cathlin Skrevet 7. oktober 2011 Forfatter Skrevet 7. oktober 2011 Jaha. Vel, vi andre får passe på å ikke svare deg i framtiden. Er du sur fordi jeg ikke svarte deg igjen? Du fikk jo gode tilbakemeldinger både fra tenketenke og laban. 0 Siter
nitty-gritty Skrevet 7. oktober 2011 Skrevet 7. oktober 2011 Er du sur fordi jeg ikke svarte deg igjen? Du fikk jo gode tilbakemeldinger både fra tenketenke og laban. Neida, er ikke sur. Men synes det var noe merkelig å si ''Jeg hadde håpet på svar fra noen som ikke var type "slitere", takk:-)'' og ''Jeg ser ikke på henne som en som sliter, og forbinder henne med noe positivt.'' Det er jo fint du forbinder tonie med noe positivt, men jeg tror ikke jeg ønsker å plasseres som "sliter" og muligens indirekte bli fortalt at du forbinder meg med noe negativt. 0 Siter
cathlin Skrevet 7. oktober 2011 Forfatter Skrevet 7. oktober 2011 Neida, er ikke sur. Men synes det var noe merkelig å si ''Jeg hadde håpet på svar fra noen som ikke var type "slitere", takk:-)'' og ''Jeg ser ikke på henne som en som sliter, og forbinder henne med noe positivt.'' Det er jo fint du forbinder tonie med noe positivt, men jeg tror ikke jeg ønsker å plasseres som "sliter" og muligens indirekte bli fortalt at du forbinder meg med noe negativt. Du skriver at du sliter. 0 Siter
nitty-gritty Skrevet 7. oktober 2011 Skrevet 7. oktober 2011 Du skriver at du sliter. Tviler på at jeg sliter mer enn hva normalt er for småbarnsforeldre med mye å gjøre 0 Siter
cathlin Skrevet 7. oktober 2011 Forfatter Skrevet 7. oktober 2011 Tviler på at jeg sliter mer enn hva normalt er for småbarnsforeldre med mye å gjøre ''Jeg får ofte høre at jeg er rolig, ubekymret, tar lett på utfordringer. Det gjør jeg IKKE. Jeg prøver å studere med full progresjon samtidig som jeg har to barn og null barnepass, alt husarbeid og ekstrajobb, så siden jeg er menneskelig våkner jeg ofte med panikken i halsen og jeg har konstant dårlig samvittighet fordi jeg ikke får gjort alt jeg burde. Det synes bare ikke på meg.'' Det høres veldig slitsomt og vond ut. 0 Siter
nitty-gritty Skrevet 7. oktober 2011 Skrevet 7. oktober 2011 ''Jeg får ofte høre at jeg er rolig, ubekymret, tar lett på utfordringer. Det gjør jeg IKKE. Jeg prøver å studere med full progresjon samtidig som jeg har to barn og null barnepass, alt husarbeid og ekstrajobb, så siden jeg er menneskelig våkner jeg ofte med panikken i halsen og jeg har konstant dårlig samvittighet fordi jeg ikke får gjort alt jeg burde. Det synes bare ikke på meg.'' Det høres veldig slitsomt og vond ut. Det hørtes nok litt for dramatisk ut. Det jeg prøvde å kommunisere til deg er at det er normalt å bli stresset og få litt panikk i perioder med høy belastning (høy belastning er relativt). Dårlig samvittighet i de samme periodene tror jeg mange travle foreldre lever med til en viss grad. Hva jeg helst ville understreke er at så snart man finner gleden ved det man gjør, så betyr ikke tidsnød og mange gjøremål noen ting. Jeg husker deg fra ett år tilbake (sånn ca.?), når du entusiastisk skrev om temaer du var interessert i og lærte om. Hva skjedde med den læringslysten? 0 Siter
cathlin Skrevet 7. oktober 2011 Forfatter Skrevet 7. oktober 2011 Det hørtes nok litt for dramatisk ut. Det jeg prøvde å kommunisere til deg er at det er normalt å bli stresset og få litt panikk i perioder med høy belastning (høy belastning er relativt). Dårlig samvittighet i de samme periodene tror jeg mange travle foreldre lever med til en viss grad. Hva jeg helst ville understreke er at så snart man finner gleden ved det man gjør, så betyr ikke tidsnød og mange gjøremål noen ting. Jeg husker deg fra ett år tilbake (sånn ca.?), når du entusiastisk skrev om temaer du var interessert i og lærte om. Hva skjedde med den læringslysten? ''Det jeg prøvde å kommunisere til deg er at det er normalt å bli stresset og få litt panikk i perioder med høy belastning (høy belastning er relativt).'' Ja, det er det. 0 Siter
Gjest tenketenke Skrevet 24. oktober 2011 Skrevet 24. oktober 2011 Jeg regner med det er flere en meg som syns det er utfordrende og vanskelig å f. eks studere. Når jeg skriver om det overdriver jeg ytterpunktene for å få frem et poeng. Leter etter en holdning eller tankegang eller et motto som kan gjøre meg mindre bekymret og "lettere" siden jeg skal være i denne situasjonen lenge før jeg når målet. Noe annet en å tenke "ikke gi opp". Et bilde, symbol, inspirasjon, tenkemåte. Kanskje jeg tar alt for alvorlig? For hvorfor skulle jeg være reddere, engsteligere, bekymret enn de jeg anser som mer rolige. Hei igjen. Det jeg prøver å tenke innimellom er å se for meg hvor lykkelig jeg skal være når jeg har nådd målet. Ferdig med tre år høyskole og et fagbrev, for ikke å snakke om god lønn. ). 0 Siter
cathlin Skrevet 24. oktober 2011 Forfatter Skrevet 24. oktober 2011 Hei igjen. Det jeg prøver å tenke innimellom er å se for meg hvor lykkelig jeg skal være når jeg har nådd målet. Ferdig med tre år høyskole og et fagbrev, for ikke å snakke om god lønn. ). For meg er målet å gjøre ferdig utdannelse. Før var det å begynne på en utdannelse. Nå er jeg under utdannelse, men jeg vet ikke om det har skjedd så mye, og jeg vet ikke om det kommer til å endre seg så mye hvordan jeg har det når jeg er ferdig. I dag er det FN-dagen. En gang for ørten år siden våknet jeg desverre opp på FN-dagen, etter at jeg prøvde å ta livet av meg. Virker ikke som jeg har våknet helt opp ennå, dog. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.