Gondor Skrevet 8. oktober 2011 Skrevet 8. oktober 2011 Jeg er i tillegg til bipolar diagnostisert med eupf. Hovedfokuset i min behandligen har vært å holde bp i sjakk. Nå begynner jeg å lure på om ikke eupf gjør seg mer gjeldende enn jeg ønsker. Jeg opplever stadig skifte i tankekjør, fra full ståhei til helt stille. Jeg opplever mild angst, tungt sinn, irritasjon, rastløshet og velvære.Gjerne på en og samme dag. Alt dette skjer under overflaten. Tror ikke noen legger merke til det. Noen som kjenner seg igjen? Hva kan man gjøre? Medisiner eller er dette mat for psykologen? Jeg føler ikke at jeg sutrer. Det er en faktisk opplevelse av hvordan jeg for tiden fungerer. Jeg isolerer meg det merker jeg. Blir fort veldig sliten av andre mennesker. Går greit nå som jeg studerer hjemmeifra. 0 Siter
Andeby Skrevet 8. oktober 2011 Skrevet 8. oktober 2011 Ja dette kjenner jeg meg igjen i. Kan ha korte depresjoner på 15 minutter også er jeg plutselig et helt annet sted i tankene etterpå. Selvbildet, drømmene og livsgleden skifter hele tiden. Tror stabiliserende medisiner er tingen samt noen å prate med. 0 Siter
Gondor Skrevet 8. oktober 2011 Forfatter Skrevet 8. oktober 2011 Ja dette kjenner jeg meg igjen i. Kan ha korte depresjoner på 15 minutter også er jeg plutselig et helt annet sted i tankene etterpå. Selvbildet, drømmene og livsgleden skifter hele tiden. Tror stabiliserende medisiner er tingen samt noen å prate med. Jeg står på stemningsstabiliserende. Dette har jeg ikke nevnt for psykologen min av en eller annen grunn. Han vet at jeg er bipolar. Tror jeg skal nevne det for ham neste gang jeg er der.Jeg vet det er en teknikk som går ut på at man skal se på følelsene utenifra. Altså ikke gå inn i dem. Det får jeg ikke til. Synes det er vanskelig. Spesielt når det setter seg i kroppen. 0 Siter
Andeby Skrevet 8. oktober 2011 Skrevet 8. oktober 2011 Jeg står på stemningsstabiliserende. Dette har jeg ikke nevnt for psykologen min av en eller annen grunn. Han vet at jeg er bipolar. Tror jeg skal nevne det for ham neste gang jeg er der.Jeg vet det er en teknikk som går ut på at man skal se på følelsene utenifra. Altså ikke gå inn i dem. Det får jeg ikke til. Synes det er vanskelig. Spesielt når det setter seg i kroppen. Det er lurt at psykologen din får vite at du tar medisiner. Skjønner at det er vanskelig å se sine følelser utenfra, jeg skjønner ikke engang hvordan det skulle gjøres. 0 Siter
Gondor Skrevet 8. oktober 2011 Forfatter Skrevet 8. oktober 2011 Det er lurt at psykologen din får vite at du tar medisiner. Skjønner at det er vanskelig å se sine følelser utenfra, jeg skjønner ikke engang hvordan det skulle gjøres. Late som man står på perrongen og ser på toget hvor følelsene er, istede for ¨å sitte på toget sammen med følelsene. Veldig enkelt når det raser rundt i kroppen og i hodet. :-) 0 Siter
Andeby Skrevet 8. oktober 2011 Skrevet 8. oktober 2011 Late som man står på perrongen og ser på toget hvor følelsene er, istede for ¨å sitte på toget sammen med følelsene. Veldig enkelt når det raser rundt i kroppen og i hodet. :-) Ja, sånne ting blir for abstrakt for meg. Kanskje det hadde hjulpet å tegne seg selv eller ha et bilde av selv, og snakke til det slik man ville snakket og hjulpet en venn? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.