter? Det er jo kjempebra at din utadvendte datter faktisk liker å leke med sine mer innadvendte venner? Kanskje de lærer hverandre litt om forskjellige typer mennesker?

Kan vi se de positive sidene ved de ulike typene? Ikke se "bråkete og krevende" men "initiativrik og aktiv". Ikke se "tafatt og sjenert" men "gjennomtenkt og rolig".

-det blir liksom helt feil for meg å trekke fra den ene negative egenskapen etter den andre for å rettferdiggjøre at vi som voksne blir irriterte på barnas venner.

Bra innlegg.

[PieLill]

''Det er vel heller ikke først og fremst at jentene er rolige som irriterer, men en nesten komplett mangel på respons og kommunikasjon.''

Jeg ville kunnet irritere meg grenseløst over _voksne_ som var slik, hvis det var venner eller omgangsvenner eller kolleger eller andre voksne som jeg måtte forholde meg til mer direkte.

Men venner som er på besøk, ikke til meg, men til barnet mitt, synes jeg det blir litt annerledes med. Det er selvsagt hyggelig at de prater og er litt meddelsomme ved matbordet eller lignende, men ellers er det jo utrolig behagelig med venner som ikke tar seg til rette og/eller står og henger rundt med og skal prate og spørre og mase og kommentere på det jeg holder på med.

''Det er selvsagt hyggelig at de prater og er litt meddelsomme ved matbordet eller lignende, men ellers er det jo utrolig behagelig med venner som ikke tar seg til rette og/eller står og henger rundt med og skal prate og spørre og mase og kommentere på det jeg holder på med.''

Nå finnes det jo en mellomting.

Jeg synes noe av det mest slitsomme som finnes er barn/voksne som over hodet ikke virker å være i stand til å formidle hva de ønsker eller særlig mye annet. Man aner ikke hvor man har de og blir dermed gående på nåler for dem og må veie alt man gjør og sier på gullvekt.

Med barn tenker jeg at det er foreldrene som kjenner dem som må hjelpe dem til et bedre sosialt samspill. Med voksne er det temmelig irriterende.

mvh

[morsan]

''Det er selvsagt hyggelig at de prater og er litt meddelsomme ved matbordet eller lignende, men ellers er det jo utrolig behagelig med venner som ikke tar seg til rette og/eller står og henger rundt med og skal prate og spørre og mase og kommentere på det jeg holder på med.''

Nå finnes det jo en mellomting.

Jeg synes noe av det mest slitsomme som finnes er barn/voksne som over hodet ikke virker å være i stand til å formidle hva de ønsker eller særlig mye annet. Man aner ikke hvor man har de og blir dermed gående på nåler for dem og må veie alt man gjør og sier på gullvekt.

Med barn tenker jeg at det er foreldrene som kjenner dem som må hjelpe dem til et bedre sosialt samspill. Med voksne er det temmelig irriterende.

mvh

Ja, det finnes mellomting, og derfor er det omtrent umulig å mene så mye om akkurat de jentene som er hos trådstarter.

Og så har det også blitt fokusert veldig på kjønn i denne tråden, og ikke bare på stille vs 'bråkete' barn.

I mitt hus er det ikke så mye jenter på besøk (ennå), så jeg uttaler meg kun om de guttene som har vært her opp igjennom årene.

Jeg kan aldri huske å ha hatt gutter som er så sjenerte at de ikke engang kan svare ja eller nei på et direkte spørsmål om f eks drikke eller mat.

Vi har heller ikke hatt mange gutter av 'verste sort', som tar'n helt ut. Så det har stort sett bare vært variasjoner rundt midten.

Men en bråkete gutt hadde vært lettere å hysje på el lignende enn en som hele tiden kommer til meg og henvender seg til meg for å 'dra meg med' i leken. (Ikke en aktuell problemstilling nå som gutta har blitt store *S*)

[PieLill]

''Men jeg sier at jeg setter mer pris på barn som svarer når du snakker til dem. ''

Ja, man burde forvente at også de sjenerte har et visst minimum av folkeskikk og svarer f eks på spørsmålet "vil du ha mer mat?" Svaralternativene er tross alt temmelig begrenset :-)

''Ja, man burde forvente at også de sjenerte har et visst minimum av folkeskikk og svarer f eks på spørsmålet "vil du ha mer mat?" Svaralternativene er tross alt temmelig begrenset :-)''

Og det kan også være hyggelig om de ikke ser på deg som om du har forsøkt å ta livet av dem med spørsmålet...

:-)

mvh

[morsan]

''Ja, man burde forvente at også de sjenerte har et visst minimum av folkeskikk og svarer f eks på spørsmålet "vil du ha mer mat?" Svaralternativene er tross alt temmelig begrenset :-)''

Og det kan også være hyggelig om de ikke ser på deg som om du har forsøkt å ta livet av dem med spørsmålet...

:-)

mvh

*he he* Enig i det! :-)

[PieLill]

Ja, det finnes mellomting, og derfor er det omtrent umulig å mene så mye om akkurat de jentene som er hos trådstarter.

Og så har det også blitt fokusert veldig på kjønn i denne tråden, og ikke bare på stille vs 'bråkete' barn.

I mitt hus er det ikke så mye jenter på besøk (ennå), så jeg uttaler meg kun om de guttene som har vært her opp igjennom årene.

Jeg kan aldri huske å ha hatt gutter som er så sjenerte at de ikke engang kan svare ja eller nei på et direkte spørsmål om f eks drikke eller mat.

Vi har heller ikke hatt mange gutter av 'verste sort', som tar'n helt ut. Så det har stort sett bare vært variasjoner rundt midten.

Men en bråkete gutt hadde vært lettere å hysje på el lignende enn en som hele tiden kommer til meg og henvender seg til meg for å 'dra meg med' i leken. (Ikke en aktuell problemstilling nå som gutta har blitt store *S*)

''Men en bråkete gutt hadde vært lettere å hysje på el lignende enn en som hele tiden kommer til meg og henvender seg til meg for å 'dra meg med' i leken. (Ikke en aktuell problemstilling nå som gutta har blitt store *S*)''

Mine barn ville nok satt konstant stopper for venner som ville hatt meg for involvert i leken. :-) Så det er en nærmest ukjent problemstilling.

Ellers er vi nok mest vant med mellomting her i gården også. Har ikke funnet noen linjær sammenheng mellom hvor kommunikative barn er og i hvilken grad de uoppfordret tar for seg på kjøkkenet. Men jeg ville blitt svært overrasket om barn som opererer med knapt hørbar stemme hadde snoket i kjøleskapet.

mvh

[Gjest ambrose]

For å være ærlig var det trist å lese hvilken holdning du har til sjenerte barn/jenter. Men for all del, jeg respekter at du føler det slik.

[morsan]

''Men en bråkete gutt hadde vært lettere å hysje på el lignende enn en som hele tiden kommer til meg og henvender seg til meg for å 'dra meg med' i leken. (Ikke en aktuell problemstilling nå som gutta har blitt store *S*)''

Mine barn ville nok satt konstant stopper for venner som ville hatt meg for involvert i leken. :-) Så det er en nærmest ukjent problemstilling.

Ellers er vi nok mest vant med mellomting her i gården også. Har ikke funnet noen linjær sammenheng mellom hvor kommunikative barn er og i hvilken grad de uoppfordret tar for seg på kjøkkenet. Men jeg ville blitt svært overrasket om barn som opererer med knapt hørbar stemme hadde snoket i kjøleskapet.

mvh

''Mine barn ville nok satt konstant stopper for venner som ville hatt meg for involvert i leken. :-) Så det er en nærmest ukjent problemstilling.''

Det var særlig én. Han prøvde ikke å dra meg med i leken dem i mellom, men gikk bort fra leken med sønnen og inn ttil meg i et annet rom (annen etasje) for å vise seg fram (f esk hvis de drev med utkledning) eller vise fram noe han hadde bygget i Lego og demonstrere bruken osv. Han var nok veldig vant til at voksne skulle si "åhh, så fin/flink" hele tiden.

Jeg synes det var litt fælt at jeg irriterte meg, for han oppførte seg på ingen måte dårlig - han var veldig høflig, men jeg fikk lettere fnatt. Så jeg kom med de forventede "å, så fin"-greien og sa at min sønn nok ventet på han nede.

Hadde vært mye lettere å hysje på en som bråkte enn å skyve han fra meg.

[PieLill]

''Mine barn ville nok satt konstant stopper for venner som ville hatt meg for involvert i leken. :-) Så det er en nærmest ukjent problemstilling.''

Det var særlig én. Han prøvde ikke å dra meg med i leken dem i mellom, men gikk bort fra leken med sønnen og inn ttil meg i et annet rom (annen etasje) for å vise seg fram (f esk hvis de drev med utkledning) eller vise fram noe han hadde bygget i Lego og demonstrere bruken osv. Han var nok veldig vant til at voksne skulle si "åhh, så fin/flink" hele tiden.

Jeg synes det var litt fælt at jeg irriterte meg, for han oppførte seg på ingen måte dårlig - han var veldig høflig, men jeg fikk lettere fnatt. Så jeg kom med de forventede "å, så fin"-greien og sa at min sønn nok ventet på han nede.

Hadde vært mye lettere å hysje på en som bråkte enn å skyve han fra meg.

''Hadde vært mye lettere å hysje på en som bråkte enn å skyve han fra meg.''

Kan det være at han ikke var ute etter særlig mer enn en 'Å, så fin...' og at han ikke følte at du skjøv ham fra deg? Noen barn setter stor pris på 'smådryppkommunikasjon'.

mvh