Irriterende jenter....

[morsan]

''Hadde vært mye lettere å hysje på en som bråkte enn å skyve han fra meg.''

Kan det være at han ikke var ute etter særlig mer enn en 'Å, så fin...' og at han ikke følte at du skjøv ham fra deg? Noen barn setter stor pris på 'smådryppkommunikasjon'.

mvh

Jeg tror ikke han følte at jeg skjøv han fra meg, nettopp fordi jeg ohh'et og ahh'et ;-) Men han han gikk ikke før jeg påminnet han/lokket han med at kompisen ventet i underetasjen, og han kom opp igjen flere ganger, derav irritasjonen fra kin side.

[Katt-ja]

''Hvorfor så voldsomt provosert over at jeg _ikke_ irriterer meg over sjenerte, stillferdige barn?''

Jeg har ikke sagt noe som helst om at du burde irritere deg over nesten ikke-kommunikative barn. Bare forsøkt å forklare hvorfor noen kan finne en slik mutt og innesluttet adferd irriterende.

''(siden du skriver så langt innlegg til meg - jeg har da ikke gått i noen skyttergrav her. Syntes bare det var sært å irritere seg over noen slike barn, og ville påpeke at mange sikkert irriterer seg over det som trådstarter hyller som den "riktige" oppførslen.)''

Utsagn av typen ditt barn er mer irriterende enn mitt, er kommer i høyeste grad fra skyttergraven. Det er ikke mer sært å irritere seg over utpregede innadvendte barn enn utadvendte barn.

Begge deler handler om samme type mangel på forståelse for barnet.

mvh

''Utsagn av typen ditt barn er mer irriterende enn mitt, er kommer i høyeste grad fra skyttergraven. ''

Jeg skrev - med en smiley (!)- at jeg sannsynligvis ville irritert meg mer over hennes datter - fordi det virket som hun ikke kunne tenke seg _muligheten_ at hennes "skjønne, livlige osv.osv. (en lang remse av ikke helt....objektive utsagn)" datter også kunne irritere noen... Jeg skrev det ikke fordi det var helt sant (jeg irriterer meg vannvittig sjelden over noe - det være seg folk, mat, hygiene, nøyaktighet eller mangel på denne..) - men for på en litt humoristsik måte skape litt balanse...

[Sommerbris]

Jeg "hyller" ikke utadvent oppførsel men blir ofte provosert av at de stille, rolige, sjenerte, tause, innadvente jentene blir ansett for å ha den "riktige" oppførselen og den adferden som passer best for jenter. De jentene som er annerledes og mer "guttete" blir ansett som bråkete, utfordrende og frekke(utrolig, fordi de tør å prate høyt!!!!!!!!) og det ser vi jo bare her også at de fleste av dere irriterer dere over jenter som ikke er "jentete" nok.....

-Helt enig med deg

[Gjest GA]

Jeg "hyller" ikke utadvent oppførsel men blir ofte provosert av at de stille, rolige, sjenerte, tause, innadvente jentene blir ansett for å ha den "riktige" oppførselen og den adferden som passer best for jenter. De jentene som er annerledes og mer "guttete" blir ansett som bråkete, utfordrende og frekke(utrolig, fordi de tør å prate høyt!!!!!!!!) og det ser vi jo bare her også at de fleste av dere irriterer dere over jenter som ikke er "jentete" nok.....

pussig - jeg tenkte overhode ikke over barnas kjønn første gangen jeg leste hovedinnlegget.

jeg tenkte automatisk "barn" - kanskje fordi de barna som har vært totalt tause under besøk ved vårt middagsbord er gutter? Og de mest pratsomme har vært jenter?

Så ikke bråkegutt/stillejente-perspektivet før det ble tatt opp lenger ned i tråden her. Dere har nok et poeng, om ikke ved middagsbordet så ute i klasserom og på aktiviteter.

(- og jeg lot meg ikke provosere av hverken den ene eller andre typen barn, jente eller gutt. )

[trollemor;o)]

Poenget er at terskelen for at jenter stemples som for mye og ekstreme er alt for lav. Samme adferd hadde en gutt glatt kommet unna med.

mvh

Ja, og om en gutt er stille og liker å sysle med rolige ting, ja da er han sikkert homo.

(jajaja, jeg mener ikke det, men det er jo litt slik også. Det er de gamle kjønnsrollemønstrene som ligger i oss og som kommer til å ligge i oss lenge)

[trollemor;o)]

Jenter møtes ofte bevisst eller ubevisst av et krav om å ikke gjøre for mye ut av seg. Kravet kan komme både fra voksne og jevnaldrede, fra enkeltpersoner og som gruppejustis.

De kan si hva de mener, men ikke for høy, selvsikkert og markert. De kan være litt sterke, men ikke for mye. De får lov å bli litt sinte, men ikke rasende.

Kjenner mange flotte, sterke, feminine jenter som definerer seg selv som guttejenter. De føler altså at de ikke passer inn i rammene og standarden for sitt kjønn. Jeg blir himmelfallen når jeg hører dem snakke slik om seg selv. Fordi jeg oppfatter dem som helttrukne jenter.

Det eneste fellestrekket jeg finner ved disse jentene er at de stryker i jentenes balanseprøve. De er for sterke, for synlige, for tydelige, for målbevisste, står for hardt på det de tror på, for kampvillige. Ofte viser de også fysisk styrke som overskrider grensene. Alt som ville vært sosialt akseptabelt om de hadde hatt utovertiss i stedet.

De kjemper en stadig kamp for å gjøre seg selv mindre enn det de er, for å passe inn.

Likestillingen har ikke kommet spesielt langt hos barn og unge.

mvh

Jeg er nok en slik jente, men har aldri oppfattet at jeg ikke har passet inn eller at det har vært for mye av meg. Men så er det ikke alle jenter som er så innmari opptatt av å skulle passe inn i en spesiell form heller..

[morsan]

pussig - jeg tenkte overhode ikke over barnas kjønn første gangen jeg leste hovedinnlegget.

jeg tenkte automatisk "barn" - kanskje fordi de barna som har vært totalt tause under besøk ved vårt middagsbord er gutter? Og de mest pratsomme har vært jenter?

Så ikke bråkegutt/stillejente-perspektivet før det ble tatt opp lenger ned i tråden her. Dere har nok et poeng, om ikke ved middagsbordet så ute i klasserom og på aktiviteter.

(- og jeg lot meg ikke provosere av hverken den ene eller andre typen barn, jente eller gutt. )

''pussig - jeg tenkte overhode ikke over barnas kjønn første gangen jeg leste hovedinnlegget.

jeg tenkte automatisk "barn" ''

Jeg så heller ikke innlegget som et ledd i kjønnskampen!

[Gjest Niccolina]

Jeg "hyller" ikke utadvent oppførsel men blir ofte provosert av at de stille, rolige, sjenerte, tause, innadvente jentene blir ansett for å ha den "riktige" oppførselen og den adferden som passer best for jenter. De jentene som er annerledes og mer "guttete" blir ansett som bråkete, utfordrende og frekke(utrolig, fordi de tør å prate høyt!!!!!!!!) og det ser vi jo bare her også at de fleste av dere irriterer dere over jenter som ikke er "jentete" nok.....

''Jeg "hyller" ikke utadvent oppførsel men blir ofte provosert av at de stille, rolige, sjenerte, tause, innadvente jentene blir ansett for å ha den "riktige" oppførselen''

Nåja, som voksne presses vi innadvendte inn i en verden der reglene lages av de utadvendte. Man skal ha mange venner, være sosial, være suksessfull, osv. Ikke alle har slike mål.

[Gjest GA]

''Jeg "hyller" ikke utadvent oppførsel men blir ofte provosert av at de stille, rolige, sjenerte, tause, innadvente jentene blir ansett for å ha den "riktige" oppførselen''

Nåja, som voksne presses vi innadvendte inn i en verden der reglene lages av de utadvendte. Man skal ha mange venner, være sosial, være suksessfull, osv. Ikke alle har slike mål.

''som voksne presses vi innadvendte inn i en verden der reglene lages av de utadvendte. ''

enig. Ikke mange som har forståelse for at vi introverte er skrudd sammen på en litt annen måte enn majoriteten av utadvendte.

[Kalevaala]

Jeg "hyller" ikke utadvent oppførsel men blir ofte provosert av at de stille, rolige, sjenerte, tause, innadvente jentene blir ansett for å ha den "riktige" oppførselen og den adferden som passer best for jenter. De jentene som er annerledes og mer "guttete" blir ansett som bråkete, utfordrende og frekke(utrolig, fordi de tør å prate høyt!!!!!!!!) og det ser vi jo bare her også at de fleste av dere irriterer dere over jenter som ikke er "jentete" nok.....

'''Jeg "hyller" ikke utadvent oppførsel men blir ofte provosert av at de stille, rolige, sjenerte, tause, innadvente jentene blir ansett for å ha den "riktige" oppførselen og den adferden som passer best for jenter.''

Da kan du bare glede deg til de blir voksne og de utadvente jentene tar verden med storm.

Har du noen gang sett en slik stillingsannonse?:

"Vi søker en innadvendt, hardt arbeidende person som ikke byr så mye på seg selv..."

[Katt-ja]

Jeg "hyller" ikke utadvent oppførsel men blir ofte provosert av at de stille, rolige, sjenerte, tause, innadvente jentene blir ansett for å ha den "riktige" oppførselen og den adferden som passer best for jenter. De jentene som er annerledes og mer "guttete" blir ansett som bråkete, utfordrende og frekke(utrolig, fordi de tør å prate høyt!!!!!!!!) og det ser vi jo bare her også at de fleste av dere irriterer dere over jenter som ikke er "jentete" nok.....

''men blir ofte provosert av at de stille, rolige, sjenerte, tause, innadvente jentene blir ansett for å ha den "riktige" oppførselen ''

Jeg tror ikke jeg kan telle de gangene vi fikk høre om våre barn at de var trivelig og flinke og greie - men alt for sjenerte og stille og lite frampå - sånn i skolesammenheng. Klage hver eneste foreldresamtale. Så, jeg kjenner meg ikke igjen i din beskrivelse...

[AAA]

''men blir ofte provosert av at de stille, rolige, sjenerte, tause, innadvente jentene blir ansett for å ha den "riktige" oppførselen ''

Jeg tror ikke jeg kan telle de gangene vi fikk høre om våre barn at de var trivelig og flinke og greie - men alt for sjenerte og stille og lite frampå - sånn i skolesammenheng. Klage hver eneste foreldresamtale. Så, jeg kjenner meg ikke igjen i din beskrivelse...

''Jeg tror ikke jeg kan telle de gangene vi fikk høre om våre barn at de var trivelig og flinke og greie - men alt for sjenerte og stille og lite frampå - sånn i skolesammenheng. Klage hver eneste foreldresamtale. Så, jeg kjenner meg ikke igjen i din beskrivelse...''

Helt enig, med den ene av jentene mine. Og verre blir det når hun blir eldre. Da er det jo heeeelt tabu å ikke være frampå. :-(

[Sofline]

Disse jentene høres ut som sønnen min (og meg selv som barn). Det er ikke lett å være sjenert. De fleste vokser det heldigvis av seg. Jeg blir alltid glad når jeg hører om utadvendte som er venner med sjenerte. Hvis ikke ville de sjenerte nok hatt vanskeligheter med å finne venner.

[Sofline]

Nå har jeg lest veldig mange innlegg her som hyller den ene eller den andre ytterligheten av adferd og personlighet.

Kan vi ikke bare ta i mot disse forskjellige barna uten å la oss irritere men hjelpe dem å bruke de positive trekkene i sine forskjellige personligheter? Det er jo kjempebra at din utadvendte datter faktisk liker å leke med sine mer innadvendte venner? Kanskje de lærer hverandre litt om forskjellige typer mennesker?

Kan vi se de positive sidene ved de ulike typene? Ikke se "bråkete og krevende" men "initiativrik og aktiv". Ikke se "tafatt og sjenert" men "gjennomtenkt og rolig".

-det blir liksom helt feil for meg å trekke fra den ene negative egenskapen etter den andre for å rettferdiggjøre at vi som voksne blir irriterte på barnas venner.

Godt sagt! Og hvor kjedelig ville det ikke vært hvis alle var like.

[Sofline]

Jeg har irritert meg over barn mange ganger? Har ikke du?

Hva er så galt med å lufte slike tanker i en sammenheng der det garantert ikke slår negativt tilbake på de barna det gjelder?

Har du virkelig ingen forståelse for at det kan være både slitsomt og irriterende å skulle forholde seg til barn som gir så lite respons at man ikke aner hvor man har dem? Og mye av responsen de gir er faktisk negativ og avvisende?

Om man ikke er spesialisert på denne typen adferd er den faktisk noe av det mest krevende som finnes. Den ultimate gjetteleken der man ender opp som skyldig om man ikke gjetter riktig.

I møte med slik barn får jeg lyst til å be dem ta seg sammen, si hva de mener, snakke så man kan høre dem og se på meg mens de snakker. Og i hvert fall noen ganger vise et minstemål av verdsettelse.

Selvfølgelig ville det vært en helt forferdelig ting og gjøre. Derfor tar jeg heller fem skritt bakover og kjører ppp (piano pianissimo). Men jeg ender opp med å gå på nåler for barnet. Og jeg må minne meg selv om at dette barnet er et stykke utenfor mitt kompetanseområde uten at det behøver å være noe galt med barnet.

Så jeg har stor forståelse for at folk kan irritere seg over forsagte og responsløse barn. Jeg ville også gjort det om jeg ikke kjørte gjennom mitt innlærte tankerituale.

På samme måte forsår jeg at for de som er mer vant med de forsiktige og beskjedne barna, kan finne det krevende, frusterende og irriterende å skulle håndtere barn som fordrer en helt annen grad av respons og grensesetting.

For meg er slike barn ren rutine. Og de skal tøye strikken ganske langt før jeg kommer på å irritere meg.

Synd at denne diskusjonen i så stor grad ble en skyttergravskrig i stedet for konstruktiv utveksling av erfaringer. Mange som gikk i forsvar.

mvh

''Har du virkelig ingen forståelse for at det kan være både slitsomt og irriterende å skulle forholde seg til barn som gir så lite respons at man ikke aner hvor man har dem? Og mye av responsen de gir er faktisk negativ og avvisende?''

Nå kommer trådstarters datters venner jo ikke hjem til dem for å snakke med trådstarter, men for å være sammen med datteren. Er det alltid nødvendig å småsnakke om likegyldige ting når det åpenbart piner barnet? Og jeg vil gjerne protestere mot at sjenertes respons er negativ og avvisende. Det kan godt virke sånn for andre, som ikke selv vet hvordan det er å være sjenert, men det er ikke det sjenerte barnets (eller voksne for den saks skyld) mening å være uhøflig. De fleste sjenerte mennesker gjør så godt de kan, men de mangler bare den typen intelligens som gjør at andre er gode til å snakke med andre mennesker.

''Om man ikke er spesialisert på denne typen adferd er den faktisk noe av det mest krevende som finnes. Den ultimate gjetteleken der man ender opp som skyldig om man ikke gjetter riktig.''

Mener du det seriøst? Jeg har en samboer som jobber med særdeles pedagogisk krevende barn som ikke er i nærheten av å være så enkle som sjenerte.

[Sofline]

''men blir ofte provosert av at de stille, rolige, sjenerte, tause, innadvente jentene blir ansett for å ha den "riktige" oppførselen ''

Jeg tror ikke jeg kan telle de gangene vi fikk høre om våre barn at de var trivelig og flinke og greie - men alt for sjenerte og stille og lite frampå - sånn i skolesammenheng. Klage hver eneste foreldresamtale. Så, jeg kjenner meg ikke igjen i din beskrivelse...

Høres ut som beskrivelsen av meg på konferransetimene.

[Sofline]

Bra!

Ja for hos de stille, rolige og flinke der er det "grums under ytan"

De trekker kanskje i tråder, når de voksne ikke ser selvfølgelig, og kan være veldig aktive i det stille....skummelt skummelt og irriterende!

Du mener alle sjenerte ikke er sjenerte, men utspekulerte?

[Sofline]

Jenter møtes ofte bevisst eller ubevisst av et krav om å ikke gjøre for mye ut av seg. Kravet kan komme både fra voksne og jevnaldrede, fra enkeltpersoner og som gruppejustis.

De kan si hva de mener, men ikke for høy, selvsikkert og markert. De kan være litt sterke, men ikke for mye. De får lov å bli litt sinte, men ikke rasende.

Kjenner mange flotte, sterke, feminine jenter som definerer seg selv som guttejenter. De føler altså at de ikke passer inn i rammene og standarden for sitt kjønn. Jeg blir himmelfallen når jeg hører dem snakke slik om seg selv. Fordi jeg oppfatter dem som helttrukne jenter.

Det eneste fellestrekket jeg finner ved disse jentene er at de stryker i jentenes balanseprøve. De er for sterke, for synlige, for tydelige, for målbevisste, står for hardt på det de tror på, for kampvillige. Ofte viser de også fysisk styrke som overskrider grensene. Alt som ville vært sosialt akseptabelt om de hadde hatt utovertiss i stedet.

De kjemper en stadig kamp for å gjøre seg selv mindre enn det de er, for å passe inn.

Likestillingen har ikke kommet spesielt langt hos barn og unge.

mvh

Jeg må si jeg ikke kjenner folk som har den holdningen lenger. Jeg irriterer meg like mye over bråkede gutter som over bråkete jenter (når jeg sier bråkete her, mener jeg ikke det samme som utadvendt -man kan sagtens være et udadvendt barn uten å være bråkete).

[Sofline]

Jeg forstår og vet hvordan det både er å være sjenert og stille men det er vel ikke til hinder for at det kan være irriterende for det.

Synes ofte jenter får kred for å være tilbaketrukne, stille, beskjedne, passive og at vi ofte liker best disse jentene fremfor mer aktive, utadvente, "guttete" jenter. Dette ser jeg både i fritidsaktiviteter, på skole, og ellers og jeg synes det er synd at jenter som ikke er slik på en måte blir ansett som uoppdragne, utfordrende, for mye ditt eller datt.

Vi bør heller sette stor pris på jenter som våger og jenter som tør uten at vi av den grunn skal akseptere oppførsel som ikke er akseptabel.

Vi verdsetter jo ofte gutter som oppfører seg utadvent, aktivit og prøvende så hvorfor ikke la jentene oppføre seg slik og uten alle disse forventningene om "jenteoppførsel"?

''Synes ofte jenter får kred for å være tilbaketrukne, stille, beskjedne, passive og at vi ofte liker best disse jentene fremfor mer aktive, utadvente, "guttete" jenter.''

Hvor ofte er den populære jenta i klassen den stille jenta?

Hvor ofte ser du en jobbannonse hvor det letes etter "en innadvendt" type?

[Sofline]

De fleste som karakteriserer sine barn som "skjønn, kreativ,initiativrik, masete, bråkete, rolig, sint, glad, grei, spennende, morsom" har barn som andre ofte synes er masete og selvopptatte. ;-)

Og så synes jeg det er det rart å _irritere_ seg over at noen er for rolige. Hvordan det kan det irritere, er uforståelig for meg.

''Og så synes jeg det er det rart å _irritere_ seg over at noen er for rolige. Hvordan det kan det irritere, er uforståelig for meg.''

Jeg har også vanskelig å forstå det (men kan til dels forstå det kan være irriterende med et barn som ikke engang kan svare ja eller nei hvis det blir spurt om det vil ha en brødskive). Det blir litt som å irritere seg over for lite trafikkstøy.