Bulimi og svangerskap.

[Gjest Mjhg.]

Hei. Jeg er en jente på 24 år som er gravid i uke 27. Jeg er 175 høy, og har gått ned fra 68 kg før svangerskapet til 60 kg på nåværende tidspunkt. Jeg har alltid slitt med spiseforstyrrelser, men det er først nå jeg har utviklet bulimi. Dagene mine består nå av å spise store mengder mat for så å kaste opp. Jeg klarer virkelig ikke å slutte, føler meg helt forferdelig om jeg forsøker å beholde maten. Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har vært innlagt på sykehus flere ganger i løpet av svangerskapet grunnet ``hyperemesis``, men dehydreringen skyldes egentlig bulimien, men jeg skammer meg for mye til å fortelle det til noen. Jeg begynner nå virkelig å merke virkningene av bulimien, med hematemese, lavt bt, lav hb, lavt blodsukker, svimmelhet, ketouri ++. Jeg ble i forrige uke på nytt anbefalt innleggelse, men jeg avslo. Er livredd for ikke å få spise og kaste opp slik som jeg pleier, i tillegg er jeg livredd for å gå opp i vekt. Dette har blitt en fryktelig uvane som har tatt over livet mitt og jeg klarer ikke bryte ut av møsnteret. Barnet i magen har det fortsatt bra, men jeg selv holder på å gå under. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre eller hvordan jeg kan få hjelp? Jeg har akkurat flyttet og har ikke fastlege. Det er heller ikke jordmor i kommunen jeg har flyttet til da hun er langtidssykemeldt.

[Lillemus]

Du MÅ fortelle hva du driver med til den/de som behandler deg! Du setter livet til barnet ditt i fare med det du gjør - vær så snill og søk hjelp og fortell sannheten! Det er ingenting å skamme seg over!

[Gjest luftslott]

Søk hjelp, både for din egen del og for barnets skyld. Dere skal ikke bare overleve svangerskapet, men også være istand til å dele en fantastisk tid når barnet kommer.

Det er veldig, veldig vanlig at man utvikler spiseforstyrrelser under svangerskap! Ikke la skamfølelsen stoppe deg, for du trenger hjelp. Skamfølelsen er en del av sykdommen, ikke la den vinne!

Det er en vanskelig kamp å vinne, men du har et lite barn på vei som kommer til å se på deg som det viktigste i verden i mange, mange år. Det barnet, og du, fortjener at du er frisk, sunn og istand til å glede deg over livet. Slik som barnet kommer til å vokse opp med små, små steg og trenge deg som støtte kommer du til å bli frisk i små, små steg og trenge et apparat rundt deg som støtter deg. For du kommer til å bli frisk, du er sterk og kan gjøre dette:-)

IKS har en krisetelefon du kan ringe på 22940010, de kan helt sikkert gi deg råd om neste steg og hjelpe deg å bygge sikkerhetsnett. Det første steget har du tatt allerede, ved å fortelle oss om hvordan du har det. Ring dem i kveld, dette kommer du til å greie:-)

Sender deg mange varme tanker og ønsker lykke til!